Må regulere campingplass

/0 Kommentarer/i /av

Plansjefen i Lyngdal kommune er innstilt på å finne løsninger på avstandskravet som rettes mot blant andre ImF-eide Lyngdal Bibelcamp.

10. september 2013 gjennomførte Brannvesenet Sør IKS tilsyn ved Lyngdal Bibelcamp (LBC) og førte opp som et avvik at avstandskravene mellom de 50 fastliggende campingenhetene ikke var oppfylt. Brannvesenet hevdet at kravet var 8 meter, mens det i dag – i henhold til norsk norm – er lagt til grunn 3 meter. Sambåndet brakte nyheten om dette i oktobernummeret i 2013 og fulgte opp med ny sak i augustutgaven i fjor.

Møte i februar

Kravet om 8 meter ble også rettet mot 18 andre campingplasser i ni kommuner på Agder, og det vakte sterke reaksjoner. LBC fikk innvilget utsettelse ut 2014. I brev av 5. desember i fjor til alle de 19 campingplassene opprettholder Brannvesenet Sør IKS sin forståelse av lovverket. Men ettersom saken involverer plan- og bygningsloven, ber de om at «kommunene følger opp denne saken».

– Jeg ønsker å få til et møte med næringen i løpet av februar, sier plansjef Stein Erik Watne i Lyngdal kommune til Sambåndet.

Står fast

Etter plan- og bygningsloven er det et avstandskrav på 8 meter for såkalte faste installasjoner. Watne viser til at bruken av campingvogner har utviklet seg i retning av dette, ved at man blant annet bygger «spikertelt» rundt og kanskje også heiser vogna på plass.

– Da kan ikke vogna bare festes i en krok på bilen og fjernes, og da kommer en i konflikt med plan- og bygningsloven. Problemstillingen blir om en skal stille samme avstandskrav til en campingplass som til et byggefelt, med de økonomiske konsekvensene det får, påpeker Watne.

Reguleringsplan

Som vi også skrev i august i fjor, tenker plansjefen at en reguleringsplan for campingplassene kan være en løsning. I en slik plan kan det avklares krav til varslings- og slukkeutstyr og tilgang til slukkevann. Overfor Sambåndet nå konkretiserer også Watne sin tanke om «brannceller»:

– Om man ikke stiller krav om 8 meter mellom hver eneste vogn, så kan vognene organiseres i flere områder, med 8 meter mellom hvert, slik at spredningsfaren reduseres, sier Watne.

Via en godkjent reguleringsplan kan man med andre ord unngå et rigid krav om 8 meter mellom hver vogn, men likevel ivareta brannsikkerheten. Reguleringsplanene bør ifølge plansjefen også omfatte krav til trafikksikkerhet og estetikk.

– Det er ønskelig at campingplassene setter i gang en slik prosess, og de må bekoste den selv, sier Watne.

Plansjefen viser til at eksempelvis Sirdal kommune stiller krav til reguleringsplan for campingplasser i kommuneplanen.

– Må i tenkeboksen

Drifts- og brannvernleder Bjarne Kjetilstad ved LBC sier at han har bedt om et møte med kommunen.

– Dersom det blir stående igjen et krav om 8 meter mellom hver fastligger, slik Brannvesenet vil, må vi i tenkeboksen. Da er det et spørsmål om driften er liv laga, bekrefter han.

Uansett kan det bli aktuelt å bygge om fastliggerområdet. Strømforsyning og drenering for kloakk og avløpsvann er anrettet etter dagens norm på 3 meter.

– Så må vi jo også ta hensyn til stemningen blant andelseierne og leieforholdet til de to grunneierne, påpeker Bjarne Kjetilstad.

Programmet for 2015-sesongen oppdateres fortløpende her

 

Er jeg Charlie?

/3 Kommentarer/i /av

Ugjerningene i Paris 7. og 8. januar har gjort et dypt inntrykk, ikke minst på alle som driver med publisering.

På formiddagen 7. januar skyter og dreper to menn sju redaksjonelt ansatte i det franske satiremagasinet Charlie Hebdo, samt en korrekturleser, en vaktmester, en gjest og to politivakter. Dagen etter blir først en politikvinne og så en butikkarbeider (22), en student (21), en dataingeniør (45) og en pensjonert pensjonsforvalter (64) – alle jøder – som var tatt som gisler i et jødisk kjøpesenter fire mil unna, drept av en mann som settes i forbindelse med de mistenkte fra dagen før.

