Nyheter 220 - Sambåndet

ImF-Sør trenger to nye ledere

28. januar 2014/0 Kommentarer/i Nyheter /av Petter Olsen

ImF Sør trenger både ny kretsleder og administrasjonsleder når henholdsvis Torgeir Skrunes og Kjell Hauan slutter i løpet av vårsemesteret.

– Kretsstyret har allerede spurt flere personer, men det har ikke lykkes oss å få noen ennå, sier formann John Fidjeland til Sambåndet.

FLYTTER
Kretsleder Torgeir Skrunes slutter rundt 1. august og flytter til Bergen, der kona Ragnhild skal studere medisin. Administrasjonsleder Kjell Hauan slutter 1. april for å begynne å kjøre trailer igjen.

– Kanskje Torgeir og kona kommer tilbake om seks-sju år når hun har studert ferdig, humrer Fidjeland – og sikter til at Ragnhild er fra Eiken.

– Når det gjelder Torgeir, sa han fra da han begynte at det bare ville bli om lag to år. Kjell Hauan sa opp stillingen sin like før jul, sier Fidjeland.

LETER
Kretsstyret startet på jobben med å finne ny kretsleder høsten 2013. Foreløpig har de ikke kommet så langt at de har hatt noen inne til intervju.

– De vi har spurt, er i andre jobber. Noen synes oppgavene med å skulle være kretsleder er for store, og det å skulle bytte jobb kan også være vanskelig, sier Fidjeland.

Ingen av stillingene har til nå vært utlyst, men Fidjeland utelukker ikke at det kan bli gjort.

– Styret har ikke definert noen bestemte kriterier for kretslederstillingen, sier Fidjeland.

Han beskriver en krets med et «veldig greit misjonsfolk» og forteller at det for eksempel er fire-fem ungdomsarbeidere rundt om på lokale bedehus.

– Det er en spennende krets, lokker John Fidjeland.

PRAKTISK
Kjell Hauan startet i stillingen som administrasjonsleder 1. august 2012. Han kom da fra jobb som langtransportsjåfør, og før det igjen var han medieleder i ImF. Nå går han tilbake til trailersjåførjobben.

– Jeg ble spurt om å gå inn som administrasjonsleder og sa ja til det. Men jeg var litt usikker på om jeg var motivert for å gå tilbake til en kontorstilling. Jeg har opplevde det som spennende, ikke minst det å være med blant de unge som kommer opp og tar ansvar, men jeg har lyst til å ha en mer praktisk jobb, sier Kjell Hauan.

Han understreker likevel at dette ikke vil innebære noen avskjed med misjonen, men at det engasjementet nå altså vil foregå på fritiden.

SØR-AMERIKA
Torgeir Skrunes skal for øvrig ha ulønnet permisjon i februar og mars for å reise rundt i Sør-Amerika og USA sammen med kona. I den perioden har kretsen fått inn Ommund Tveit, tidligere rektor ved KVS- Bygland, som hjelp på kontoret. Kretsformann John Fidjeland opplyser at styret ønsker å beholde dagens struktur med kretsleder og administrasjonsleder, men at oppgavefordelingen kan være fleksibel alt etter personlige egenskaper.

Camping får uventet støtte

27. januar 2014/0 Kommentarer/i Nyheter /av Petter Olsen

I Vestre Jakobselv har Finnmark Indremisjons campingplass så sent som i sommer utvidet med to luksushytter, til en pris på 1,6 millioner. Innovasjon Norge dekker nå 25 prosent av utgiftene.

– Dette var en fin nyttårsgave, en gledelig overraskelse. Innovasjon Norge var veldig positive fra første stund vi tok kontakt, og at vi får dekket så mye, hjelper til på nedbetalingen av lånet, sier nestleder i Finnmark Indremisjon, Kåre Harila.

SKEPTISK
Innovasjon Norge sitt formål er å støtte tiltak som øker næring i lokalmiljø. Støtten på 410.000 til Finnmark Indremisjon er i tråd med vanlig prosedyre, der Innovasjon Norge pleier å gå inn i prosjekt med en fjerdedel av utgiftene.

