barnelek

Oppstartsstøtten i ImF-UNG øker til 8000

/0 Kommentarer/i /av

Fristen for å søke prosjektstøtte er 15. april, som er nytt i år.

I august 2013 ble det vedtatt ny Strategi- og handlingsplan i ImF-UNG. Der er målet at det skal være 450 barne- og ungdomslag innen 2020. I starten av 2014 er det like over 350 aktive lag. Et av tiltakene ImF-UNG ønsker å sette i verk, er å utfordre eksisterende lag til å starte opp nye lag på nye steder enten alene eller sammen med personer som bor på stedet.

– ImF-UNG har som mål å øke antall lokale lag til 450 i år 2020. For å klare det har vi vedtatt en del tiltak. Et av disse er at vi øker startstøtten fra 5000 kroner til 8000 kroner. Det betyr at alle nye lag som starter opp, får 8000 i startstøtte, sier Kenneth Foss, leder i ImF-UNG. Søknadsfristen for prosjektstøtte er også utvidet med to uker.

Frifond startet opp i år 2000 og består av overskudd fra Norsk Tipping og Stortinget sine bevilgninger i statsbudsjettet. I starten var det rundt 20 millioner i potten som skulle fordeles til sentralleddene i barne- og ungdomsorganisasjonene i Norge. Sentralleddet i hver organisasjon kunne selv vedta hvilke fordelingsnøkkel man ønsket. I 2013 var den totale potten økt til rundt 125 millioner som Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU) forvalter.

ImF-UNG beholder fem prosent av utdelte midler for å dekke administrasjonskostnader. ImF-UNG har de siste årene fått tildelt rundt 2 millioner kroner.

Storsamling for å danne nye menigheter

/0 Kommentarer/i /av

Nærmere 800 personer fra hele landet samles torsdag til lørdag i Oslo kongressenter til en nasjonal konferanse der temaet er menighetsplanting og evangelisering. ImF er representert med over 100.

Konferansen Sendt for noe større, i regi av nettverket Dawn Norge, er en del av en større mobiliseringsplan for planting av nye menigheter og fellesskap i Norge.

Kontaktperson for Dawn Norge, Øivind Augland, forteller at det legges opp til mange oppfølgingsaktiviteter i etterkant av konferansen. Det kan skje både innad og på tvers av kirkesamfunn, organisasjoner og nettverk, samt på regionalt nivå.

– MANGFOLD VITALISERER

– Noen vil kanskje spørre om det ikke er nok menigheter i Norge allerede?

– Realiteten er at det er mange steder og bydeler som ikke har noe levende menighetsliv. Også en del steder i Midt-Norge og i industribygder på Vestlandet er levende menighetsfellesskap i ferd med å dø ut, sier Augland.

Han viser også til undersøkelser gjort av professor Pål Repstad ved Universitetet i Agder som klart tyder på at religiøst mangfold virker religiøst vitaliserende. Det vil si at hvis det etableres en ny menighet i et område der det allerede er en eller flere menigheter, vil antallet aktive kristne øke.

Augland sier at de ulike kirkesamfunn og organisasjoner som deltar skal ha egne samlinger underveis i konferansen, der det er meningen at hver enkelt organisasjon skal spørre seg selv om hva det som kommer fram på konferansen bør få av konsekvenser for arbeidet i deres organisasjon.

VIKTIGE MÅL
Augland peker på tre viktige mål for konferansen.

  • Det ene er å gi større momentum for de ulike kirkesamfunn, organisasjoner og nettverk til å nå ut til nye mennesker og plante nye fellesskap.
  • Det andre er å gi hjelp til å forstå de ulike kulturer man møter i planting av nye fellesskap i Norge.
  • Endelig ønsker man å overføre erfaring fra de som arbeider med menighetsplanting til en ung generasjon som er representert på konferansen.

Arrangørene har hatt som mål at halvparten av deltakerne på konferansen skulle være under 35 år. Det målet har de nesten nådd. I skrivende stund er cirka 45 prosent av de påmeldte under 35 år.

OPPROP
Ved avslutningen av konferansen er det planen at alle deltakerne skal undertegne et opprop.

