SUNNMØRE: Sjøholt folkehøgskole var blant mange som engasjerte seg i høringen om ny folkehøgskolelov. FOTO: SAMBÅNDET ARKIV
Foreslår ikke maksbetaling for folkehøgskoleelever
I forslag til ny folkehøgskolelov dropper Kunnskapsdepartementet tanken om å innføre en grense for hvor høy elevbetaling en folkehøgskole kan ta.
Publisert 10. april 2025 kl. 16.11.
I høringsnotatet fra 24. juni i fjor ønsket Kunnskapsdepartementet (KD) innspill på om det skulle innføres «en hjemmel til å gi forskrift om maksimal elevbetaling». Folkehøgskolerådet gikk sterkt imot dette, og det gjorde eksempelvis også ImF-eide Sjøholt folkehøgskole (FHS).
Begrensning
– En maksimal elevbetaling vil ikke føre til at flere kan velge et år på folkehøgskole, men vil tvert imot kunne begrense tilbudet for flere. Dette fordi skolene for å unngå å legge ned attraktive tilbud som koster over den foreslåtte rammen. vil måtte sette ned prisen og jevne denne ut med andre tilbud på skolen. Dette kan være tilbud som i dag tiltrekker seg unge som absolutt burde få anledning til å gå på folkehøgskole, f.eks elever som har falt ut av øvrig skole og arbeidsliv, skrev Folkehøgskolerådet i sitt høringssvar – og fortsatte:
– Dersom både statsstøtte og elevbetaling skal være styrt av myndighetene, er skolene bundet på hender og føtter, og det kan bli umulig å utvikle nye tilbud og å drive skole. Folkehøgskolene er helt avhengig av mest mulig stabile økonomiske rammer. Et fastsatt tak for maksimal elevbetaling vil gi skolene svært uforutsigbare rammevilkår.
Lovfeste styrets ansvar
I forslag til ny lov velger KD heller en annen tilnærming, nemlig å lovfeste at skolestyret fastsetter størrelsen på elevbetalingen: – Forslaget innebærer at det er styret selv, som skolens øverste ansvarlige organ, som fastsetter størrelsen på elevbetalingen. Forslaget er i hovedsak en lovfesting av dagens situasjon, står det i lovforslaget.
Overnatting
I høringsnotatet fra KD var det også et forslag om å lovfeste begrensning av studiereiser, det vil si maksimalt antall dager med overnatting utenfor skolens område. Også dette møtte motstand fra høringsinstansene.
– Folkehøgskolene bruker sitt nærmiljø og sin region som en del av sin pedagogiske metode. Noen av friluftskursene overnatter f.eks. svært mange netter utendørs under åpen himmel, i telt, på hytter eller i båt. Å regulere antall overnattingsdøgn knyttet til opphold utenfor skolens område innenlands er uhensiktsmessig og vil gå på tvers av skolenes frihet til å velge pedagogiske metoder og faglig innhold i kurs, påpekte Folkehøgskolerådet.
I lovforslaget blir det klart at KD også bøyer av her og ikke forslår en slik grense.
Internat
I dagens lov er det et krav om at 80 prosent av elevene skal bo på internat. Mot Folkehøgskolerådets råd har KD valgt å ta prosentandelen ut i sitt forslag til ny lov. «At en stor andel av elevene bor på internat, er et grunnleggende kjennetegn på en folkehøgskole, framholder departementet. Ny paragraf 14 «gir hjemmel for departementet til å gi forskrift om hvor stor andel av elevene som skal bo på internat».
Les også: Reduserer gebyr for friskoler (10.04.25).
Legg igjen et svar
Want to join the discussion?Feel free to contribute!