Forsamling vil bli bedre

− Vi i lederfellesskapet ønsket å finne ut hvor sunn forsamlingen er. Derfor gjennomførte vi en Namu-undersøkelse. Det er lettere og mer troverdig når folk utenfra vurderer oss, enn når vi vurderer oss selv, sier Hilde Hetland som er med i lederfellesskapet i Riska Bedehusforsamling, til Sambåndet.

Samarbeid.

ImF er den største organisasjonen på Riska Bedehus. Riska Bedehusforsamling har fellesskapsmøte annen hver lørdag og møte annen hver søndag. I ImF er det ikke bare Riska bedehusforsamling som har gjennomført Namu-undersøkelsen. ImF sentralt og Nordhordland Indremisjon har startet samarbeid med den tverrkirkelige organisasjonen Naturlig Menighetsutvikling (Namu) som står bak undersøkelsen.  I tillegg planlegger ImF Straume å gjennomføre undersøkelsen, mens Molde Bedehus og Betlehem i Bergen har gjennomført undersøkelsen.

Et verktøy.
− Vi har samarbeidet med Namu i cirka ti år, og vi skal ha det som tema i misjonsrådet denne uka. Det handler om å kjøre gode prosesser i forsamlinger over tid og hjelpe dem til å utvikle seg, og der har Namu et verktøy som er relevant og godt når det er brukt på rett måte, sier generalsekretær Erik Furnes i ImF.

Han ønsker seg flere veiledere fra ImF.

− Personlig ser jeg gjerne at hver krets har en veileder, sier han.

En prosess.
Forsamlings-konsulent i Nordhordland Indremisjon, Karen Sofie Aasmyr, utdanner seg nå via Naturlig Menighetsutvikling til å bli en veileder for forsamlinger.

− Det er viktig å få frem at det er ikke bare en undersøkelse, men en prosess en går inn i, for å jobbe med å bli en sunnere forsamling. Undersøkelsen er bare en starthjelp. Tanken bak Namu-undersøkelsen er at forsamlingene skal slippe å jobbe i blinde, men få hjelp til å bli mer målrettede, slik at det blir mindre arbeidskrevende det man gjør. Man trenger ikke forbedre seg på alle ting på en gang, sier Aasmyr.

Vil hjelpe.
Veilederutdanning tar mellom ett og et halvt og to år. En del av utdanningen består i å veilede to forsamlinger sammen med en veileder.

− Jeg kom fra barne- og ungdomsarbeid og så hvor avhengig en er av at forsamlingene fungerer, forteller Aasmyr og legger til: − Nordhordland Indremisjons mål er å hjelpe forsamlingene til å bli enda bedre. Et par forsamlinger i kretsen er inne i en prosess med Namu, og jeg håper flere blir kan bli interessert.

Utenfra.
Styreleder i ImF Straume, Kenneth Foss, regner med at forsamlingen vil gjennomføre Namu-undersøkelsen en gang i løpet av høsten.

− Utgangspunktet er at vi kjenner på en usikkerhet med tanke på hva vi skal satse på, og styret, hyrderådet og medlemmene kan tenke ulikt om dette. Da kan det være godt å få noen utenfra som kan se objektivt på det og kikke oss i kortene og peke på hva vi er gode på og hva vi er mindre gode på, sier Foss.

Undersøkelsen.

Eksempel på menighetsprofil fra Naturlig menighetsutvikling Norge

I Riska Bedehusforsamling ble undersøkelsen delt ut til medlemmene i forsamlingen, og cirka 30 stykker svarte anonymt. I en Namu-undersøkelse blir en menighet målt ut fra åtte strukturer, som lederskap, tjeneste, trosliv, struktur, gudstjeneste, grupper, evangelisering og relasjoner. De enkelte strukturene blir vurdert i forhold til en fastsatt kvalitet, som utrustende lederskap, nådegavebasert tjeneste, engasjert trosliv, hensiktsmessige strukturer, inspirerende gudstjeneste, livsnære grupper, behovsorientert evangelisering og varme relasjoner. Jo høyere en menighet scorer på disse kvalitetene, jo sunnere er den.

− Hva var resultatet av undersøkelsen?

− En gjennomsnitt score på 65 er høyt, en score på 50 er middels, mens en score på 35 er lav. Vi scoret lavt. Det vi scoret høyest på, var hensiktsmessige strukturer. En annen ting vi scoret høyt på, var at det er glede og latter i menigheten. Men vi scoret lavt på om en visste om folk ba for en, sier Hetland.

Vil bli bedre.
− Hva vil dere gjøre videre?

− Vi får veiledning av forsamlingskonsulent Runar Landro i ImF og har hatt et møte med ham. Fremover kommer vi til å høre hva han sier og gjøre små ting for at det kan gå oppover. Vi har lyst til å bli bedre og ønsker å gjøre ting bedre og annerledes. Da må vi stikke fingeren i jorden og spørre hva kan vi gjøre bedre for å nå nye, sier Hetland.

Ifølge henne ser det ut til at de forsamlingene som vokser, er de som scorer 65 og høyere.

− Skal en vokse og få med nye og bli flere, må en score 65, slår Hilde Hetland fast.