– Oppropet sier noe om hvor vi står som kirke nå, og noe om veien videre, og jeg tror det vil bli symbolsk viktig for det som skal skje framover, sier Øivind Augland.

KPK

 

Makter ikke eget misjonsprosjekt

/0 Kommentarer/i /av

– Vi har ingen halvnakne kropper fra Afrika å vise fram, sier ImF-formann Sverre Dag Ljønes.

Indremisjonsforbundet (ImF) sine skoler samlet i fjor inn 3,6 millioner gjennom egne misjonsprosjekt, kunne sambåndet.no melde for noen uker siden. En tredel av pengene ble samlet inn av Framnes KVGS alene.

LITEN APPELL
I formannens tale på Arbeidermøtet i januar etterlyste forbundsstyreformann Sverre Dag Ljønes et eget misjonsprosjekt foran godt over hundre ImF-ansatte:

– På skolene skal de velge misjonsprosjekt for at de skal kunne samle inn penger til misjon. Og vi eier jo en god del skoler. Og da kommer det opp argumentasjon om at dere har jo ikke misjonsprosjekt i ImF, det må jo gå til ytremisjon. For vi har ikke noen prosjekter, vi, som appellerer til menigmann og til mannen i gata når man skal ut og samle inn penger.

– Så tenkte jeg – «har vi ikke det?» Men det er litt vanskelig, dette – vi har liksom ikke noen sultne barn i Afrika eller nakne kropper eller noen som ikke får mat eller – ikke sant? Det vi har, er en nød for at folk skal bli frelst, og den deler ikke mannen i gata.

– Folk må gjerne gi til disse flotte misjonsprosjektene. Men det hadde vært fint om vi kunne få en tilbakemelding og forslag fra dere. Det er unge gründere her, er det noen prosjekter som vi kunne vist fram, som alternativer til skolene våre, slik at ImF også var med på disse misjonsprosjektene? Det hadde vært kjempefint

Når Sambåndet nå tar kontakt med ham, er ikke forbundsstyreformannen like optimistisk:

– ImF appellerer ikke til slikt. Det er lettere å drive ytremisjon enn indremisjon. ImF sliter med å få mannen i gata til å sponse reine diakonale prosjekter i Norge. De organisasjonene som driver med nødhjelp og diakonalt arbeid i utlandet, har en mye lettere jobb med å få givere, sier Ljønes.

TØFT Å KONKURRERE
På flere av ImF sine skoler er det elevene som avgjør hvor pengene i misjonsprosjektet skal gå. Dette er utfordrende for ImF, ifølge Ljønes.

– Skolene har en innarbeidet ordning hvor noen har faste prosjekt, mens andre velger nytt hvert år ved elevavstemning. Det at ungdommene selv avgjør prosjektet, gjør at det blir vanskelig for ImF å komme inn og vinne salen. Jeg tror ikke det å drive evangelisering i Finnmark får noe støtte hos vanlige folk.

DÅRLIGE HOLDNINGER
En som reagerer på Sverre Dag Ljønes sine uttalelser, er skoleprest Arne Opsahl-Engen ved Framnes Kristne Vidaregåande Skule. Han har  det overordnede ansvaret for misjonsprosjektene der.

– Det som formannen sa på Arbeidermøtet, viser litt av holdningen i ImF. Det er ikke fattige barn i Afrika som gir penger, men et prosjekt, i innland eller utland, som en har tro på, sier Opsahl-Engen.

LES OGSÅ: Framnes samler inn 1.000.000

– ER INVITERT
Opsahl-Engen mener at et prosjekt hvor ImF sender ungdom ut som teltmakere til steder i Norge med få kristne, vil kunne appellere til Framnes-elevene. Misjonsprosjektet går i år til Evangelistens arbeid med fattige i India.

– Jeg hadde aldri trodd at Evangelisten skulle vinne. De konkurrerte mot blant andre store og populære organisasjoner som CHRISC. Det handler om å presentere noe en har tro på, og det klarte Evangelisten. Med et misjonsprosjekt fra ImF kan en bygge noe som på sikt kan gi bred støtte i hele organisasjonen. For å vinne på Framnes må en overtale ungdommen. ImF blir invitert hvert år, men møter ikke opp, sier skolepresten til Sambåndet.