– Vi var i grunn skeptisk til å støtte campingen i Vestre Jakobselv siden de eies av en religiøs organisasjon, men etter å ha snakket med Kåre Harila og andre ved campingen, ble vi overbevist om at dette fremmer næringen i Vestre Jakobselv og ikke blir brukt til forkynnende arbeid. I Vestre Jakobselv er det få næringer, og det at campingen har et tett samarbeid med det lokale næringslivet, er en av grunnene til at vi ønsket å støtte dem. På den måten støtter vi hele Vestre Jakobselv, sier seniorrådgiver Steven Åsheim i Innovasjon Norge til Sambåndet.

LES OGSÅ: Anonym velgjører ga 250 000 til Finnmark.

Åsheim understreker imidlertid at han ikke har noe imot religiøse organisasjoner eller idrett, men at det ikke er målgruppen de er ment å støtte. Derfor var det viktig at campingen bruker rundt 80 prosent av ressursene på rein kommersiell drift.

DUGNADSÅND
Hyttene var ferdige og klare for drift 31. juli 2013, og allerede tre dager senere var de første gjestene på plass. Hyttene kunne fort blitt dyrere enn 1,6 millioner, men campingen tjente godt på en sterk dugnadsånd i bygden.

– Mange var involvert i prosessen, og vi sparte en god del på hyttene siden vi bestilte dem fra Russland. Vi sparte vel også rundt 300.000 kroner på tjenester utført på dugnad. Dugnadsarbeiderne gjorde en enorm innsats, vi hadde ikke klart det uten dem, sier Harila.

LES OGSÅ: Bibelskolestudenter oppfordrer ungdom å flytte til Finnmark.

Hyttene er på 80 kvm hver, med to bad og kjøkken. De har også frysere, slik at laksefiskerne, som kommer fra inn- og utland, kan ta vare på fangsten. Harila beskriver hyttene som luksushytter, hvor det også er både vaskemaskin og tørketrommel på plass. Hyttene er levert fra Russland, via organisasjonen «Hjelp til Russland». Det er helårshytter, og campingplassen har opplevd en jevn strøm av kunder som har leid hyttene til sine finnmarksopphold. Utleie skal foregå hele året.

Ungdomssenteret Vestre Jakobselv Camping har 13 hytter, hvor fire av dem er helårshytter. I tillegg har de et internat med plass til over hundre gjester.

Uforbeholden unnskyldning

24. januar 2014/0 Kommentarer/i Nyheter /av Vilhelm Viksøy

Landsstyret i Normisjon tar det fulle og hele ansvar for å ha opphevet ansettelsesavtalen med Ingvar Torsvik som ny generalsekretær i Normisjon, og betaler Torsvik økonomisk kompensasjon og oppreisingserstatning.

Dette ble kjent gjennom en pressemelding fredag formiddag.

I begynnelsen av juli i fjor ble det offentliggjort at Ingvar Torsvik hadde takket ja til å bli ny generalsekretær i Normisjon etter Rolf Kjøde, som hadde gitt beskjed om at han ville gå av ved årsskiftet 2013-2014. Midt i desember ble det imidlertid kjent at Torsvik ikke fikk tiltre stillingen.

INGENTING SKJULT
I pressemeldingen heter det at ansettelsen av Torsvik fant sted etter grundige intervjuer, analyser og innhenting av referanser. Landsstyret konkluderte enstemmig med at Ingvar Torsvik oppfylte de kriterier landsstyret hadde satt for stillingen som generalsekretær, herunder oppfyllelsen av lederskapsrollen – noe også rekrutteringsfirmaet støttet. Torsvik har verken under eller etter ansettelsen holdt tilbake eller skjult forhold som har betydning for stillingen, heter det i pressemeldingen.

Et intervju avisa Dagen hadde med Torsvik i høst, der han ble blant annet ble spurt om sitt syn på enkelte samlivsetiske spørsmål, vakte noe uro i Normisjonskretser. Landsstyret presiserer imidlertid i pressemeldingen at opphevelsen av ansettelsesavtalen ikke var begrunnet i en enkelt sak eller i spørsmål innen samlivsetikk eller andre læremessige spørsmål. Torsvik har gitt sin tilslutning til det Normisjon står for på disse områdene og til Normisjons verdidokument i sin helhet.

BEKLAGER BELASTNINGEN
Opphevelsen er heller ikke begrunnet i forhold som vedrører Torsviks integritet eller personlige forhold.

I pressemeldingen heter det at Normisjon ikke er i tvil om at Torsvik ville kunne utføre tunge og krevende organisasjonsmessige prosesser innad i organisasjonen. «Bakgrunnen for opphevelsen av ansettelsesavtalen skyldes forhold i Normisjon, som Normisjon må ta ansvar for, og som Torsvik ikke kan bebreides for», går det fram av pressemeldingen.

