Roald Evensen får endelig napp. Trude Lie kjøper Barnehelg. Alle foto: Brit Rønningen

Barnehelg til folket

/0 Kommentarer/i , /av

Indremisjonsforbundets forkynner Roald Evensen har som førjulstradisjon å selge ImF-Ungs julehefte Barnehelg utenfor Strusshamn Senter på Askøy.

ASKØY: Evensen har stått der i et par timer allerede når Sambåndet kommer. Han står utenfor Coop Prix på Strusshamn Senter på Askøy. Temperaturen er under null grader denne fredagen midt i desember, så det må være en kald fornøyelse. På en benk står en eske fra Bodoni som inneholder 100 eksemplarer av ImF-Ungs julehefte Barnehelg som selges for 45 kroner pr stykk. I en pepperkake-boks er det ikke pepperkaker, men Twistbiter til gratis utdeling for forbipasserende.

Tradisjon
− Det er blitt en tradisjon. Jeg har stått her i en del år. Det er greit å komme ut av bedehusboblen, sier Evensen.

− Hvorfor bruker du adventstiden på å selge Barnehelg?

− Det er et fantastisk julehefte som jeg er stolt og kry av, og som er en fin ting å gi barn og barnebarn. Det er nesten det eneste juleheftet for barn. Tidligere solgte jeg tre julehefter – Barnehelg, Sambåndet og Bildøy Bibelskoles julehefte.

Treigt salg
Dette er hans første salgsdag i år. Foreløpig har salget gått treigt.

− I dag har jeg ikke solgt så mange hefter. Det er best å stå ut på ettermiddagen, slår Evensen fast.

Det har han nok rett i. Det er ikke som mange folk som har ærend på Coop Prix akkurat nå, i 13−14-tiden.

− Hvor mange har du solgt, da?

− Jeg har så langt solgt cirka 10 stykker. Du må få med at alle som selger Barnehelg, får provisjon. Mitt overskudd går til et hjem for handikappede i Kairo.

Ivrig ambassadør
Marit Andresen Røen er en annen ivrig ambassadør for Barnehelg. Hun har begynt tidligere med salget enn Evensen, og hun har allerede fått ut de 80 eksemplarene hun har bestilt selv. I tillegg har hun overtatt heftene som er kommet inn til Indremisjonssamskipnaden. Til sammen regner hun med å ha delt ut og solgt cirka 100 Barnehelg. Og da har hun ikke telt med de som hun har delt ut på leirer.

− Jeg er veldig tent på Barnehelg, for jeg synes det er veldig viktig at barn og foreldre får vite hvorfor vi feirer jul. Det er en fin og glad måte å få inn evangeliet på, og barna synes det er kjekt. Jeg prøver å bruke alle anledninger til å få det ut, for eksempel på butikken, legekontoret, hos fysioterapeuten, på formiddagstreff og møter på bedehuset, og jeg vil inspirere troende til å bruke anledningene vi får til å dele evangeliet, sier en oppglødd Andresen Røen på telefon til Sambåndet.

Sosial sak
For Evensen handler det ikke bare om å selge Barnehelg.

− Det er fint å treffe folk. Du kan si det er en sosial sak. Her treffer jeg folk jeg ikke har sett på år og dag. Du får greie og personlige samtaler.

En dame slår av en prat med Evensen. De kjenner hverandre. Hun sier nei til å kjøpe Barnehelg, og hun vil heller ikke bli tatt bilde av.

− Jeg går ikke på bilde på grunn av disse rynkene rundt øynene. De gangene jeg har prøvd å ta bilde av meg selv med mobiltelefon, har det vært forferdelig, forklarer hun.

En annen kvinne kjøper et Barnehelg, men heller ikke hun vil bli fotografert.

Roald Evensen i samtale med nabo Bjarte Botnevik. Hunden Stella er ikke så interessert i samtalen.

Samtale
Evensens nabo Bjarte Botnevik er ute og lufter elghunden Stella og har også tid til en samtale.

Innimellom prøver Evensen å få til et salg.

− Vil du ha Barnehelg, spør han folk på vei inn og ut av Coop Prix.

− Jeg kjøpte det i fjor, svarer en dame.

− Jeg har ikke barn, og ikke har jeg barnebarn. Alt er for stort, sier en mann.

Til slutt får Evensen napp hos Trude Lie, en tidligere nabo. Hun kjøper et Barnehelg og er til og med villig til å bli fotografert av Sambåndet.

− Noen ganger har jeg hatt med barnebarna. De synes stort sett det er kjekt å være med, selv om de ikke er så utholdende, forteller Evensen.

Julens budskap
− Hva er det med Barnehelg?

− Det er en flott blanding av julens budskap, aktiviteter, konkurranse hvor du kan sende inn svar og vinne, oppskrifter og bilder fra leirer. Jeg synes det er en tiltalende layout med fint fargevalg. Det er viktig å spre et budskap som har med jul å gjøre, og ikke bare fjas.

Et eldre par og en mann stopper opp. Paret kjøper et hefte. Evensen kjenner disse også, og det blir en ny prat, denne gangen om slektninger som reiste til USA og som sendte penger hjem.

− Min mor fikk en konvolutt med dollar fra Amerika. Hvis en driver slektsgransking, så vil en finne at det var mange på Vestlandet som dro til USA, forteller Evensen.

Når samtalen er over, vil Evensen gi seg om liten stund og komme sterkere tilbake dagen etter.

− Jeg oppfordrer folk til å gjøre det samme. Hvis flere hadde gjort det samme, kunne vi solgt langt flere Barnehelg, sier Roald Evensen og lanserer også en idé:

-Det burde være solgt digitalt.

 

 

NETTVERK: Misjonsleiarar fotografert i samband med danninga av Evangelisk luthersk nettverk våren 2012: Frå venstre: dåværande generalsekretær Rolf Kjøde i Normisjon, dåværande synodeformann Arnfinn Løyning, Frikirken, generalsekretær Erik Furnes, Indremisjonsforbundet, tilsynsmann Rolf Ekenes, Det evangelisk-lutherske kirkesamfunn og generalsekretær Øyvind Åsland, Norsk Luthersk Misjonssamband. Foto: ImF Media arkiv

Ny diskusjon om frikyrkje

/0 Kommentarer/i , /av

Det er meir som talar for ei ny luthersk frikyrkje no enn for hundre år sidan, og ordskiftet har så vidt starta.