VANSKELIG Å KONKURRERE
– Det er elevene på de enkelte skolene som står for valget av misjonsprosjekt, og erfaringen tilsier at da vinner som oftest de diakonale prosjektene med utpreget nødhjelp i utland, sier generalsekretær Erik Furnes i Indremisjonsforbundet.

Furnes tror likevel det er viktig å få synliggjort arbeidet innad i organisasjonen og på ImF sine skoler. Tidligere har ImF hatt et direkte samarbeid med en menighet i Ukraina, der prosjektet blant annet gikk ut på å lære opp ledere. Det var Danielsen ungdomsskole på Sotra som hadde ansvar for prosjektet, og det ble til sammen samlet inn rundt 400 000 kroner i den perioden prosjektet pågikk, men det ble lagt ned etter noen få år.

3,6 MILLIONER TIL UTLANDET
– Jo lenger vekk et prosjekt er, jo mer eksotisk virker det. Når misjonen er i nabolaget, skapes ikke det samme engasjementet. Vi har prøvd, men det appellerer ikke til ungdommen, sier Erik Furnes til Sambåndet.

Generalsekretæren har likevel ikke noe imot at ImF-skolene, som samlet inn 3,6 millioner i 2013, gir alle pengene fra prosjektene til ytremisjonsarbeid. Men Indremisjonsforbundet sin oppgave er indremisjon:

– Jeg ser stort på at skolene våre kan være til velsignelse for mennesker på andre kontinenter. Men om noen har ideer til misjonsprosjekt i Norge, så er vi mottakelige for innspill, sier Furnes.

SE OGSÅ VIDEOINTERVJU: – Alle kan gjøre litt.

Ny sesong av «Reisen hjem»

/0 Kommentarer/i /av

Venke Knutson er Egil Svartdahls gjest når tredje sesong av serien starter søndag 23. mars.

I serien, som sendes på TV2, presenteres norske kjendiser og deres troshistorie. Svartdahl tar personene med seg tilbake til stedet der troen deres ble formet eller avfeid. Først ute er popartisten Venke Knutson (35), og da går turen til hennes hjemsted Birkeland i Aust-Agder, der man blant andre besøker tante Marit og onkel Per Gunnar, og hvor man også avlegger et besøk på bedehuset.

Egil Svartdahl har hatt Knutson på blokka helt siden serien startet, og han er glad for at hun nå sa ja til å medvirke.

I de tre neste programmene får seerne møte skuespilleren Ingar Helge Gimle (57), illusjonisten Alexx Alexxander (29) og sangeren og skuespilleren Helene Bøksle (32).

Egil Svartdahl sier til BirkenesAvisa at man har prøvd å mikse sesongene med litt forskjellig type mennesker, både yrkesmessig, kjønnsmessig, geografisk og med litt forskjellige historier, slik at det skal bli en viss variasjon.

I programmene søker Svartdahl etter brytningspunkter i folks livshistorier.

– Det finnes som regel i en tros- eller livshistorie et nullpunkt der det står og vipper den ene eller den andre veien. Og Venke er veldig åpen om hva som skjedde da hun ble skilt og hva det fikk å si for hennes trosliv, sier Svartdahl som lover at man får se sider ved Venke og hennes historie som er veldig gripende. KPK

Reiser 400 km for å være leirledere

/0 Kommentarer/i /av

– Vi måtte faktisk si nei til folk som ville være med, sier Solveig Hosøy, ungdomskonsulent i Nordhordland Indremisjon.

Når de drøyt 30 deltakerne i kveld skriver seg inn i manntalet på ten-leiren på Frænabu i Nordmøre og Romsdal, har noen av lederne fortsatt en arbeidsdag foran seg i reise.

For egentlig skulle hun bare være taler i helga, men da hun skjønte at ledermangel kunne føre til avlyst leir, tok ungdomskonsulenten i Nordhordland like godt med seg et lass med ledere på veien.

