Også bedehusfolk bør stemme ved kirkevalget

De siste ukene har det vært en intens debatt om hva som bør ligge til grunn for å avgi stemme ved kirkevalget. En undersøkelse gir svar på hva som førte til at noen ble hjemmesittere ved forrige valg.

Nettleder_bylinebilde_PetterTo hovedsyn har preget diskusjonen: 1. De som mener at alle som faktisk har stemmerett, frimodig bør stemme, uavhengig av tilhørighet og aktivitet. 2. De som mener at man i tillegg bør ha tilhørighet og eventuelt også bekjenne seg som en troende.

Kifo (Institutt for kirke-/religions- og livssynsforskning) undersøkte de stemmeberettigedes egen holdning til dette etter kirkevalget i 2011, da sammenlignet med valget to år tidligere. Førsteamanuensis Egil Morland ved NLA Høgskolen viste til denne rapporten i et foredrag som Sambåndet gjenga som føljetong i nr. 12/14, 1/15 og 2/15.

Spørreundersøkelsen var blant annet opptatt av hva som var de viktigste grunnene for ikke å avgi stemme. Av de som deltok i undersøkelsen og som ikke avga stemme ved kirkevalget i 2011, svarte 59 prosent at «jeg overlater til de mer kirkelig aktive å stemme». Tilsvarende andel i 2009 var 61 prosent, og for begge årstallene var dette den suverent viktigste grunnen for ikke å bruke stemmeretten.

«Dette er eit respektabelt, ja, eit beint fram anstendig svar», sa Morland i foredraget (se Sambåndet for februar i år), og vi er enig med ham.

Nest viktigste grunn for ikke å stemme var at «jeg visste ikke nok om kandidatene», henholdsvis 45 og 43 prosent svarte dette. Når disse to resultatene krysskobles, kommer det fram at så mange som 31 prosent nevner at de vil overlate stemmegivningen til de aktive – uten at de synes at mangel på kandidatinformasjon var en viktig grunn for dem.

«Denne gruppen bestående av 31 prosent av de som ikke deltok i valget, kan forståes dit hen at de har gjort en prinsipiell beslutning om at de som passive medlemmer ikke vil delta, men at det bør de aktive medlemmene gjøre», understrekes det i rapporten.

De som mener at man bør kunne forvente at de som skal avgi stemme, har et nærmere forhold til Dnk enn bare å være passivt medlem, får altså støtte fra et flertall av de spurte etter de to siste kirkevalgene.

Men så er spørsmålet om dette bare rammer de som nå vil stemme kun for å få gjennomslag for kirkelig vigsel av likekjønnede, og som ellers knapt nok viser seg i kirken og ikke bekjenner seg som troende. Kan ikke også for eksempel indremisjonsfolk som riktignok fortsatt er medlemmer av Dnk, men som har sitt åndelige hjem på bedehuset, rammes av det samme argumentet?

Egil Morland tok opp dette i foredraget: «Dersom vi lagar ein akse som heiter «stemte ikkje ved kyrkjevalet», der desse 60 prosent av ikkje-aktive kyrkjemedlemmer er på eine enden, så vil eg tru at me på den andre enden kan setja aktive bedehusmenneske. Mange av dei let også vera å stemma, også dei med den grunn at dei ville overlata til dei aktive i kyrkja å gjera det. Men det, tenkjer eg, er uttrykk for ein misforstått anstendighet. For resultatet er at makta blir lagt i hendene på dei som korkje går i kyrkje eller bedehus», sa førsteamanuensen. Igjen vil vi slutte oss til Morlands resonnement.

Som kjent viste en undersøkelse offentliggjort av Vårt Land for fire uker siden at hele 37 prosent av de spurte folkekirkemedlemmene oppga at de har tenkt å stemme i år. I en tilsvarende undersøkelse i 2011 svarte 24 prosent at de hadde planer om å stemme, mens valgdeltakelsen endte på 13,5 prosent. Vårt Land skriver 12. september at om lag 500 den siste månedene har meldt seg inn i Dnk og fått stemmerett.

Det er nærliggende å tro at det er de som er for kirkelig vigsel av likekjønnede, som mobiliserer, men vi vet det ikke sikkert. Det som er sikkert, er at kirkevalget de to neste dagene vil bli avgjørende for Dnks lære om ekteskapet.

Indremisjonsforbundet er en del av nettverket Levende folkekirke, som arbeider for å få inn kandidater i bispedømmerådene som vil stå på kristenhetens nedarvede syn på ekteskapet. Sambåndet har to ganger på lederplass oppfordret de av leserene våre som har stemmerett, til å gjøre bruk av den og følge Levende folkekirkes anbefaling om hvilke kandidater som bør gis ekstrastemme (kumulering).

Denne oppfordringen står ved lag. Tatt i betraktning det brede lag av folket som Dnk kommer i kontakt med, bør det ikke være likegyldig, heller ikke for de av oss som ikke har Dnk som vårt åndelige hjem, hva bisperådsmedlemmene som styrer kirken (Kirkemøtet), står for.

Godt valg!

Kommentaren er også publisert på DagensDebatt.no

0 replies

Legg igjen et svar

Want to join the discussion?
Feel free to contribute!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.