17 personer drept, i tillegg til gisseltakeren og brødreparet som er mistenkt for attentatet mot redaksjonslokalet, og 11 såret. Penner og handlevogner ble møtt med rifler.

Satire, som er ukemagasinet Charlie Hebdos form for samfunnskritikk, er velkjent og påaktet i Frankrike, men lite brukt i Norge. Sjangeren kan defineres som «vittig spott» og latterliggjøring. Magasinets tegnere har også latt denne kritikken ramme religion – ved å trykke karikaturer av blant andre Jesus og Muhammed. Før drapsmennene flyktet, ropte de «Allah er stor», og at de hadde «hevnet profeten» Muhammed.

I dagene etter trykket flere aviser, også norske, noen av de samme Muhammed-karikaturene. Slagordet «Je suis Charlie» – «Jeg er Charlie» – spredte seg blant annet på sosiale medier, i protestmarsjer og på forsiden av aviser som publiserte karikaturene. I tillegg startet en intens debatt om ytringsfriheten. Flere redaktører mente det var viktig å trykke karikaturene som en protest mot drapsmennenes inngrep mot ytringsfriheten, og for at ikke angrepsrisikoen skulle hvile på bare noen få.

Også vi i Sambåndet gjør oss bruk av den samme ytrings- og trykkefriheten. Ytringsfrihet kan blant annet defineres som retten til å si noe som noen er uenig i og er sentral i ethvert demokrati. Knappe fire døgn før angrepet mot Charlie Hebdo, fikk jeg, av styret i Indremisjonsforbundet, overført ansvaret som ansvarlig redaktør. Det ble ikke mindre alvorlig etter drapene i Paris.

Men er jeg Charlie? «Jeg synes ikke man som kristen kan støtte Charlie Hebdo. Ta en titt på disse blasfemiske tegningene de har hatt av Jesus», skrev en kvinne i kommentarfeltet på dagen.no i dagene etter attentatet.

Jeg liker heller ikke når Jesus utsettes for spott, men jeg mener at retten til å ytre seg i de fleste tilfeller må gå foran ytringenes form. Det å mislike noe betyr ikke at det skal forbys, men ytringsfriheten innebærer også retten til motytring (verbalt eller skriftlig), og den kan vi velge å benytte oss av.

Jeg har per i dag ingen planer om å trykke karikaturer av Muhammed (eller andre for den del), så svaret på spørsmålet ovenfor blir vel da «nei». Ytringsfriheten innebærer retten til å publisere, ikke plikten til det. Hva som skal publiseres, er opp til ansvarlig redaktør å avgjøre. Min ledestjerne vil være formålet med publikasjonen og den aktverdige grunnen til å sette noe på trykk. Det betyr ikke nødvendigvis at jeg kritiserer den drepte sjefredaktøren i Charlie Hebdo eller andre som har publisert karikaturer. Deres vurdering var annerledes enn min.

Avisen Dagen var imot trykking av Muhammed-karikaturene i 2006 – utfra tanken om ikke å ville bidra til krenkelser. Men redaktør Tarjei Gilje vedgår i lederen 10. januar at han nå synes det er vanskeligere å forsvare denne holdningen (Dagen trykket Charlie Hebdo-karikaturer 9. januar). Jeg er enig med Gilje i at det å vise hva en sak dreier seg om, kan være en aktverdig grunn til å publisere, selv om noen oppfatter det som krenkende. Hensynene må veies opp mot hverandre. I dagens multikulturelle Norge er det mange syn på ytringsfrihet, og derfor mener jeg også at vedtaket om å fjerne blasfemiparagrafen i den nye straffeloven, er riktig. Å publisere bare for å krenke eller provosere kan være innenfor ytringsfrihetens grenser, men ikke en del av den jeg vil benytte.

Jesus la selv ikke alltid fingrene imellom. Fariseerne, som i hvert fall i egne øyne var høyt aktet, ble karakterisert som «ormeyngel» og «hvitkalkede graver». I Luk 13,32 beskriver han kong Herodes som en rev. Den hellige ånd fant det ikke nødvendig å sensurere da evangelistene kort tid senere skrev det ned. Paulus sa Peter imot «like opp i ansiktet» (Gal 2,11-14) i andres påhør og ønsket at de som forfektet omskjærelse for hedninger, måtte «skjære seg fordervet» (Gal 5,12). Også Bibelen gir rom for å publisere omstridte ytringer om grunnen er god nok.