– Vi tror at leirarbeidet er viktig, derfor gjør vi hva som helst hos oss for å få dette til. Når andre da sliter som nå, strekker vi oss litt for å hjelp, sier Solveig Hosøy.

Hun spurte litt rundt, og raskt hadde hun åtte reiseklare ungdommer i alderen 17-25 som ville være med på leir. Noen tar til og med fri fra jobb for å reise de 40 milene.

Det er ikke første gangen ungdommene i Nordhordland har reist langt for å være leirledere. Også en leir på Ognatun i Rogaland har fått gleden av lederhjelp.

– Men vi gjør ikke dette for å skryte av oss selv – at vi er så mye flinkere enn andre. Vi har heller ingen ambisjon om å overta leirarbeidet i andre kretser, sier hun.

– Vi synes bare det er dumt når leirer blir avlyst, derfor gjør vi dette. Jeg synes det er raust av kretsen i nord som tar imot oss på denne måten, sier Solveig Hosøy, som også er imponert over sine egne.

– Det er en fantastisk positiv gjeng som hiver seg rundt. Flere tar fri fra jobb, og de betaler ferjebillett selv. Jeg er nesten litt stolt og rørt, sier ungdomskonsulenten.

Hvordan formidle sannheten om fortapelsen?

/0 Kommentarer/i /av

Det har opptatt meg ganske lenge hvordan sannheten i begrepene fortapelse og/eller helvete skal formidles gjennom sjelesorg og forkynnelse.

Dersom vi som forkynner og bekjenner troen på en hel bibel, skal være troverdige, må livets realitet om to tilstander i  evigheten forståes og formidles rett. Sannheten ifølge Guds ord er at vi som syndere er fortapt. Det er diagnosen Guds ord setter i møte med oss mennesker. Samtidig sier Guds ord oss at denne katastrofale tilstand har Gud sørget for en løsning på. Han har nemlig selv i sin sønn Jesus Messias gjort det mulig for oss mennesker å bli frelst fra fortapelsen. Her er Johannes 3,16 selve nøkkelverset.

Hva mener Guds ord med tilstanden fortapelse og/eller helvete? Er den en ikke realitet som følge av Jesu frelsesverk på Golgata? Nei, på ingen måte. Det kan imidlertid av og til oppleves som en sannhet utgått på dato, for det skapes ofte litt bølger når en predikant våger seg frempå med forkynnelse av bibelsk fortapelseslære. Men én ting tror jeg vi må våge å tenke igjennom vi som forkynner: Det er ikke likegyldig hvordan vi formidler sannheten om fortapelsen. Når det skapes reaksjoner om realitetene rundt fortapelsen, tror jeg ofte reaksjonene kommer av vår ukloke måte å formidle og kommunisere budskapet på.

De fleste av oss har vel vært borti utsagnet til småjenta på bedehuset: ”Mamma, hvorfor er den predikanten så sint”? For ikke å glemme gutten som kom hjem og repliserte til far etter et møte: ” i dag bannet predikanten når han holdt andakt, for han sa helvete”. Jeg tror virkelig at det går an å formidle alvoret om livets to utganger både med alvor og sjelesørgerisk klokskap. Formidling av nåde og sannhet har faktisk også litt med kroppsspråk og stemmebruk å gjøre.

Jeg drister meg i dag til å bruke noen eksempler fra eget liv. Flere ganger har jeg vært ganske nede for telling ved innleggelser på sykehus. Noen ganger måtte legen formidle ganske så alvorlige diagnoser og tilstander. Så vidt jeg vet, har jeg aldri vært borti kreft, men  har ved noen anledninger fått beskjeder om sykdom som kunne avsluttet mitt liv. Jeg husker en gang at jeg ikke helt oppfattet at diagnosen legen formidlet, virkelig gjaldt meg, for han evnet ikke å formidle den på en slik måte at jeg oppfattet at det var meg det angikk. Når legen så at han bommet på formidlingen av sitt alvorlige budskap, tok han hele saken om igjen på en ny og bedre måte. Da skjønte jeg alvoret og bøyde meg for realitetene.

