Erkjente antisemittisme i NRK-program

Det var kommet over 500 klager på innslaget. ImF var blant 13 organisasjoner og kirkesamfunn som hadde klaget innslaget inn for Kringkastingsrådet.

Rådets medlemmer var enstemmig og knallhard i sin kritikk. 

– Dette er det programmet jeg har reagert sterkest på av alle de som har vært opp i Kringkastingsrådet, sa leder Julie Brodtkorb innledningsvis, og hun oppsummerte slik:

– Dette er noe som rett og slett ikke noe som skal kunne skje. Det er den klare beskjeden som nå er gitt av et samlet råd.

«Subjektiv personlighetsradio»

I Kringkastingsrådet torsdag formiddag forklarte underholdningsredaktør Charlo Halvorsen at P13 er NRKS musikk- og underholdningskanal for målgruppen 30 til 50 år, og at «Shaun på P13» er kanalens ettermiddagsshow. Han beskrev programmet som «subjektiv personlighetsradio».

Det betyr, fortsatte Halvorsen, at programlederen tar alt fra egen familie, opplevelser han har gjort gjennom dagen, aktuelle samfunnsspørsmål og internasjonal politikk og gjør det til sitt univers.

– Det skjer gjennom egne analyser og gjerne filtrert gjennom egen sterke meninger – og ofte forvrengt med spissformulerte utsagn, sterke emosjoner og store bokstaver. 

Dette er ikke nødvendigvis humor, men det skal underholde, forklarte Halvorsen. Underholdningen ligger ofte i det veldig overdrevne, både i engasjement og ordbruk. 

– Denne svært subjektive sjangeren er ikke så vanlig i Norge som i enkelte andre land. Og selvfølgelig er det uvanlig i NRK, som ellers tilstreber objektivitet og likevekt. Derfor passer programmet best på en relativ smal og målrettet kanal som P13 og ikke nødvendigvis så bra på P1. Det passer folk som lytter på P13, som vet hva de får og forstår konseptet godt.

«Antisemittisk»

Halvorsen innrømmet at programformen innebærer en fare for å tråkke over og gå for langt eller feil. – Det skjedde tirsdag 2. februar, fastslo Halvorsen.

Med bakgrunn i nyhetsoppslag om påstått forskjellsbehandling i vaksinering av innbyggerne i Israel, «raste programlederen hardt mot denne urettferdigheten og brukte svært sterke virkemidler», sa Halvorsen. Han viste eksempelvis til uttalelsen om at Matheson sa han «nesten … skulle ønske at vaksinen ikke virket» på innbyggerne i Israel. Selv om Matheson trakk utsagnet like etter, ble det likevel sagt, vedgikk redaktøren. 

Selv om det er berettiget å kritisere staten Israels behandling av sine palestinske innbyggere, «bør det gå et klart skille mellom den type kritikk og det som krysser grensen til budskap med antisemittisk innhold», framholdt redaktøren og utdypet:

– I dette tilfellet klarte vi ikke dette skillet godt nok. Deler av innslaget var innenfor definisjonen av antisemittisk, vedgikk Halvorsen. Redaktøren viste da særlig til denne uttalelsen fra Matheson:

«Skulle en hjemmesnekret rakett lande et eller annet sted hos Guds utvalgte folk, så gjennomføres det grusomme hevnaksjoner hvor tusenvis av mennesker blir drept, gjerne barn.»

– Bruken av uttrykket «Guds utvalgte folk» her var antisemittisk. Dette beklager vi sterkt, sa Halvorsen.

– Vi har lært

Redaktøren viste til at ledelsen tok tak i saken tirsdag ettermiddag og kveld og gikk offentlig ut og beklaget innslaget og avpubliserte denne delen av programmet. Dagen etter gikk også programleder Matheson ut med en tydelig beklagelse i programmet sitt. Ledelsen stilte også opp i de debattene de ble invitert til. 

– Vi gjorde en feil i dette programmet. Det beklager vi, og redaksjonen har tatt lærdom av denne hendelsen. Matheson og vi ønsker å lage et inkluderende og mangfoldig program og det helt motsatte av antisemittisme og rasisme. Vi skal gjøre hva vi kan for at det ikke skal skje igjen. Vi har lært og skal bruke den lærdommen også i dette programmet framover, forsikret Charlo Halvorsen. 

LEDER: Julie Brodtkorb leder Kringkastingsrådet.

