I kveld skjer det!

/0 Kommentarer/i /av

Bergens Indremisjon gir bort 150 000.

På 150-årsjubileet, som feires i kveld, på bibelskolen på Bildøy, skal vinneren offentliggjøres.

– Med utgangspunkt i Jesu ord i den gylne regel, «Alt dere vil at andre skal gjøre mot dere, det skal også dere gjøre mot dem», ønsker vi å støtte et prosjekt som har som mål å gjøre godt mot andre. Prosjektet kan være internt i et lag eller en organisasjon, eller det kan være rettet ut mot andre. Vi prioriterer prosjekt som er rettet mot barn og unge i Bergen kommune. Vi har oppfordret skoler, barnehager, idrettslag, korps, foreninger, velforeninger, asylmottak, menigheter, enkeltpersoner, grupper og lignende til å søke, sier Lisbeth Hjortland, barne- og familieleder i Bergens Indremisjon.

Det har kommet inn 18 søkere, og Hjortland melder med glede at mange av dem ikke er organisasjoner med kristen forankring.

Hvilken lag eller organisasjon som vant igjennom med sin søknad vil ikke Hjortland ut med, og viser til utdelingen på jubileumsfesten. Det sies heller ikke noe om summen blir delt ut i sin helhet, eller delt opp til flere søkere. Følg med på sambåndet.no for å få med deg hvem som vinner.

Bedrageri med påmeldingslister

/0 Kommentarer/i /av

For andre gang er det sendt inn falske påmeldinger til arrangement som involverer Fredheim forsamling i Sandnes.

– Vi spør oss om de som står bak, kan ha et ønske om å gjøre det vanskelig for oss, sier pastor Runar Landro til Sambåndet. Det seneste tilfellet var Lev livet-konferansen i Fredheim Arena 20.–21. september.

10 PROSENT
– Da vi tok kontakt med folk for å avklare praktiske ting, viste det seg at i overkant av 30 personer som sto på listene, ikke var påmeldt likevel. Noen av dem kjente ikke til konferansen en gang, sier Landro. De falske påmeldingene utgjorde om lag 10 prosent av de 350 plassene på konferansen. Påmeldingene kom inn fra august av. Og mot slutten kom det inn en del gruppepåmeldinger.

– Dermed så det ut som om konferansen var fullbooket, og vi slappet av i promoteringsarbeidet i den viktige fasen med å fange opp etternølere, sier Landro.

MERARBEID
Personene det gjaldt, var alle knyttet til kristen virksomhet. De som jobbet med listene, hadde derfor ikke noen foranledning til å tvile på om påmeldingene var ekte.

– Det førte først og fremst til et kolossalt merarbeid, fordi vi måtte finne ut av hvem som reelt sett var påmeldt. Vi gikk gjennom samtlige navn og måtte kontakte en god del, sier Landro.

– Hvordan reagerte de som ble oppringt og som viste seg ikke å være påmeldt likevel?

– Mest med overraskelse, sier Landro.

MERUTGIFTER
Pastoren utelukker ikke at de falske påmeldingene fikk økonomiske konsekvenser i form av at det for eksempel ble bestilt inn mer mat enn det som viste seg å være nødvendig, og at det ble for sent å avbestille.

– Vi vurderte å politianmelde saken, men fikk beskjed om at siden påmeldingssystemet vårt ikke gjorde det mulig å spore hvilken adresse de falske påmeldingene kom fra, ville ikke politiet kunne gjøre noe, sier Landro.

BEDRAGERI
Sambåndet får opplyst fra politiet at dette i tilfelle ville ha blitt etterforsket som bedrageri, fordi de falske påmeldingene var egnet til å påføre tap ved at en sa nei til ekte påmeldinger. Bedrageri kan straffes med ubetinget fengsel. Den første refleksjonen Runar Landro gjør seg, både på egen og andre forsamlingers vegne, er at systemene for registrering må være mer proffe i framtiden. Også for to-tre år siden, i forbindelse med en ungdomsleir, kom det inn falske påmeldinger.

SABOTASJE
Pastoren sier at de ikke har noen mistenkte i saken:

– Vi tenker at det kan være gutteromsstreker uten ond hensikt. Alternativet er at noen bevisst saboterer og er klar over at de lager ekstraarbeid og kan påføre oss unødvendige utgifter, sier Runar Landro.