Hva hadde du tenkt om legen kom brølende og ganske hissig mot deg med beskjeden: ”Du har en livstruende sykdom i kroppen som vil føre til død. Du er ferdig!»

Jeremias blir kalt for den gråtende profeten. Han talte på Guds vegne til Israels folk om deres synder og fortapte stilling, med et hjerte fylt av nød. Hans djervhet var hans tårer. Vi skal vokte oss vel for å bli arrogante i vår formidling av Bibelens fortapelseslære. Da tror jeg at vi har missforstått vårt kall, og vi kan fort blir dørlukkere istedenfor å bidra til at mennesker  tar imot sannheten fra Gud.

Det er et minne som sitter som spikret fast, selv etter 40 år. Jeg var 19 år og gikk på Rauma Folkehøyskole i Molde. Jeg kom til skolen som en uomvendt ungdom. Hver morgen var det morgenandakt i auditoriet som en av personalet sto for. Hver dag fikk vi små drypp av Guds ord. Dette sammen med å være et bønnebarn fikk mitt hjerte til å briste en dag. Jeg husker lite av innholdet i andaktene, men atmosfæren husker jeg godt. En av andaktsholderne hadde ofte et alvorsfylt budskap. Det ble aldri formidlet uten at vi merket et hjerte som hadde nød for vår sjel, og ikke sjelden rant det en tåre på vedkommendes kinn. Hun slo ikke til oss med Guds ords alvorlige budskap om livets to utganger. Jeg kjente meg dradd inn til Guds hjerte.

Min bønn for meg selv og andre som forkynner ”som Guds ord”, er at vi må få nåde til å svøpe vårt budskap i Guds kjærlighet. Han som vil at alle skal bli frelst og lære sannheten å kjenne, vil fortsatt bruke oss som sine redskap.

Les også: Lederen i februarnummeret (med lenker)

Myten om den nøytrale stat

/0 Kommentarer/i /av

Er det sant at staten må være livssynsnøytral og ikke kan legge mer vekt på én religion enn andre? Nei.

Human-Etisk Forbund (Hef) har på ingen måte gitt opp kampen mot KRLE-faget (Kristendom, Religion, Livssyn og Etikk). Faget med 55 prosent kristendom skal etter planen være klart høsten 2015. Hef er som kjent sterk motstander av dette og har nå lansert en kampanjefilm om utviklingen av KRL-/RLE-faget etter 2007.

Generalsekretær Kristin Mile i Hef er ifølge avisen Dagen 5. mars bekymret for at elevene skal lære om kristendommen på bekostning av andre religioner, livssyn og etikk. Ifølge Mile er det som står på spill, elevenes mulighet til å lære, uten å favorisere ett livssyn.

Human-Etisk Forbund er glad i å vise til Menneskerettsdomstolen i Strasbourg (EMD), men ikke alle domsavsigelser derfra synes å være like interessante. I Dagen 6. juni i fjor trakk advokat Knut Skjærgård fram noen slike dommer. Disse rettsavgjørelsene er interessante både med tanke på den årvisse debatten om skolegudstjenester og nå om KRLE-faget. Skjærgård stilte følgende spørsmål: Kan ikke en stat forskjellsbehandle livssynssamfunn ut fra tradisjon og historisk tilhørighet – uten at dette bryter med menneskerettighetenes rammer?

Kronikkforfatteren viser først til saken Darby vs. Sverige, A 187 (1990). Her fastslo Den europeiske menneskerettighetskommisjonen (forløper til EMD) at en statskirkeordning ikke er i strid med Den europeiske menneskerettskonvensjon hvis det foreligger tilstrekkelige garantier for den enkeltes religionsfrihet.

Dernest viser Skjærgård til den såkalte krusifikssaken fra Italia. I den første dommen her (Lautsi EMD 2009), kom domstolen til at krusifikser på klasseromsveggene var i strid med det sekulære samfunns idealer og en krenkelse av friheten fra religiøs påvirkning og tvang.