Leder for Kringkastingsrådet, Julie Brodtkorb, åpnet debatten med å «takke for at NRK har lagt seg så flate som de har gjort».

– Og det skulle bare mangle. At NRK, som en allmennkringkaster – og uansett form på et program – skal ha denne type innhold, er jeg veldig glad for at dere ser. Det var ikke bare å bomme, men å bomme særdeles grovt. Jeg reagerte veldig sterkt. Det er vel det programmet vi har hatt i rådet, som jeg har reagert sterkest på, sa Brodtkorb.

Rådsmedlem Trude Drevland sa hun forsto at hun ikke er en del av målgruppen for denne type program, og at hun heller ikke kom til å lytte til programmet «særlig ofte». 

– Da jeg så utskriften av det som var sagt, trodde jeg ikke det kunne være mulig. Da jeg heldigvis fikk høre avisen Dagens opptak, var jeg rimelig sjokkert. Det er mulig Matheson er satt på programmet fordi han er på grensen til narsissistisk og selvsuggererende. Men make til å ikke eie antenner – når man gjentar sterkt rasistiske ordelag nesten i glede over sin egen fortreffelighet, da har man gått så langt at man nesten kan gjemme seg bak hva man vil av hvordan programmet er ment. Men jeg lurer på om man har en egnet programleder, og om man overhodet bør ha denne type program hvor grensene og objektivitet totalt er fjernet, tordnet den tidligere ordføreren i Bergen. 

Skjevdekning 

Ove Vanebo innledet med at det Matheson sa, er innenfor ytringsfriheten, og at han syntes det var uheldig at programlederen er politianmeldt for hatprat. Han støttet det som var sagt tidligere om antisemittiske og uakseptable ytringer, men han tok også opp hvordan NRK dekker Israel og det jødiske folk. Han pekte på tidligere debatter knyttet til koronaviruset. Da Donald Trump begynte å snakke om «Kinaviruset», ble det en stor diskusjon og sterke reaksjoner, fordi man mente at et land ble koblet til et virus. 

– Det som er forbausende, er at veldig mange av dem som reagerte da, i liten grad har reagert på Mathesons uttalelse. Jeg synes det er en ganske merkelig dobbeltstandard der man ser gjennom fingrene med ganske mye annet, mens man fokuserer veldig mye på Israel.

Vanebo viste til eksempler som antisemittisme i Midtøsten og behandling av kristne for eksempel i Pakistan. Dette foranlediger ikke så my verken av kritikk eller humor. Derfor synes jeg det er verdt å reflektere over hvorfor dette er en debatt som kommer opp gang på gang, eksempelvis hvordan NRKs korrespondenter uttrykker seg i nyhetssendinger.

– Skal man se litt prinsipielt på det, går dette i stor grad på NRKs troverdighet. Hvis det er en massiv overdekning av overtramp som skjer fra Israels side, og det kobles opp mot det jødiske folk, er jeg veldig bekymret for at NRK blir oppfattet som en aktør snarere enn en nøytral formidler. Man bør finne ut om det er en ganske klar skjevdekning. Jeg synes det er et mønster, sa Ove Vanebo.

Kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen repliserte med at mange mennesker har sterke og avklarte meninger om Midtøsten. Han minnet om at det forrige kringkastingsrådet hadde en gjennomgang av Midtøsten-dekningen, med eksterne innledere.

– Konklusjonen da var at NRK klarte å balansere dette. En slik gjennomgang tar vi gjerne igjen. Men jeg tror ikke jeg kan love noen at det er mulig å dekke dette området uten at det blir diskusjon, sa Eriksen

– Dehumaniserende 

DIGITALT: Som så mange andre møter for tiden, var også Kringkastingsrådet samlet digitalt.

Vebjørn Selbekk mente NRK-ledelsens reaksjon like etter at programmet var sendt, var «resolutt og tillitvekkende». Det han imidlertid ikke følte han hadde fått svar på før i torsdagens rådsmøte, hva det egentlig var NRK beklager. Hva NRK egentlig ville beskrive tiraden fra Matheson som. 

– Inntil dette møtet har man ikke vært klar på at dette er dypt dehumaniserende og antisemittiske uttalelser, som er i direkte konflikt også med NRKs grunndokumenter, der det slås fast at alle mennesker har lik verdi. Det vi sto overfor forrige tirsdag, var en NRK programleder som relativiserer menneskeverdet til folk på bakgrunn av deres etniske eller nasjonale opphav. Man kommer ubehagelig nær de gamle mytene om blodtørstige jøder som tar livet av barn. Det er en omtale som oppfattes som sårende også av mennesker av jødisk herkomst i vårt eget land, sa Selbekk.