Landsstyret beklager sterkt den belastningen saken har medført for Torsvik. Landsstyret tar det hele og fulle ansvar for opphevelsen av ansettelsesforholdet med Torsvik. Som følge av dette utbetaler Normisjon en økonomisk kompensasjon for tapt inntekt og oppreisingserstatning til Torsvik, samt dekker Torsviks advokatkostnader til saken.

Normisjon har gitt Torsvik en uforbeholden unnskyldning for måten Normisjon har håndtert denne saken på. Torsvik har akseptert unnskyldningen, og ønsker Normisjon lykke til i fortsettelsen, heter det til slutt i pressemeldingen.

Landsstyreleder Tormod Kleiven sier på spørsmål fra KPK at partene er enige om ikke å gå ut med detaljer i avtalen ut over det som står i pressemeldingen. KPK

LES OGSÅ:
* Torsvik ikke sjef likevel
* Slutter før han starter
* Kommentar: Torsvik i saken

Ser på vedtektene for NLA

23. januar 2014/0 Kommentarer/i Nyheter /av Petter Olsen

Forbundsstyret i ImF ynskjer meir forpliktande formuleringar om bibelsyn i vedtektene for NLA Høgskolen.

– Forbundsstyret ber om at det blir tatt opp i samband med den planlagde revisjonen av NLA-vedtektene i vår, seier generalsekretær Erik Furnes i ImF til Sambåndet.

Revisjon

ImF er ein av sju eigarar av NLA (sjå faktaboks). Vedtektene ved høgskulen skulle eigentleg blitt reviderte i samband med fusjonen som tok til å gjelda 1. januar i fjor, men vart utsett til generalforsamlinga i år.

I paragraf 5 i vedtektene, om formål og verdiar, heiter det no: «NLA Høgskolen AS bygger på den kristne tro slik den er uttrykt i Den Hellige Skrift og Den Norske Kirkes evangelisk-lutherske bekjennelse, og har som formål å fremme kristen oppdragelse og undervisning og tenkning i hjem, kirke, skole, barnehage og på andre strategiske samfunnsområder».

– ImF som deleigar ynskjer ein ordlyd som gjer at dei tilsette er meir forplikta på det som eigarane står for, seier Furnes.

Medan altså sjølve revisjonen av vedtektene var planlagd, er det ingen tvil om at debatten i vinter om bibelsynet på NLA, er utgangspunktet for at ImF no har vendt seg til dei andre eigarane på dette konkrete punktet.

– Me ser at ordlyden i dag er for uklar og ynskjer å spissa den. Men eigarane må vera samrøystes når det gjeld vedtektene, så me må eventuelt jobba fram ei felles formulering, seier Furnes.

Dette arbeidet er starta.

– Ikkje alle eigarane er like engasjerte, men dei seier at det er flott at andre jobbar med det, og at dei vil forhalda seg konstruktivt til det me legg fram, seier Erik Furnes til sambåndet.no.

– Meir forpliktande

Samstundes er ein klar over at NLA må drivast i tråd med høgskulelova.

Verdidokument

NLA Høgskolen har også eit verdidokument, vedteke av representantskapet (no generalforsamlinga) i 2008. Her står det, under overskrifta «Bibelen – Guds ord», mellom anna: «Vår evangelisk-lutherske bekjennelse forutsetter at Skriften er gitt oss av Gud. Den formidler Guds åpenbarte ord til mennesker til alle tider, og har autoritet der den klart binder vår samvittighet som normerende norm i spørsmål som gjelder tro og liv. Derfor ønsker vi at de ansatte i undervisning og i omgang med studentene, i holdning og omtale, viser respekt for dette.»

Ap og KrF fortviler over forfølgelse av kristne

21. januar 2014/0 Kommentarer/i Nyheter /av Petter Olsen

– Martyrer er ikke historie, men nåtid, sier leder for KrF på Stortinget, Hans Olav Syversen.

Sambåndet.no kunne i går melde at forfølgelsen av kristne øker i omfang. Det blir verre for kristne i Midtøsten og nordlige deler av Afrika. Organisasjonen Åpne Dører er aktiv i informasjonsarbeidet.

– Forfølgelsen øker. Det er et belte med land, fra Senegal i vest til Somalia i øst, hvor forfølgelsen er kritisk høy, sier informasjonsleder Stig Magne Heitmann i Åpne Dører.

