– Skolevalg tyder på at KrF går fram

/0 Kommentarer/i /av

KrF er fortsatt størst på de kristne skolene, selv om partiet må tåle lavere vinnerresultat på Sygna og Framnes enn i 2013.

Generalsekretær i Kristne Friskolers Forbund (KFF), Jan Erik Sundby, er ikke overrasket over den generelle trenden.

– KrF kommer godt ut uten at det skader mangfoldet, sier Sundby.

Etter å ha sett på stemmetallene fra store kristne videregående skoler, ser Sundby en viss spredning av politisk tilhørighet, men likevel en sterk støtte til Kristelig Folkeparti.

– Resultatene er vel omtrent som jeg hadde tenkt. Når det gjelder Tomb, så forklares Senterpartiets høye prosentandel med at det er en jordbruksskole, sier Sundby.

Der kommer KrF på en klar andreplass.

KrF går frem

Valgforsker og professor i sammenlignende politikk, Frank Aarebrot, sammenligner årets stemmetall med tallene fra 2013. Han ser en tendens til at KrF går frem på de kristne skolene.

– Dette er et signal om at de vil gå frem i det virkelige valget, sier Aarebrot.

Etter også å ha sett på tall fra hvordan partiet De Kristne gjør det i skolevalget, spår Aarebrot partiet en dyster fremtid.

– De har ikke mye vind i seglene.

Aarebrot synes spesielt at resultatene fra Danielsen videregående skole i Bergen er interessante.

– Her har KrF signalisert at de ønsker å skifte side til Arbeiderpartiet, og her går partiet frem. KrF går altså mest frem i en by der de samarbeider med Ap. Et slikt samarbeid er åpenbart ikke en taper blant de unge, sier Aarebrot og legger til:

– Kristelig Folkeparti går også frem der de vil fortsette det borgerlige samarbeidet. De Kristne går ikke spesielt frem noen steder.

Ap valgvinner totalt sett

Med 31, 9 prosent av stemmene i årets skolevalg er Arbeiderpartiet årets skolevalgvinner. Årets resultat er Arbeiderpartiets beste i skolevalg noensinne.

Høyre er nær halvert siden 2013. Fra et rekordresultat på 28,2 prosent i 2013, har Høyre falt til 16,4 prosent i årets valg. I 2013 var Høyre den store vinneren, mens Arbeiderpartiet den gang hadde kraftig tilbakegang.  Fremskrittspartiet endte på 10,5 prosent mot 15,6 prosent for to år siden. Dette er Frps dårligste skolevalg noen gang.

Kristelig Folkeparti fikk totalt 3,2 prosent av stemmene. Det er noe fremgang fra 2013. Da viste resultatet 2,8 prosent for partiet. Kristelig Folkeparti får størst oppslutning blant elever i Vest-Agder, Rogaland og Aust-Agder. Oppslutningen for partiet er minst i Oppland, Nordland og i Oslo.

For de øvrige partiene ble fasiten etter skolevalget denne: SV: 7,5 prosent (+ 2,5) Miljøpartiet De Grønne 6,7 prosent (+2,9), Venstre 6,5 (-0,2), Senterpartiet 5,5 (+1,3), Rødt 4,8 (+1,1) og Piratpartiet 4,1 (-0,2). I denne oversikten har partiet De Kristne ikke kommet med.

Lavere deltakerprosent

I år deltok 371 skoler, mot 419 i 2013. Totalt stemte 143.942 elever, noe som er 7000 færre enn i 2013. Deltakerprosenten falt også noe i 2015 sett i forhold til 2013. Den var 80,7 prosent i år, mot 81,1 prosent i 2013.

Skolevalgene arrangeres av Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste (NSD) på oppdrag for Utdanningsdirektoratet. Årets valg er det 15. i rekken. Det var NSD i samarbeid med NRK som fant opp skolevalg. Skolevalgene ble i år arrangert fra 31. august til 8. september. KPK

Også bedehusfolk bør stemme ved kirkevalget

/0 Kommentarer/i /av

De siste ukene har det vært en intens debatt om hva som bør ligge til grunn for å avgi stemme ved kirkevalget. En undersøkelse gir svar på hva som førte til at noen ble hjemmesittere ved forrige valg.