Som jeg tidligere har skrevet i denne spalten, må også leserne av Sambåndet regne med å bli overrasket, positivt eller negativt, og det har vi eksempler på så sent som fra nyeste nummer. Fristelsen kan av og til være der for oss som skriver, til å drive selvsensur når kilder har sagt noe i et intervju som vi tror vil vekke negative reaksjoner. Men dersom den aktverdige grunnen til å publisere er til stede, skal vi ikke la oss sensurere av oss selv. For en publikasjon som ikke vekker noen form for følelser eller reaksjoner, er ikke verdt det ganske så dyre papiret den er trykket på.

 

 

 

 

 

Grunnløst tilsyn

/0 Kommentarer/i /av

Etter vårt skjønn finnes det ikke grunnlag for tilsynssaken Fylkeslegen i Troms har reist mot det ImF-støttede rådgivningsnettstedet guttogjente.no.

Noe annet enn en avvisning av klagen fra styrelederen i Human-Etisk Forbund vil være egnet til å sette spørsmålstegn ved dømmekraften til fylkeslegen.

Fylkeslege Svein Steinert har ment at det var nødvendig å granske hvorvidt helsesøster Maren Weum og lege og ektemann Sven Weum, som begge sitter i fagrådet for rådgivningstjenesten, har brutt helsepersonelloven. Dette spørsmålet hadde imidlertid Helsedirektoratet besvart fem måneder tidligere. Overfor Dagbladet 28. juni uttalte divisjonsdirektør Kristin Cordt-Hansen at «helsepersonelloven gjelder når helsepersonell gir helsehjelp. Det omfatter blant annet individuelt tilpassede råd. Ut fra det vi har sett av denne nettsiden, gis det generelle råd, og vår vurdering er at dette ikke omfattes av loven». Ifølge en masteroppgave om internettbaserte rådgivningstjenester har Helsetilsynet også slått fast at «helsehjelp» forutsetter nærhet mellom lege og pasient, og at «allmenn rådgivning om helserelaterte spørsmål klart faller utenfor begrepet».

Nå er det til overmål slik at det ikke er ekteparet Weum som gir rådene på nettstedet, men de kvalitetssikrer svarene som de frivillige gir. Denne opplysningen, sammen med Helsedirektoratets holdning, var kjent for fylkeslege Steinert før tilsynssaken ble opprettet 26. november. Det skal likevel sies at denne sentrale opplysningen lenge ikke gikk klart fram av teksten på selve nettsiden.

Fylkeslegen i Oslo og Akershus hadde, før saken kom på Steinerts bord, allerede avvist en klage fra Human-Etisk Forbund. Og Knut Ivar Berglund, som var fungerende fylkeslege i Troms så sent som i slutten av oktober, hadde allerede i fjor sommer avvist at dette var en sak for fylkeslegekontoret.

I avisen Dagen 24. oktober uttalte imidlertid fylkeslege Svein Steinert selv at «opplysninger som kommer frem på denne siden (guttogjente.no, red.anm.), kan være egnet til å gi store belastninger og negative helsekonsekvenser for ungdom», og «at opplysningene ikke er i tråd med de opplysningene som norske helsemyndigheter ønsker å formidle om seksualitet og forholdet til egen kropp». Det første punktet her er subjektivt og synes ikke å forholde seg til at nettstedet per definisjon ikke yter helsehjelp, og det andre punktet er svært så interessant opp mot den senere tids diskusjon om ytringsfriheten. Hva norske helsemyndigheter ønsker å formidle, er åpenbart ikke til hinder for at de 15 organisasjonene som står bak nettstedet, eventuelt kan formidle noe annet.

Ekteparet Weum har blitt utsatt for mye negativ medieomtale og latterliggjøring i denne saken, som det altså etter vårt skjønn ikke finnes fnugg av grunnlag for. Noe annet enn full oppreisning fra fylkeslegen vil bidra til denne sjikanen.

Tror ikke på Hizbollah-angrep

/0 Kommentarer/i /av

En av tankkommandatene i 7. brigade på Golanhøyden tror ikke den israelske hæren vil være i krig med Hizbollah i nærmeste framtid.

GOLANHØYDENE: – De slåss mot IS (Islamsk stat), og jeg tror de har nok med det, sier han på spørsmål fra sambåndet.no.

Sambåndet er i Israel sammen med en gruppe fra Si-Reiser, og tirsdag besøkte vi Israel-kontrollerte Golanhøyden på grensen mot Syria. Det var da bare to dager etter at blant andre en iransk general og en Hizbollah-kommandant ble drept i et luftangrep. Det er antatt at Israel sto bak angrepet.