KRF SETTER SØKELYS PÅ FORFULGTE KRISTNE
– Det er alarmerende tall som kommer frem, og vi ønsker å løfte dette politisk, sier Hans Olav Syversen til sambåndet.no. Syversen er fungerende parlamentarisk leder for KrF og leder av finanskomiteen på Stortinget.

Kristelig Folkeparti har nå invitert organisasjonen Åpne Dører til Stortinget for å presentere WWL (World Watch List 2014) for partiets stortingsrepresentanter.

KRF OG AP KRITISK TIL UTENRIKSMINISTEREN
– Det er all grunn til uro for alle religiøse som utsettes for forfølgelse. Kristnes situasjon i Syria, Nord-Afrika og i de okkuperte områdene av Palestina er urovekkende, sier Jonas Gahr Støre.

Den tidligere utenriksministeren viser overfor sambåndet.no til at han i sin tid satte søkelys på situasjonen for minoriteter, blant andre kristne i Midtøsten, som ledet til kontakt inn mot FN på temaet. Arbeiderpartipolitikeren fortviler også over muslimske minoriteter som blir forfulgt i den stadig pågående konflikten mellom sunni- og sjiamuslimer.

Støres syn på forfølgelse får støtte i Kristelig Folkeparti.

– Trosfrihet står sterkt i KrFs arbeid, også internasjonalt, derfor har KrF løftet dette temaet til debatt i Stortinget, sier Syversen.

KrFs arbeid har ført til at Utenriksdepartementet (UD) har fått en egen «trosambassadør» som skal arbeide særskilt mot forfulgte.

– Vi følger dette arbeidet og vil møte våre samarbeidspartnere i Regjeringen for å se på oppfølgingen dette får etter regjeringsskiftet, sier Syversen.

Men Støre tviler på den nye regjeringens innsats på samme tema.

– Det er grunn til å tro at det ikke fortsetter, men det bør du spørre den nye UD-ledelsen om, sier Støre.

ARBEIDET MED TROS- OG LIVSSYNSFRIHET FORTSETTER
Utenriksminister Børge Brende fra Høyre var ikke tilgjengelig for kommentar da sambåndet.no tok kontakt, men Ingrid Skjøtskift, politisk rådgiver i UD, henviser til en appell han holdt på Fakkeltog for forfulgte kristne i Oslo i november. Utenriksministeren deler organisasjonen Åpne Dører sin bekymring for mennesker som blir forfulgt og diskriminert på grunn av sin tro. Utenriksministeren vil ha en dialog med enkeltland, i FN og i andre internasjonale organisasjoner for å fremheve situasjonen for forfulgte minoriteter.

– Jeg kan forsikre dere om at jeg vil videreføre UDs arbeid for tros- og livssynsfrihet og for alle minoriteter, sa Brende i sin tale til fakkeltog-deltakerne.

Trusler og mord på kristne øker

20. januar 2014/0 Kommentarer/i Nyheter /av Petter Olsen

Forfølgelse av kristne er et verdensomfattende problem. I år er det for første gang to land som er markert med svart.

For 12. år på rad er Nord-Korea verdens vanskeligste land å leve i for kristne, ifølge World Watch List 2014 (WWL), fra Open Doors International

– Så lenge jeg kan huske, har Nord-Korea vært det eneste landet markert med svart, noe som er en naturlig konsekvens med tanke på at den kommunistiske staten er på jakt etter troende og kristne symboler som kors, og bibler er forbudt, sier informasjonsleder Stig Magne Heitmann i Åpne Dører til sambåndet.no.

SOMALIA BLITT SVART
Nord-Korea har i år fått selskap av Somalia som land markert med svart.

– Somalia er nå ute av kontroll, og regjeringen kan ikke lenger beskytte de kristne minoritetene, sier Heitmann.

Manglende beskyttelse i det østafrikanske landet fører til at kristne jages i enkelte områder. Al-Qaida-grupper har som mål å rense Somalia for «vantro», melder Åpne Dører. Bare en blir mistenkt for å være kristen, risikerer en å bli drept. En somalisk kristen kan fortelle at kristne i Somalia ikke kan stole på noen. Hvis en betror seg til feil person en eneste gang, betyr det at en bokstavelig talt mister hodet.

– Myndighetene i landet jobber for å følge menneskerettighetene, men kun for å unngå konsekvenser fra verdenssamfunnet, sier Heitmann.