Barnehelg klart for salg

/1 Comment/i /av

– Jeg håper og tror vi har fått til et julehefte som både voksne og barn kan finne noe de liker i. Spesielt håper vi målgruppen vår på 6-12 år finner mye kjekt å lese, sier redaktør Ragnhild S. Støbakk. Hobbyaktiviteter, matoppskrifter og juleoppgaver er noe av det man finner, men dette er også et […]

– Jeg håper og tror vi har fått til et julehefte som både voksne og barn kan finne noe de liker i. Spesielt håper vi målgruppen vår på 6-12 år finner mye kjekt å lese, sier redaktør Ragnhild S. Støbakk.

Hobbyaktiviteter, matoppskrifter og juleoppgaver er noe av det man finner, men dette er også et julehefte som ønsker å være mer enn bare tidsfordriv.

– Ønsket er at Barnehelg skal være med på å fortelle om hva julen virkelig handler om, vi håper at årets blad også er med på å fortelle om Jesusbarnet som julens midtpunkt og grunnlag på ulike måter. Bladet selges «på dørene» av lokale selgere. Her er det alltid bruk for flere.

– Vi får aldri nok selgere, sier hun med et smil, og oppfordrer både unge og gamle om å melde seg som selger.

– Alle kan melde seg. Barn, foreldre, barnelag, besteforeldre. Her er det rom for alle. Det mulig å kontakte ImF på epost og telefon, hvis en ønsker bladet, eller har lyst å være selger, sier redaktør Støbakk, som også lokker med gode provisjoner for selgerne sine.

150 år for byen

/0 Kommentarer/i /av

Bergens Indremisjon topper jubileumsåret med stor jubileumshelg.

16. desember 1863 er dagen da Bergens Indremisjon ble grunnlagt. Når den datoen kommer, da har feiringen allerede pågått i mange måneder.

– Feiringen begynte allerede i hovedprosesjonen på 17. mai i Bergen, forteller Lisbeth Hjortland, leder i jubileumskomiteen.

Underveis i toget ble det delt ut 5000 kjærlighet på pinne. På merkelappen som hang ved kunne bergenserne lese: «Ingen har større kjærlighet enn den som gir livet sitt for vennene sine». Festen fortsatte denne høsten med godhetsdager for naboene på Nøstet i Bergen.

– Vi ønsket å komme tilbake til røttene våre hvor diakonien og kjærlighet til menneskene i byen vår er sentralt, forteller Lisbeth Hjortland.

Rundt 30 personer fra forsamlingen var i sving med besøk på sykehjem, vindusvask og søppelplukking.

Biskop og Staalesen
Nå står selve hovedfeiringen for døren.  Det starter med jubileumsfest fredag i Bibelskolehallen på Bildøy. Festtaler er informasjonsleder i NLM, Espen Ottosen.

– NLM ble i sin tid stiftet her i Betlehem, så dette var et naturlig valg, sier Hjortland.

I tillegg til Ottosen deltar også bergensordfører Trude Drevland, forfatter Gunnar Staalesen, biskop Halvor Nordhaug og generalsekretær Erik Furnes. Bergen Soul Children, Bibalo og divisi, er noen av de som står for sang og musikk.  Under festen blir det også avgjort hvem som mottar diakonale midler på 150.000 kroner. Følg med på sambåndet.no de neste dagene for mer om utdelingen og for å få vite hvem som vinner.

Bibelteater
Festen fortsetter lørdag med bibelteater når Sigurd Idland fremfører «Bibelen på en time».

– Idland levendegjør og dramatiserer hovedlinjene i Bibelen på en flott måte og han har høstet mange gode kritikker for dette stykket. Dette passer jo veldig bra inn i et jubileumsår hvor vi har vandret gjennom Bibelen sammen i løpet av året, heter det i reklamen for arrangementet. Helgen avsluttes med jubileumsmøte søndag formiddag og storslått konsert søndag kveld.

– Vi har kalt dette en musikalsk reise gjennom 150 år. Dette blir en konsert hvor vi får lytte til og ta del i sang og musikk fremført av Marianne Juvik Sæbø, divisi, Arne Pareli Pedersen og Manna. Dette blir et musikalsk høydepunkt i Betlehem, reklamerer jubileumssjefen.

