Anklager Dagbladet for antisemittisme

Den israelske ambassadøren rykket ut på sosiale medier i går mot et tegning av Finn Graff (se til venstre over) som ledsaget en kommentarartikkel i Dagbladet 7. august. 

– Dette er et eksempel på det mest frastøtende antisemittiske bildemateriale som kan tenkes, skrev Raphael Schutz på sine private profiler på Facebook og Twitter.

https://twitter.com/RafiSchutz/status/1026869156942110720

Ambassadøren mener tegner Finn Graf har formet kroppen til Israels statsminister som en svastika eller hakekors, som vi i Vesten først og fremst forbinder med nazistenes nasjonalsosialisme i forbindelse med andre verdenskrig.  Benken med «whites only» (bare for hvite) på, gir i tillegg assosiasjoner til apartheid (raseskille).

– Vi krever at Dagbladet fjerner denne avskyelige tegningen og kommer med en unnskyldning. Antisemittisme utkledd som ytringsfrihet er fremdeles antisemittisme, skriver Raphael Schutz.

Definisjon

I debatten som fulgte på Twitter om hvorvidt dette er et uttrykk for antisemittisme eller ikke, viser professor i statsvitenskap, Gerald Steinberg, til en definisjon fra IHRA (en internasjonal allianse som skal arbeide for at holocaust ikke blir glemt): «Å dra sammenligning mellom nåtidig israelsk polititikkutforming og politikken til nazistene». Med Israel for fred (Miff) påpeker at IHRA har 31 medlemsland, deriblant Norge og 24 EU-land, og at den nevnte definisjonen ble enstemmig vedtatt 26. mai 2016. Definisjonen er ikke juridisk bindende. 

Medlem i Miljøpartiet de grønne (MDG), Haakon S. Brænden, gir på Twitter sin støtte til denne definisjonen, og han skriver også at han har oppfordret nasjonal talsperson for partiet, Arild Hermstad, til å komme med en offentlig uttalelse der han støtter kravet som den israelske ambassadøren har kommet med overfor Dagbladet.   

Ehud Olmert

Som det også blir påpekt i debatten, er det ikke første gang Dagbladet pådrar seg en slik anklage. Mandag 10. juli 2006 trykket Dagbladet en tegning av samme Finn Graf (se til høyre ovenfor) der daværende israelsk statsminister Ehud Olmert. Tegningen skulle illustrere en aktuell kommentar om konflikten mellom Israel og palestina-araberne. I samme avis fem dager senere beskrev historieprofessor Sven G. Holtsmark denne tegningen slik:

«Tegningen viser en mann på en balkong med et gevær med kikkertsikte i hånden. Bak ham ser man en menneskemengde i det som fremstår som et fengsel eller en leir. Menneskemengden er identifisert som palestinere. På bakken ligger et menneske som åpenbart nettopp er skutt av mannen på balkongen. Mannen på balkongen gliser selvtilfreds. Mannen på balkongen er Israels statsminister Ehud Olmert.Motivet er hentet direkte fra filmen «Schindlers liste», der den sadistiske leirkommandanten Amon Götz moret seg med å skyte på blink på jødiske leirfanger fra sin balkong. På inngangsporten til leiren i Graffs tegning kan man lese det gamle slagordet «Jedem das Seine» (fritt oversatt: Til den enkelte hva den enkelte tilkommer), som sto skrevet over porten til nazistenes leir Buchenwald». 

Ytringsfrihet

Israels daværende ambassadør i Norge, Miryam Shomrat, klaget tegningen fra 2006 inn for Pressens faglige utvalg (PFU).  I sak 149/06 kom PFU til at Dagbladet ikke hadde brutt god presseskikk. Utvalget kunne «forstå den engstelse for en uønsket utvikling som klageren indirekte gir uttrykk for, sett på bakgrunn av de historiske fakta knyttet til jødeutryddelsen under naziregimet.» Men:
«Utvalget legger vekt på den store takhøyde karikaturen må ha og tradisjonelt har hatt i norsk presse. Det innebærer at satiren, som del av ytringsfriheten, både må kunne såre og krenke.»

Dagbladets politiske redaktør, Geir Ramnefjell, sier til Filter nyheter at avisen står ved publiseringen, men at han forstår at tegningen skaper reaksjoner: – Vi erkjenner at dette er helt på grensen og en omstridt tegning, samtidig som vi likevel mener det var forsvarlig å trykke den. I tekster i Dagbladet vil vi ikke trekke sammenligninger mellom nazismen og israelske samfunnsaktører. Men satiretegningen har en egen plass og rolle i norsk presse, der takhøyden er større enn den ville vært i skriftlig form. Også presseetikken har vist at det er rom selv for denne typen ytringer i avisene.