Når det regner på presten …

Lottomillionærer er ikke som andre millionærer, sier reklamen fra Norsk Tipping. Selv er de heller ikke som andre spill-selskap. For der andre selskap kan hente ut profitt, blir overskuddet fra Norsk Tipping pløyet tilbake til frivilligheten i Norge. En av de mest kjente måtene det skjer på, er gjennom Frifond-ordningen der blant annet ImF-ung fordeler over to millioner til sine mange lag og foreninger hvert år.

Øremerking
En annen ordning er Grasrotandelen. Her kan tipperen selv avgjøre hva deler av tippeinnsatsen skal øremerkes til. Prosenten han styrer, er fra 2018 steget fra fem til sju for de fleste spill. Det vil si at leverer du en lotto-kupong på hundre kroner på lørdag, vil sju kroner gå direkte til den grasrotpartner du har valgt.

Litt over halvparten av alle norske tippere, nærmere bestemt 1.082.616 tippere, hadde i 2017 valgt å fordele en grasrotandel til en av de 33.131 lag og foreninger som er registrert som mulige mottakere. I 2017 ble 455 millioner kroner av spill-innsatsen fordelt på denne måten. Summen som er brukt i lykke-jakten, er dermed på over ni milliarder kroner. Hver spiller har da tippet for 8400 kroner i løpet av året i snitt – og gitt 420 kroner direkte til «sitt lag».

Bedehus-fangst 
I kategorien «Tro & livssynsorganisasjoner» finnes det per i dag 607 godkjente mottakere. Nesten 80 prosent av disse har en form for kristen tilknytning. I tillegg finnes det også mottakere i andre kategorier, for eksempel «barne- og ungdomsorganisasjoner», så den reelle «kristen-andelen» er enda høyere.

Antall spillere som har valgt å knytte sin grasrotandel til en mottaker i kategorien Tro & livssyn, er om lag 4300. Deres innsats har gitt 1,7 millioner kroner i «ekstra-kollekt» til disse lagene. Det tilsvarer en «gave» fra hver av dem på 403 kroner per år. For å nå denne summen må hver enkelt tippe for ca. 8000 kroner i året, 660 kr i måneden eller 155 kroner per uke. Samlet tippesum fra kristen-tipperne er på 35 millioner.

Som høstmessen
Et av bedehusene med grasrot-givere er Moster indremisjon. Med 48 registrerte givere er de på 18. plass av alle 607 registrerte mottakere i gruppen av Tro og livssynsorganisasjoner. De mottok 10.433 grasrot-kroner i 2017.

– Vi har ikke hatt noen kampanje eller offensiv rundt dette, så vidt jeg kjenner til, men jeg registrerer at det tikker inn noen tusen hvert år, sier Frank Schmidt, kasserer i Moster indremisjon.

Det har det gjort siden ordningen startet i 2009, den gang med 11 spillere i grasrot-potten. De siste årene har tallet vært stabilt på 48 spillere. Summen som er mottatt, har variert mellom 8. 000 og 14.000 kroner.

Den totale summen som er brukt hos kommisjonæren siste året, er da ca. 200.000 kroner. Til sammenligning har forsamlingen 630.000 kroner i fast givertjeneste per år, i tillegg til 200.000 i kollekter og omtrent samme beløp innsamlet på høstmessen.

Krets-gevinst
Også flere av kretsene til ImF er registrert som grasrot-mottakere. Den største mottakeren er Nordhordland indremisjon som i 2017 mottok 6138 kroner fra sine 39 tippere. Det tilsvarer en tippeinnsats på drøye 120.000 kroner – eller 3100 per tipper. Kretsen med høyest tippe-iver er ImF Midthordland, der hver misjons-tipper la igjen 5300 kroner hos kommisjonæren, altså hundre kroner per uke.

En tredje krets som har grasrot-tippere, er Nordmøre og Romsdal indremisjon. Avtroppende kretsleder Arild Ove Halås kan ikke huske det har vært noen stor offensiv for å få dette på plass.

– Jeg tror det stammer fra et kretsledermøte vi hadde for noen år siden. Da ble dette nevnt som en mulig inntektskilde – «når folk tipper likevel», sier Halås.

– Greit drypp
28 spillere sørget i 2017 for 2836 kroner til kretsen. Ikke det store beløpet, men heller ikke et beløp som ødelegger nattesøvnen for Halås.

– For noen år siden fikk vi tilbud om å få inntektene fra en lokal spilleautomat i kretsen. Da var det snakk om betydelig større summer, men vi valgte å takke nei av prinsipielle grunner.

Tipperne fra Nordmøre og Romsdal er ikke noen stortippere. Med drøye 2000 kroner i snitt per år, eller 40 koner per uke, er de godt bak landssnittet. Den totale summen det tippes for, er på drøye 50.000 kroner.

– Det hadde jo vært bedre for oss om de gav det direkte i kollekten, men det gjelder jo mange områder i livet. Det er mye vi bruker penger på som konkurrerer med kollektene. Men når det først tippes, er det jo kjekt at vi får en liten andel, sier Arild Ove Halås.