LES OGSÅ: Politikernes reaksjon på forfølgelse av kristne.

MISLYKKEDE LAND TOPPER LISTEN
Syria har i år gått fra 11. til 3. plass på listen. I 2012 lå Syria helt nede på 36. plass, og en av årsakene til økningen er at landet er i borgerkrig. Det er over 200 militser som slåss mot regjeringen og hverandre, og enkelte av dem jobber også for å utrydde de kristne som bor i landet.

En hovedtrend, som også var tydelig i fjorårets WWL, er at forfølgelsen av kristne øker mest i stater som ofte benevnes som «mislykkede». Somalia og Syria er begge eksempler på slike land. En mislykket stat defineres som «en svak stat der sosiale og politiske strukturer har kollapset, slik at myndighetene har liten eller ingen kontroll», skriver Åpne Dører Norge i en pressemelding.

PÅ BEDRINGENS VEI
WWL plasserer de femti verste landene for en kristen å være i. Problemet er at de som faller ut av listen, ikke har blitt et bedre land å bo i, men i de femti som blir nevnt, er forholdene blitt verre. Heitmann forteller at listen burde blitt utvidet til hundre land, for å være dekkende.

Cuba er et eksempel på et land som har falt ut av listen, men dette er fordi store deler av befolkningen har blitt kristne.

– Det er en sterk vekkelse i landet, og vi vet ikke om noe vold mot de kristne per dags dato. Det er derimot vanskelig å få bygd kirker der, og staten overvåker de kristne, på linje med kommunistiske land. Det er vanskelig å få tak i en bibel, og en er usikker på hva som vil skje framover, sier Heitmann.

LES OGSÅ: Roser jordansk initiativ mot forfølgelse

De 10 landene der kristne opplevde aller mest press og vold i 2013, er Nord-Korea, Somalia, Syria, Irak, Afghanistan, Saudi Arabia, Maldivene, Pakistan, Iran og Jemen. For en fullstendig oversikt over alle 50 land, se nettsidene til Åpne Dører.

Divisi mest populær i 2013

16. januar 2014/0 Kommentarer/i Nyheter /av Petter Olsen

Sambåndet oppdaterer nettavisen med ferske nyheter flere ganger i uken. Her er de mest delte sakene fra 2013: Norsk jubellyd i Lyngdal – konsertanmeldelse av Arne Pareli, skrevet på oppdrag fra Sambåndet, fikk rekordmange 321 delinger på nettsamfunnet Facebook. Gunnar Ferstad ansatt som rektor på Bildøy – nyhetsartikkel av Petter Olsen som fikk 217 delinger. Stockholm-syndromet en […]

Sambåndet oppdaterer nettavisen med ferske nyheter flere ganger i uken. Her er de mest delte sakene fra 2013:

Norsk jubellyd i Lyngdal – konsertanmeldelse av Arne Pareli, skrevet på oppdrag fra Sambåndet, fikk rekordmange 321 delinger på nettsamfunnet Facebook.
Gunnar Ferstad ansatt som rektor på Bildøy – nyhetsartikkel av Petter Olsen som fikk 217 delinger.
Stockholm-syndromet en fare for kristne i dag – reportasje fra ELN av Petter Olsen fikk 144 delinger.
Aud Karin Kjølvik konstituert som rektor – nyhetsartikkel av Petter Olsen fikk 107 delinger.
Mitt møte med bedehuset – brev fra en anonym innsender, som senere sto fram som Liv Nesse Amundsen, fikk 88 delinger. Les også intervjuet hun i etterkant av brevet gjorde med Sambåndet..
Gikk fra KrF til De Kristne – Trine Overå Hansen ble intervjuet av Eirik Ravnskog, og saken fikk 87 delinger.
Carola i julegave – reportasje av Vilhelm Viksøy fikk 85 delinger.
Jesus-svoltne ungdommar – nyhetsartikkel av David Pletten Aasgard fikk 70 delinger.
Lanserte bibel-app tilpasset barn – nyhetsartikkel av John Ingve Olsen fikk 47 delinger.
Pareli overtar for «boikott-artister» – nyhetsartikkel av Vilhelm Viksøy fikk 40 delinger.

Til sammenligning er årets mest delte nettsak, så langt, «Bildøy jakter elever» av David Pletten Aasgard med 86 delinger.