Til Sambåndet nr. 11/16 sa Rolf Kjøde, då i eigenskap av leiar for styringsgruppa for Evangelisk luthersk nettverk (ELN), følgande: «Vi har en vedvarende visjon om å samle i et nasjonalt nettverk – med internasjonalt utblikk – alle oss som står sammen om klassisk reformatorisk teologi i ulike kirker og organisasjoner.»

«Søke sammen»
30. oktober 2017, gjorde Kjøde det kjent – gjennom innlegg og intervju i avisa Dagen – at han på reformasjonsdatoen 31. oktober ville melda seg ut av Den norske kyrkja (Dnk). Grunnen var vedtaket i Dnk om å signa homofilt samliv. I første runde ville han melda seg inn i det nyoppretta trussamfunnet innan Normisjon, men den tidlegare normisjonsgeneralen hadde større ambisjonar enn det han i Vårt Land 24. november omtala som «trussamfunnsregister»:

«Jeg mener at alle de lutherske frikirkene og menighetsbyggende organisasjonene og Frimodig kirke bør søke sammen og i alle fall danne et kirkelig nettverk. Over tid håper jeg det skal vokse frem en sterk, luthersk frikirke i Norge», vart Kjøde sitert på i Dagen 30. oktober. I Vårt Land 24. november konkretiserer han det til Normisjon, ImF, NLM, Den evangelisk lutherske frikirke (Frikirken) og Det evangelisk lutherske kirkesamfunn (Delk).

-For å signalisere til folk at vi er mange, grunngjev han.

Dette knyter ein tråd tilbake til intervjuet i Sambåndet i fjor (der dei første tankane om det som vart nettverket Frimodig kyrkje innanfor Dnk, òg kjem fram).

Positive
4. november vart synodeformann Jarle Skullerud i Frikirken utfordra av Dagen: «Personlig tenker jeg at jeg ikke vil tviholde på Frikirken som trossamfunn hvis det viser seg at flere små lutherske grupperinger vil danne noe nytt sammen», svara Skullerud.

I same avisutgåve har Dagen òg fått kommentar frå generalsekretærane Erik Furnes i Indremisjonsforbundet (ImF) og Øyvind Åsland i Norsk luthersk misjonssamband (NLM):

«Det er ingen hemmelighet at vi ønsker å stå sammen med andre trossamfunn på luthersk side. Allerede da vi etablerte ImF trossamfunn i 2009, var vi klare på at vi ønsket å stå sammen med andre i bedehusland», seier Furnes, som legg til at «det kan være et nettverk av trossamfunn eller noe mer.»

Øyvind Åsland i NLM er òg positiv: «Vi står i fare for en veldig fragmentering på luthersk side blant organisasjoner som absolutt burde stå sammen.»

På spørsmål om han kan sjå for seg ei felles luthersk frikyrkje i framtida, svarar Øyvind Åsland: «Ikke i nær fremtid. Men på lang sikt kan disse samtalene om enhet føre til en overbygning mange kan slutte seg til.»

I Vårt Land 24. november seier tilsynsmann Rolf Ekenes i Delk seg open for å vera med i eit nettverk.

Statskyrkja er historie i Norge, og bibellaus teologi har tatt ein leiande posisjon i Den norske kyrkja. Det gjer ambisjonar lik dei Rolf Kjøde har, meir realistiske enn på lenge

Realisme
Som Sambåndet minna om i ein kommentarartikkel i nummer 3/16 (sjå òg 10/15), er ikkje frikyrkjediskusjon noko nytt i ImF. Faktisk er det slik at Forbundsstyret (no ImF-styret) i 1906 gjekk inn for ei bibelsk ordna frikyrkje organisert ut frå indremisjonsforeiningane. Enkelt sagt var for lite gjennomslag i misjonsfolket og Ludvig Hope sine tankar i 1922 om at statskyrkja og dei frie lekmannsorganisasjonane var dei beste «stillasa» å stå på medan ein bygde den sanne, åndelege kyrkja (kristne menneske), årsakar til at vedtaket aldri vart gjennomført.

To viktige ting har endra seg sidan frikyrkjediskusjonen tidleg i førre århundre: Statskyrkja er historie i Norge, og bibellaus teologi har tatt ein leiande posisjon i Den norske kyrkja. Det gjer ambisjonar lik dei Rolf Kjøde har, meir realistiske enn på lenge.

FJELL: Hovudkontoret til Indremisjonsforbundet heldt til i 4. etasje i Straume forum. FOTO: ImF MEDIA

Varslar oppseiing i ImF sentralt

/0 Kommentarer/i , /av

ImF-styret meiner underskot i budsjettet for 2018 gjer det naudsynt med nedbemanning på hovudkontoret på Straume.

6. desember vart det sendt ut eit alvorsamt brev frå generalsekretær Erik Furnes i Indremisjonsforbundet (ImF) til alle tilsette i sentralorganisasjonen. Overskrifta var «Varsel om bemanningsreduksjon». Brevet vart først lese opp for dei tilsette som var til stades, i etterkant av lunsjpausen 6. desember.

Pressa økonomi

I brevet viser Furnes til vedtak i ImF-styret 25. november i år der det mellom anna står slik: «Både ImF sentralt og dei fleste av våre krinsar opplever ein meir pressa økonomisk situasjon. Nokre krinsar ser det som naudsynt å redusere bemanninga for å få budsjettet til å gå i hop, og ImF-styret seier altså no at same tiltak er naudsynt for sentralleddet. Ein arv på slutten av 2017 vil hjelpe oss til å kome økonomisk på pluss-sida for 2017, men vi er nødt til å planlegge med driftsutgifter tilpassa våre ordinære driftsinntekter.»

