En frelser for alt folket

Søndag 23. desember: Matt 1, 18-21

Med Jesu Kristi fødsel gikk det slik til: Hans mor, Maria, var forlovet med Josef. Men før de var kommet sammen, viste det seg at hun var med barn, ved Den Hellige Ånd.

¹⁹ Josef, hennes mann, var rettferdig, og ville ikke føre skam over henne. Han ville skille seg fra henne i stillhet.

²⁰ Mens han nå tenkte på dette, se, da viste en Herrens engel seg for ham i en drøm og sa: Josef, Davids sønn! Frykt ikke for å ta Maria, din hustru, hjem til deg. For det som er unnfanget i henne, er av Den Hellige Ånd.

²¹ Hun skal føde en sønn, og du skal gi ham navnet Jesus, for han skal frelse sitt folk fra deres synder.

Dagens tekst gir oss et interessant og ærlig innblikk i hendelsene som forløp i månedene før Jesus ble født. Det er viktig å understreke i denne sammenheng at teksten vår ikke bare er et sagn eller en delvis sann historie, men den påberoper seg å fortelle sannheten om Jesu fødsel. «Med Jesu Kristi fødsel gikk det slik til …» (Matt 1:18a). Dette er det nødvendig å holde frem i den tiden vi lever i. En tid hvor det rettes sterkt press mot Bibelens troverdighet.

Maria, Jesu mor, var forlovet med Josef. Ifølge jødisk tradisjon var det vanlig å være forlovet omtrent et år før selve inngåelsen av ekteskapet. I denne perioden, før de var gift, var det at det viste seg at Maria var med barn. Det at en kvinne blir med barn er ikke særlig oppsiktsvekkende i seg selv, men det spesielle i denne sammenhengen er at Maria på dette tidspunktet var jomfru. Dette kommer særlig til uttrykk i parallellteksten i Lukas-evangeliet: «Hvordan skal dette gå til da jeg ikke vet av mann?» (Luk 1:34).

Hva skulle så Josef tenke om dette? Hadde Maria vært utro? Det var nok vanskelig – ja, kanskje umulig for ham å komme utenom den tanken. Så skjedde det en dag at en Herrens engel åpenbarte seg for Josef i en drøm og sa: «Frykt ikke for å ta Maria, din hustru, hjem til deg. For det som er unnfanget i henne, er av Den Hellige Ånd» (Matt 1:20b).

Josef skulle slippe å frykte for at Maria hadde vært utro. Barnet i magen hennes var av Den Hellige Ånd, det var Guds verk – ja, barnet var faktisk Gud selv!

«Hun skal føde en sønn, og du skal gi ham navnet Jesus, for han skal frelse sitt folk fra deres synder» (Matt 1:21).

Navnet Jesus svarer til det hebraiske Jeshua og betyr «Herren skal frelse». Det er spesielt å tenke på at det allerede ved unnfangelsen ble klargjort for omgivelsene hva som skulle være Jesu hovedoppgave på jorden: Han skulle frelse sitt folk fra deres synder. Når vi da ser på resten av det bibelske materialet, kan vi med sikkerhet si at han levde opp til sitt navn. Han både var og ble det hans navn betyr – en frelser for alt folket!

Bibelens beretning om Jesu fødsel og om hvordan alt gikk til, har til alle tider fått mange mennesker til å undre seg. En jomfru kan vel ikke bli med barn? Og dette Jesusbarnet – det kan da ikke være Guds Sønn, det er jo umulig! Ja, slik tenker mange, og på en måte er det kanskje ikke så rart? Begge deler er vanskelig å forstå med vår menneskelige tanke. Likevel kan vi med stor frimodighet få lov til å tro at det som teksten vår formidler, er sant. Først og fremst fordi det er Bibelen selv som sier det, men også fordi vi tror og vet at ingenting er umulig for Gud!

Les også: Et legeme ble dannet (leder i desembernummeret)