Utfordrer kristne friskoler

Professoren sikter til antall timer med kristendomsundervisning på grunnskolenivå. Mens eksempelvis Jærtun Lutherske Friskule har fått godkjenning for en ekstra uketime med kristendom, har Danielsen-skolene to timer – det samme som i den offentlige skolen.

‒ Vi har søkt om tre timer med kristendom i uken fordi vi vil styrke vår kristne identitet og vår egenart som kristen friskole, sier rektor Ole Andreas Meling ved Jærtun Lutherske Friskule til Sambåndet.

I den offentlige skolen er det to timer med KRLE (kristendom, religion, livssyn og etikk). Kristne friskoler har mulighet til å søke Kunnskapsdepartementet om utvidet timetall, og den frittstående kristne friskolen på Bryne har benyttet seg av muligheten.

Mulighet

‒ Vi synes vi må ha såpass som tre timer i kristendom, sier Meling. 

Han har inntrykk av at det er få kristne friskoler som har søkt om godkjenning for utvidet timetall i kristendom.

‒ Kanskje ikke alle vet om muligheten. Det er flere som bør benytte seg av den, synes jeg.

Professor i teologi, religion og filosofi ved NLA Høgskolen Bergen, Njål Skrunes, mener også at flere kristne friskoler burde gjøre som Jærtun. Han tegner et bilde av den historiske utviklingen til kristendomsfaget. I den offentlige skolen ble kristendom undervist i et rent kristendomsfag to ganger i uken helt frem til 1980-tallet. Det endrer seg fra 1990-tallet. I dag skal elevene også lære om andre religioner og livssyn i faget, men timetallet er det samme.

Kunnskapsnivå

‒ Det har som konsekvens at kristendomsundervisningen er halvert. Når den kristne kunnskapen synker i samfunnet og kulturen, blir elevenes forkunnskaper dårligere. Vi må begynne på et lavere nivå i kristendomsfaget, sier Skrunes.

Han merker forskjellen fra han begynte å undervise studenter på 1970-tallet og frem til i dag. Kunnskapsnivået i kristendomsfaget blant studenter er blitt lavere.

‒ I min barndom gikk de fleste på søndagsskole og fikk kristendomsundervisning der og på andre arenaer. Kristne friskoler kan ikke leve med dagens situasjon. De må ta grep.

Forsterke

‒ Hva skal de gjøre?

‒ Styrene ved de kristne friskolene må utfordre skolene til å forsterke kristendoms-undervisningen. De må øke kristendomsundervisningen fra to til tre timer slik at de kan komme tilbake på nivået på 1980-tallet. Noen skoler har gjort et valg og har tre timer i uken, men de fleste har fulgt den offentlige skolen og redusert antall timer med kristendomsundervisning. Uten å ha reflektert over det, har kristne friskoler vært med og bidratt til redusert kristendomskunnskap, svarer Skrunes

Fokuserer

En annen skole som har søkt om utvidet timetall i kristendom, er Møre barne- og ungdomsskole som er eid av Sunnmøre Indremisjon. På ungdomsskolen har de 2+3+2 timer kristendom.

‒ Vi har utvidet timetall i kristendom fordi vi som kristen skole ønsker å fokusere ekstra på det faget. Samtidig ønsker vi å bevare kompetansemålene i de andre emnene i faget, som filosofi, etikk og andre livssyn, sier rektor Arve Fiskestrand.

Profil
Danielsen skolene har derimot to timer med kristendom, slik som den offentlige skolen.

‒ Vi fokuserer på kristendomsfagene våre og jobber for å ha høy kvalitet på undervisningen. I forbindelse med strategiplan for de neste fem årene er utvidelse av timetall i kristendom ett av forslagene vi vurderer, sier daglig leder Asle Ystebø i Egill Danielsen Stiftelse.

‒ Hvorfor har dere ikke søkt om å utvide timetallet?

‒ Først og fremst jobber vi for at en kristen profil gjennomsyrer alle fag. Kristen tro er relevant for alle fag. Derfor er spørsmålet om to eller tre timer kristendomsundervisning ikke avgjørende. Når vi vurderer om vi skal søke om å utvide timetallet, handler det om hvilke tiltak som er viktigst for oss for å utvikle skolene samlet som kristne skoler, fremholder Ystebø.

Mye mer
‒ KRLE er redusert fra tre til to timer. Vi ønsker ikke å følge den utviklingen. Jeg vil oppfordre andre kristne friskoler til å undersøke muligheten til å øke timetallet i kristendom, sier Ole Andreas Meling på Jærtun.

‒ Kristen tro har stor plass i vårt fag, men elevene skal også lære om andre livssyn. Kristen skole er mye mer enn kristendomsfaget, selv om det faget er veldig viktig, understreker Asle Ystebø.
Njål Skrunes er delvis enig med Ystebø.

‒ Den kristne troen og virkelighetsforståelsen skal gjennomsyre alle fag, men hvis vi ikke vet hva kristen tro og virkelighetsforståelse er for noe, blir det vanskelig. Det er i kristendomsfaget at man lærer om Jesus og Moses. For å kunne anvende kristen kunnskap i andre fag må man først ha grunnleggende kristen kunnskap, sier Njål Skrunes.