Han pekte også på at reaksjonene ikke bare kommer fra et israelvennlig miljø. – Det er en bred reaksjon fra mange ulike miljøer, sa Selbekk.

Han avsluttet med å si at han var glad for at NRK nå erkjenner at innslaget bar preg av antisemittisme. – Jeg sier ikke at programlederen mente å fremme antisemittisme, men det som kom ut på eteren, var antisemittiske uttalelser som NRK ikke kan stå bak, sa Vebjørn Selbekk.

– Rasisme

Ingen av de øvrige rådsmedlemmene var uenige i at det handlet om antisemittisme. 

– Da jeg leste om dette på nettet, trodde jeg først at det var fake news. Jeg trodde ikke det var mulig fra statskanalen. NRKs etikkhåndbok er brutt fra første til siste side. Det snakkes om faglig integritet og troverdighet. Dette er et innlegg jeg vil kalle ren og skjær rasisme. Jeg er dessverre litt redd for at det er med på å svekke NRKs egen troverdighet at man ha programledere som opptrer så uverdig og skjødesløst med den merkevaren som NRK er. Hvis jeg hadde vært leder i NRK, ville jeg tatt med den etikkhåndboken og tatt noen samtaler med en del av dem som tydeligvis får slippe til igjen bak mikrofonen, sa den tidligere ordføreren i Trondheim. 

Kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen oppsummerte med at det ikke var uenighet mellom rådet og NRK i denne saken. Når det gjald hva NRK faktisk har beklaget, viste Eriksen til et offentlig kjent brev han fikk fra Den norske kirkes preses for ca. en uke siden. Her hadde også biskopen etterlyst en presisering fra NRK om at det var antisemittiske formuleringer i innslaget. Det hjadde Eriksen, i sitt svarbrev, sagt seg enig i at de var.

– Det er altså ikke slik at det er i dag vi er kommet til at dette er antisemittisk. Men som jeg skrev til biskopen, mener jeg at dagens møte er anledningen til å gi en offentlig redegjørelse og samlet vurdering fra NRKs side, sa Eriksen.

Underholdningsredaktør Charlo Halvorsen hadde også en sluttkommentar i saken: – Det tingene som kom ut i dette innslaget, representerer ikke programlederens holdning eller mening, understreket Halvorsen.

SATIRE: «Nytt på nytt»-studio. Bildet er fra januar 2016. FOTO: KINDROB/WIKIMEDIA COMMONS

«Nytt på nytt»

Kringkastingsrådet behandlet også en klage mot satireprogrammet «Nytt på nytt». 15. januar innledet programleder Bård Tufte Johansen på denne måten: – Israel vaksinerer for fullt – men ikke palestinerne. Det er dumt å kaste bort vaksiner på noen som skal dø snart. Her hadde underholdningsredaktør Charlo Halvorsen ingenting å beklage. Redaktøren forklarte at dette var en vits som del av åpningstalen som Johansen har hver uke.

– Det er riktignok en ganske hard vits, men den er basert på en rekke nyhetsoppslag om forskjellsbehandling når det gjelder vaksinering av folk i Israel – en sak der både Amnesty og vår egen statsminister har kritisert den israelske regjeringen. Dette var en kritikk, i et satireprogram, av landets politikk og slik sett helt innenfor vårt oppdrag og grensene til «Nytt på nytt», sa Halvorsen.

Rådsmedlem og Dagen-redaktør Vebjørn Selbekk var enig med sin yrkesbror i NRK:

– Denne saken er helt forskjellig fra den om «Shaun på P13». «Nytt på nytt» er et satireprogram, og da gjelder det helt andre regler, og ting er helt annerledes ment. Dette var en veldig hardtslående og røff åpningsvits, og jeg kan forstå at folk reagerer på det. Jeg reagerer for så vidt også, men vi må legge til grunn at det er satire, og da er det innenfor også etter min mening, sa Selbekk.   

Tove Karoline Knutsen sa at hun «reagerte overhodet ikke» på vitsen. 

Akhtar Chaudhry påpekte at all satire bygger nå noe underliggende, for eksempel politikk. – Satiren får fram noen poenger, og jeg forstår det poenget. Den ytringen ligger godt innenfor det satire skal drive med, og de strømningene det skal reflekteres over i et satireprogram.