Høynet beredskapsnivå

Onsdag besøkte Sambåndet leiren til 7. brigade på Golanhøyden. Den 21-årige tankkommandanten bekrefter at beredskapsnivået for brigaden ble høynet etter at blant andre den Israel-fiendtlige sjiamuslimske gruppen forsikret at de ville hevne angrepet som fant sted søndag.

– Det høynede beredskapsnivået består blant annet i at stridsvognene skal være klar til å rykke ut om morgenen, sier han.

Pansring hemmelig

7. brigade ble etablert 16. mai 1948, bare to dager etter at staten Israel ble proklamert. Vognkommandaten som viser oss rundt i leiren, forteller om slag brigaden har deltatt i, og svarer på spørsmål om stridsvognene.

– Pansringen av stridsvognene våre er helt spesiell, og hva den består av, er en de største hemmelighetene i den israelske hæren, sier han.

Hovedkanonen er på 105 mm og kan effektivt fyres av på 5 kilometers hold. I tillegg er stridsvognen utstyrt med maskinpistoler. Det er fire soldater på hver vogn. Maksimal hastighet er 80 kilometer i timen, men vognene beveger seg sjelden raskere enn 50 km/t. De veier 63 tonn og har 1100 hestekrefter. Utvekslingen gjør at dette kan økes til 12000 HK.

 

Divisi puster videre

/2 Kommentarer/i /av

Klare for ny konserthelg i pusterom-serien. Denne gangen sammen med lokale Hordalands-kor.

23.–25. januar drar koret divisi på turné og arrangerer konserter i tre ulike kirker i Hordaland; Fjell Kyrkje på Sotra, Norheimsund Kirke og Erdal Kirke på Askøy.

– Vi ønsker å skape et «pusterom» og tilby mennesker en konsertopplevelse der hjerte og sjel kan få ro, og der en gjennom musikken kan få et glimt av det store Gud gjør og har gjort for oss, skriver koret i en pressemelding.

– Skape pusterom
I løpet av konserthelga vil koret synge mest fra eget repertoar, men også enkelte ledd fra Steve Dobrogosz’ messe som de turnerte med under merkelappen «pusterom» i november i fjor.

– Verden der ute trekker oss i alle retninger med mas om alt vi bør gjøre og ikke gjøre. Vi ønsker å røre ved hjertene og la folk få et pusterom og fred ifra det som opptar oss i hverdagen av sorger og bekymringer, sier korets dirigent Anders Berglund.

Lokale kor
På alle tre konsertene denne helgen vil divisi samarbeide med lokale sanggrupper. Vokalgruppa Bless vil delta i Fjell kirke, i Norheimsund synger de sammen med Nordheimsund og Øystese ungdomskor, og i Erdal har koret med seg gospelgruppa Redeemed.

– Vi håper at samarbeidet kan bidra til gjensidig inspirasjon og en flott konsertopplevelse for så vel utøvere som publikum, skriver koret.’

Sjangerbredde
Koret divisi består av 30 erfarne sangere fra hele Sør-Norge. I fjor hadde koret 30-årsjubileum, og gjennom disse årene har koret fremført mer enn 300 konserter, spilt inn over 10 CD-er og turnert landet på kryss og tvers.

Koret har konserter innenfor ulike sjangre og har flere ganger fremført store verk som bl.a. Händels Messias og Oratoriet Paulus. Anders Berglund har vært dirigent og musikalsk ansvarlig i koret siden 2011.

p-divisi-2

 

Sendt og hva så?

/0 Kommentarer/i /av

Det er nesten et år siden Sendt konferansen i regi av DAWN Norge. Ungdomsarbeider Torstein Fosse i Bergens Indremisjon ønsker en oppfølging av konferansen i ImF.

− Det jeg konkret ser for meg, er at vi tar i bruk et verktøy som DAWN nettverket har tilgjengelig. Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM) har tatt i bruk M4-trening som er 4 moduler i menighetsplanting. Det er snakk om to bøker, videoer, pluss andre ressurser for å trene menighetsplantere og team. Det tar for seg tema som er viktig for menighetsplantere. Så er det også coaching for menighetsplantere, sier ungdomsarbeider Torstein Fosse i Bergens Indremisjon.

Misjonsforbundet
I Misjonsforbundet er Jens Kåre Lindal ansatt som prosjektleder for menighetsplanting.

− Vi har menighetsplanting som en av tre viktige områder vi satser på i vår «vekst 2020 strategi«. Det innebærer at vi har ansatt folk sentralt som jobber med dette, og vi har hatt fokuset på dette temaet siden 2010 på alle våre lederkonferanser og generalforsamlinger, sier han.

