Oppfyller ikke brannkrav

/0 Kommentarer/i /av

Lyngdal Bibelcamp må innen 1. januar legge fram en plan for å sikre fastliggende mot brann.

Brannvesenet Sør IKS gjennomførte branntilsyn ved den ImF-eide campingplassen 10. september. Tilsynet avdekket et avvik, noe som innebærer brudd på aktuell lovgivning. «Campingplassen oppfyller ikke krav til avstand mellom camping-/boenheter», heter det i rapporten fra inspektør Egil Olav Knustad.

AVSTAND
Lyngdal Bibelcamp har 51 plasser for fastliggere, og disse oppfyller i dag et krav til avstand på tre meter imellom enhetene. Dette gjelder for «campingvogn, bobil eller telt og lignende med tilhørende fortelt, terrasser, levegger mv.». Campingenheter med «spikertelt» og som bærer preg av å være permanent plassert, betraktes imidlertid som «byggverk», ifølge Kommunal- og regionaldepartementets fortolkning datert 22. november 2010. Og da skal det være «minimum 8,0 m innbyrdes avstand, med mindre det er truffet tiltak for å hindre spredning av brann mellom byggverkene», framgår det av rapporten.

SKILLEVEGGER
Drifts- og brannvernleder Bjarne Kjetilstad ved Lyngdal Bibelcamp understreker overfor Sambåndet at dette ikke nødvendigvis betyr at antall fastliggere må reduseres.

– Brannvesenet ønsker at vi skal komme med sikkerhetstiltak som tilsvarer en avstand på åtte meter. Brannskillevegger er et slikt mulig tiltak, sier Kjetilstad.

Bibelcampen hadde egentlig fått frist til 15. oktober, altså en drøy måned, på å legge fram en framdriftsplan for hvordan dette kan gjøres.

– Men vi fikk utsettelse til 1. januar neste år i forbindelse med at vi ønsker å forlenge leiekontrakten med grunneierne, sier Kjetilstad.

IKKE BILLIG
Når leiekontraktene er på plass, vil Bibelcampen hyre en brannteknisk konsulent som skal utrede hva som kan gjøres. Dersom løsningen blir brannskillevegg, er driftslederen usikker på hva det vil koste.

– Men det er jo ikke billig. Det blir opp til styret for KVS-Lyngdal og Bibelcampen å avgjøre hvem som skal bære kostnadene, sier Kjetilstad.

HAR INFORMERT
Driftslederen har informert fastliggerne om kravet som må oppfylles. Så langt har han ikke fått noen negative kommentarer, men oppfatter at folk er innforstått med at dette må løses.

– Jeg kan ikke garantere at ikke noen må flytte. Det må den branntekniske konsulenten svare på, sier Kjetilstad.

Målet er å bevare mest mulig av den åpne plassen som er satt av til sommervogner. Her vil avstandskravet fortsatt være uendret på tre meter. Lyngdal Bibelcamp er for øvrig ikke alene om å ha fått et slikt avvik fra Brannvesenet. 19 campingplasser fordelt på ni kommuner må nå forholde seg til et avstandskrav på åtte meter for permanente campingenheter.

Drømmer om studenthjem

/0 Kommentarer/i /av

Bergens Indremisjon har tanker om å bygge mellom åtte og tolv hybler på Laksevåg, sammen med ImF, til glede for studenter som leter etter en boplass med det lille ekstra.

Lokalene til den aldrende forsamlingen Betania Laksevåg ble i 2010 overført til Indremisjonsforbundet. I et møte i ImFs forsamlingsråd i august i år nevnte generalsekretær Erik Furnes mulighetene som burde ligge i et kristent kollektiv i deler av disse lokalene. Nå ønsker Bergens Indremisjon å flytte inn i toppetasjene og lage et studenthjem for ImF-ungdommer. ImF holder selv på å planlegge et oppussingsprosjekt i de samme lokalene.

DRØMMEN
– Vi ønsker å skape et nåtidens Betania for unge mennesker som er på veien fra et sted til et annet. Noen av oss har hatt en drøm om å skape noe for studenter i byen med utgangspunkt i et bofellesskap. Vi er kjent med planene til ImF om ombygging eller rehabilitering av lokalitetene i Kringsjåveien 28, og vi mener det ligger godt til rette for å realisere en drøm i de lokalene, sier forsamlingsleder Gunnar Ferstad i Bergens Indremisjon til Sambåndet.

Ferstad forteller at drømmen er å skape et bo- og trosfellesskap for studenter, men han understreker at det foreløpig kun er en drøm.

