FØRSTE JUL: Dorina, Adrian, Nicolae og Ion opplever jul for første gang med julepakken fra Misjon Uten Grenser i Moldova. FOTO: Misjon Uten Grenser

Får høre om jul for første gang

Barna Adrian, Nicolae, Dorina og Ion i Moldova har for første gang fått en opplevelse av hva jul er takket være en 25-årig norsk aksjon.

De fleste barn i Norge kan ikke huske sin aller første jul. Juletradisjonene og hyggen har gjerne fulgt oss siden vi var for små til å forstå hva som skjedde.

For mange fattige familier på landsbygda i Øst-Europa er ikke dette like selvfølgelig. Barna Adrian, Nicolae, Dorina og Ion bor på landsbygda i Moldova. Her lever de som mange andre svært enkelt og i stor fattigdom. Verken klær eller mat er en selvfølge. Foreldrene står uten arbeid og har ikke inntekt nok til å kunne forsørge familien slik de ønsker.

25 år med God Jul i Øst

Når organisasjonen Misjon Uten Grenser, gjennom aksjonen God Jul i Øst som arrangeres for 25. gang i år, leverer en julepakke til den moldovske familien, er det første gang barna får høre om jul, skriver informasjonsmedarbeider Marte Ermesjø Holm på organisasjonens hjemmesider. 

– For en familie som knapt nok har råd til brød og smør i hverdagen, har det ikke vært mulig å markere høytiden. Barna har aldri hørt mamma og pappa fortelle om jul, Jesus, engler eller gjetere, forteller hun.

Familien får nå hjelp hele året gjennom, men pakken til jul er ekstra spesiell for barna.

– Se, sjokolade, stråler Dorina og holder opp en sjokoladeplate, mens hun smiler stort.

– Wow, vi kan ha grøt til frokost i morgen, legger storebror Adrian til.

Sårbar tid

Kommunikasjonsleder i Misjon Uten Grenser, Roar Åkre, forteller at julen er en ekstra sårbar tid for de fattige familiene de støtter i Albania, Bosnia- Hercegovina, Bulgaria, Romania, Moldova og Ukraina.

– På landsbygda i Øst-Europa har ikke situasjonen for de fattige blitt noe særlig bedre siden jernteppets fall, sier han.

God Jul i Øst-aksjonen startet for 25 år siden, i perioden da situasjonen var på sitt aller verste etter Berlinmurens fall.

– Det ble naturlig å gjøre noe ekstra til jul da dette var en utfordring for mange. Aksjonen fungerte bra der både givere og mottakere så verdien av en slik aksjon. Selv om den bare er en liten del av et større arbeid, har den blitt en viktig aksjon som har tålt tidens tann, sier Åkre.

I fjor delte aksjonen ut rundt 30 000 julepakker, og man har som mål å dele ut omtrent like mange i år.

Lokalt samarbeid

Alt innholdet i julepakkene kjøpes og pakkes lokalt med pengene som sendes fra Norge.

– Noen steder har vi større lagre der pakkingen går på samlebånd, mens andre steder pakkes det i mindre skala av frivillige i lokale menigheter.

Det tette samarbeidet organisasjonen har med lokale menigheter, er noe Åkre legger stor vekt på.

– Alt vårt arbeid foregår i samarbeid med lokale menigheter. Vi følger familier og barn over år og jobber langsiktig med å hjelpe familier å komme seg ut av fattigdom. God Jul i Øst-aksjonen hjelper dem som alt er i fadderprogrammet, og gjennom de lokale frivillige får vi kontakt med nye familier som trenger støtte, sier han.

Ikke bare materiell hjelp

Pakkene inneholder mat, litt søtsaker, små gaver og kristen litteratur til de som ønsker det. Men det er ikke bare det fysiske innholdet i pakkene som betyr noe, forteller Åkre.

– For mange betyr besøket nesten like mye. Samtalene og relasjonene som knyttes, er veldig viktige, forteller han.

Kommunikasjonslederen forteller at akkurat som i Norge havner langtids arbeidsløse der fort litt på utsiden av samfunnet.

– Å få besøk av noen som bryr seg og oppleve seg selv som viktig er en begivenhet i seg selv. Det er med på å gi folk en følelse av verdi. Vi er opptatt av at alle har lik verdi og skal bli sett, sier Åkre.

I et område der svært mange arbeidsføre reiser vestover i EU for å få jobb, mens de gamle og barn blir igjen, arbeider Misjon Uten Grenser også for å holde familier samlet.

– Det er forståelig at folk reiser ut når mulighetene hjemme er så få, men det hindrer dem dessverre i å bygge opp landet og samfunnet innenfra, sier Åkre.

Trofaste givere

– Vi har en solid og trofast givergjeng i Norge som holder trøkket oppe, men det er tyngre å rekruttere nye givere, forteller Åkre.

Han tror ikke det norske folk har blitt mindre givervillige, men tror det er flere aktører som kjemper om de samme giverne.

Åkre er heller ikke sikker på om de yngre generasjonene er klar over hvor ille fattige familier har det i Øst-Europa.

– Godt voksne folk er nok klar over situasjonen, men Øst-Europa er ikke like mye i mediebildet nå som for 25 år siden. Vi skulle gjerne sett et sterkere engasjement for disse landene også hos nye givere, avslutter han. KPK

0 replies

Legg igjen et svar

Want to join the discussion?
Feel free to contribute!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.