Denne dommen ble imidlertid anket av blant andre Italia, og den italienske staten ble gitt medhold (Lautsi EMD 2011b) i mars 2011. Skjærgård bemerker at Stålsett-utvalget, som i januar 2013 la fram utredningen «Det livssynsåpne samfunn. En helhetlig tros- og livssynspolitikk», ikke viser til denne dommen. Han mener dette må være fordi konklusjonen ikke passet dem.

I denne rettsavgjørelsen vises det blant annet til andre setning i artikkel 2, protokoll nr. 1. Og dommerne skriver følgende (fritt oversatt): «Denne setningen hindrer ikke Stater i å kunne formidle, gjennom læring eller utdanning, informasjon eller kunnskap av direkte eller indirekte religiøs eller filosofisk natur. Setningen tillater ikke engang foreldre å protestere mot innlemming av slik utdannelse i skolens pensum» (note 62).

Skjærgård viser til at statsreligionens plass i samfunnet her anerkjennes, og at staten innenfor en vid ramme kan synliggjøre denne religionen, bare minoritetene ikke utsettes for tvang.

Videre siterer kronikkforfatteren fra note 71. Her heter det (fritt oversatt): «Det er sant at ved å foreskrive nærvær av krusifikser i klasserom i statlige skoler – et symbol som (…) uten tvil refererer til kristendommen – tillater regelverket at landets flertallsreligion får dominerende synlighet i skolemiljøet. Imidlertid er dette i seg selv ikke nok til å indikere en prosess med indoktrinering fra statens side».

Kronikkforfatteren utlegger dette som at en stat har anledning til å holde seg med en statsreligion – og naturlig nok kan prioritere denne. Og det er naturlig at en slik religion gis privilegier som ikke andre nylig tilflyttede religioner kan kreve – uten at det av den grunn foreligger noen forskjellsbehandling eller livssynstvang.

Derfor er vurderingen som Justisdepartementets lovavdeling gjorde i mai 2008, i forbindelse med endringene i grunnlovsforslaget i kirkeforliket, fortsatt gyldig, konkluderer Skjærgård.

-Det var å håpe at man etter dette slipper å møte argumentet om at det er brudd på prinsippet om likebehandling eller menneskerettighetene hvis Staten prioriterer den tradisjonelle og historisk forankrede flertallsreligionen i folket. At dette ikke passer de sekulære er forståelig, de kjemper for sitt og opptrer ofte mer dogmatisk enn kristne, under dekke av opplysningen og nøytralitet, avslutter juristen sin kronikk i avisen Dagen.

Jeg gjør her advokat Knut Skjærgårds ord til mine.

Note: Denne artikkelen er en redigert versjon av en kommentar i forbindelse med et innlegg jeg skrev på Verdidebatt i Vårt Land 14. desember i fjor («Offentlig kristendom»)

Krydret vennlighet

/0 Kommentarer/i /av

I februarnummeret kommenterte undertegnede et innlegg i Dagen fra pinsepastor Jostein Krogedal. Jeg står fast på kritikken av det jeg mener var et forsøk på å avgrense debatt om kristne spørsmål og begrense «vanlige» kristnes deltakelse i slik debatt. Samtidig har jeg sans for noe av det jeg mellom linjene aner at Krogedal KUNNE ha ment i innlegget sitt.

«Tenk om vi alle fokuserte på oppdraget og fant ut hva vi tror Gud har kalt oss til og hva mandatet er, og gikk med det. Vi kan forandre dette landet,» skrev Jostein Krogedal også.

Det er ingen tvil om at vi som kristne de siste årene har latt oss styre av folk som ikke nødvendigvis bekjenner troen på Jesus, når det gjelder hvilke emner vi debatterer. Samlivsspørsmål har vært et slikt dominerende emne. Men hvorfor er det blitt slik? Fordi eksempelvis de homofiles interesseorganisasjoner har presset på for å få Den norske kirke til å akseptere, ja, endog velsigne, deres levesett, uavhengig av hva Bibelen sier om dette. De har fått folkemeningens støtte til dette, noe som har økt presset ytterligere.