-Bakgrunnen for vedtaket var eit budsjettforslag for 2018 frå administrasjonen som viste eit førebels underskot på ca. 700.000 kroner for 2018. Etter ein ny gjennomgang av dei ulike postane i budsjettet har vi ikkje klart å redusere underskotet, og vi unngår derfor ikkje nedbemanning, seier generalsekretær Erik Furnes til sambåndet.no.

Usikre inntekter

I styrevedtaket frå 25. november heiter det vidare: «Med tanke på den inntektssituasjonen som styret ser for seg med ny økonomiordning, samt usikre inntektskjelder i Awana-budsjettet, ber styret administrasjonen kome tilbake med eit totalbudsjett i tilnærma balanse. Reduksjon i bemanning vil her vere eit nødvendig tiltak. Styret vil gjere endeleg budsjettvedtak i neste møte.»

Med «ny økonomiordning» siktar ImF-styret til at det på Rådsmøtet 9. mai i år vart sett ned ei arbeidsgruppe med dette mandatet: «Gå igjennom alle sider ved forholdet mellom kretsene/lokalforeningene og ImF sentralt for slik å finne et best mulig grunnlag for organisasjonens økonomi.» Gruppa har ikkje lagt fram noko innstilling enno.

Når det gjeld det ImF-styret seier om budsjettet for trusopplæringsopplegget Awana, er det søkt om støtte på til saman 1,2 millionar kroner frå ulikt hald. Dette er lagt inn i budsjettet, men ein veit enno ikkje om desse pengane kjem. Arven på 1,4 millionar kroner som styret viser til og som Sambåndet fortel om i desembernummeret, skal brukast i Awana-satsinga. Men om det blir nei på søknadane om økonomisk støtte, vil arven altså på det næraste gå med til å dekka det budsjett»holet» som vil oppstå.

-Andre misjonsorganisasjonar budsjetterer med testamentariske gåver. ImF har fleire av dei siste åra òg fått arv tilsvarande fleire millionar kroner, men budsjetterer ikkje med det. Kva er grunnen til det?  

– Det er rett at ImF fekk ei testamentarisk gåve på 1,6 millionar i 2013 og delte ein arv på fire millionar likt med Bibelskulen i 2014. Men samanlikna med til dømes NLM og Normisjon er det sjeldnare at ImF får testamentariske gåver. Difor meiner me det ikkje er forsvarleg å budsjettera med det, svarar Furnes.    

Samd

Generalsekretæren har starta prosessen med å setja i verk vedtaket frå ImF-styret. 5. desember var tillitsvald for dei tilsette i ImF sentralt, Øyvind Angelskår, kalla inn til drøftingsmøte i tråd med Arbeidsmiljølova. Utgangspunktet for møtet var moglege innsparingar i administrasjonen.

-Eg og tillitsvald er samd om at det ikkje er naturleg å redusere på dei strategiske satsingsområda som er meisla ut, og det er heller ikkje særleg å spare på driftssida. Derfor må innsparingar skje ved kostnadsreduksjon i personalet, seier Furnes.

Dei tilsette fekk frist til 14. desember med å koma med synspunkt og spørsmål til generalsekretær og/eller tillitsvald. Prosessen vidare er at Erik Furnes skal setja opp det lova kallar ein «overtallighetsplan». Så vert det nytt drøftingsmøte med tillitsvald.

Oppgåver

-Eg har gått gjennom budsjettet og ikkje funne rom for innsparingar ut over satsingsområda Awana og fellesskapsplanting. Det er korkje ønskjeleg eller mogleg å kutte på det, seier lokaltillitsvald Øyvind Angelskår til sambåndet.no.

I brevet til dei tilsette frå generalsekretæren står det at «vanlege prinsipp å vurdere i ein nedbemanningsfase er ei samla vurdering av ansiennitet, kompetanse og sosiale omsyn. Eg vil også føye til at det vil vere naturleg å fokusere på arbeidsoppgåver som er blitt overflødige etter omstilling som er gjort i administrasjonen». Med det siste tenkjer generalsekretæren særleg på overgong frå lokal dataserver til «skybaserte» dataløysingar.

-Når det no ser ut til at det er på bemanning me må redusera, ser eg òg at det er nokre arbeidsoppgåver som har falt bort. Då er det nokre reglar som skal leggjast til grunn, og eg kjem til å sjå til at desse blir følgde, seier Øyvind Angelskår.

Spent

Den tillitsvalde meiner ImF-leiinga no må konkretisera kva for oppgåver som er falt bort, og så laga ein bemanningsplan som viser kven som skal løysa dei oppgåvene som står att.  

-Korleis opplever du stemninga på huset etter at brevet vart sendt ut?

-Ein merkar at folk er spent, og eg har fått spørsmål om kort fort ting vil skje, seier Øyvind Angelskår.

Smertefullt

I vedtaket frå 25. november gir ImF-styret uttrykk for at det er tungt å måtte gå til nedbemanning. Generalsekretær Erik Furnes sluttar seg til:

«Nedbemanning er ein smertefull prosess å gå inn i for eit arbeidsfellesskap der vi står nær kvarandre, og aller mest for den som vert direkte berørt.»

LYNGDAL: Det aktuelle småbruket består av 300 mål, mest skog. FOTO: PRIVAT

ImF arver 1,4 millioner

/0 Kommentarer/i , /av

Indremisjonsforbundet (ImF) og NLM har arvet en halvdel hver fra boet etter et småbruk i Lyngdal kommune.

− Vi registrerer det med takknemlighet. Det er veldig kjærkomment. ImF har aldri ligget høyt når det gjelder arv, sier generalsekretær Erik Furnes til Sambåndet.

«Det var Hans Dragland fra Lyngdal som testamenterte alt han eide til ImF og NLM. Deriblant småbruket som han eide og drev til han kom på sykehjem.» Det skriver leder for NLM Arveoppgjør, Jens Noraberg, som svar på spørsmål fra Sambåndet.

Småbruk
Hans Dragland var født i 1930 og døde for et år siden.