Bok og cd
Bergens indremisjon har også gitt ut jubileumsbok. Dette er ikke et vanlig historieskrift, men en bok som tar mål av seg å presentere et tverrsnitt av den mangfoldige virksomheten som har vært drevet, og fortsatt drives, i Betlehem. Det er også produsert egen cd med musikkproduksjoner tilknyttet Betlehem.

Selve stiftelsesdagen 16. desember er viet fest for alle ansatte i Bergens indremisjon og dens institusjoner.

 

Homofile misjonærer vekker reaksjoner

/0 Kommentarer/i /av

Styret for Ebenezerhjemmet i Haifa, der Den Norske Israelsmisjon er representert, reagerer på at en finsk partnerorganisasjon har sendt ut det som trolig er verdens første homofile misjonærpar.

Ebenezerhjemmet er det eneste alders- og sykehjemmet i Israel for messianske jøder og kristne arabere. Det ble startet av Den Norske Israelsmisjon i 1976, sammen med blant andre den aktuelle finske organisasjonen, Finnish Evangelical Lutheran Mission (FELM). Ebenezerhjemmet drives ved hjelp av gaver og mottar ingen offentlig støtte, verken fra Israel eller Norge.

HAR SENDT BREV
Alders- og sykehjemmet ble fram til 2011 ledet av et internasjonalt sammensatt styre, men nå er myndigheten for driften av hjemmet lagt til et styre der flertallet består av lokale medarbeidere. Israelsmisjonen er representert i styret ved Rolf Gunnar Heitmann og Leiv Roald Thu. Sistnevnte er fra Bryne og har tidligere vært leder for det internasjonale styret.

Det var på styremøtet for et par uker siden at saken med de homofile misjonærene ble tatt opp. FELM har som nevnt vært partnerorganisasjon i arbeidet med Ebenezerhjemmet siden oppstart og er representert på generalforsamlingen til alders- og sykehjemmet. Styret valgte å sende et brev til FELM der de uttrykker bekymring for hvilken effekt utsendelsen av de to mannlige misjonærene til Kambodsja kan ha for samarbeidet om alders- og sykehjemmet og den rent teologiske siden av saken. Det bekrefter styremedlem Leiv Roald Thu overfor sambåndet.no.

FELM er også samarbeidspartner i andre prosjekt i Israel, blant annet i ledertrenings- og forskningssenteret Caspari senter (CC) i Jerusalem som ble etablert av Den Norske Israelsmisjon. Det internasjonale styret for CC har også reagert med bekymring og har sendt brev til FELM.

VELSIGNET AV BISKOP
Bibellærer og redaktør for den finske kristne avisen Uusi Tie, Leif Nummela, nevnte også disse misjonærene på konferansen til Evangelisk luthersk nettverk (ELN) i Oslo 29.-30. oktober, da som et eksempel på en sak som er egnet til å virke kirkesplittende. Nyheten om at FELM ville sende ut de homofile misjonærene som lever i registrert partnerskap, ble kjent i den finske avisen Kotimaa 29. mai, og det var denne avisen som skrev at dette etter alt å dømme er de første samkjønnede misjonærene i historien. De var blant seks misjonærer som ble velsignet til tjenesten av biskopen i Helsinki, Irja Askola, 9. juni, på gudstjenesten som avsluttet den årlige sommerfesten til FELM. Den kristne debatt- og kulturavisen Kyrkpressen skriver at to personer som på ulike måter protesterte mot velsignelsen av det homofile misjonærparet, ble ført ut av den fullsatte messehallen i Helsingfors sentrum av vakter. Ifølge den finske avisen Yle var det også noen som markerte sin protest utenfor med en plakat hvor det sto «Hvor er du på vei, evangelisk lutherske kirke».

KNAPT FLERTALL
Under årsmøtet til FELM dagen før, da misjonærene ble valgt, ble det ifølge Kyrkpressen (lenken ovenfor) stemt over om FELM skulle ha en linje der samkjønnede misjonærpar kunne sendes ut. Den finske misjonsorganisasjonens jurist forklarte delegatene at å nekte dette kunne føre til at organisasjonens styre ble anklaget for brudd på finsk lovgivning. Likevel ble flertallet knapt – 222-205, og 32 delegater stemte blankt. Det engelskspråklige nettstedet til Scandinavia House skriver at den finske biskopen har fått en rekke eposter etter velsignelsen av de to mennene, «om lag en tredel støttende, en tredel sinte og en tredel som uttrykte forvirring». Biskopen sa at velsignelsen ikke betyr at Den finske kirken går inn for å vie samkjønnede, men at samkjønnede skal ha rett til å arbeide innenfor kirken.