For ikke lenge siden var det uforpliktende «vennesex» det ble etterlyst velsignelse av, og som en redaktørkollega i Vårt Land påpekte, vil nok ikke køen stoppe der. Det virker nærmest som om det skulle være en menneskerett å få kirkens velsignelse til det levesett en måtte velge.

Dette presset fører igjen til at debatten blir preget av stridsspørsmål. Det sekulære medier legger opp til debatt om hva angår kristendom, dreier seg om ting som viser uenighet og skaper polarisering. Og de som presser på, er taleføre og fyller spaltene med sine utspill. Dette gjør det ikke lett å «fokusere på oppdraget», det vil si å målbære frelsens evangelium, i mediene, slik jeg tror de fleste av oss som deltar i debatt, er enig med Krogedal i at vi aller helst ville.

Nylig leste jeg i Kolosserbrevet 4,5-6: «Omgås i visdom med dem som er utenfor. Kjøp den laglige tid. La deres tale alltid være vennlig, men krydret med salt, så dere vet hvordan dere skal svare enhver». Her får Paulus fram begge sidene av det å skulle mene noe om spørsmål som gjelder kristent liv og lære. For alle kristne gjør ikke rett i å tie stille, selv om vi ikke kan styre debatten. Som også Peter (i 1. Pet 3,15) skriver: «Vær alltid beredt til å forsvare dere for enhver som krever dere til regnskap for det håp som bor i dere».

Vennlig, men krydret med salt. Slik lyder også oppdraget.

Les også: Skal forsamlingen tie i mediene?

ImF starter kvinneforum

/1 Comment/i /av

Indremisjonsforbundet vil satse på kvinnelige ledere og forkynnere.

– Vi ønsker kontakt med kvinner som vil si noe om hva de opplever som sitt behov, og hva et slikt forum kan jobbe med, sier Aud Karin Kjølvik Ringvoll til Sambåndet.

Hun er til vanlig personalleder i ImF og skal lede kvinneforumet. Dette skoleåret er hun konstituert rektor ved Bildøy bibelskole.

Les også: Første kvinnelige rektor på Bildøy, styreleder får hyrdeansvaret, første kvinnelige kretssekretær, første kvinne i forbundsstyret, kvinne blir generaksekretær i Normisjon

Kjølvik Ringvoll understreker at det gjenstår en del avklaringer.

– Det er ikke definert om det skal være inviterte, åpent for alle interesserte eller en kombinasjon av disse to. Men målgruppen er kvinner i alle aldre, ikke minst unge, sier Kjølvik Ringvoll.

Utsyn meldte 19. februar at seks kvinner i Norsk Luthersk Misjonssamband har tatt initiativ til å etablere et kvinnenettverk i sin organisasjon. Her er startskuddet en samling på Fjellhaug kurs- og konferansesenter 14.-15. juni, og også her er kvinnelige ledere og forkynnere målgruppe.

FORANKRET
– I ImF har vi samtalt om dette over flere år. Vi hadde kvinnekonferanser på begynnelsen av 2000-tallet der hensikten var å samle og inspirere kvinner, sier Aud Karin Kjølvik Ringvoll.

Kvinneforumet er også forankret i punktet i strategiplanen om å «gjere medarbeidarar i indremisjonen bevisst på at vi alle skal vere misjonærar i Norge». Ett av tiltakene for å oppnå dette, er å «rekruttere unge medarbeidarar, ikkje minst kvinner med forkynnargåver». I den tilhørende tiltaksplanen for høsten 2013 til våren 2015 står det at IMF skal «samle unge og potensielle leiarar/forkynnarar til regionale samlingar om lag annankvar månad».

– Målet er å få til et par temasamlinger til høsten, sier Kjølvik Ringvoll.

MØTEPLASSER
– Hensikten med et kvinneforum er å skape møteplasser, og målet må være å sette mot i kvinner som står i ulike leder- og forkynneroppgaver. Vi vil inspirere og styrke hverandre til frimodig tjeneste, sier Aud Karin Kjølvik Ringvoll.

Generalsekretær Erik Furnes i ImF opplyser at det er satt av penger i forbindelse med revidert budsjett for 2014. Forbundsstyret fikk en sak om dette på bordet i møtet 14. og 15. mars. Pengene skal blant annet brukes til å leie inn foredragsholdere til temasamlinger.