− Han vokste opp på gården Dragland. Etter hvert kjøpte han nabogården Egilstad. Det var et småbruk på 300 mål med mest skog. Onkel drev med kjøttfeproduksjon og vedhogst, og han likte å gå på jakt i skogen sin, forteller Draglands nevø, Ivar Skofteland.

Aktiv i misjonen
Onkelen var aktiv og glad i misjonen.

− En periode var han søndagsskolelærer, og han var med i kor. På slutten gikk han inn i frikirken i Lyngdal. Han var ungkar og hadde ingen arvinger og barn selv. Hans far var Georg Dragland som virket som forkynner på Sørlandet, sier Skofteland.

Misjonsrettede tiltak
Det er klart hvordan arven etter Dragland, som er på 1,4 millioner kroner, vil bli brukt i ImF.

− Pengene vil bidra inn mot vår satsing på trosopplærlingsopplegget Awana, opplyser Furnes.

− For de som ønsker å testamentere til ImF; hvordan gjør de det, og hvordan vil pengene bli brukt?

− For de som vurderer å testamentere til ImF, ligger det et skjema inne på imf.no som en kan fylle ut. Det er ganske enkelt, bare det tilfredsstiller formelt krav til uavhengige vitner. Vi har gitt signaler i årsmeldingen om muligheten til å gi testamentariske gaver. Gaver gitt til ImF, vil gå til misjonsrettede tiltak, sier Furnes og legger til:

− Det er et felt hvor vi må velge med omhu hvordan vi går ut. Det må ikke bli noe press. 

Kenneth Foss, til høyre, har datoen klar for neste lederkonferanse. Her sittende bak generalsekretær Erik Furnes under årets arrangement. FOTO: PETTER OLSEN

Datoen for neste lederkonferanse er klar

/0 Kommentarer/i , /av

Gode tilbakemeldinger på Indremisjonsforbundets Lederkonferanse gjør at det blir et årlig arrangement. 9.-11. november neste år blir det ny konferanse.

− I utgangspunktet ønsket vi å gå for en ny lederkonferanse om et og et halvt år. Men nå er det bestemt at det skal bli hvert år, og at høsten er best. Alle de gode tilbakemeldingene er en viktig faktor for at det blir hvert år, sier arrangements- og markedsansvarlig Kenneth Foss i ImF.

Bra innspill
Tidspunktet for neste Lederkonferanse er 9.–11. november 2018.

− Prosessen etter konferansen er avsluttet, og vi er ferdig med evalueringen. I januar begynner vi med planleggingen, og litt ut på våren blir det informasjon om påmelding og program. Folk kan allerede nå planlegge og sette av datoen, sier Foss.

Etter årets konferanse har deltakere hatt mulighet til å fylle ut et evalueringsskjema i arrangementsapp-en.

− Det har kommet veldig mye bra innspill og mange gode tilbakemeldinger. Ting kan gjøres bedre, men i det store og hele er folk kjempefornøyd.

Fornøyd
− Hva tenker du om tilbakemeldingene?

− Ingen ting er bedre enn at folk er fornøyd. Det er fantastisk. Jeg er selv fornøyd og veldig glad og takknemlig for tilbakemeldingene, svarer Foss.

Det er klart at neste års lederkonferanse blir i de samme lokalitetene – Straume Forum, Bildøy Bibelskole og Danielsen Sotra.

− Neste års konferanse vil i hovedsak bli lik årets konferanse. Nettverkene blir videreført, men det kan bli noen nye nettverk, og det blir nye seminar. Men vi kan ikke kopiere årets konferanse, vi må videreutvikle den.

 Kritikk
− Hva kan gjøres bedre?

− Vi trenger enda flere frivillige som kan hjelpe til med ulike oppgaver, som å ønske velkommen, koke kaffe og sørge for at deltakerne har det bra. Så fikk vi litt kritikk på at man under seminarer og nettverk savnet kaffe og små-mat, og at lunsjen var litt for enkel. Dette og andre ting skal bli bedre neste gang, sier Kenneth Foss.

BASAR: Elevene ved Møre barne- og ungdomsskole samlet inn over 80 000 kroner i misjonsuken. På forsidebildet er Julia Tarberg Hansen og Maria Igesund Berge i full sving. Bildet over: TAR ANSVAR: De eldste elevene fikk mest ansvar under misjonsuken. Her hjelper miljøarbeider Andreas Kråkenes elevene Nicklas Røyset Øvrelid, Adrian Løvoll og Tor Reidar Moldskred med forberedelser. BEGGE FOTO: Olaug Lillian Bjørke, Åpne Dører

Forfulgte barn får julegave fra Herøy

/0 Kommentarer/i , /av

I årets juleaksjon samlet misjonseide Møre barne- og ungdomsskule i Herøy inn over 80 000 kroner til Åpne Dørers arbeid i Sentral-Asia.

Alle de 140 elevene ved den kristne friskolen i Herøy kommune var med på misjonsuken i uke 45 der elevene på ungdomsskoletrinnene tok et ekstra ansvar. Møre barne- og ungdomsskule eies av Sunnmøre Indremisjon.

–  Gjennom en slik uke ønsker vi å gjøre elevene kjent med misjon. Skolen har også et langsiktig mål om at elevene vil engasjere seg i misjonsarbeid senere i livet, sier Ståle Tønnesen, leder for skolens misjonskomité, i en pressemelding fra Åpne Dører.

Åpne Dører er en organisasjon som arbeider særlig for forfulgte kristne. Organisasjonens juleprosjekt setter søkelys på barn i Sentral Asia som har det vanskelig, både som følge av fattigdom og forfølgelse.

– Tenk – dette året kan barn i Sentral-Asia takke elever fra Sunnmøre for julegaven, sier Åpne Dørers områdeleder på Sunnmøre, Olaug Lillian Bjørke.

Åpne Dørers samarbeidspartnere i Sentral-Asia deler ut både julegaver og matpakker, samt at det blir laget arrangement som sprer glede og oppmuntring for barna.

Over 80 000 kroner

Under misjonsuken la ungdomsskolen til side den ordinære timeplanen for å jobbe i ulike grupper. Alt arbeidet førte frem til den store basaren midtveis i uken. Da var flere hundre til stede for å kjøpe mat og lodd, samt få med seg programmet som elever og lærere hadde lagt opp til.