De to homofile misjonærene skal arbeide i Kambodsja. Kyrkpressen skriver 9. juni at til tross for at en av de to er ordinert prest, får de ikke noen oppdrag i kirken i landet. Ifølge direktør Rolf Steffanson i FELMs utenriksavdeling skal de jobbe som bistandskoordinatorer direkte underlagt den finske misjonsorganisasjonen. Samarbeidspartnerne i Kambodsja er informert om at de to lever i registrert partnerskap, og de skal ikke ha motsatt seg å ta imot dem. Misjonærene ble ifølge den finske avisen Hufvudsstadsbladet sendt til Kambodsja i september.

MANGE REAKSJONER
Steffanson opplyser at misjonsorganisasjonen har fått mange telefoner etter utsendelsen av de to mennene:

– Mange har lurt på hvordan det kan ha seg og hva som ligger bak. Det har vært forundring og sinne, men også oppmuntringer. Jeg har hatt lettere uker på jobb. Det er sterke følelser i omløp, og det krever energi å møte dem, sier avdelingsdirektøren til Kyrkpressen. FELMs øverste sjef, Seppo Rissanen, har sendt ut et brev til kirkene der han forklarer den lovmessige bakgrunnen og ber om forbønn for «diskusjonen om homoseksualitet i kirken og fortsatt økumenisk stabilitet for FELM». Utsjoki forsamling besluttet imidlertid i sommer å bryte forbindelsen til Finnish Evangelical Lutheran Mission (FELM).

FELM har foreløpig ikke besvart brevet fra styret for Ebenezerhjemmet.

IKKE AKTUELT I NORGE
Forholdet mellom Finnish Evangelical Lutheran Mission og den finske statskirken kan sammenlignes med det forholdet som Det Norske Misjonsselskap (NMS) har til Den norske kirke. Ifølge landsstyreleder Kari Skår Sårheim er det ikke aktuelt for NMS å gjøre som FELM har gjort:

– På vår generalforsamling i 2008 vedtok vi, med bakgrunn i vår tolkning av Bibelen, et dokument som konkluderte med at ekteskap eller samliv mellom personer av samme kjønn ikke er forenlig med å være medarbeider i vår organisasjon. Dette synet forventer vi også at våre ansatte på alle nivåer forholder seg lojalt til, sa Skår Sårheim til Aftenposten 9. juni.

 

 

NETTMØTE: Tro i hjemmet

/0 Kommentarer/i /av

Nettmøtet er nå avsluttet. Les svarene fra Erik Furnes i saken.

Har du spørsmål: send dem inn via skjema på annen siden

[nettmote id=»24789″ template=»answers»]

Har du spørsmål: send dem inn via skjema på annen siden

Nettmøte om tro i hjemmet

/i /av

Hvordan kan foreldre best formidle troen til sine barn? Hvilken hjelp trengs? Hva tenker ImF om dette? Onsdag 6. november mellom kl.21 og 22 svarer generalsekretær Erik Furnes på spørsmål om tro på hjemmebane.

I en undersøkelse av unges erfaringer med tro sier bare 17 prosent av de som definerer at de vokste opp i et aktivt kristent hjem, seg helt enig i påstanden om at det «ofte ble snakket om åndelige spørsmål hjemme». Undersøkelsen ble lagt fram på Lev livet-konferansen i Sandnes, som bladet Sambåndet omtalte i nummer ni og ti (se også flere artikler på sambåndet.no). Er 17 prosent et overraskende lavt tall? Er det også din erfaring? Hva kan vi gjøre med det? Det er bare noen av spørsmålene som kan stilles.

Da undersøkelsen ble debattert på konferansen i Fredheim arena, var ikke generalsekretær Rolf Kjøde i Normisjon forskrekket over tallet 17 prosent:

– Reflekterer det blyghet? Er dette barn av en 68-generasjon som har abdisert åndelig? Og hva er en «åndelig samtale», spurte Kjøde – og antydet altså at det kan være gode samtaler i hjemmet som de som har svart, ikke har definert innenfor begrepet «åndelig».