Pr i dag har Misjonsforbundet fem pågående prosjekt i Kristiansand/Lillesand region og cirka det samme i Oslo-området.

− Potensielle menighetsplanter fanges opp gjennom samtaler og henvendelser. Planterne utfordres på å bygge et team, samt å bli en del av en opplæring. Der benytter vi oss av DAWNs M4. Når et team er på plass og sted og visjon er på plass, utfordres man på å definere en modermenighet samt støttemenigheter. Menighetsplantere får coaching en gang pr måned og noen felles samlinger og kurs, forteller Lindal.

Menighetsplanting i ImF
Generalsekretær Erik Furnes i ImF never tre eksempler på at verktøyet M4-trening er blitt tatt i bruk i ImF:

− Det er i satsingen på Finnmark, i Bergens Indremisjon og ImF Bryne, sier han.

Den 22.-23- januar skal han på DAWN Forum i Filedelfiakirken i Oslo sammen med 10 andre fra ImF.

− Forum er en oppfølging av konferansen i fjor, hvor vi vil diskutere hva vi skal gjøre videre, sier Furnes.

Ønsker samarbeid
På DAWN Norges Sendt konferanse for et år siden, var det 115 deltakere som kom fra ImF-sammenheng. På konferansen undertegnet deltakerne et opprop som oppfordrer til å plante 400 ny fellesskap og trene 4000 pionerer, de neste ti årene. Fosse ser gjerne at ImF samarbeider med andre organisasjoner for å realisere dette målet.

− Vi kunne for eksempel gå sammen med NLM om å utnytte dette verktøyet som opplæring i menighetsplanting på et sted. Vi er ikke nødt til å gjøre det samme hver for oss på samme sted. Det kan være aktuelt å plante menigheter sammen, foreslår Fosse.

Han ønsker også å få ut informasjon om M4-trening og få kartlagt hvem som er interessert i menighetsplanting.

− Da er det viktig å ha et konkret opplegg på gang. Det ligger der. Vi må bare ta det i bruk. Det er viktig å få det inn på Bildøy Bibelskole. Opplegget kan være en oppfølger av Sendt konferansen. På sikt bør vi få en ansatt i ImF som jobber med menighetsplanting, sier Fosse.

Ny kretsleder i Finnmark indremisjon

/2 Kommentarer/i /av

Paul Tore Garvo starter i 50 prosent stilling fra 1. februar.

– Paul Tore er ansatt fordi han er en mann som over tid har vist evne og forståelse for å drive misjon i Finnmark. Han har en allsidig bakgrunn og er både positiv og omsorgsfull som person, sier Roald Evensen, formann i Finnmark Indremisjon.

LOKALKUNNSKAP
Garvo er født og oppvokst i Vestre Jakobselv som ligger i Vadsø kommune. Han har «vært i sammenhengen» i mange år, kjenner landsdelen, folket, de ansatte og alle de frivillige. Nå gleder seg nå til å ta fatt på stillingen som kretsleder.

– Det er mange utfordringer som venter i Finnmark, det er klart det, men vi har også mange dyktige arbeidere og støttespillere og uten dem hadde jeg ikke våget meg inn i dette, sier Paul Tore Garvo.

– HYRDE
– Hva blir din styrke som kretsleder?

– Jeg tror jeg er flink til å lytte til hva folk har å si, og jeg er løsningsorientert i forhold til utfordringer, sier den kommende kretsledere, og får støtte fra sin formann.

– Paul Tore har litt av hyrden i seg. Han er flink til å snakke med folk, ta seg av dem og vise at han bryr seg.

STORE LØFT
Paul Tore Garvo er 46 år, gift og har tre barn. Han starter i stillingen 1. februar og overtar etter Øyvind Kjelling som slutter som kretsleder 1. mars. Foreløpig skal han virke i en 50 prosent stilling.

– Femti prosent er det vi klarer akkurat nå med tanke på økonomi. Vi har satset ganske mye i Finnmark de siste årene så kan ikke bare dure i veg. Vi må ha en viss edruelighet med oss, men er åpne for mer dersom det gis rom for det, sier Roald Evensen.

Og halv stilling passer den nye kretslederen godt.

– Jeg har noen prosjekter på egenhånd som jeg fortsatt ønsker å holde på med, så dette passer meg godt, sier Paul Tore Garvo – titulert som «grovarbeider for ungdomssenteret, Vestre Jakobselv» på sin Facebook-profil.