Utover i misjonsuken ble det også arrangert misjonsløp og misjonskantine. Elevene i ungdomsskolen hadde også en arbeidsdag, der de tjente 350 kr hver.

Til sammen samlet elevene inn over 80 000 kroner til barn i Sentral-Asia på de ulike arrangementene.

– Det er viktig å støtte arbeidet for forfulgte kristne og gjøre det kjent ute blant folk. Vi anbefaler gjerne andre kristne skoler et lignende prosjekt, sier misjonskomitéleder Tønnesen.

Takknemlig

Mandag morgen i misjonsuken var Åpne Dørers områdeleder på Sunnmøre på besøk for å inspirere elevene til innsats. Gjennom bilder, film og historier ble elevene tatt med til Sentral Asia, og til Åpne Dørers juleprosjekt.

– Åpne Dører er glade for å ha fått tildelt årets misjonsprosjekt, og jeg er svært takknemlig for innsatsen til alle ved Møre barne- og ungdomsskule i Herøy, sier Olaug Lillian Bjørke. KPK

Petter Dass-prisen til Olavsfestdagene

/0 Kommentarer/i , /av

Petter Myhr trakk fram den store betydningen hans far hadde hatt i livet hans, da han tok imot Petter Dass-prisen på vegne av festivalen Olavsfestdagene.

OSLO: Olavsfestdagene ved direktør Petter Myhr er årets vinner av Petter Dass-prisen fra Vårt Land. Petter Myhr (60) har vært direktør for Olavsfestdagene i Trondheim siden 2013 (se faktaboks). Torsdag mottok han prisen oppkalt etter sin navnebror, den kjente teologen og salmedikteren Petter Dass.

Fritz Myhr

Myhr ble rørt da han i sin takketale i Oslo domkirke koblet avisen Vårt Land, som er utdeler av prisen, til faren, Fritz Myhr, som var en trofast leser av Vårt Land fra avisen begynte å komme ut etter 2. verdenskrig.

-Far har vært avgjørende for den utviklingen min liv skulle få, og jeg tror han er stolt i dag, sa Petter Myhr.

86 år gammel ble Fritz Myhr i 2003 kåret til «Årets medmenneske i Namdalen».

«Han har vært så mye, og gitt så mye, til mang en namdaling opp gjennom tidene. Især vil han huskes for sitt virke som vaktmester, først på realskolen i Vika, så på gymnaset på Bjørum, da han ble så mye mer enn en vaktmester for mange tusen ungdommer. Han var som en far for mange. Var noe trist, tungt eller leit kunne man gå til Fritz. Han var en fødselshjelper og skytsengel for de nye skuddene på musikkhimmelen, og det var aldri nei i hans munn, det være seg å ordne med øvingslokale, lagerrom eller åpne dørene til alle døgnets tider. Han var alltid positiv, og la forholdene til rette, uten at det kostet noen en krone», sa Namsos-ordfører Snorre Ness da prisen ble delt ut. 

Sommeren 1971 var det korpsseminar ved Namdal Gymnas. Her er det Svenn Schei (fra venstre), Jan Laugen og Per Øseth som får hjelp av vaktmester Fritz Myhr til å løse en oppgave. Bildet stod på trykk i Namdal Arbeiderblad. Kilde: Espen Sandmo, flickr.com. Lisensiert under Attribution-NonCommercial-NoDerivs 2.0 Generic (CC BY-NC-ND 2.0)

Indremisjonen i Namsos

I en samtale med Sambåndets utsendte senere på kvelden kunne Petter Myhr fortelle at faren, som nå er død, også hadde et nært forhold til Indremisjonen i Namsos. I «Kristenliv i Namdalen. Et festskrift» forteller Jacob Straume om at det i 1870 sto ferdig et bedehus i byen. Etter en storbrann to år senere var det bare bedehuset og noen få andre hus som sto igjen. «Då vart bedehuset gjort til herberge for husville. Kvar huslyd fekk to benker i bedehuset å liggje på, og maten kokte dei nede i fjøra. Då dei husville fekk seg rom andre stader, vart bede­huset interimskyrkje til dess ei ny vart bygd», forteller Straume.

Festskriftet kan også fortelle at lekpredikanten P. G. Sand kom til Namsos i 1881. Åtte år senere skulle samme P.G. Sand bli Sambåndets første redaktør. Bedehuset ble snart for lite til å romme alle som ville høre Sand, og Jacob Straume forteller:

«Då fekk han tale i skulegarden. Dei bar benker ut på tunet, og der vart rom til mykje folk. No kom det ei vekking som snudde det heile om frå topp til rot. Både noblessen og andre lag av folket kom med i vekkinga, som vart ei folkerørsle. (…) No fekk Indremisjonen inngang i Namsos, og Konrad Hustad stod fremst i fylkinga der og. Han var som skapt til å stå fremst i striden mot alle Satans fiendar.»

Forandre

Vi vender tilbake til prisutdelingen i Oslo domkirke:

– Olavsfestdagene vil presentere kunst og kultur som forandrer oss og får oss til å se oss selv, andre og verden på en annen måte. Hvis vi forandrer mennesker, forandrer vi verden, sier Petter Myhr etter å ha mottatt prisen.

Om vinneren skriver juryen:

«Tro og religion har de senere årene preget den offentlige samtalen i Norge på en helt ny måte. I dette ordskiftet har Olavsfestdagene funnet sin plass som plattform for de gode møtene mellom aktører med ulik tilnærming til tro og til troens rolle.»

Juryen mener Olavsfestdagene utmerker seg med et tydelig prosjekt i mylderet av norske sommerfestivaler.

– Direktør Petter Myhr har lyktes med å gjøre Trondheim til stedet der trådene samles, men også der nye, viktige debatter fødes, skriver juryen videre.

– At Olavsfestdagene får en slik pris er en anerkjennelse at vi har blitt den nasjonale arenaen vi har jobbet for å bli og skal fortsette å jobbe for, sier vinneren.