Nettleder_bylinebilde_PetterTo hovedsyn har preget diskusjonen: 1. De som mener at alle som faktisk har stemmerett, frimodig bør stemme, uavhengig av tilhørighet og aktivitet. 2. De som mener at man i tillegg bør ha tilhørighet og eventuelt også bekjenne seg som en troende.

Kifo (Institutt for kirke-/religions- og livssynsforskning) undersøkte de stemmeberettigedes egen holdning til dette etter kirkevalget i 2011, da sammenlignet med valget to år tidligere. Førsteamanuensis Egil Morland ved NLA Høgskolen viste til denne rapporten i et foredrag som Sambåndet gjenga som føljetong i nr. 12/14, 1/15 og 2/15.

Spørreundersøkelsen var blant annet opptatt av hva som var de viktigste grunnene for ikke å avgi stemme. Av de som deltok i undersøkelsen og som ikke avga stemme ved kirkevalget i 2011, svarte 59 prosent at «jeg overlater til de mer kirkelig aktive å stemme». Tilsvarende andel i 2009 var 61 prosent, og for begge årstallene var dette den suverent viktigste grunnen for ikke å bruke stemmeretten.

«Dette er eit respektabelt, ja, eit beint fram anstendig svar», sa Morland i foredraget (se Sambåndet for februar i år), og vi er enig med ham.

Nest viktigste grunn for ikke å stemme var at «jeg visste ikke nok om kandidatene», henholdsvis 45 og 43 prosent svarte dette. Når disse to resultatene krysskobles, kommer det fram at så mange som 31 prosent nevner at de vil overlate stemmegivningen til de aktive – uten at de synes at mangel på kandidatinformasjon var en viktig grunn for dem.

«Denne gruppen bestående av 31 prosent av de som ikke deltok i valget, kan forståes dit hen at de har gjort en prinsipiell beslutning om at de som passive medlemmer ikke vil delta, men at det bør de aktive medlemmene gjøre», understrekes det i rapporten.

De som mener at man bør kunne forvente at de som skal avgi stemme, har et nærmere forhold til Dnk enn bare å være passivt medlem, får altså støtte fra et flertall av de spurte etter de to siste kirkevalgene.

Men så er spørsmålet om dette bare rammer de som nå vil stemme kun for å få gjennomslag for kirkelig vigsel av likekjønnede, og som ellers knapt nok viser seg i kirken og ikke bekjenner seg som troende. Kan ikke også for eksempel indremisjonsfolk som riktignok fortsatt er medlemmer av Dnk, men som har sitt åndelige hjem på bedehuset, rammes av det samme argumentet?

Egil Morland tok opp dette i foredraget: «Dersom vi lagar ein akse som heiter «stemte ikkje ved kyrkjevalet», der desse 60 prosent av ikkje-aktive kyrkjemedlemmer er på eine enden, så vil eg tru at me på den andre enden kan setja aktive bedehusmenneske. Mange av dei let også vera å stemma, også dei med den grunn at dei ville overlata til dei aktive i kyrkja å gjera det. Men det, tenkjer eg, er uttrykk for ein misforstått anstendighet. For resultatet er at makta blir lagt i hendene på dei som korkje går i kyrkje eller bedehus», sa førsteamanuensen. Igjen vil vi slutte oss til Morlands resonnement.

Som kjent viste en undersøkelse offentliggjort av Vårt Land for fire uker siden at hele 37 prosent av de spurte folkekirkemedlemmene oppga at de har tenkt å stemme i år. I en tilsvarende undersøkelse i 2011 svarte 24 prosent at de hadde planer om å stemme, mens valgdeltakelsen endte på 13,5 prosent. Vårt Land skriver 12. september at om lag 500 den siste månedene har meldt seg inn i Dnk og fått stemmerett.

Det er nærliggende å tro at det er de som er for kirkelig vigsel av likekjønnede, som mobiliserer, men vi vet det ikke sikkert. Det som er sikkert, er at kirkevalget de to neste dagene vil bli avgjørende for Dnks lære om ekteskapet.

Indremisjonsforbundet er en del av nettverket Levende folkekirke, som arbeider for å få inn kandidater i bispedømmerådene som vil stå på kristenhetens nedarvede syn på ekteskapet. Sambåndet har to ganger på lederplass oppfordret de av leserene våre som har stemmerett, til å gjøre bruk av den og følge Levende folkekirkes anbefaling om hvilke kandidater som bør gis ekstrastemme (kumulering).

