Menneske og miljø

Bibelens langsiktige perspektiv er at jorden ikke kan reddes. Men menneskene kan, og derfor er evangeliets forkynnelse alt annet enn «bare prat».

Snøbygene i Sør-Norge den sene påskehelgen dette året fikk noen av oss til å spøke med uttrykket «global oppvarming». Vi skal likevel slett ikke se bort fra at menneskelig aktivitet kan påvirke klimaet og miljøet mer generelt. Derfor finner Sambåndet det relevant å sette et bibelsk søkelys på miljø og klima.

I mai-nummeret av bladet gir vi god plass til to teologer – Jan Rantrud ved den delvis indremisjonseide NLA Høgskolen og Tom Sverre Tomren med en fortid i Santalmisjonen og NMS (se lenker nederst). Begge mener Bibelen setter miljøsaken i sammenheng med evangeliet og forsoningsverket. Noe kan vi være enig i, andre ting er det nødvendig å grunne over, mens atter andre utsagn må vi markere avstand til.

Jan Rantrud anbefaler eksempelvis 40 dagers faste fra kjøtt og melk, og det er helt greit. Men høyskolelektoren trekker det altfor langt når han litt uklart sier at «hvis vi ikke har konkret faste, kan vi la være å snakke om faste og troen, for da blir det bare ord». Rantrud kaller det «bare prat» dersom misjonsfolket kun er opptatt av å forkynne til frelse. Det oppleves som respektløs tale. Videre må det lutherske synet om at brødet faktisk forandrer seg til Jesu legeme mens vi forretter nattverd, støte an mot Jan Rantruds utsagn om at nattverden er «et vegetarisk måltid».

Bibelen gjør det etter vårt syn klart at mennesket er noe mer enn en artsvariant

Tom Sverre Tomren representerer Miljøpartiet de grønne (MDG) i Hordaland fylkesting. Partiet hevder at «menneskene ikke står hevet over naturen, men er en del av naturen». Langt på vei i tråd med dette anfører Tomren at mennesket «er et dyr, men et spesielt dyr». Tomren gjør et forsøk på å skille, men Bibelen gjør det etter vårt syn klart at mennesket er noe mer enn en artsvariant, nettopp fordi Gud avbilder seg i mennesket (1. Mos 1,26-27, se også nr. 1/17).

Både Rantrud og Tomren vektlegger at Guds oppdrag til mennesket (1. Mos 1,28) om å legge jorden under oss og råde over dyreverdenen, handler om være en tjener for skaperverket. Vi vil for vår del si at oppdraget inkluderer det å forvalte – og utvikle – skaperverket, fordi vi er skapt i Guds bilde (se nr. 9/16).

Ett perspektiv er så godt som fraværende hos de to teologene, og det er Bibelens tale om at jorden vi i dag bebor, skal forgå og erstattes av «nye himler og en ny jord, hvor rettferdighet bor» (2. Pet 3,7-13). Uten at det behøver å være en hvilepute, innebærer dette at jorden ikke kan reddes. Men menneskene kan, og derfor er evangeliets forkynnelse alt annet enn «bare prat». 

Intervjuet med Jan Rantrund finner du her.

Intervjuet med Tom Sverre Tomren finner du her.

Har du synspunkter? Skriv i kommentarfeltet under denne lederartikkelen

0 replies

Legg igjen et svar

Want to join the discussion?
Feel free to contribute!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.