− Rom for det kristne i Norge?

I fjor vant Rolfsnes den årlige låtskriverkonkurransen i regi av nynorskfestivalen Falturiltu.
– Det var bra at de likte låten og innholdet. Jeg har sendt inn bidrag til konkurransen 5-6 ganger. Det var overraskende at jeg vant, men det er en hyggelig tilbakemelding å få, sier Rolfsnes til sambåndet.no.

Vinnerlåt
Vinnerlåten heter Tabu/Stigma, som kan høres her. Juryens begrunnelse var at det er en fengende og enkel melodi som sitter godt i øret, og teksten er et viktig budskap om at en må tørre å være den man er og tørre å gå mot strømmen. Nå er den blitt en singel. I neste uke blir den å høre på en konsert Rolfsnes skal ha på Oase. Senere i juli skal han konsert i menigheten Nytt Liv på Stord, og i september blir det en større konsert med fullt band, det også på Stord.

– Det jeg vil formidle med Tabu/Stigma, er at vi som kristne i dagens norske samfunn er en minoritet, og at det er blitt en slags enighet og en oppfatning at å snakke og synge om tro og Gud skal du ikke gjøre, for det hører til i den private sfære. Vi kristne tenker også slik og forholder oss til det som omgivelsene våre krever.

Avvisning
– Det er ikke bare noe du tror eller har du noen konkrete eksempler på at det er slik?

– Du får høre det i direkte avvisning. Når jeg forteller noen at jeg skriver sangtekster som handler om tro og Gud, da er det ikke interessant lenger å høre det jeg lager, selv om de kan være musikkinteresserte. I Norske Talenter for et to – tre år siden deltok det noen med tydelig kristne tekster. Dommerpanelet påpekte på en slik måte at jeg oppfattet det som noe som burde tones ned.

Støtte
Ifølge Rolfsnes gjenspeiler det seg også i hva slags kultur som får støtte.

– Jeg har gitt ut litt musikk. Men jeg har ikke fått offentlig støtte, men lokal, fra min
menighet.

For to år siden ga han ut EP-en ”Nådens år” finansiert ved crowdfunding. At han ikke får offentlig støtte, tror han nettopp har å gjøre med at han skriver om kristen tro.

– Kan det også ha å gjøre med at når musikere og andre kunstnere vil formidle troen gjennom kunsten, så er det en fare for at man blir så opptatt å få ut budskapet, at det kan gå utover kvaliteten på kunsten man lager?

– Det er en fare som man skal være bevisst på.

Mangfold
– På Tabu/Stigma tar du også opp det du kaller dobbeltkommunikasjon fra samfunnet. Kan du si litt om det?

– Det er et ønske fra samfunnets side at det skal være rom for mangfold. Når kristne prøver å leve etter det, så virker det ikke som det er rom for dem i mangfoldet, er Rolfsnes sitt inntrykk.

– Hvorfor er det slik tror du?

– Jeg undrer meg over hvorfor, og jeg tror vi må begynne å snakke om det. Kanskje har det noe med hvordan kristne og kristen tro blir presentert. Til tider kan jeg bli redd og engstelig når jeg leser hva folk kan få seg til å skrive om kristen tro og kristne, i et land som har korset i flagget og hvor kristendommen har vært en viktig del av historien og kulturen. De uttaler seg basert på holdninger og ikke fakta, sier Rolfsnes.

Krevende
Han tror også det handler om et behov for å forstå verden og sette den inn en sammenheng og et system, og at det da kan bli vanskelig å forholde seg til at det er flere måter å forstå verden på.

– Jeg synger om er at en godt kan være kritisk til egne oppfatninger. Folk skal kunne være seg selv. Og da er det ikke farlig å låne øret til noen som har en annen oppfatning av virkeligheten enn det en selv har. Men det kan være krevende.

– Hva slags respons har du fått på Tabu/Stigma?

– Jeg har blitt takket for at jeg med å ta opp dette temaet, har gått foran og baner vei, sier Rolfsnes.