– ImF vil selv speide etter unge som vi vil satse på, og vi begynner med kvinnene. Deretter kan det bli snakk om et lignende forum for menn, sier Furnes.

Fra før finnes blant annet den felleskristne stiftelsen Kvinner i Nettverk, som ble startet av sju kvinner i Kristiansand i 1990. Det som begynte som en lokal kvinnekonferanse, utviklet seg til å bli et nasjonalt arrangement, og fra 2011 har det vært en nordisk konferanse med 2500 deltakere.

Les også: Første kvinnelige rektor på Bildøy, styreleder får hyrdeansvaret, første kvinnelige kretssekretær, første kvinne i forbundsstyret,  kvinne blir generaksekretær i Normisjon

Ny ledertrio i Nordhordland indremisjon

/0 Kommentarer/i /av

Asle Hetlebakke fortsetter som kretsleder, Karen Sofie Aasmyr blir administrasjonsleder og Sindre Kvalheim ny ungdomskonsulent.

– Jeg er veldig fornøyd med det vi nå har fått på plass. I disse tre har vi fått veldig dyktige medarbeidere som vil utfylle hverandre godt, sier kretsformann Ottar Dalseid.

Ut 2015
Asle Hetlebakke har vært konstituert som kretsleder siden årsskiftet etter at Glenn Nord-Varhaug startet som forsamlingsleder i Bergens Indremisjon. Han fortsetter nå som kretsleder ut 2015.

– Avgrensningen i tid var etter ønske fra meg. Da skal vi bruke tiden til å finne en god fordeling på arbeidsoppgavene og sørge for at vi ikke bare blir bedriftsledere og kontorfolk. Så vil det bli en gjensidig vurdering på vegen videre, sier Hetlebakke.

Mer ut
For noe av målet med omleggingen er at staben ved kontoret skal være mer «ute i felten». Det gjelder også for den nyoppretta stillingen som administrasjonsleder som nåværende ungdomskonsulent Karen Sofie Aasmyr går inn i denne når hun er tilbake etter foreldrepermisjon 1. august.

– Karen Sofie kjenner kretsen godt og vil være en kjemperessurs for oss i dette omleggingsarbeidet. En del av hennes jobb vil også være knyttet til forsamlingsbygging, sier kretsformann Dalseid.

Stillingen som ungdomskonsulent blir fra samme dato overtatt av Sindre Kvalheim. Kvalheim er fra Alversund og er ferdig utdannet lærer i år. Han er i med i Nordhordland Indremisjon sitt barne- og ungdomsråd og er aktiv som leder både i lags- og leirarbeidet vårt.

I tillegg arbeider kretsen fortsatt med å få på plass ny barnekonsulent og flere ungdommer inn som forkynnere.

Ikke spare
– Så sent som i fjor sommer slet kretsen med økonomien og manglet likviditet. Ville det ikke vært fristene i denne fasen å fjerne stillinger i stedet for å opprette nye?

– Fristende er det, men da er vi virkelig ute å kjøre. Vi trenger å være der ute dersom vi skal drive med misjon, sier en offensiv kretsformann til sambåndet.no

Da er han langt mer åpen for videre omstrukturering og vurdering av hva stillingene brukes til – slik de har gjort nå det siste halvåret.

– Vi jobber aktivt med kostnadssiden vår. Vi må våge å luke bort ting vi gjør som ikke «produserer», for å bruke et ord fra bedriftsterminologien. Vi skal ikke gjøre ting fordi vi alltid har gjort det før. Vi skal spørre oss selv hvordan vi best kan gjennomføre misjonsoppdraget vårt i vår tid, sier Dalseid.

– Alle kan gjøre litt

/0 Kommentarer/i /av

Se videointervjuet med Brit Helen Finstad om hvorfor hun engasjerer seg i misjonsprosjektet på Framnes.

Videofilen er lastet opp på Indremisjonsforbundet sin vimeo-konto. For flere filmer fra ImF, se vimeo.com

LES OGSÅ: Framnes samler inn1.000.000