1,5 km fra terroristene i IS

/0 Kommentarer/i /av

To dager etter luftangrepet som drepte blant andre en iransk general, står vi og ser ned på området der det skjedde.

BENTALFJELLET, GOLANHØYDEN: Drønn fra krigshandlingene når oss på toppen av Bentalfjellet, drøyt 1100 meter over havet. Sambåndets utsendte er på det 1150 kvadratkilometer store høydedraget Golanhøyden, som Israel har kontrollert siden seksdagerskrigen i 1967. Ifølge en FN-soldat på vakt er opprørerne i Syria, terroristgruppen Islamsk stat (IS) inkludert, bare om lag 1,5 kilometer unna.

Det er nokså uvirkelig der vi står, sammen med gruppen fra Si-Reiser og andre turister. Vulkanfjellet Bental er en turistattraksjon, med sin storslåtte utsikt mot Hermonfjellet og grensen mellom Israel, Syria og Libanon.

Ekstra spent

FN-soldatene som bemanner utkikksposten denne ettermiddagen, synes å ta situasjonen med stor ro, selv om det er ekstra spent akkurat nå.

Søndag ble den iranske generalen Mohammed Allahdadi, en Hizbollah-kommandant, sønn av avdød Hizbollah-leder Imad Mugniyeh, Jihad Mughniyeh, og ni andre – inkludert fem iranere – drept i et luftangrep mot en bilkonvoi nær Golanhøyden. Ifølge avisen Jerusalem Post var også Mohammed Issa, leder for Hizbollahs operasjoner i krigsherjede Syria og Irak, blant  de drepte. Hizbollah er en pro-Assad Israel-fiendtlig sjiamuslimsk gruppe som ble stiftet for å bekjempe Israel i Sør-Libanon.

Israel har offisielt ikke bekreftet at det er dem som står bak angrepet på bilkonvoien ved den syriske byen Quneitra, som guiden peker ut for oss på sletten nedenfor, men det ligger i kortene. Ifølge den libanesiske Shi´ite-gruppen avfyrte et israelsk helikopter to missiler mot bilkonvoien. FN har opplyst at deres personell på Golanhøyden langs den syrisk-israelske grensen observerte droner som kom fra den israelsk siden før og etter angrepet.

Jerusalem Post siterte mandag vestlige etterretningskilder på at den drepte Jihad Mughniyeh ledet en terroristcelle med økonmisk støtte fra Iran og hadde en direkte forbindelse til Hizbollah. Ifølge Hizbollah var deres seks drepte på et «inspeksjonsoppdrag» i Quneitra da angrepet fant sted, og talsmenn har sagt at det vil bli hevnet.

Høynet beredskapsnivå

Tirsdag ettermiddag siterte Reuters en israelsk kilde på at man ikke forventet at de skulle være folk av høy rang i bilkonvoien.

– Vi trodde vi slo til mot en feltgruppe som var på vei for å angripe oss i grenseområdet. Vi fikk melding, oppdaget kjøretøyet og skjøt. Vi så dette som en begrenset taktisk operasjon, sa kilden.

Ifølge Jerusalem Post tirsdag er beredskapsnivået for soldater og sivilister i nordre Israel økt, og et Iron Dome-batteri for nedskytning av fiendtlige raketter, er plassert nær den syriske grensen.

På spørsmål om Israel venter hevnaksjoner fra Iran eller Hizbollah, svarte den israelske kilden:

– Det vil nesten helt sikkert komme, men jeg tror det er riktig å anta at en eskalering av situasjonen ikke er i noen av partenes interesse.

Sent tirsdag kveld melder Jerusalem Post at den israelske hæren har stengt en vei mellom to landsbyer nær Libanon, på grunn av den spente situasjonen. Tirsdag kveld har Israel ennå ikke bekreftet at landet står bak luftangrepet.

Onsdag følger Sambåndet gruppen fra Si-Reiser mot Dødehavet.

– Ny friskolelov vil ramme nyetableringer

/0 Kommentarer/i /av

KFF ber regjeringen droppe forslaget om å øke minimumsstørrelse for friskoler.

Kunnskapsdepartementet foreslår i et nytt lovforslag å doble minimumsstørrelsen for friskoler fra 15 til 30 elever. Kristne Friskolers Forbund (KFF) er negative til departementets forslag, og mener det bidrar til økt forskjellsbehandling mellom friskoler og den offentlige skolen.

I en høringsuttalelse KFF har sendt inn til departementet, skriver forbundet at økningen av minstekravet, og forslaget om at nyetableringer i større grad skal avgjøres på kommunalt nivå, vil gjør det betydelig vanskeligere å etablere nye skoler på ideelt grunnlag.

