Vekkelse og årvåkenhet – begge trengs

Dette er en kommentartikkel. Synspunktene står for skribentens regning.

I et innlegg i Dagen 02.09.2023 (lenke krever innlogging) sammenligner Jarle Mong vekkelsen på Vigeland og «vekkelsen» i det som blir kalt «woke» (årvåkenhet). Han setter de to opp mot hverandre som to uforenlige motsetninger.

På Vigeland oppdager den enkelte at de er syndere. «De er ikke gode nok. De er skyldige etter loven og fortapt. De trenger en frelser. De gode nyhetene er at Jesus har tatt på seg straffen slik at den som tror går fri», som Mong skriver.

Mong forstår «woke» som at «Det er ikke ditt hjerte som trenger å forvandles, men maktsystemer i samfunnet. Du trenger ikke noe sonoffer ettersom du selv er offeret. Det er ikke synd som er problemet, men usynlige maktstrukturer laget av undertrykkere. Du trenger ikke å omvende deg fra noe som helst, det er samfunnet og omgivelsene som må endevendes. Det er ikke sannheten som setter deg fri, men kampen mot de privilegerte.»

Jeg tror ikke at maktstrukturene i samfunnet og diskriminering og undertrykkelse er usynlige og noe som de som støtter «woke», innbiller seg.

Mong har rett i at hjertene våre trenger å forvandles. Hver enkelt må ta ansvar for sine tanker, ord og handlinger, både det vi har gjort, og det vi har forsømt å gjøre. Men jeg tror ikke at maktstrukturene i samfunnet og diskriminering og undertrykkelse er usynlige og noe som de som støtter «woke», innbiller seg.

Opp gjennom historien og også i dag er det politiske og økonomiske strukturer som bidrar til og forsterker økonomisk og sosial ulikhet, diskriminering og undertrykkelse basert på gruppetilhørighet, både mellom land og innad i land. I den grad Norge er et land der alle innbyggere har like rettigheter, er det også et resultat av at grupper som tidligere ble diskriminerte, har stått opp for seg selv og kjempet politisk for sin frihet og sitt menneskeverd. Det er ikke bare et resultat av at folk ble frelst og kom til tro på Jesus.

I en debatt om «woke» er det også viktig å huske på at Norge er et lite land i verden. Rundt om i verden er det mange mennesker som har god grunn til å være som definisjonen av «woke» sier – årvåken og bevisst på at det finnes urett, diskriminering og undertrykkelse i samfunnet. For de opplever det på kroppen, og det er basert på at de tilhører en bestemt gruppe som kan gå på hudfarge, etnisitet, religion, kjønn og seksuell legning. Mange av disse kan vitne om at undertrykkelse er brutal virkelighet.

Noe av problemet er våre sosiale og kulturelle forestillinger om hvordan en mann og en kvinne skal være.

For å ta kjønn, så er menns (ikke alle, men altfor mange) vold mot kvinner et stort samfunnsproblem som i mange land ikke blir tatt på alvor og tatt tak i, men heller blir akseptert og sett på som normalt, og i hvert fall ikke som kriminalitet.

Noe av problemet er våre sosiale og kulturelle forestillinger om hvordan en mann og en kvinne skal være. I disse forestillingene ligger det blant annet at ordentlige menn ikke snakker om følelser eller viser sårbarhet, og i stedet blir vold en måte en del menn uttrykker følelser på. Dette er en viktig faktor i undertrykkelsen av kvinner og i å forklare ulikheten i sosial, politisk og økonomisk makt mellom kvinner og menn.

Men selv om menn har fordel av dette, så lider de også under det. I de fleste land i verden får verken kvinnene som blir utsatt for vold, eller mennene som utøver volden, nok hjelp til å komme ut av den onde spiralen.

I andre deler av verden er det ikke spøk å være homofil.

