Fortellinger i mellomrommet

TROMSØ: Jeg må innrømme at det ikke skjer ofte at jeg er på kunstutstilling. At kunstneren viser seg å være en palestinaaktivist fungerer heller ikke som noe trekkplaster for min del. 

Søndag 27. oktober befant imidlertid kona og jeg oss i Tromsø, og vi fattet interesse for utstillingen «Den bibelske syklus» med malerier av Håkon Gullvåg. Dette er en del av Tromsø internasjonale kirkefestival (26. oktober til 3. november), og maleriene var plassert i Tromsø domkirke. Gullvåg er i Norge kanskje mest kjent for maleriet av kong Harald der noen mente det så ut til at kongen led av en hudsykdom.

«Den bibelske syklus» består av 15 malerier og ble første gang vist i Nidarosdomen sommeren 2005. Siden har det kommet variasjoner av de opprinnelige bildene. Fra julen 2011 til påsken 2012 ble bildene vist i Augusta Viktoria-kirken i Jerusalem.

Plasseringen

Det som særlig talte til meg – og mer enn selve bildene – er plasseringen av dem. I gotiske katedraler var det vanlig å plassere motiver fra Det gamle testamente (GT) på nordveggen og fra Det nye testamente (NT) på sørveggen. Slik var de også plassert i Tromsø domkirke. Men det er ett ledd til i plasseringen: Maleriene henger tvers overfor hverandre på en slik måte at de får fram paralleller mellom GT og NT. Skal man få fullt utbytte av utstillingen, må man derfor krysse kirkegulvet mellom hver gruppe malerier.

– Her skapes det nye fortellinger i mellomrommet, som festivalsjef Kjell Y. Riise uttrykte det.

GT: Maleriet i midten heter «Isaks offer» og framstiller Abraham som skal til å ofre Isak. Til venstre ser vi «Babels tårn» og til høyre «Egypts hær drukner».

NT: Maleriet i midten, «Korsfestelsen», framstiller Jesu stedfortredende offer, slik væren ble ofret i stedet for Isak. Bildet til venstre framstiller stallen og det til høyre Johannes Døperen og Jesus.

Forsoningen

Hvor «nye» disse fortellingene er, kan nok diskuteres. Men eksempelet som Riise brukte, var da også det som fascinerte meg. Abrahams ofring av Isak på nordveggen korresponderer nøyaktig med Kristi korsfestelse på sørveggen. Slett ikke alle bibelfortolkere har villet være med på at historien som fortelles i 1. Mos 22 om væren som Abraham ofret som brennoffer til Gud i stedet for sønnen Isak, peker framover mot Jesu endegyldige og stedfortredende offer på Golgatas kors. Men dette har altså Håkon Gullvåg fått med seg.

Kanskje det har noe med å gjøre at Gullvåg vokse opp som sønn av en kirkesanger i Trondheim. Kirkerommet og bibeltekstene som blir lest der, var altså ikke ukjent for ham. Kai Krogh, som i Tromsø domkirke foredro om Gullvåg og hans kunst, påpekte likevel at Gullvåg har understreket at han ikke har noe ønske om at kirkekunsten hans skal være en del av forkynnelsen som skjer på gudstjenesten, men at maleriene heller skal være en del av bakgrunnen.

Shatila

Hva så med palestinaaktivisten Håkon Gullvåg? «Jeg malte i vilt raseri», uttalte kunstneren i 2008 i forbindelse med krigen mellom Hamas og Israel. Bildene som raseriet resulterte i, ble av mange i Israel sett på som antiisraelske, og en skribent i avisen Jerusalem Post beskrev dem som «hatmalerier».

Kai Krogh, som av yrke er psykologspesialist, kunne fortelle at ideen til at «Den bibelske syklus» skulle vises i Tromsø, ble unnfanget i Libanons hovedstad, Beirut. Krogh befant seg på oppdrag der sammen med psykiatrisk sykepleier og medlem av Palestinakomiteen, Wenche Åretun, som også har fungert som Gullvågs tilrettelegger. De to besøkte blant annet den palestinske flyktningleiren Shatila, hvor Gullvåg i februar hadde sin første utstilling i anledning 60-årsjubileet.

«Nattverden» har likhetstrekk (parafrase) med Leonardo da Vincis verk.