– Vil alminneliggjøre troen

Mediehuset Vårt Land deler ut Petter Dass-prisen hvert år. I statuttene heter det at prisen skal gå til «en person som i god Petter Dass-tradisjon har satt Gud og kristen tro på den offentlige dagsorden på en engasjerende måte.»

– Et stadig mer trosmangfoldig og trosinteressert Norge trenger Olavsfestdagene som en arena for nyansert og respektfull samtale om de store spørsmålene, skriver juryen i sin begrunnelse.

– Petter har vært opptatt av å skape et sted der nye kulturuttrykk på nye arenaer utfordrer våre vante forestillinger om hva kristendommen er og hva den skal være, sier Vårt Lands sjefredaktør, Åshild Mathisen.

Hun delte ut prisen under Vårt Lands adventskonsert i Oslo domkirke.

– Vårt Land har merket seg at Petter Myhr gjennom Olavsfestdagene har ønsket å alminneliggjøre troen i samfunnet vi lever i og skape større forståelse mellom dem som tror og dem som ikke tror, fortsatte hun.

Lang tradisjon

Blant de nominerte til årets Petter Dass-pris var også Marianne Uri Øverland, direktør ved Kirkelig pedagogisk senter og IKO-forlaget og Espen Ottosen, informasjonsleder i Norsk Luthersk Misjonssamband. Prisen ble første gang delt ut i 1995, og årets prisutdeling var dermed den 22. i rekken. I fjor ble prisen delt ut til VG-journalist Ruth Gjævert og året før der til KFUM-kameratene.

Selve prisen er en replika av Skule Waksviks Petter Dass-statue som står i Sandnessjøen. KPK

Satte ord på realitetene

/0 Kommentarer/i , /av

Israel vil ikke gi fra seg kontrollen over Jerusalem. President Donald Trumps anerkjennelse av Jerusalem som Israels hovedstad, setter ord på denne realiteten.

I en tale ved 19.30-tiden norsk tid onsdag kveld erklærte altså president Donald Trump at USA anerkjenner Jerusalem som Israels hovedstad og vil starte prosessen med å flytte ambassaden fra Tel Aviv til Jerusalem. Det mener jeg er en positiv og riktig beslutning, og Norge bør følge etter. Jeg forutsetter at israelske politikere ikke vil forhandle bort deler av byen de gjenvant kontroll også av den østre delen av etter et jordansk angrep på Vest-Jerusalem i 1967.

Kjøpt og betalt

I 1. Krøn 21,18ff i Bibelen kan vi lese at David kjøpte jebusitten Ornans treskeplass for seks hundre sekel gull etter at han og hans menn inntok Jerusalem i 1004 f.Kr. I 2. Krøn 3,1 leser vi at det var her David sønn, Salomo, bygde tempelet. Jødenes historie i Jerusalem går mer enn 3000 år tilbake i tid.

Jødenes historie i Jerusalem går mer enn 3000 år tilbake i tid. 

Donald Trump sier ikke annet enn det som faktisk er tilfellet allerede: Jerusalem er Israels hovedstad uavhengig av hva andre land måtte mene om dette. Elliott Abrams, som underviser i midtøstenstudier i Washington DC og som var assisterende nasjonal sikkerhetsrådgiver under president George W. Bush, påpeker dette i et innlegg publisert av den israelse avisen Haaretz om lag en time etter at Trump gikk på talerstolen. Det er interessant at innlegget publiseres av Haaretz, fordi denne avisen ses på som et talerør for venstresiden i israelsk politikk.

Sammenligning

Abrams mener at Trump med sin anerkjennelse ikke ødelegger sine egne bestrebelser på å skape fred mellom Israel og palestinaaraberne, men «funderer dem på virkeligheten». De reaksjonene man visste ville komme fra palestinaaraberne, er ifølge Abrams ikke grunn nok til å la seg presse til ikke å anerkjenne realitetene. Det er de heller ikke i dag.

Den tidligere Bush-medarbeideren viser til et parallelt tilfelle fra 2004 i forbindelse med at Israel trakk seg ut av Gaza. I en brevveksling med Ariel Sharon, erklærte daværende president George W. Bush at Israel ville få beholde sine største bosettinger, og at palestinaarabiske flyktninger ikke ville få rett til å returnere.

Løgner og unnvikelser gjør fred umulig, å si sannheten bringer den nærmere.

«Vi visste at det ville bli intense protester, men også at Bush ved dette ga uttrykk for sannheten, (…) Løgner og unnvikelser gjør fred umulig, å si sannheten bringer den nærmere», mener Abrams.

Jeg er enig med Elliot Abrams i at Trump, ved å ta bladet fra USAs munn, har adressert elefanten i rommet og gitt et sterkt signal til partene at Jersualem som Israels hovedstad er noe palestinaaraberne bare må legge til grunn for fortsatte forhandlinger – dersom de da ønsker reelle forhandlinger.

USA har ikke forpliktet seg til å arbeide for at Jerusalem beholdes samlet på israelske hender.

Tar ikke stilling

Det hører imidlertid også med til historien om onsdagens tale at Trump ikke tok endelig stilling til «de bestemte grensene for Israels styre over Jerusalem eller løsningen på omstridte grenser. Dette er opp til de involverte partene», sa presidenten i talen. 

Selv med dagens realitetsorientering fra Donald Trump har altså USA ikke forpliktet seg til å arbeide for at Jerusalem beholdes samlet på israelske hender. Han er fortsatt åpen for en tostatsløsning som også inneholder et delt, eller av andre administrert, Jerusalem. Dette synes å ha unngått en del kommentatorers oppmerksomhet.     

AKTIV: Espen Ottosen innleder på et seminar på NLA. FOTO: Petter Olsen

Espen Ottosen nominert til Petter Dass-prisen

/0 Kommentarer/i , /av

Informasjonsleder Espen Ottosen i Norsk luthersk misjonssamband (NLM) er nominert som en av tre kandidater til årets Petter Dass-pris.

‘- Ottosen representerer ikke bare det lutherske misjonsfolket, men også store deler av landets kristne, skriver juryen i sin begrunnelse, gjengitt i dagens Vårt Land.

