Sender lærebrev fra 20 millioner lutheranere

‘- Dette handler både om troens ja og troens nei, sier generalsekretær Erik Furnes i Indremisjonsforbundet (ImF) til Sambåndet.

Det er «Global Confessional and Missional Lutheran Forum» som står bak det som omtales som Bishoftu-erklæringen. Dette forumet, som på norsk kan kalles «globalt luthersk forum for bekjennelse og misjon», ble etablert i Dallas, USA i 2015 (se lenke nederst til hele dokumentet).

Troserklæring

På en samling i Nashville, USA i august 2017 ble det laget en troserklæring – Statement of faith (må ikke forveksles med Nashville-erklæringen fra sørstatsbaptistene i samme måned som handlet om ekteskap, seksualitet og kjønn). Ordlyden i troserklæringen ble det jobbet videre med på neste forumsamling, i Bishoftu, Etiopia i september i fjor.

Les også: Disippelskap på etiopisk

Fra Norge har Evangelisk luthersk nettverk (ELN) vært representert i forumet. Her er ImF, NLM og Normisjon med. Erik Furnes var til stede både i Nashville og Bishoftu. Deltakerne på konferansen i Etiopia representerer om lag 20 millioner lutherske kristne.

Et kall 

Bishoftu-erklæringen, eller brevet, er ment å være «et kall til trofasthet mot den treenige Gud (…), et kall til forpliktelse mot hans ord som er troverdig og sant, og et kall til lydighet mot Jesus Kristus». Brevskriverne omtaler seg som «evangeliske lutheranere» og slutter seg til de lutherske bekjennelsesskrifter, «med hovedvekt på den Augsburgske bekjennelse og Luthers lille katekisme».

– Vår hensikt med dette brevet fra Bishoftu er at det skal tjene som et sammendrag og klargjøring av vår lære basert på bibel og bekjennelse. Samtidig kaller og inviterer vi lutheranere over hele verden til å bekjenne, angre, bli fornyet, bli forandret og på nytt la Guds ord komme i sentrum, med det resultat at vi sammen kan være et vitne i verden og bringe andre til tro på Jesus Kristus som Herre og frelser. Dette brevet er også vårt svar på noen læreavvik som i vår tid har oppstått rundt og innenfor enkelte kirker som hører til den lutherske konfesjon, heter det i innledningen.

Dansk forløper

Både Statement of faith fra 2017 og den nå endelige Bishoftu-erklæringen baserer seg i nokså stor grad på Odenseeklæringen fra danske Evangelisk luthersk netværk fra 2006. Sambåndet har sammenlignet disse tre tekstene.

Strukturen i de to førstnevnte er nokså lik den danske erklæringen, med deloverskriftene Tro på Gud, Tro på Gud som taler til oss, Tro på Jesus Kristus, Tro på Den hellige ånd, Frelse i Kristus alene, Lydighet mot Guds vilje, Guds kjærlighet og vår neste og Kirkens oppdrag.

ELN i Danmark uttalte at deres erklæring var «uttrykk for hva vi tror det er bruk for å si nå». I Bishoftu ble det i samme ånd lagt til sju konkrete punkter som ikke var med i Nashville-dokumentet. Disse handler om motstand mot forurensning av skaperverket og motstand mot rasisme, abort og aktiv dødshjelp.

Aktuelt

Et av punktene framstår som en tydelig motvekt til filosofen Peter Singer, som mener at mange dyr kan regnes som personer mens eksempelvis nyfødte og mentalt funksjonshemmede mennesker ikke er det:

– Der hvor sekulær filosofi fornekter det unike menneskeverdet, fastholder kirken at mennesket, i motsetning til dyrene, er skapt i Guds bilde og etter hans lignelse (1. Mos 1,26–27), heter det i brevet.

Et annet punkt tar opp tankene om en flytende kjønnsidentitet:

– Kirken tilbakeviser enhver ideologi eller forestilling som angriper den guddommelige ordning som ligger i skapelsen av mann og kvinne, som «til mann og kvinne skapte han dem» (1. Mos 1,27b).

I forlengelsen av det siste er omdefineringen av ekteskapet til også å gjelde likekjønnede, omtalt:

– Kirken stadfester og forfekter ekteskapet som en skaperordning (1. Mos 1,27–28; 2,21–25). 

– Når, vi på grunn av synd, avviker fra eller forvrenger den gudskapte orden, blir vår eksistens brakt i uorden, påfølgende kaos, samfunn blir ødelagt, og Guds barn kan bli ledet til usunne, skadelige og selvødeleggende levemåter, relasjoner og oppfatninger, framholder brevskriverne.