Frå luthersk til ortodoks

10. januar 2014/1 Comment/i Nyheter /av Petter Olsen

Den russisk ortodokse kyrkje i Norge skal leiga Line bedehus i Time kommune på Jæren.

– Vi synes berre det er greit at huset blir brukt, seier formann i bedehusstyret, Torleif Steinsland, til sambåndet.no.

Eigd av dei kristne

Huset på Line sør for Bryne er eigd av «dei kristne i krinsen», slik det er vanleg for mange bedehus i Rogaland. Det vil altså seie at det ikkje er ein særskilt organisasjon som har hand om huset.

– Mange har hatt arbeid her, men kanskje mest Norsk Luthersk Misjonssamband, seier Steinsland.

Steinsland fortel at dei aller fleste av dei som gjekk på Line bedehus, no søkjer til Bryne nokre få kilometer lenger nord. Om det ikkje var for den nye verksemda, ville huset dermed blitt ståande tomt.

Samrøystes

Det var eit samrøystes styre som gjekk inn for leigeavtalen med Hellige Irina menighet i Stavanger:

– Dei hadde problem med å finna lokale. Me reknar Den russiske ortodokse kirke i Norge som ei kristen kyrkje, sjølv om ho er på sida av det lutherske. Så det var ikkje noko i lovane for huset som var til hinder for slik utleige, seier Steinsland.

Den russisk ortodokse menigheten har mellom 30 og 40 medlemmer, og bedehuset vart tatt i bruk som kyrkje 4. januar.

– Gudstenestene er opne for alle, men nattverden er berre for medlemmene, seier Torleif Steinsland, som ikkje er i slekt med forkynnaren Toralf Steinsland.

Vemodig

På nettstaden til Det Norske Misjonsselskap, nms.no, skriv Kjetil L. Vada mellom anna dette om det han rekna med var sitt siste møte på Line bedehus, i oktober i fjor:

«En kan jo si at det er en naturlig sentralisering. Likevel er det rart, jeg har besøkt dette stedet gjennom 30 år. Det kjennes vemodig og rart når det avsluttes. Og nesten litt truende for misjonens virke når støttespillere gjennom lang tid legger ned. Det er likevel mest med takk jeg drar dit siste gangen, takk for trofast innsats gjennom årtier. Deres innsats har ikke vært forgjeves, de har vært gode misjonsvenner. Takk til Line bedehus på Jæren!»

Bildøy jakter elever

6. januar 2014/0 Kommentarer/i Nyheter /av Petter Olsen

Som første bibelskole i landet, skal Bildøy ha hjortejakt som fordypning på KRIK-linjen.

– Vi ønsker å legge til rette for at jegere skal kunne gå på bibelskole. Å utruste kristne ungdommer med interesse for jakt, som igjen kan forkynne i sine jaktlag, er drømmen. Det er vanskelig å få dem til å starte på bibelskole, og nå håper vi at flere vil søke, sier en engasjert Håkon Hauge, driftssjef og jaktansvarlig på bibelskolen.

GRUNDIG OPPLÆRING

Elevene skal lære om hele prosessen. Alt fra jakt, felling og slakt, til vakuumpakking av matvarene. For å kunne ha fordypning i jakt som et fag, må en ha storviltprøven og jegerprøven.

– Dette er en unik mulighet, og vi gleder oss til å teste det ut, som første bibelskole i landet som har jakt som et alternativ, sier KRIK-lærer og PR-ansvarlig ved Bildøy bibelskole, Magnus Hatløy.

Skolen kjøpt inn viltkamera, som filmer og tar bilder i skogen. Dette hjelper til med å kartlegge hvilke dyr som går forbi. Viltkameraet har allerede vært i bruk under årets hjortejakt, og det øker spenningen i jakten. Hatløy mener det er en fin mulighet til å merke seg om det er storbukk, kalver, koller eller tolvtaggere som er i området.

FØRE VAR

De jaktlystne elevene vil gå på KRIK-linjen, hvor jakt vil være et fordypningsfag for opptil åtte elever. Jakten vil foregå i KRIK-periodene og i helgene, men Hatløy ønsker minst mulig konflikt med undervisningen ellers. Det er et tak på antallet elever, og det vil i beste fall bli venteliste. Hauge, som blir alene som lærer, tar likevel ikke med seg mer enn fire studenter ut i skogen om gangen.

– Det kan ikke være for mange med rifle i skogen samtidig. Vi skal ikke skyte hverandre heller, ler Hauge.