Det er Vårt Land som i en årrekke har delt ut Petter Dass-prisen. Prisen skal gå til «en person som i god Petter Dass-tradisjon har satt Gud og kristen tro på den offentlige dagsorden på en engasjerende måte.»

Tre kandidater

De øvrige kandidatene til prisen i år er IKO – Kirkelig pedagogisk senter ved direktør Marianne Uri Øverland og kirke- og kulturfestivalen Olavsfestdagene ved direktør Petter Myhr.

Om Espen Ottosen skriver juryen blant annet følgende: «Gjennom jobben som informasjonsleder i Norsk Luthersk Misjonssamband, men også som teolog, filosof og forfatter, har han opparbeidet seg en solid talerstol. Selv om Ottosen er tydelig på egne meninger, kombinerer han mild form og sympatisk fremtreden med nysgjerrighet på andres perspektiver og åpenhet om det han selv synes er vanskelig. Den norske debatten om tro, tvil og kristne verdiers innflytelse blir rikere når Espen Ottosen deltar.»

Belastning

Juryen får også fram at det ikke alltid er enkelt å ha en slik posisjon som den Ottosen har:

«Når en sak skal bli belyst fra flest mulig sider, må noen være villig til å delta i debatten med standpunkter som mange er uenige i. Espen Ottosen er en av dem som fortjener respekt for for å påta seg denne belastningen i meningsmangfoldets navn.»

Arkivbildet som illustrerer denne artikkelen, er hentet fra et seminar på NLA i 2014 med tema «Dobbel kommunikasjon? Når evangeliseringsoppdraget utfordres av kampen for sann lære». Ottosen var en av innlederne, og åpningen hans er illustrerende for juryens poeng:

– Jeg kan være så ærlig å si at jeg har eksempler på debatter jeg kanskje ikke burde vært med på. Det er krevende å vite hva man bør stille opp på, og jeg synes det er helt greit at det er ulike syn på det.

Les også: Av og om Espen Ottosen (bokomtale)

Endret

Prisen deles ut av Vårt Lands sjefredaktør, Åshild Mathisen, i Oslo domkirke torsdag 7. desember. I 2014 var sangevangelistene Marit Stokken og Irene Krokeide Alnes i ImF en av de nominerte kandidatene. Prisen gikk da til forfatter Karten Isachsen. 

Fram til og med 2015 het det at prisen skulle gå til noen «som har bidratt til å forene 
folkeliv og tro på Gud og til å sette den kristne tro på dagsorden i vårt samfunn, på en jordnær og folkelig måte i beste Petter Dass-ånd».

– Når vi ser på listen over tidligere vinnere, er det tydelig at de gamle statuttene bidro til en naturlig slagside i retning av «lang og tro tjeneste». Vi ønsker å stå friere til å hedre noen som har gjort seg bemerket i en bestemt sammenheng eller bestemt sak. Det trenger heller ikke være noen hemmelighet at vi gjerne vil ha bedre kjønns- og aldersbalanse mellom vinnerne, sa sjefredaktør Åshild Mathisen til egen avis 12. september 2016.

FOREDRAGSHALDARAR: Hallgrim Berg, t.v., Aud Johanne Kvalbein og Filip Rygg. Foto: Privat

Om vekking, innvandring og Hans Nielsen Hauge

/0 Kommentarer/i , /av

Korleis kan kristne verdiar påverke samfunnet i framtida? Det var tema for det 8. Hauge-seminaret i Fosnavåg.

I ei fullsett Herøy Frikyrkje 19. oktober lytta i lydhøyr forsamling til det foredragshaldarane Aud Johanne Kvalbein, Filip Rygg og Hallgrim Berg hadde på hjertet, og ikkje minst til Per Sævik og Per-Arne Lillebø, som saman var programleiarar. Begge sit i styret for eit tiltak som vidarefører tankegods frå Hans Nielsen Hauge og rørsla hans, og endå ein gong kunne dei smile over solid oppmøte.

Det var Aud Johanne Kvalbein – tidlegare KrF-politikar – som fekk ordet først av dei inviterte talarane. Kvalbein var 12 år gammal då ho i ein historietime på skulen fekk høyre om Hans Nielsen Hauge for første gong. Det gjorde sterkt inntrykk på henne å få lære om livet hans og det han brann for. Lekmannspredikanten sette svært mykje på spel for å spreie Guds ord.

Omsorg

– Korleis kan vi gjere dei kristne grunnverdiane meir synlege, og at dei får større oppslutning i eit samfunn som dei siste åra har vore prega av meir og meir sekularisering?

Jau, vi treng trygge arbeidsplassar. Vi må dessutan bry oss om kvarandre og ta vare på kvarandre. Vi må kome einsemda til livs – dette er blitt eit stort samfunnsproblem, uttrykte Aud Johanne Kvalbein.

Ved å vise omsorg for kvarandre vil vi også synleggjere dei kristne verdiane, var hennar viktigaste bodskap.

Engasjement

Neste talar var Filip Rygg – ein ung, kristen entreprenør som i sitt daglege arbeid i Stiftelsen Skaperkraft mellom anna hjelper fram gründerverksemd og lagar møteplassar for kreative sjeler som vil skape deira eigen og andre sin arbeidsplass.

Rygg vil at vi, alle som ein, skal spørje oss sjølve kven det er i våre nettverk vi kan gjere ein forskjell for. Når vi snakkar i lag og hjelper kvarandre, blir resultatet som regel bra. Rygg er også oppteken av å tenke på lang sikt – med lang tidshorisont er alt muleg. Men vi skal aldri vente med å begynne på oppgåvene. Dersom til dømes aktiv dødshjelp blir vedteke om 20 år, så er det i dag slaga står. Vi må med andre ord engasjere oss her og no.

ARRANGØRAR: Dei fire som står bak seminara om Hauge-rørsla si betydning i dag er Per-Arne Lillebø, Per Sævik, Roger Kvalsvik og Olaus-Jon Kopperstad.