Denne oppfordringen står ved lag. Tatt i betraktning det brede lag av folket som Dnk kommer i kontakt med, bør det ikke være likegyldig, heller ikke for de av oss som ikke har Dnk som vårt åndelige hjem, hva bisperådsmedlemmene som styrer kirken (Kirkemøtet), står for.

Godt valg!

Kommentaren er også publisert på DagensDebatt.no

Økte gavebeløpet – vant tur fra Si-Reiser

/0 Kommentarer/i /av

Sunnmøre Indremisjon og Radio Sunnmøre har lokket med tur til Israel for å få en oppgang i gaveinntektene. Vinneren er klar.

− Vi har fokusert på fast givertjeneste og økning i giverbeløpet. For å få inn mer penger, la vi ut en gulrot. De som ble faste givere eller økte gavebeløpet, ble med i en trekning hvor vi loddet ut en tur til Israel sponset av Si-Reiser, forteller kretsleder Johan Halsen i Sunnmøre Indremisjon til sambåndet.no.

En god økning
Fra juni og til 1. september var det mulig å være med i trekningen. Nå er turen til Israel som skulle gå 18.-28. oktober, blitt avlyst, men vinneren får i stedet et gavekort fra Si-Reiser til en verdi av kr 19 950,-. Aksjonen ga Sunnmøre Indremisjon og Radio Sunnmøre til sammen 13 nye givere, og 13 faste givere har økt beløpet. Det har kommet inn lovnader om økte gaver på kr 44 700,- pr år for Sunnmøre Indremisjon og kr 36 624,- pr år for Radio Sunnmøre.

− Det er en økning i fast givertjeneste pr år som vi er godt fornøyd med. Det er et bra resultat, sier Halsne.

Vinneren
Den heldige vinneren av gavekortet er Jostein Standal (85) fra Ålesund.

− Det var gledelig og godt å høre at vi har fått et slikt gavekort, er vinnerens kommentar.

Han økte sitt faste giverbeløp til Sunnmøre Indremisjon.

− De trenger sårt støtte, Indremisjonsforbundet og kristent arbeid, sier Standal.

Hva han vil bruke gavekortet til, er han ikke sikker på. En mulighet er at kona bruker det til en tur til Israel neste år.

Johan Halsne tror en slik trekning for å få en oppgang i givertjenesten, kan være en god idé også for andre.

− Det at du får noe igjen for å bli fast giver eller øke beløpet du gir, er en annen måte å gjøre det på, sier kretslederen.

– Også kristne blant migrantene

/0 Kommentarer/i /av

- Menneskene som nå er på vandring til Europa, kan være en ressurs i kristen misjon, mener internasjonal direktør i Lausanne-bevegelsen, Lindsay Brown.

Det var under Link-konferansen som fant sted på Fjellhaug Internasjonale Høyskole i Oslo, at Brown utfordret til å tenke på innvandrere som en ressursgruppe. Han får gehør fra Normisjons Svein Granerud, som er leder for misjon i Norge i misjonsorganisasjonen.

– Disse menneskene som nå kommer til Europa, kan helt klart være partnere i evangelisering og misjon, sier Granerud.

Han viser til at det i den brede strøm av tilflyttere til landet vårt, også er kristne mennesker.

– Det er ikke bare muslimer og ikke-troende mennesker blant disse. Det er ikke noen homogen gruppe som er på vei, her er også kristne, blant andre kristne syrere, sier Granerud.

To tanker samtidig

Han synes det er viktig at man holder to tanker i hodet samtidig.

– Den ene tanken er det akutte. Disse menneskene er i nød og trenger handlekraft og barmhjertighet. Samtidig kan vi se det større bildet. Ta Tyskland for eksempel. Det er et land med lav fødselsrate. De ser at hvis de ikke får fødselstallet opp, går folketallet ned. De satser nå på integrering og tyskopplæring av de som kommer til landet. De tenker at innvandrerne kan være med å skape en positiv fremtid i landet, sier Granerud.

Denne tanken kan vi ta med oss inn på den kristne arena, mener han.

– Vi skal hjelpe dem og dekke deres akutte behov. De menneskene som deler vår kristne tro, kan støtte kristne verdier i landet vårt og i samfunnet vi er en del av. Disse menneskene kommer fra steder der religiøse verdier er mer akseptert enn i Norge.