Knebler foreldreretten
Generalsekretær Jan Erik Sundby mener at endringsforslagene kan resultere i at den enkelte kommunes planer og vurderinger kan trumfe rettighetene til at foreldre kan velge alternative skoler for sine barn.

– Dersom en gruppe foreldre ønsker at en friskole etableres for deres barn, og en ny friskole er klar til å starte opp, kan likevel dette initiativet knebles dersom kommunen mener at det kommer i veien for kommunes eksisterende planer, utdyper Sundby.

Skuffet over de blå-blå
Med det nye lovforslaget ønsker regjeringen å skape bred politisk tilslutning, og viderefører dermed mange av forskriftene og de økonomiske rammebetingelsene som ble fastsatt under forrige regjering.

KFF mener at det kan være positivt for å gi en viss stabilitet for friskoleloven, som ofte har blitt endret når nye regjeringer har kommet til makten. Men de er likevel skuffet over at regjeringen ikke gjør vilkårene enklere for friskolene.

– Dette stemmer ikke med det regjering selv har uttalt om å sørge for mindre byråkrati. Ved å videreføre den samme detaljerte regelstyringen for skoledrift som forrige regjering, bidrar ikke den blå-blå regjeringen til å gjøre ting enklere, sier Sundby.

Opprettholder kravene
Pressetalsmann for Kunnskapsdepartementet, Åsmund Eide, mener at det er lite sannsynlighet for at regjeringen kommer til å lette noe på regelstyringen.

– Det er ingen tvil om at regjeringen kommer til å opprettholde kravene til dokumentasjon. De har også skjerpet dokumentasjonskravet på den økonomiske biten, og ønsker dermed å sikre god styring av friskolene, sier Eide.

KFF mener dermed at regjeringen i praksis fører en for streng linje, som gir lite handlingsrom for dagens friskoler. KPK

Her ble Israel født

/0 Kommentarer/i /av

En fire år gammel gutt skulle komme til å avgjøre stedet hvor staten Israel ble til 39 år senere.

TEL AVIV, ISRAEL: – Dette vil det være ulike meninger om, men nå skal vi uansett lytte til denne historien slik som den blir fortalt.

Lederen for en gruppe ungdommer fra Maryland, USA fraskriver seg litt av ansvaret for det som nå skal komme. Sambåndet har blandet seg med gruppen i Independence Hall, i nr. 16 Rothschild Blvd., Tel Aviv, og får nyte godt av guidens kunnskaper.

66 familier

Det er 11. april, 1909. 66 familier er samlet på stedet der Independence Hall nå ligger. På det som da bare er sand, skal de trekke lodd om hvilket område hver familie skal ha av den tomtegrunnen de har kjøpt nord for havnebyen Jaffa. De ønsker å bygge en ny jødisk by, og navnet skal være Ahuzat Bayit. Ved hjelp av 66 grå og like mange hvite skjell skal fordelingen foretas. En fire år gammel gutt står for loddtrekningen.

Meir og Zina Dizengoff trekker tomt nummer 48 og bygger hjemmet sitt der. Meir blir leder av naborådet. I 1910 endrer byen navn til Tel Aviv. Innbyggerne spiller på en boktittel av Theodorr Herzl – Altneuland (gammelt nytt land), og Meir Dizengoff (1861-1936) blir den første ordføreren. Kona, Zina, blir lærer på skolen som byen bygger, der undervisningen foregår bare på hebraisk.

Zina dør i 1930, og Meir bestemmer seg for å donere huset til byen. Det blir renovert og utvidet, og fra 1936 ble det et kunstgalleri etter Meir Dizengoffs ønske.

Mai, 1948

Vi skrur tiden fram til 14. mai 1948. 36 timer tidligere starter dramaet som, ifølge guiden, endret verden.

– Dette er et av de viktigste stedene i landet, erklærer guiden når vi har tatt plass i en delvis underjordisk sal. Veggene er tykke og vinduene små og plassert langt oppe på veggen. Ikke et tilfeldig valg av lokale for det som nå skulle skje, ifølge guiden.

– Møblene i rommet ble lånt for anledningen og levert tilbake igjen etterpå, sier guiden og fortsetter på historien:

I FN denne maidagen i 1948 blir delingsplanen for det britiske palestinamandatet lagt fram. Jødene aksepterer, araberne sier nei. Planen om å erklære en jødisk stat tar form, til tross for advarsler. Det må skje i Tel Aviv, for Jerusalem er allerede beleiret av arabere.

