HØRING: Regjeringen sender på høring forslag til innstramning av grunnlaget for å bli godkjent som livssynsskole. ILLUSTRASJON: SKJERMBILDE
Vil gjøre det strengere å bli godkjent som livssynsskole
Kunnskapsdepartementet spør seg om livsynsgrunnlaget i privatskoleloven blir misbrukt. Det gjelder særlig søknader begrunnet i humanisme. Kristne friskoler får ros.
Publisert 11. april 2025 kl. 14.34. Sist oppdatert kl. 15.10.
I et høringsnotat som ble sendt ut fredag 11. april, viser Kunnskapsdepartementet (KD) til at det den siste tiden vært godkjent flere nye friskoler på grunnlag av livssyn, herunder flere på grunnlag av humanisme.
Av de åtte skolene som til nå er godkjent på grunnlag av humanisme, er fem godkjent etter 2020. Av de sytten som har søkt om godkjenning av en ny livssynsskole i 2025, har ti søkt om godkjenning på grunnlag av humanisme.
«Lett vei»
– Sammenligner man med tidligere år, utgjør dette en stor økning i antallet private skoler godkjent på grunnlag av humanisme og i antallet søknader om godkjenning av slike skoler. Utviklingen gir etter departementets vurdering grunn til å reise spørsmålet om livssynsgrunnlaget i privatskoleloven § 2-1 andre ledd bokstav a blir brukt som en lett vei til godkjenning av private skoler, der livssyn i realiteten fremstår som en underordnet motivasjon for etableringen, skriver KD.
De viser til at flere av de nyere skolene profilerer seg med entreprenørskap, realfag, idrett eller lignende, fremfor humanisme.
«Faktisk tilknytning»
Departementet foreslår derfor å lovfeste et krav om at for å få godkjenning på grunnlag av livssyn etter privatskoleloven § 2-1 andre ledd bokstav a, så må søkeren kunne dokumentere en faktisk tilknytning til livssynet det søkes om godkjenning på grunnlag av.
– Dette alternativet adresserer omgåelsesproblematikken direkte, uten å kategorisk utelukke sekulære livssyn, mener KD.
Uthuling
Med tilknytning menes «en genuin forbindelse som bygger på at man deler de verdiene og idealene, eller den tro, det aktuelle livssynet er tuftet på, og at man identifiserer seg med og har virksomhet som legger livssynet tydelig til grunn. Dette til forskjell fra en tilknytning som bare gjør seg gjeldende i det «ytre», som en formalitet uten reell betydning (proforma)», heter det i høringsnotatet.
– Skoler som ikke har en slik tilknytning til livssynet, bør ikke kunne få godkjenning på grunnlag av livssyn, da det innebærer en uthuling av godkjenningsgrunnlaget, mener KD.
Vurderingsgrunnlag
To av momentene som ifølge KD skal vurderes, er disse:
- Hvilken tilknytning initiativtagere, eiere og ledelseskrets har til det aktuelle livssynet, både med hensyn til varighet, karakter og omfang. Herunder vil det være relevant om de er, og eventuelt hvor lenge de har vært, medlemmer eller aktive i en relevant livssynsorganisasjon eller -samfunn.
- Om initiativtagere, eiere eller ledelseskrets er, eller for kort tid siden var, tilknyttet et annet livssyn.
Ros til kristne friskoler
Skoler som søker om godkjenning på grunnlag av humanisme, men isteden fremhever entreprenørskap, realfag, idrett e.l., «kan reise tvil om skolen bruker humanisme for å «komme rundt» kravene i regelverket», mener KD.
– Skolene som fram til nå er godkjent på grunnlag av kristendom, har til sammenligning gjerne en tydelig kristen profil og tilknytning til en menighet eller kristen organisasjon, heter det i høringsnotatet.
Behov
Når departementet framover skal vurdere om en søknad om friskole skal godkjennes, vil de legge større vekt på om det er behov for skolen.
KD varsler at de vil presisere i et lovforslag til Stortinget hva som skal og kan legges vekt på i den skjønnsmessige vurderingen av om godkjenning skal gis.
– Departementet vil presisere at man ved vurderingen av behovet for en livssynsskole skal se hen til det potensielle elevgrunnlaget, og at søkere må kunne dokumentere et konkret behov for en skole som drives på grunnlag av det aktuelle livssynet, står det i høringsnotatet.
Flere skolenyheter denne uka:
Reduserer gebyr for friskoler (10. april)
Foreslår ikke maksgrense for elevbetaling i folkehøgskoler (10. april)
Kan noen gi en god forklaring på hvorfor det skal være forbud mot å tilby f.eks. noe ekstra matematikk, programmering, idrett, musikk eller dans til elever i kristne- eller humanistiske privatskoler?
Elever med forskjellig trosretninger har også interesser som de vil dyrke. Med gode, kreative pedagogiske metoder og tiltak som f.eks. tverrfaglige prosjekter med næringslivet, idretten og/ eller foreninger, kan både kompetansemål i livssyn og elevenes spesielle interesser bli dekket på en god måte.