Med evangeliet til nordmenn

Anne Lise Søvde, daglig leder i Norme (Norsk råd for misjon og evangelisering), sier seg enig:

– Jeg tror absolutt at migranter er en viktig misjonsressurs for Norge. Noen tror det bare er muslimer som kommer til Norge, men det er også mange kristne. Vi ser at for eksempel migrantkirkene i de store byene er viktige misjonsaktører.

Mange av disse har ikke bare et mål om å nå sine egne med evangeliet, men også etnisk norske nordmenn, sier Søvde.

Ønsker å engasjere seg

Generalsekretær i Kristent Interkulturelt Arbeid (KIA) Norge, Erik Lølandsmo, sier at deres organisasjon opplever at innvandrere ønsker å engasjere seg i misjonsarbeid.

– Vi må bli flinkere til å integrere innvandrere i kristent arbeid. Får de en sjanse, stiller disse menneskene opp. Vi må passe på at folk får bli med i arbeidet, og inkludere disse nye, sier Lølandsmo.

Han mener at selv om de kanskje ikke er flink i norsk, så kan de utfordres til praktiske oppgaver, som i kirkekaffen eller være kirkevert. Så kommer norskkunnskapene etter hvert.

– Mange av de som kommer til landet vårt, spør nettopp etter menigheter de kan være en del av. Det er her mange lever sitt sosiale liv og utøver sentrale deler av troslivet sitt. Her har vi noen muligheter, mener Lølandsmo.

150 misjonsvenner

Det var Norme som arrangerte Link-konferansen. – Jeg synes vi lykkes med å skape en møteplass for misjonslederne, misjonsfolket og de som er misjonsinteresserte, sier Søvde.

– For oss som paraplyorganisasjon for 43 misjonsorganisasjoner, ønsker vi å skape en felles plattform hvor folk fra de ulike organisasjonene kan møte hverandre. I tillegg får de møte misjonsinteresserte mennesker som ønsker kontakt med folk fra organisasjonene, sier Søvde. Hun tror dette er en viktig rekrutteringsarena for misjonsinteresse og kanskje for å møte fremtidige utsendinger.

– Slike konferanser gjør at man rekrutterer til misjonsengasjement. Her møter man hverandre og er sammen om felles misjonsutfordringer. KPK

NLM åpner leirsteder for flyktninger

/0 Kommentarer/i /av

Norsk Luthersk Misjonssamband tilbyr seg å innkvartere flyktninger på flere av leirstedene sine.

– Vi ønsker å hjelpe mennesker i nød. Derfor gir vi nå beskjed til norske myndigheter om at vi kan tilby overnattingsplasser på noen av våre leirsteder, sier generalsekretær Øyvind Åsland.

De siste månedene har flyktninger og asylsøkere strømmet til Europa i hopetall. Også Norge merker pågangen av langt flere flyktninger og asylsøkere. Nå ønsker NLM å bidra for å møte behovet for midlertidig innkvartering.

Henvendelse fra UDI

– NLM driver allerede et asylmottak på Ormseter utenfor Hamar som har fått et spørsmål fra UDI om det kan tilby flere plasser. Det vil vi nå svare positivt på. Vi har mulighet til å åpne flere av våre leirsteder for flyktninger og asylsøkere, sier Øyvind Åsland.

UDI opplyser på sine nettsider at de jobber aktivt for å møte det akutte behovet for overnattingsplasser for asylsøkere. Den siste tiden har de inngått flere avtaler med campingplasser og hoteller om midlertidig overnatting, i påvente av anbudskonkurranser for ordinære asylmottak.

– Behovet er stort, det er fortsatt mange som kommer. Samtidig som vi jobber med den langsiktige planleggingen, får vi nå også på plass flere midlertidige avtaler, sier presserådgiver Therese Bergwitz-Larsen i UDI til KPK.

Hun understreker at hun uttaler seg på generelt grunnlag og ikke kjenner til dialogen med NLM.

De midlertidige innkvarteringstilbudene må ha minst 50 overnattingsplasser og må av logistikkhensyn ligge i Østlands-området.

– Dette skyldes at vi ønsker at det skal ligge i nærheten av Politiets utlendingsenhet i Oslo, som kan koordinere en del praktiske ting, opplyser Bergwitz-Larsen.

Besøkte området

NLM Norge var i forrige uke på stabstur til Budapest, som de siste dagene har vært preget av flyktningekaos.