SATSER PÅ HJORT

Nå jakter skolen på jaktterreng i Hordaland eller Sogn. Jaktterrenget de søker, må være maksimalt fire timers kjøring fra Bildøy. Det er ønskelig med et jaktområde som inneholder løyve på fire dyr, men Hauge sier til sambåndet.no at at hvis de får tak i tre områder med ett dyr hver, så vil det være en mulighet. Skolen er innstilt på å kjøpe hjorteløyvet til markedspris. Muligheten for å utvide til noe mer enn hjortejakt er også noe som vurderes, ifølge Hauge.

– Om vi får jakte på småvilt, så kan det bli kjekt. Skogsfugler, gjess, ender, rype og lignende. Men foreløpig satser vi på hjort, sier Hauge.

Feiret jul på Ognatun

4. januar 2014/0 Kommentarer/i Nyheter /av Petter Olsen

53 personer fra 13 nasjoner takket ja da ImF Rogaland inviterte til julefeiring på leirstedet Ognatun på Jæren.

Anne Berit Aarsland, som til daglig er leder for ImF-Ung Rogaland, orienterte en begeistret forsamling på ImFs Arbeidermøte på Bildøy bibelskole lørdag ettermiddag.

– Da vi hadde strategisamling i ImF Rogaland og snakket om hva vi drømmer om, kom dette med julefeiring opp, og familien min og jeg var klar for å feire jul på Ognatun. Fra før har vi hatt en bønnesamling hjemme hos oss to dager før jul, fortalte Aarsland.

Kristen feiring

Kretsleder Torgeir Lauvås ønsket at dette skulle være et initiativ fra kretsen, og dermed kunne Aarsland forberede arrangementet i arbeidstiden. 30.000 kroner ble bevilget fra Evangeliseringsfondet til ImF sentralt.

– Da vi kunngjorde dette, var vi tydelig på at var en «tradisjonell norsk, kristen julefeiring» vi inviterte til, «for mennesker fra alle land og kulturer», siterer Aarsland fra plakaten.

En av gruppene de forsøkte å nå, var asylsøkere og innvandrere med oppholdstillatelse, barnefamilier så vel som voksne uten barn. KIA (Kristent Interkulturelt Arbeid) om å være samarbeidspartner.

Tre familier var vertskap

– Tre familier pluss en ungdom var vertskap. Det kom 53 personer som gjester, inkludert to etnisk norske, som var enslige. Vi måtte si nei til 22 stk. fordi vi ønsket å tilby alle en fadder og hadde ikke tilstrekkelig kapasitet, sier Aarsland.

Julefeiringen startet med grøt med mandel i. Gjestene var med på å dekke bord og andre ting. Det var Julespill og festmiddag med ribbe og pinnekjøtt, og de gikk rundt juletreet akkompagnert av kretsleder Torgeir Lauvås på trekkspill.

Alle fikk hver sin fruktkorg i gave og et nytestamente på norsk og engelsk, kristne cd-er, en dvd samt en gratis leir og løfte om forbønn i ett år.

Det var tilbud om overnatting og frokost dagen etterpå.

– Vi hadde det enormt kjekt som verstskap, og gjestene satte pris på det. Det ga mersmak. Jeg tenker at vi kan få bety noe for innvandrerne i Norge. Jeg mener at de er en gave til oss, og jeg tror de har noe å tilføre våre forsamlinger. Vi tenker nå på hvordan vi kan ha relasjoner til dem videre, og jeg tror de har noe å komme med, like så vel som vi har noe å komme med. Kan vi gjøre noe for at de kan bruke sine nådegaver i våre forsamlnger, spurte Aarsland.

Kan bli gjentatt

ImF Rogaland snakker allerede nå om julen i 2014, og noen har signalisert at de kan tenke seg å være med som vertskap.

-Vår egen private julefeiring hadde vi 1. juledag. Som familie opplevde vi det veldig poitivt, sier Berit Aarsland, før applausen bølget mot henne.

– Jeg drømmer om flere slike julefeiringer, erklærte møteleder Kenneth Foss, daglig leder i ImF-UNG.

Inviterer til toppen av Norge

1. januar 2014/0 Kommentarer/i Nyheter /av Vilhelm Viksøy

Finnmark Indremisjon maner til teltmakerarbeid nord for polarsirkelen.

Dette er et gunstig fylke å blant annet studere i, eller å flytte til med studiegjeld, sier formann i Finnmark Indremisjon, Roald Evensen.

