Sambåndets miljøsti

«I dette nummeret ser vi på hva Bibelen mer bokstavelig sier om klimaet og miljøutfordringene og menneskes ansvar», heter det på framsiden av mai-utgaven av Sambåndet som leveres abonnentene denne uken. Hele 13 sider berører tematikken, i tillegg til forside og leder. Men hvor miljøbevisst er bladet i produksjonen av seg selv?

– Hvordan vårt eget miljøregnskap for bladet Sambåndet ser ut? Helt ærlig, det vet jeg ikke bortsett fra at jeg tror papiret vårt er svanemerket, sier redaktør Petter Olsen.

Berget av svanen.
Det har han rett i, kan Sambåndets trykkerikontakt, Vidar Bjørk Nyquist, bekrefte.

– Vi trykker Sambåndet på svanemerket papir, og da er alle Ecolabels punkter (EUs variant av svanemerket, red.anm) på kriterielisten godkjent for å kunne bruke miljømerket Svanen på avisprodukter. Det er jo selvsagt miljøvennlig produksjon i et av de store avistrykkeriene. De har egne rutiner for alt av råvarer og avfall. Papiret er resirkulerbart som papir og brukes da flere ganger.

Men allerede før produktet ankommer trykkeriet, har bruken av skrivende pc-er, grafiske Mac-er og serverplass for lagring av ferdige filer, bidratt til å belaste miljøet. Noen ganger er også reise og transport en faktor for å få på plass innholdet til bladet. Disse faktorene vil være til stede i ethvert kontormiljø, og det er ingen grunn til å tro at Sambåndet skiller seg ut i forhold til andre kontorbaserte virksomheter.

Plast-problem.
Det tredje leddet i Sambåndets vei til leseren, er distribusjonen. Når det er reklameinnstikk i bladet, som det er nesten hver måned, må det plastpakkes, og forurensing fra plast, særlig plasatavfall som havner i natur og havet, har denne vinteren vært mye omtalt i mediene. Ifølge nettsiden Grønt punkt må hver nordmann kvitte seg med 15 kg plastemballasje per år. Sambåndet sitt forbruk er ca. 40 kg per nummer. Det vil si at Sambåndet produserer samme mengde plast på et år som en skoleklasse gjør. 

Plasten som brukes, er derimot ingen miljøversting, ifølge Nyquist. Det er en polyetylenplast PE som betyr at den kan resirkuleres, men den er også nedbrytbar dersom den skulle havne i feil returboks.

– Hvis den slenges i naturen, tar det relativt lang tid for nedbryting fordi temperaturen ikke blir høy nok, men det vil skje etter hvert. Brennes den, blir det bare vanndamp som avfall, sier Nyquist.

Alternativet ville vært en mais-basert emballasje. Den kan gjenvinnes som matavfall, og nedbrytningsprosessen vil da gå raskere.  

– Denne plasten er mer enn tre ganger så dyr, og hvis den blandes med vanlig plast til gjenvinning, går det dårligere hvis andelen maisplast blir for stor, sier Nyquist, som opplyser at pakkeribedriften også er medlem i Grønt punkt og har egne rutiner for avfallshåndteringen.

Kroner, mer enn miljø
– Oi, oi, dette var ren flaks, innrømmer Petter Olsen. Han er samtidig glad for at produksjon og distribusjon av Sambåndet har høy grad av bevissthet rundt miljø, men erkjenner at det ikke er et kriterium.

– Vår situasjon er dessverre den at økonomien er det styrende element. Her har vi føringer fra ImF-styret som har bedt oss om å holde utgiftene lavest mulig.

Det slår også ut på valg av distributør.

– Vi har valgt den med lavest pris. Miljøhensyn har ikke vært kriterium for oss i valg av dette, sier Olsen.

— — —

Fra redaksjonen:
Temastoffet i Sambåndet er bare tilgjengelig i papirutgaven av bladet. Ønsker du å bli abonnent, kan du ordne det på våre nettsider. Dersom du tegner deg nå, sender vi deg også temanummeret som her er omtalt.