Når det gjelder skeive, så er Norge et av de beste landene å være skeiv i. Men det er ikke så lenge siden det var kriminelt eller en diagnose å være homofil her i landet. I andre deler av verden er det ikke spøk å være homofil. Uganda har for eksempel nylig innført dødsstraff for sex mellom to av samme kjønn, men homofili er også forbudt i over 30 andre afrikanske land. Der er undertrykkelsen av homofile ikke bare noe usynlig som de innbiller seg, nei, den er virkelig.

I tilfellet Uganda kan det stå om livet. Og i Russland har Putin og patriark Kirill argumentert med at Russland er en forsvarer av tradisjonelle verdier, og at det er nødvendig å beskytte det russiske folk mot moralsk forfall og det dekadente vesten som godtar homofili og likekjønnete ekteskap. Dette brukes som en viktig begrunnelse og legitimering for invasjonen i Ukraina.

Undertrykkelsen er ikke bare et individuelt problem, det handler også om maktstrukturer

Mong har kanskje rett i at noen av de som står for det han kaller «Woke-ideologien», egentlig ikke er undertrykt – for de har alle rettigheter og muligheter – og at de er egoistiske og ikke ser sin egen synd. Men det betyr ikke at det ikke er mennesker som er undertrykt, og den undertrykkelsen er ikke bare et individuelt problem, det handler også om maktstrukturer.

Og selv om en har alle rettigheter og privilegier, kan en virkelig bry seg om og kjempe for at de som ikke har det, skal bli inkludert og en del av samfunnet og fellesskapet. I saligprisningene kaller Jesus de som hungrer og tørster etter rettferdigheten, for salige, for de skal mettes.

I Bibelen finner vi en Gud som ikke bare bryr seg om hvordan hvert enkelt menneske har det, men også hva slags samfunn vi lever i

I Bibelen finner vi en Gud som ikke bare bryr seg om hvordan hvert enkelt menneske har det, men også hva slags samfunn vi lever i. Profetene i GT refset samfunnets ledere fordi de undertrykte fattige, enker, farløse og fremmede, noe vi finner et godt eksempel på i Mika 2,1-2:

«Ve dem som tenker ut urett og planlegger ondt mens de ligger i sengen! Når dagen gryr, setter de det i verk, for det står i deres makt. Markene de har lyst på, røver de, husene tar de, og de tvinger under seg mannen og hans hus, bonden og eiendommen hans.»

Det vi kan kalle Jesu programerklæring, lyder slik i Luk 4,18-21: «Herrens Ånd er over meg, for han har salvet meg til å forkynne et godt budskap for fattige. Han har sendt meg for å rope ut at fanger skal få frihet og blinde få synet igjen, for å sette undertrykte fri og rope ut et nådens år fra Herren. Så rullet han bokrullen sammen, rakte den til synagogetjeneren og satte seg. Alle i synagogen stirret spent på ham. Han begynte da med å si: «I dag er dette skriftordet blitt oppfylt mens dere hørte på.»

Jesus er altså også sendt for å sette undertrykte fri. Vi ser også at Jesus løfter opp menneskene han treffer, som den samaritanske kvinnen, mannen fra gravhulene og den krumbøyde kvinnen som ble helbredet på sabbaten.

Omvendelse dreier seg ikke bare om at den enkelte trenger se å sin egen synd og endre retning

Omvendelse dreier seg ikke bare om at den enkelte trenger se å sin egen synd og endre retning, det dreier seg også om å se at det kan være samfunnsstrukturer som hindrer at fanger, blinde og undertrykte får et nådens år som Jesus snakker om, og disse strukturene trenger derfor også å endre retning.

Når de virkelig undertrykte reiser seg for å kreve å bli behandlet som mennesker, så skal kanskje nordmenn som har alle rettigheter og muligheter, lytte i stedet for å bruke «woke»-begrepet. Det kan lett bidra til polarisering og til å kneble meningsmotstanderen og hindre at en lytter, for han eller hun er jo «woke».

Vi trenger vekkelsen fra både Vigeland og «woke».