32 minutter

I Tel Aviv blir invitasjoner til 350 personer sendt ut. De blir bedt om å møte, i hemmelighet, i det som altså da er et kunstgalleri, kl. 15.30 om ettermiddag 14. mai. Kl. 16 skal seremonien starte. En stat skal fødes. En million overlevende fra Holocaust skal få et land. Ordlyden i erklæringen som leder for den provisoriske regjeringen, David Ben-Gurion, skal lese opp, er klar først en time før.

Det blir likevel ikke hemmeligholdt. Radiokanalen Voice of Israel dekker begivenheten. Det er varmt inne i salen, og folk er i finklærne. Like før den småvokste David Ben-Gurion skal reise seg og starte opplesingen, stemmer noen i salen i «Hatikvah» (Håpet), som blir statens nasjonalsang. Så kommer erklæringen (originalopptak her) og signeringen av den.

Det hele må være over før sabbaten begynner, og seremonien varer bare i 32 minutter. Det er da knappe sju og en halv time igjen av det britiske styret. Mandatområdet skal overlates til FN.

Krig

Om natten, i det britene trekker seg ut, angriper fem araberstater den nye jødiske staten. 600.000 jøder mot 1,3 millioner arabere. Ifølge historiebøkene, som guiden sier, varer krigen i ett år, tre måneder og ti dager før det blir våpenhvile i 1949.

– Men krigen har aldri sluttet. Vi lever ikke i en bok. Det er ikke fred her. Men dere skal vite hvor mye vi ønsker fred. Vi har ikke blitt vant til situasjonen. Vi føler, og vi bryr oss. Vi ønsker å leve i fred, men vi ønsker å leve, å eksistere, å overleve. Og det vil vi fortsette med, sier hun og fortsetter:

– Det vil være ting som trenger å korrigeres, vi er ikke perfekte, men vi vil aldri be om unnskyldning for retten vår til å leve.

Men livet er ikke lett. Hun har tre barn, forteller hun, på 20, 24 og 27 år. For gutter er det tre års militærtjeneste, for jenter to år.

– Det er ikke så lett for meg som mor å sende barna i hæren, men uten den vil vi ikke overleve.

Tonene fra nasjonalsangen lyder fra høyttaleranlegget. Folk reiser seg – i salen der Israel ble født.

 

Trekker seg fra Helgatun

/0 Kommentarer/i /av

Hildur Alice og Trond Håkon Sandvoll har trukket seg som styrerpar på Helgatun. Indremisjonssamskipnaden må ut og lete etter ny daglig leder.

På sambåndet.no har det tidligere vært presentasjon av Hildur Alice og Trond Håkon Sandvoll som det nye styrerpar på Helgatun etter Solveig Norheim. Hildur Alice Sandvoll begynte på Helgatun i september i fjor for å overlappe Solveig Norheim. Den videre planen var at Trond Håkon Sandvoll skulle komme etter i løpet av sommeren 2015. Så skulle de overta helt når Solveig Norheim går av med pensjon 1. januar 2016. Nå har ekteparet Sandvoll trukket seg som styrerpar på Helgatun.

Daglig leder Marit Ådnanes i Indremisjonssamskipnaden (IMS) konstaterer at de igjen må finne ny daglig leder på Helgatun.

Økonomisk ansvar
− På styremøtet den 6. februar vil det bli mer klart hva vi vil gjøre videre i saken. Kanskje vil vi gå til Human igjen. Jeg oppfordrer de som er interessert i stillingen, til å ta kontakt med IMS-kontoret, sier Ådnanes.

− Grunnen til at vi trekker oss, er at vi ser at vi ikke klarer å ta det økonomiske ansvaret ut fra de rammene som er gitt. Vi trenger flere fast ansatte for å få en forsvarlig drift, men det er det ikke midler til. Eierne må inn å se hva de vil gjøre, sier Trond Håkon Sandvoll til Sambåndet.

Fortsetter til påske
Hildur Alice Sandvoll vil jobbe på Helgatun frem til påske. Hun har sagt opp jobben som sykepleier på Askøy legevakt og et stort fastlegesenter, og må derfor lete etter ny jobb. Trond Håkon Sandvoll fortsetter i jobben hos ingeniørfirmaet Reinertsen på Sandsli i Bergen.

Marit Ådnanes beklager at ekteparet Sandvoll trekker seg.

− Vi er likevel glade for at Hildur Alice fortsetter arbeidet på Helgatun noen måneder til, og blir i en travel vintersesong, sier hun.