– Det gjør selvfølgelig inntrykk å vite at man er så tett på dramaet som utspiller seg. Ambivalensen som man kjenner på ved å være så nær, samtidig som mange ting virker normalt, er noe vi sitter igjen med etter turen, sier personalleder Kari Margrethe Solvang til KPK.

Til sammen har Misjonssambandet over 30 leirsteder. I disse dager kartlegges det hvor mange av disse som kan være aktuelle for å huse flyktninger.

– Det er store variasjoner mellom leirstedene når det gjelder aktivitetsnivå. Vi tror det er mulig å bidra med overnatting til flyktninger uten at konsekvensen blir at vi må avlyse leirer eller samlinger.

Handler om å hjelpe

Generalsekretæren understreker at dette ikke er et forsøk på å flagge standpunkt i den politiske debatten rundt flyktningene.

– For oss handler dette om å hjelpe mennesker i nød. Vi vil vise kristen nestekjærlighet overfor de som trenger tak over hodet. Så overlater vi til norske myndigheter å undersøke beskyttelsesbehovet for den enkelte, sier Øyvind Åsland. KPK

Bergen får kristen bokhandel

/0 Kommentarer/i /av

Lokale er på plass, og dagleg leiar er tilsett. Bergen Kristne Bokhandel opnar i oktober.

Det stadfestar styreformann Johannes Kleppa i Bergen Kristne Bokhandel AS overfor sambåndet.no.

– Dagleg leiar blir Britt Helen Nerheim Opstad, og lokalet ligg i Øvre Korskireallmenningen 6, seier Kleppa.

Stiftingsmøtet for selskapet var på måndag, og første styremøte var på torsdag. Den daglege leiaren er tilsett i 80 prosent stilling frå 1. oktober.

– Lokalet er nokså tenleg slik det er, men noko oppussing er det snakk om, seier Kleppa.

Treng fleire frivillige
Etter styremøtet torsdag var det òg ei samling med ein del av dei som har meldt seg som ulønna medarbeidarar.

– Det var eit positivt møte, men me treng fleire, både til arbeidet i butikken og til boksal rundt om i forsamlingar og kyrkjelydar, seier Kleppa.

Styret heldt fast på at butikken skal opna i oktober, men det er ikkje fastsett nokon dato.

ImF er med
Indremisjonsforbundet, som eigar av Sambåndet Forlag AS, går inn med 100.000 kroner i butikken. I tillegg får selskapet 500.000 kroner i gåve. Pengane kjem frå salet av eigedomen der Vestbok heldt til.

– Me har òg takka ja til tilbod frå ImF om gratis rekneskapsføring det første året. Det var svært generøst, seier Johannes Kleppa.

Vestlandets hovudstad har vore utan kristen bokhandel sidan Vestbok stengde dørene i februar 2013.

LES MEIR: Planar for kristen bokhandel

Den kristen bokhandelen Vestbok, som vart nedlagt i 2013, lå i krysset Vetrelidsallmenning og Kong Oscarsgate. Den nye bokhandlaran får lokale i Øvre Korskirkeallmenning, ei tverrgate 150 meter lengre aust i same gata.

Den kristen bokhandelen Vestbok, som vart nedlagt i 2013, lå i krysset Vetrlidsallmenningen og Kong Oscarsgate. Den nye bokhandlaran får lokale i Øvre Korskirkeallmenning, ei tverrgate 150 meter lengre aust (til høgre på biletet) i same gata.

Helgatun neste

/0 Kommentarer/i /av

Bjarne Kristian Sakseid (20) begynner som ettåring på Helgatun.

Helgatuns nye ettåring, Bjarne Kristian Sakseid, gikk på musikklinjen på Bildøy Bibelskole i fjor, noe han tror han får bruk for i året som kommer.

− Jeg så det som en gyllen anledning til å bruke det jeg har lært på Bildøy, og ser på det som en liten utfordring. Helgatun tar imot mange og er et godt alternativ til andre hoteller og leirsteder, fordi man her kan hjelpe folk slik at de kan få noen å snakke med om tro og tvil. Terskelen er her lavere for å snakke om tro. Bibel og leir er en god kombinasjon, sier Sakseid.

For ikke så lenge siden fikk Helgatun også ny leder. Nå søker Indremisjonssamskipnaden etter ny nestleder til leirstedet.

Aktiv i KrFU

Sakseid er fra Rissa i Trøndelag og har ikke vært aktiv i Indremisjonsforbundet (ImF) før året på Bildøy.

