Kontrastenes jul

BRYNE: Håndsprit, kaffe og kakao møtte de forhåndspåmeldte til de to julegudstjenestene julaftens ettermiddag. Det ryktes at noen til og med ba om en blanding av de to da de rakte fram den selvplukkede pappkoppen til stemningsfylte «møteverter». 

Pastor Kjersti Landro gledet seg over å kunne ønske den yttertøyskledde forsamlingen velkommen. Lavtrykket ved Storbritannia som i dagevis har presset høye temperaruter og regn nordover, tok heldigvis en pause slik at arrangørens værforbehold ikke måtte aktiveres.

Stående i tidsriktige kohorter mellom blafrende bålpanner fikk vi høre Juleevangeliet fra Luk 2 lest over betongdekket. En for anledningen sammensatt kvartett sang solo og var forsangere, akkompagnert av musikere fra forsamlingen, deriblant pastor Magnar Helland på trommer. Sambåndets utsendte unngikk så vidt å komme i veien for danseinnslaget fra en hvitkledd jentegruppe.

Thomas Rake deltok på sin siste julegudstjeneste som pastor i Bedehuskirken. I sin andakt påpekte han at julen 2020 er fylt av kontraster og uoppfylte forventninger. Vi kan ikke uten videre være i sammen med dem vi pleier og ønsker, gavene må deles ut uten klemming, og noen kjenner på et enda større savn fordi de har mistet noen av sine eller er personlig berørt av koronapandemien på andre måter. 

Midt i denne situasjonen minnet Rake om Johannes-prologen og trakk særlig fram to vers: «I ham var liv, og livet var menneskenes lys. Og lyset skinner i mørket» (Joh 1,4-5a), skriver Johannes om Jesus, han som slo opp telt – tabernaklet seg – i blant oss.

– Lyset skinner, også i den situasjonen vi befinner oss i nå, understreket Rake.

Inkarnasjonen, Gud som ble menneske i Jesus, ble også understreket av allsangene «Det kimer nå til julefest» og «Å, kom nå med lovsang.» Julegudstjenesten ble avsluttet etter en halv time med velsignelsen og «Deilig er jorden.» 

Det ble jul også i koronaåret 2020.