Per Sævik understreka at det er særs verdifullt for samfunnet at unge entreprenørar og gründerar får vilkår til å utfalde seg og starte opp verksemder, som igjen vil kunne gi arbeidsplassar til fleire. Per Sævik viste til at Hans Nielsen Hauge skapte meir enn 6000 arbeidsplassar i Norge i tidsrommet 1797 til 1804 – før dei mange fengselsopphalda – med sine nye idear og unik entreprenørverksemd.

Vekking

Sævik la vekt på at vi må kjempe for den kristne trua.

– Vekking skaper engasjement, ikkje minst i arbeidet vårt. «Ånd og hånd» går hand i hand, repeterte den kristne samfunnsbyggjaren og herøymannen, som meiner dette er like aktuelt i vår tid som det var for 200 år sidan.

– I dagens velferdssamfunn har vi tapt litt av begge verdiane. Eg er mellom dei som er bekymra for at det kristne fundamentet er i ferd med å bli bygt ned. Begge berebjelkane er viktige for oss. Det kristne verdigrunnlaget har vore viktig for utviklinga av Norge. Vi kan ikkje fjerne dei kristne verdiane utan at dette får store negative konsekvensar for det norske samfunnet, påpeika Per Sævik.

Kritisk

Den tredje innleigde talaren, Hallgrim Berg – forfattar, samfunnsdebattant og tidlegare stortingspolitikar for Høgre – sa at det har blitt stadig vanskelegare å nå fram med dei kristne verdiane, og han skulda både media og kyrkja for ikkje å vere tilstrekkeleg kritiske mot «islamiseringa», som han kalla det, som skjer – ikkje berre i Norge, men i heile Europa.

– Eg ønskjer sekulariseringa og den botnlause likesæla til livs! Europa har stagnert; vi er nede i kneståande. Vi kan ikkje ta imot fleire enn det vi klarer å integrere, poengterte Berg og la til:

– Det blir fleire og fleire muslimar, og vi er blitt likesæle omkring vår eigen kultur og vår eiga tru. Dette kan jo ikkje få halde fram. Kristne må sjølve stå opp og kjempe for verdiane vi trur på – vi må bruke media og ulike arenaer til å setje desse tinga på dagsorden.

Berg viste til Hans Nielsen Hauge, som mellom anna kjempa for kvinnene sine vilkår, for ytringsfridom og forsamlingsfridom.

– Dersom vi er likesæle og kastar slike viktige verdiar på dynga, trur eg vi går ei uviss og dyster framtid i møte.

Overraska

Pianist Bjørnar Hovlid og Gospelkoret frå Ulsteinvik, under direksjon av Einfrid Grindheim, både starta og avslutta seminaret. Desse sytte for lun og god stemning i frikyrkja gjennom deira flotte musikalske bidrag.

– Vi er både overraska og glade for at også dette Hauge-seminaret samla fullt hus. Dette viser at der er behov for denne typen kulturtiltak. Samlingane knytt til Hans Nielsen Hauge, der vi lyfter fram «ånd og hånd», er enno godt besøkt, fordi tematikken framleis er høgaktuell. Ideane og tankane – om hans kristne tru og forretningsdrift – har vist seg å vere tidlause og universelle, seier Per-Arne Lillebø, som let seg imponere over at Hauge som ung mann følgde kallet frå Gud og reiste rundt omkring vårt langstrakte land for å fortelje folk om leveveg og vegen til frelse.

UNDER VANN: Bildet på forsiden viser hvordan Presteneset i Lyngdal så ut to dager før første forestilling av "Veien til Betlehem skulle spilles her. BILDET OVER: Heldigvis for de 300 frivillige som er med på det populære julespillet i Lyngdal, ble det finvær og tørt nok til at man kunne finne "veien til Betlehem" uten båt. BEGGE FOTO: Misjonskirken Lyngdal

Julespel i Lyngdal rann nesten vekk

/0 Kommentarer/i , /av

I Lyngdal var det like før julespelet «Vegen til Betlehem» måtte gjerast om til historia om Noahs ark.

For ellevte året på rad set Misjonskyrkja i Lyngdal denne veka opp julespelet «Vegen til Betlehem» som spelast utandørs. Men i år var det knytt stor spenning til om spelet kunne gjennomførast.

– To dagar før første tilstelling stod heile området på Presteneset under vatn, fortel Einar Foss Kvavik, som er prosjektleiar for «Vegen til Betlehem».

Då hadde elva som omslyngjer området gått over breiddene sine.

– Vanlegvis er elva ei fin kulisse som omgjev julespelet, men når Vårherre opna alle slusar, vart det i overkant mykje vatn, fortel Kvavik.

Bad om finvær

Forsamlinga førebudde seg på å avlysa dei populære tilstellingane, men gav ikkje opp vona.

– Vi bad om at vatnet skulle gå vekk, og laurdag kunne vi gå inn i flott solskin. Det er enno vått, men no fungerer pyttane stemningsskapande ved å reflektera glans frå faklar og bål, seier prosjektleiaren.

Over 300 frivillige er med på julespelet som har selt over 2000 billettar i år. Dei siste ti åra har omkring 18 000 sett spelet, ifølgje Kvavik.

– No er det berre meldt finvær og stjerneklårt dei neste dagane, seier han.

Julespelet vert avslutta etter 14 tilstellingar den 3. desember.

Spøkte om Noahs ark

«Vegen til Betlehem» har vorte ein tradisjon i Lyngdal og folk kjem langvegesfrå for å få med seg julespelet.

– Vi har hatt julespelet i både regn og sterk kuling, men vi har alltid funne vegen til Betlehem. Men i år var det ein prøvelse med vêret. Hadde det vore to dagar før, måtte vi rodd til Betlehem, seier Kvavik og ler.

Det vart mykje spøkt blant dei frivillige om ikkje dei burde spela historia om Noahs ark i staden for julefortellinga.

– Det ville nok vorte lite mange dyr å skulla samla på plass, og ingen ville vera gorilla, ler Kvavik.

– Heldigvis vart det Betlehem likevel, og det har vorte veldig fine tilstellingar, avsluttar han. KPK