Indremisjonsforbundet (ImF) har i mange år sendt misjonærer og lekfolk til det nordligste fylket i landet. Nå har teltmakertradisjonen nesten stoppet opp, og Evensen, som også jobber som finnmarkskonsulent i ImF, maner nå unge mennesker til å flytte nordover.

– For 30 år siden reiste det søringer nordover i massevis, for å bygge opp kretsen og det kristne fellesskapet i Nord-Norge. De var teltmakere, som bosatte seg i bygdene og hadde vanlige jobber innenfor sykehus og i industri, samtidig som de drev menighetsarbeid. Nå virker det som om kallet kun går til de store byene i sør. Dette søker vi å gjøre noe med, sier Roald Evensen og peker på alle de ledige prestestillingene i fylket.

Mulighetene i nord er mange. Det er utdanningstilbud fra barnehagealder til endt mastergrad fra Høgskolen i Finnmark. Utvalget av jobber spenner fra A til Å, og er en ung, vil studielånet etter hvert forsvinne helt på grunn av gunstige avskrivingsordninger i Lånekassen. I tillegg er naturen og mulighetene for jakt noe av det Evensen trekker fram. Formannen i kretsen kan fortelle at det er et multikulturelt samfunn, med mange forskjellige kulturuttrykk.

– Her er det en berikelse med samisk, finsk/kvensk, norsk og russisk kultur og språk. Det er en eksotisk plass å bo. Og hvis du er et naturmenneske, så er det ikke en plass på jord som er bedre enn Finnmark. Her kan en drive med jakt og fiske, en kan gå på tur i nydelig natur, og for ikke å snakke om det vakre nordlyset og midnattssolen, sier Evensen

I Finnmark er det i dag flere bedehus med en del arbeid i, men bedehusene varsler at de trenger flere frivillige. ImF er også medeier i folkehøgskolen i Alta, Øytun Folkehøgskole, som tiltrekker seg elever fra hele landet, i tillegg til svensker, dansker og enkeltsjeler fra resten av verden.

Disippelelevene ved Bildøy bibelskole har nylig vært på besøk i Vestre Jakobselv, noe som er en fast tur hvert år. Miljøstipendiat Maria Hauge og disippelstipendiat Grete Foss (bildet), som studerer på T2-linja på bibelskolen, kan fortelle om et brennende engasjement blant de kristne i nord.

– Jeg ble positivt overrasket. Jeg har alltid hatt et bilde av Finnmark som en kald plass hvor det er kjedelig å være. Jeg ble overrasket over hvor utrolig flott natur det er, og hvor hyggelige folk er mot hverandre, sier Grete.

– Det gjør ingenting om det er mørketid så lenge en opplever varme fra menneskene rundt seg, skyter Maria inn.

T2-studentene merket på kroppen hvor sterkt Finnmark trenger flere kristne. Ressursene er få og jobben stor. Det arrangeres blant annet leir for barne- og ungdomsskoleelever. Det er få som deltar, men de som møter opp, skulle gjerne sett at det ble arrangert leir oftere. Dette er noe menighetene ikke klarer å tilby per dags dato

– Vi så det på leir, det var kun fem deltakere, alle jenter. Det var trist nok i seg selv at det var så få deltakere. I Vadsø er det flere hundre elever på ungdomsskolen, og kun to til tre av dem går på leir. Fra 1.-4. klasse er leir populært, fra 5.-10. klasse er det ikke så kult, sier Grete.

– Det er kun kapasitet til to leirer i året. En på hver aldersgruppe, altså seks leirer totalt. De fem jentene som var med på leiren vi arrangerte, lever på denne i et halvt år. Når de er ferdig i 10. klasse, er det ikke noe ungdomsarbeid for dem. Det eneste tilbudet er bibelgrupper, sier Maria og forteller at leirstedene blir ringt opp av foreldre i etterkant av leirene hvor de forteller at barna deres har forandret seg, sier Maria.

Om stipendiatjentene vil bli teltmakere i Finnmark, vil de ikke svare på, men en brennende nød for det nordligste fylket har de i hvert fall.

– Vi kjente det på oss da vi var der oppe, det enorme ansvaret vi nordmenn har. Folk går fortapt i vårt eget land. Hvordan kan folk komme til tro når ingenting blir forkynt? Ansvaret vi har, er stort, sier Maria og Grete.

LES OGSÅ: 400.000 til finnmarksarbeidet