Tallet er enda lavere for de hjemmene som defineres som «litt kristent» (1,3 prosent).

-Hvordan kan vi hjelpe disse hjemmene til å bli enda tydeligere? Kan vi få de foreldrene som ber aftenbønn med barna, til å holde på et halvt eller et helt år lenger, spurte Rune Øystese fra NLA Høgskolen.

MOR OG FAR

Undersøkelsen sier også noe om forskjell i mors og fars betydning for barnas åndelige utvikling.

-Jeg tror ikke noe på at far betyr mindre enn mor, men når far abdiserer fra det å være en som påvirker åndelig, da betyr det mye, sa Rolf Kjøde.

I en oppsummeringssamtale om veien videre sa generalsekretær Erik Furnes i ImF det slik:

– Jeg tror det er mange kristne foreldre som ikke har drømmer for sine barn. Vi har en stor utfordring i landet vårt om å drive misjon. Men hva med mine barn? En har sagt det slik at vi må sikte høyere for å treffe blinken. Vi må forkynne det ansvaret vi har for å ta dette på alvor i vårt eget hjem, den muligheten og ansvaret Gud har lagt ned i oss som foreldre til å formidle til våre nærmeste, utfordret Furnes og fortsatte:

– Ungdomsarbeidet er kjempeviktig for dem som ikke vokser opp i et kristent hjem, og i arbeidet vårt må det være en balanse mellom hjem og bedehus.

I strategiplanen for Indremisjonsforbundet fram mot 2020 er et av fire hovedpunkt at «vi vil stimulere til aktiv formidling av kristen tru i heimen». Det å hjelpe foreldre og barn til å sette ord på sin tro, er et av målene med dette punktet.

Hva mener du om disse spørsmålene? Hvordan kan foreldre best formidle troen til sine barn? Hvilken hjelp trengs? Hva bør og kan Indremisjonsforbundet gjøre? Send inn dine spørsmål ved å fylle ut skjemaet nedenfor. Du kan sende inn spørsmål i forkant og under selve nettmøtet, som er onsdag 6. november fra kl. 21 til 22.

 

[nettmote id=»24789″ template=»questions»]

ImF-UNG øker med to

/0 Kommentarer/i /av

Ny barne- og familieleder og ny lagskonsulent. ImF-UNG står foran den største satsingen på mange år.

På styremøtet 30. september ble Bjarte Vesetvik, nåværende barnekonsulent i Nordhordland Indremisjon (NhI), ansatt i full stilling som barne- og familieleder i ImF-UNG fra 15. juni neste år. Samtidig ble det vedtatt å opprette en ny stilling som lagskonsulent.

– Jeg kan ikke huske at ImF-UNG har hatt en større satsing siden jeg begynte i 1997, sier daglig leder Kenneth Foss til Sambåndet.

SAMLER OPPGAVER
Med stillingen som barne- og familieleder samler ImF-UNG oppgaver som i dag er oppdelt i mindre stillinger, i én hel stilling med base i administrasjonsbygget på Bildøy: Salomo-konkurransen (som Vesetvik har ansvaret for allerede i tillegg til jobben i NhI), bibeltimeopplegg til hver av de fem leirbolkene, Kidzcamp i Lyngdal, juleheftet «Barnehelg», forkynneransvar på om lag én leir i måneden og kanskje enda litt til.

SPILLE PÅ LAG
– ImF-UNG har tradisjon for en slik full stilling på kontoret, og det er bare tre år siden sist. Først het det landsbarnesekretær, så barne- og familiekonsulent. Grunnen til at det har vært oppdelt, er at vi ikke har fått folk til å gå inn i en hel stilling. Det blir også godt for min del å få en å spille på lag med her på Bildøy, sier Foss.

Tre regionale konferanser for barne- og ungdomsledere er et nytt satsingsområde som også legges til denne stillingen. Rulleringen er tenkt slik: våren 2015 i Hordaland, høsten 2015 i Møre og Romsdal og våren 2016 i Rogaland eller Agder. Våren 2017 starter syklusen på nytt. Fram til nå har det vært en barneleder- og en ungdomslederkonferanse på Bildøy, men tendensen var da at det stort sett bare var folk fra Hordaland som kom.

– Barne- og familielederen skal samarbeide med lokal programkomité om å lede disse, sier Foss.