− Jeg har vært aktiv i KrFU i tre år og vært med på leirarbeid for NMS U og vært leder for barn fra 7-9 år på NLMs GF-Ung, forteller Sakseid om sitt engasjement i kristne sammenhenger.

− Det blir artig å se hvordan andre organisasjoner driver sammenlignet med NMS og NLM. ImF driver et viktig arbeid blant annet i Finnmark.

− Hva skal du gjøre som ettåring?

− Jeg vet ikke helt. Men det blir driftsarbeid og ta imot folk som kommer, bidra på leirene og holde driften i gang. Jeg ønsker å ta imot folk med et åpent sinn, slik at de får lyst til å komme tilbake.

Glad i fjellet

Sakseid liker å skrive og har planer om å utdanne seg til journalist. Som ettåring vil han også skrive, for han skal også drive PR-arbeid for å skape blest om Helgatun.

− Hva slags forventninger har du til året som ettåring?

− Jeg har ingen store forventinger, men jeg gleder meg til å komme i gang og treffe nye folk. Så ser jeg frem til å komme meg på fjellet. Jeg er veldig glad i fjellet. Jeg er glad for at Bildøy-året nå blir enda mer relevant, siden jeg skal jobbe med barne- og ungdomsleirene, sier Bjarne Kristian Sakseid.

Blir ny administrasjonsleder

/0 Kommentarer/i /av

Grete-Marita Heiseldal har fått nye arbeidsoppgaver i Nordmøre og Romsdal Indremisjon (NRI).

− Først og fremst er det fordi det er omrokering i staben på grunn av at Jan Inge Nasvik går av med pensjon og Gunnlaug Lima har søkt permisjon. Det var spennende å bli spurt om å gå inn i en stilling som administrasjonsleder. Slik forklarer Grete-Marita Heiseldal hvorfor hun nå skifter stilling i NRI, fra leder for barne- og ungdomsarbeidet til administrasjonsleder.

Liker administrasjon

Skiftet passer Heiseldal bra, siden hun liker godt å drive med administrasjon og å organisere.

− Det er en helt annen type stilling. Jeg vil ha ansvar for administrasjon og økonomi og personalansvar. Det har ingen ting med barne- og ungdomsarbeid å gjøre, men jeg vil ha personalansvar for og være daglig leder for barne- og ungdomskonsulenten og T2-teamet.

− Hva vil være viktig for deg som administrasjonsleder?

− Det må være å lede de ansatte på en god måte, slik at vi kan bli en god gruppe. Jeg vil prøve å få alle til å jobbe godt sammen, for å få kretsen til å fungere best mulig, sier Heiseldal.

Kontakt med leirledere

Etter sommerferien har Heiseldal hatt det travelt. Den nye barne- og ungdomskonsulenten, Ole Christian Martinsen, begynner i stillingen neste uke, og Heiseldal har så langt også jobbet som barne- og ungdomsarbeider.

− Hva vil du savne som leder for barne- og ungdomsarbeidet?

− Å ha kontakt med leirledere. Det blir rart med andre oppgaver, og det er spennende at vi har økt barne- og ungdomsarbeiderstillingen til 100 prosent, og at vi har T2-teamet i tillegg. Men jeg skal ha en del oppfølging av barne- og ungdomskonsulenten og teamet, og derigjennom blir det litt kontakt likevel, sier Grete-Marita Heiseldal.

– Kristendom bør inn i flere skolefag

/0 Kommentarer/i /av

– Som kulturarv hører kristendommen så å si til skolens sjel, mener tidligere biskop Finn Wagle.

TROSPLLÆRING: Wagle holdt en tale under 70-årsjubileet til IKO – Kirkelig pedagogisk senter (se faktaboks) nylig. I sin tale trakk Wagle også frem at det i skjæringspunktet mellom kirke og samfunn foregår en ideologisk kamp.

– Samfunnet ikke nøytralt

– Slik er det også i dag, selv om vi forledes til å tro at ideologiene er døde. Men samfunnet er ikke noe verdimessig nøytralt rom. Det er ikke bare i kirken det forkynnes. Samfunnet er et rom for forkynnelse. Kultur er forkynnelse, fordi all kultur – direkte eller indirekte – formidler et menneskesyn og et syn på livet, sier Wagle.

Han mener at det budskap kulturen i dag forkynner, i virkeligheten er meget sammensatt.