Skapelsesteologi

Erik Furnes kommenterer tillegget av disse punktene slik:

– Erklæringen er ikke bare ment å utfordre vår tanke, men også våre verdimessige valg. Som konservative kristne er det en fare for at vi ikke nevner ting som miljø i et slikt dokument. Den grøften ønsket vi ikke å gå i.

Rolf Kjøde, som er tilknyttet norske ELN på bakgrunn av sin teologiske fagkompetanse, har sittet i komiteen som i etterkant av konferansen i Etiopia, ferdigstilte dokumentet.

– Disse punktene er med for å forankre det vi sier i fortsettelsen, i skapelsesteologien, altså hva det betyr at Gud er skaper, sier Kjøde til Sambåndet.

Forskjell

På ett punkt er det en nyanseforskjell i selve ordlyden mellom erklæringene fra Nashville og Bishoftu og den danske forløperen. Det gjelder noe så sentralt som beskrivelsen av hva Jesus har gjort for oss, og avsnittet om lydighet mot Guds vilje.

I Odenseerklæringen står det blant annet slik i avsnittet om Tro på Jesus Kristus: «Han døde under Guds vrede i stedet for os syndere.»

I den norske oversettelsen av Bishoftu-erklæringen står det slik: «Han døde blant oss, i solidaritet med oss, og i vårt sted. Ved hans død på korset frigjør han oss. (…) Han vil komme tilbake som frelser og dommer. Jesus er det eneste håp om frelse og evig liv for oss og for verden».

Setningen «Gjennom sin død på korset frigjør han oss», var for øvrig ikke med i teksten fra Nashville.

Det sies ikke direkte at Jesus døde «under Guds vrede» eller tilsvarende uttrykk, fordi han tok vår straff på seg

I Bishoftu-dokumentet er det altså ikke sagt direkte at Jesus døde «under Guds vrede» eller tilsvarende uttrykk, fordi han tok vår straff på seg. Nettopp dette punktet om at forsoningen ikke «bare» handler om at Jesus døde i vårt sted, men også at han tok vår straff på seg, står det strid om i vår tid (se Sambåndet 02/18). 

Vrede og straff

Under avsnittet om Lydighet mot Guds vilje i Odenseerklæringen står det blant annet slik: «At vi alle er syndere og som sådan under dom, betyder ikke, at vi alle nu er under nåde. Uden anger og tro fører ulydighed mod Guds vilje til evig fordømmelse».

Bishoftu-erklæringen følger ordlyden i dette avsnittet ganske tett, men har utelatt den setningen vi her har sitert, om «evig fordømmelse». Som kjent vil også mange i vår tid avvise at det finnes to utganger av livet. 

– I diskusjonen i Bishoftu om dette punktet spilte jeg inn Joh 3,36, sier Erik Furnes i en kommentar.

I dette verset står det følgende: «Den som tror på Sønnen, har evig liv. Men den som ikke vil tro, skal ikke se livet, men Guds vrede blir over ham.»

– Dekket inn

Rolf Kjøde som altså satt i komiteen, understreker at Bishoftu-erklæringen ikke er en kopi av den danske forløperen. Han mener problemstillingen Sambåndet tar opp om at Jesus var under Guds vrede fordi han tok vår straff på seg, og om fortapelse, er dekket inn også fra Bishoftu.

Kjøde viser da til det vi ovenfor har sitert fra Bishoftu-erklæringen, om at Jesus vil komme tilbake som «frelser og dommer», og at Jesus er «eneste håp om frelse og evig liv». Samme uttrykk finnes for øvrig også i Odenseerklæringen, men der kommer altså setningen om Guds vrede og evig fordømmelse i tillegg i avsnittet om Lydighet mot Guds vilje.

– Selv om jeg altså mener det er dekket inn, ser jeg at ord som «straff» ikke er nevnt eksplisitt. Ingen blant dem som var til stede i Bishoftu, ville ha hatt noe imot at ord som «straff» eller «vrede» ble tatt med. At ordlyden ble slik den ble, er i alle fall ikke noe forsøk på å være utydelig på at Jesus stedfortredende soning inkluderer at han tok vår straff på seg. At Jesus er «frelser og dommer» og «eneste håp», får også fram at livet har to utganger, understreker Rolf Kjøde. 

– Stiller oss bak

Generalsekretæren i ImF fastholder at han synes det Sambåndet peker på, kunne ha vært klarere framstilt.

– Men jeg tar til etterretning at budskapet i Joh 3,36 skal leses ut fra andre setninger. Hovedpoenget er at vi nå har en erklæring som ImFs lære- og tilsynsråd stiller oss helt og fullt bak, sier Erik Furnes.

Hele dokumentet kan leser her.