LAGSKONSULENT
Stillingen som lagskonsulent blir en prosjektstilling på inntil 100 prosent i to år, med mulighet for forlengelse. Den blir ikke nødvendigvis knyttet opp mot kontoret på Bildøy. Stillingen blir nå lyst ut eksternt, og den som ansettes, skal drive med forkynnelse og undervisning med sikte på at det blir dannet nye barne- og ungdomslag i tråd med strategi- og handlingsplanen.

– Vedkommende skal ikke drive lag selv, men det må være en selvgående, initiativrik person som evner å sette folk i brann til å starte opp nytt arbeid, sier Kenneth Foss.

Dette, som altså er en helt ny stilling, dekkes inn over driftsbudsjettet. ImF-UNG fikk en god økning i statsstøtten for noen år siden og har hatt overskudd i flere år.

– Med Guds hjelp har vi tro på at denne satsingen skal gi gode resultater i form av nytt barne- og ungdomsarbeid lokalt, sier daglig leder Kenneth Foss.

Du kan lese mer om strategien til ImF-UNG i forrige nummer av Sambåndet.

– Stockholm-syndromet en fare for kristne i dag

/3 Kommentarer/i /av

- En av farene vi som evangelisk-lutherske kristne står overfor i dag, er å overta andres holdninger, sier prest Ola Ohm.

Ola Ohm er utdannet kantor og prest og virker som prest i en liten menighet i Stavanger. På konferansen til Evangelisk luthersk nettverk (ELN) i Oslo holdt han tirsdag et sterkt innlegg med tema om å være fredsbærer i stridstider. Stockholm-syndromet som han viste til, ble først brukt om gisler som etter lengre tids fangenskap begynte å se ting fra fangevokternes synspunkt.

– MASSIVT TRYKK
– Jeg kjenner et massivt trykk i retning konformitet og politisk korrekthet, og til og med dobbelkommunikasjon fra den kirken jeg jobber i. Noen har spurt seg om kirken forandrer på sannheten for å overleve og holde ut. Jeg har et sterkt ønske om å være lojal mot kirken, men det blir vanskelige og vanskeligere. For det kan oppleves som at jeg legitimerer teologisk utglidning i kirken så lenge jeg ikke kaller biskopene vranglærere, sier Ohm.

ENDRING MED PETTERSEN
Stavanger var ifølge Ohm kjent som et soriamoria-bispedømme under de to foregående biskopene, Bue og Baasland.

– Som prester hadde vi stor frihet, og vi har merket en endring under nåværende biskop Erling Pettersen, sa Ohm. Som eksempel viste han til striden mellom Pettersen og Carissimi-prestene om nattverdfellesskap.

TO RAS
Ola Ohm beskrev det han mente var to «ras» i den norske kirken: I 1999, da Siri Sunde fikk fortsette som prest til tross for at hun hadde inngått homofilt partnerskap, og i 2006 da halvparten av medlemmene i lærenemnda aksepterte homofilt samliv.

– Sett fra Stavanger var det som om dette skjedde i et annet land, forteller Ohm, som altså likevel nå har fått føle situasjonen på kroppen:

– Biskopene legger ansvaret over på mine skuldre som prest. Og etter som årene går, blir vi kalt for intolerante og homofobe, sier han og fortsetter:

TROSKAP
– Utviklingen i kirken smerter meg og gjør vondt langt inn i sjelen. Som når personer jeg har sett opp til, sier at møtet med enkeltmennesker har forandret deres syn, og de skifter side, sa Ohm.

Han viste til måten Jesus møtte kvinnen ved Sykars brønn på:

– Vi må lytte til enkeltpersoner slik også Jesus gjorde. Han møtte kvinnen ved brønnen med nåde føst, deretter med sannheten om livet hennes. Det er vanskelig når liv og lære møtes. Vår utfordring er å holde sammen troskapen mot bibelordet og troskapen mot menneskets livsfortellnger, uten at det går på bekostning av noen av dem.

MANER TIL SAMHOLD BLANT KRISTNE
Ifølge Ohm er det lett å se det slik at kristene har tapt kampen om barnet, ekteskapet og grunnloven.