– Aller sterkest er det markedskreftene som forkynner. De forvalter et budskap som nærmest umerkelig sniker seg under huden på oss alle. Ikke minst gjelder det neste generasjon, de mest forsvarsløse blant oss, sier Wagle.

– Forkynne Guds vilje

Han holder frem at IKO, i skjæringspunktet mellom kirke og samfunn, må stå opp mot markedskreftenes budskap og forkynne Guds gode vilje for livet.

– IKO må gjøre det for neste generasjons skyld, for skaperverkets skyld, for livets egen skyld.

Skole og barnehage

IKO-leder Marianne Uri Øverland sier seg enig i at det er IKOs oppdrag å forkynne Guds gode vilje, å være en motkraft mot markedskreftene når dette er nødvendig.

– IKO jobber for et samfunn hvor det skal være rom og åpenhet for kristen tro, håp og undring. IKOs samfunnsfokus har i alle år vært rettet spesielt mot skole og barnehage, sier hun.

Trosopplæring

Uri Øverland sier IKO nå vil arbeide sterkere inn mot kirke-skole-samarbeidet, da gjennomføringsfasen av trosopplæringen snart er gjennomført. 

– Skolen er et meget viktig område der vi fra kirkelig side kan tilby skole og barnehagene faglig hjelp til å oppfylle kompetansemålene. Dette gjelder KRLE-faget, men også alle de andre fagene der kristen arv og kultur har sin naturlige plass. Vi tilsetter i disse dager en ny rådgiver som vi ha skole-kirke-samarbeidet som en av sine hovedoppgaver.

Uri Øverland sier også at IKO også vil arbeide med skolegudstjenesten, å gi hjelp til å lage gode opplegg slik at en kan skape konstruktivt samarbeid mellom kirke og skole.

Kulturarv

Wagle mener at IKO i sitt arbeid bør være opptatt av kristendommen som religion og som kulturarv, med betydning for hele skolens virksomhet. Han mener også at IKO bør arbeide for å sikre denne kulturarven en selvfølgelig plass i grunnutdanningen for alle lærere og førskolelærere i landet vårt.

– Som kulturarv hører kristendommen så å si til skolens sjel. Som kulturarv bør den derfor naturlig komme til uttrykk i flere av skolens fag, som norsk, samfunnsfag og musikk. IKO må insistere på dette, ikke minst i kontakt og samarbeid med barnehage og skole og landets utdanningsinstitusjoner.  KPK

Les også: – Kristne skoler utbrer åndsfriheten

Etterlyser nye lag – før fristen går ut

/0 Kommentarer/i /av

I dag er siste frist for å sikre startstøtte til nye barne- og ungdomslag for i år.

– Hvis du kjenner til lag som har eksistert, men ikke meldt seg inn, eller det startes opp lag nå i sommer eller på høsten, så kan du fylle ut et skjema på nettsiden vår, og da vil du i løpet av september motta 8000 kroner, sier Kenneth Foss i en informasjonsvideo på imfung.no

Pengene han her snakker om er såkalte Frifond-midler. Hvert år utbetales langt over 100 millioner til norske barne- og ungdomslag og ImF-ung er en av mottakerne. To millioner finner vegen til ImF-ung og det meste av dette deles rett ut til lagsarbeidet.

– 8000 kroner er ganske mye penger og det er penger som laget får og som kan brukes på ting som kommer til gode for de barn og unge som går i laget, sier Foss.

Siste frist for å melde inn nye lag, er i dag og. Oppfordringen fra Kenneth Foss er derfor udiskutabel:

– Meld inn!

– Foreldre har et gudgitt ansvar

/0 Kommentarer/i /av

– Gud designet mennesker til å vokse opp med voksne omsorgspersoner, sier prest Runar Liodden. Slik mener han og barneforkynner Jarle Waldemar foreldre kan lære barna om livet og troen.

Liodden skal snakke om tro på hjemmebane under Søndagsskolens Sprell Levende-konferanse i Vestfold i september. Han mener nettopp hjemmet er en sentral arena for barn og unges tro.

– Hjemmet er den viktigste trosopplæringsarenaen for barn og tenåringer. Hjemmet er stedet hvor de fleste unge senker skuldrene, slapper av og kan være seg selv fullt ut. Her har mange av dem voksne som er glad i dem. Som prest kommer jeg aldri i nærheten av den tryggheten, kjennskapen og fortroligheten som foreldrene har til sine barn. Hjemmet trenger storfellesskapet som menigheten er for å bli oppmuntret og utfordret, men i hjemmet har vi flere muligheter til å praktisere og reflektere det vi har hørt og lært, mener Liodden.