– Noen nyanseforskjeller i syn har gjort at kristenfolket ikke kunne stå sammen i protestene. Tiden er preget av fragmentering, kristenfolket spriker om form og uttrykk. Det finnes en kile mellom lavkirkelig og høykirkelig som fremdeles er virksom, mellom det liturgisk minimalistiske og maksimalistiske. Ulike referanser om form og stil gjør at vi ikke klarer å samle felles front. For meg grenser det til en liten dose åndelig hovmd og stolthet. Vi sitter på hver vår tue. Skal vi vinne fram i landet, må vi la Jesus få utvide bildet for oss slik at vi finner sammen på tross av det som skiller.

ÅPEN FOR ULIKE FORMER
Ola Ohm beskriver menigheten sin som bestående av få folk, men mange meninger.

– Jeg har prøvd å legge til rette for flere av disse meningene. Det dreier seg for eksempel om sangvalg, liturgi, tekster på veggen, og at jeg av og til har gudstjeneste uten prestekjole. Likevel er det noen som savner noe. Augustin snakket om å være sterk i sak og mild i form; sterke i formidlingen av evangeliet, men mer åpen for ulike former og uttrykk.

– Noen synes jeg skrever for mye, men det er viktig for meg at på tross av våre ulikheter, er vi Kristi kropp, sa Ohm.

FREDSBÆRER
Om sin rolle som fredsbærer viste Ohm til bibelordet om at Jesus er vår fred.

– Det hebraiske ordet for fred betyr mer enn at fiendtlighet opphører. Vi har et løfte om at Gud vil være nær med sin fred, en fred som ikke er av denne verden. Da biskop Baasland ordinerte meg, gav han meg ordet om ånden som gir kraft, kjærlighet og visdom, og ikke motløshet. Det er kanskje et av de versene jeg har hatt mest bruk for. Jeg vil ikke ha motløshet, fordi det ikke kommer fra Gud. Jeg skulle ønske mange kristne ble satt fri fra Stockholm-syndromet, for han som er er i oss, er sterkere enn alle.

NÅDE
Ohm viste til erkebiskopen av Canterbury, som har sagt noe om at alt handler om nåde:

– «Nåde motvirker frykt. Det er ikke hvem vi er som betyr noe, men det er hvem Jesus er som betyr noe. Vi er det vi er framfor Gud, og ikke noe mer,» sa erkebiskopen på en lederskapskonferanse i fjor. Jeg lurer på om vi gjør oss selv litt for sentrale. Når det viktigeste er å få sagt det vi mener, og vi glemmer at nåden kommer før sannheten, lurer jeg på om vi ser for mye innover enn oppover. Vi må se på Gud og ikke oss selv. Er noe umulig for Herren? Bibelen er full av uttrykk for at Gud ikke forlater oss.

SETTES PÅ VALG
Ohm vedgikk at fredsbærervisjonen ikke alltid får så stort gjennomslag hos ham. Av og til kan han være millimeter fra å forlate kirken.

– Det avgjørende er hva vi gjør med smerten vår. Vi lever i en tid der vi ikke vil ha smerte. Jeg kjenner på smerten ganske ofte. Det er lett å bare døyve den, men det holder ikke lenge. Vi blir satt på valg. Skal jeg følge dem som har gått ut av kirken, eller skal jeg bli i det som smerter meg og beholde tilliten til at Gud kan gjøre noe med det som ser ut som døde ben i dalen, spurte Ohm med referanse til profeten Esekiel.

– Kan det være at Gud har tillatt det som skjer i kirken i dag, fordi han vil at vi ikke skal ha tillit til oss selv, spurte Ohm.

KAN KOSTE
Presten siterte fra Jeremias 1,12 om at Gud vil våke over sitt ord og sette det i verk.

– Jeg har sagt det slik at så lenge skystøtten (den som fulgte israelsfolket på ørkenvandringen, red.anm.) blir stående, skal jeg være der jeg er, men hvis den løfter seg, blir jeg med. Det kan koste smerte, tårer og til og med blod. Men min himmelske far har det jeg trenger for å stå fast, fastslo prest Ola Ohm.

Blir ny sjef i Si-REISER

/0 Kommentarer/i /av

Aud Kindervåg Halsne (51) frå Skartveit i Finnøy kommune blir ny dagleg leiar i Si-REISER frå 1. februar neste år.

– Styret i Si-REISER er trygge på at vi har funne ei god løysing, seier styreleiar Rolf Kjøde.

Si-REISER er den største turoperatøren i kristen regi i Norge

Styreleiaren peikar på at Aud Kindervåg Halsne er godt kjent med Si-REISER etter ti år som reiseleiar, og ho har også vore med i arbeidet med turutvikling og programlegging. Styret meiner det er ein viktig føresetnad for å jobbe godt med den heilt avgjerande og store gruppa av reiseleiarar og turpredikantar.

– Ho brenn for den visjonen som selskapet har om å skape kristne feriereiser. Ho har klare og gode tankar om vidare utvikling av Si-REISER mot nye kundegrupper, samtidig som ho kjenner den eksisterande kundegruppa svært godt og vil arbeide hardt for at dei skal kjenne igjen selskapets profil og identifisere seg med det. Aud Kindervåg Halsne har kjennskap til ei god breidde i kristen-Norge og vil såleis ha godt grunnlag for å arbeide vidare med den stadig pågåande fornyinga av reiseleiarkorpset, seier Kjøde og held fram:

– Aud har særs gode leiareigenskapar med stor erfaring frå personalarbeid. Ho har hatt ulike leiarstillingar både i skole og barnehage og i kommuneadministrasjonen.

Av utdanning er Aud Kindervåg Halsne førskolelærar med fordjuping i administrasjon og leiing og vidareutdanning i spesialpedagogikk. Ho er gift med Johan Halsne, som er forkynnar i ImF.

Styreleiar Rolf Kjøde opplyser til sambåndet.no at Kurt Andre Henriksen, som har vore konstituert som dagleg leiar det siste året, går tilbake til den stillinga han hadde permisjon frå, som administrasjonsleiar i Si-REISER.

 

– Du er ikke alene

/0 Kommentarer/i /av

– Den klassiske, evangeliske tro er ikke periferi, men sentrum i den verdensvide kirken.

– Er vi ikke ganske mange som står sammen – egentlig, spør Rolf Kjøde retorisk.

Normisjons generalsekretær er også talsmann for ELN-fellesskapet, og ordene falt under hans innledningsforedrag på ELN-konferansen «Være frimodig og sterk». Drøyt hundre deltakere fra et bredt spekter av kirke- og organisasjonslivet i Norge, er påmeldt konferansen som har satt Verdensvid bibeltillit som overskrift over dagene.

– Vi er ikke ute etter å dra folk ut fra sin sammenheng, men ønsker å støtte og oppmuntring i en vanskelig tid. Så får det bli opp til den enkelte å vurdere om man kan stå i den sammenhengen man er, sier Kjøde.

To grøfter
Han trekker fram to ord – som begge representerer en fare for utviklingen: fragmentering og marginalisering.

– Det er ikke vanskelig å se for seg, i møte med den utviklingen vi ser i blant annet Den norske kirke, at fragmentering kan bli et resultat. Vi går dit, andre dit – så splittes vi opp i små enheter, sier Kjøde.

Han har stor respekt for at noen velger denne løsningen, men det er ikke en utvikling han selv ønsker.

– For meg er det ikke stas å tenke Normisjon som eget kirkesamfunn. Jeg ønsker å være en del av noe større, noe med enda mer fylde. Det har jeg i Den norske kirke der jeg også er ordinert prest. Der ønsker jeg å være og der ønsker jeg å stå for det jeg mener er rett, sier han.

Sentrum 
Samtidig skal man ikke være naive og blåøyde. Dersom avskallingen presser seg fram, bør man ha snakket sammen i forkant og være klar.

– Vi må tenke langs begge spor. Vi skal støtte og tilskynde folk der de er, samtidig må vi posisjonere oss så vi er klare den dagen det blir nødvendig, sier normisjonsgeneralen.

Den andre grøften han pekte på, er marginalisering.

– Vi som vil stå på en klassisk, evangelisk grunn tilhører ikke marginene. Vi må ikke bli lurt til å tro det, sier han, og pekte på at det er de nye strømningene som er marginale i den verdensvide kirke.

– Vi som er satt til å ha ansvar har ansvar for å tegne dette bildet tydelig, både til oss selv og til folket. Vi er ikke marginen, vi står midt i sentrum, sier Rolf Kjøde.

Evangelisk luthersk nettverk i Norge består av organisasjoner og kirker som bygger lokale fellesskap på evangelisk luthersk grunn. ELN ble etablert  29. mars 2012 av Frikirken, DELK, Normisjon, Misjonssambandet og Indremisjonsforbundet.