3000 timer med barna

Barneforkynner Jarle Waldemar sier seg enig i at hjemmet er et viktig trosopplæringssted.

– Man har lenge tenkt at det er søndagsskolen og kirkens oppgave å inspirere til tro, men Moses fikk befalingen av Gud i 5. Mosebok 6,6-7 at: du skal tale om Gud når du sitter hjemme, når du går på veien, når du legger deg og når du står opp. Altså i hjemmet. En barneleder bruker omlag 40 timer sammen med et barn i kirken, mens foreldrene bruker 3000 timer! Vi som foreldre må komme på banen og gi Jesus videre til barna, sier Waldemar.

Liodden fremholder at ingen voksne kan velge eller tvinge barna sine til å tro, men at de kan legge til rette for at barna kan ta et eget valg selv.

– Ettersom ingen velger noe de ikke kjenner, så må foreldrene ta initiativ, skape gode vaner i hverdagen hvor de unge blir kjent med bibelfortellinger, erfarer hva bønn er og får ta del i et kristent fellesskap i en menighet. Da legges grunnlaget for et reelt valg. Altfor mange barn og tenåringer velger bort Jesus uten å vite hvem de velger bort.

Jarle WaldemarWaldemar (bildet) sier at troen ikke kan arves.

– Men det barna får med seg som barn, har betydning for resten av livet. Derfor tror jeg det er avgjørende at barna lærer om den kristne tro i barndommen. Foreldre har en særdeles viktig mulighet. De er barnas største forbilder og har stor påvirkningskraft. Det barna får med seg av trosformidling hjemme, vil de bære med seg inn i det voksne livet på en eller annen måte. Ordspråkene 22,6 understreker dette og sier: «Lær den unge den vei han skal gå, så viker han ikke fra den, selv når han blir gammel«.

Kveldsbønn og korsing

Liodden bruker å oppmuntre dåpsforeldrene til å synge en kveldsbønn for barnet sitt hver kveld – gjerne Kjære Gud, jeg har det godt.

– Da kan de samtidig gjenta det som ble gjort i dåpen, å tegne barnet med korsets tegn og si – «Navnet på barnet, hører Jesus til». Videre oppfordrer jeg dem til å kjøpe seg en barnebibel og lese for barna. Dette er jo også barnehagen og skolen opptatt av, sier Liodden.

Han bruker også å orientere dem om hvordan de kan feire dåpsdagen i årene som kommer.

– Slik kan barna få et positivt forhold til det å være døpt og ikke minst huske datoen for dåpen sin. En annen ting er å synge et bordvers og minne hverandre på at Gud sørger for oss. Tro på hjemmebane handler i hovedsak om å være bevisst på å leve livet som kristen i familien, i hjemmet.

Waldemars beste tips er å legge lista lavt.

– Foreldre i dag har det travelt, og det er mye bedre å få til noe enn å legge lista så høyt at det ikke er gjennomførbart. Bruk de små anledningene som dukker opp i hverdagen. Jeg har tro på gode samtaler der man skaper en naturlig arena for å dele tanker om tro. Ikke vær redd for å dele dine egne tanker og trosopplevelser. Be for og sammen med barna. Les i en barnebibel eller bibelandaktsbok for dem. Ta dem med til kirken.

Strekker ikke til

Liodden tror de aller fleste foreldre føler at de ikke strekker til når det gjelder trosopplæring hjemme.

– Derfor er det så viktig å etablere gode vaner. Å synge kveldsbønn og tegne korsets tegn på barnet sitt, tar under to minutter å gjøre. Det har alle tid til. Hvis man i tillegg leser for barna et par ganger i uka, så er det veldig fint.

– Et viktig prinsipp jeg er opptatt av er: Ikke tenk på alle tingene du skulle ha gjort, men tenk på alle mulighetene du har i dag og i tida framover. Å lytte til barnet sitt fortelle hva det har opplevd fra dagen sin er også å vise Guds kjærlighet i praksis. Å be barnet om tilgivelse når vi har reagert for strengt på noe eller ikke holdt et løfte vi ga, praktiserer vi troen vår. KPK