– Vi tenker at det ville vært flott å kunne tilby noen studenter fra ImF-familien et sted i Bergen der de kunne bo til en noenlunde grei husleie samtidig som de får del i noe mer enn bare å bo. Vi har en noe uferdig drøm for dette, og ingenting er avklart med tanke på ansvarsfordelingen mellom ImF og Bergens Indremisjon. Vi har heller ikke vedtatt noe om økonomien i dette, sier Ferstad.

HUSMOR OG -FAR
Målgruppen er studenter fra bibelskolen på Bildøy og ungdommer som kommer fra indremisjonsmenigheter og skal til storbyen for å studere. Ferstad forteller at han ønsker å ansette et ektepar som skal bo der og ha en slags husmor- og husfarrolle, som vil sørge for åndelig påfyll like mye som de skal kunne bidra med måltider og bygge et kristent fellesskap blant ungdommer i hjemmet. Forsamlingslederen har store ambisjoner for hva som kan gjøres om Indremisjonsforbundet går inn for et samarbeid med Bergens Indremisjon. Han forteller at han ønsker at studentene som skal bo i hyblene, skal være en slags forlengelse av Bergens Indremisjons student- og ungdomsarbeid, men mye gjenstår i planleggingen. Det er blant annet ikke avklart hvem som skal ta regningen for de nye ansatte, kriteriene for å kunne bo der, profilen de ønsker at hyblene skal ha utad, eller visjoner.

FORLENGELSE
– Bo- og trosfellesskapet er tenkt å ha en direkte linje til ImF og Betlehem. Det skal være en slags forlengelse av student- og ungdomsarbeidet til Bergens Indremisjon. Derfor vil det være naturlig at ansatte bruker noe tid inn mot fellesskapet. Det vil også være naturlig å tenke seg at det knyttes til lørdagsmøtene i Betlehem på en eller annen måte, sier Ferstad.

Forsamlingslederen tenker også at det kan bli et sted bare å komme til for å treffe folk, for eksempel i form av enkel kafédrift på gateplan, hvor det i dag er tomme lokaler. Det kan bli et møtested for musikkinteresserte ungdommer ved at en legger til rette for et øvingslokale. Dette kan f.eks. benyttes av team, musikkinteressert ungdom i Betlehem, studenter og unge ellers.

STRATEGI
– Vi mener en slik satsing handler om alle de fire strategiområdene som ble vedtatt på ImFs generalforsamling i sommer. I et slikt bo- og trosfellesskap vil en kunne bevisstgjøres på at vi er misjonærer i hverdagen – på studiested og når en forlater byen. Det vil være et svært godt sted for å modnes i fellesskapet med andre der personlige karaktertrekk kan formes positivt ut ifra Guds ord, og en slipes og dannes sammen med andre. At dette også vil kunne være av avgjørende betydning for hvordan troslivet kan leves i hjemmet er vi ikke i tvil om. Vi tror også at et slikt bo- og trosfellesskap er fornyelse av hverdagsdiakonien i seg selv, sier Gunnar Ferstad.

Friskoleprisen til Torgeir Flateby

/0 Kommentarer/i /av

– KFF samler kristenfolket fra alle leirer. Torgeir har inkludert alle, heter det i begunnelsen.

Generalsekretær i Kristne Friskolers Forbund (KFF), Torgeir Flateby, er tildelt Friskoleprisen for 2013. Prisutdelingen fant sted på KFFs skolelederkonferanse og 25-årsjubileumsfeiring på Gardermoen tirsdag.

Prisen ble delt ut for første gang i fjor. Da var det Kristelig Gymnasium i Oslo som fikk den.

Priskomiteen sier i sin begrunnelse at KFFs arbeid for rammevilkår og tilrettelegging av skolevirksomheten har vært av stor betydning for friskolene, og i dette arbeidet har Flateby spilt – og spiller – en sentral rolle.

Flateby har vært generalsekretær i KFF siden 1988. Priskomiteen sier at interimstyret for KFF gjorde et meget klokt valg da de ansatte Flateby rett etter at organisasjonen var etablert.

– Systematiserte arbeidet for friskolene
– Organisatoren Torgeir Flateby satte arbeidet for friskolene i system. Vi skal ikke undervurdere de vekslende styreledere i KFF og styrene underveis i forhold til å bygge organisasjonen, men Torgeir, kapteinen på skuta, har hatt stø kurs fram til det vi ser dette har blitt til i dag, skriver komiteen i begrunnelsen.

Flateby roses for sin unike kjennskap og omsorg for KFFs medlemsskoler, som for tiden teller 60 grunnskoler i Norge, 4 grunnskoler i utlandet, 30 videregående skoler, 19 «kapittel 4-skoler» (bibelskoler), 5 fagskoler og 4 høgskoler.

Prisvinneren har utviklet KFF til å bli en unik tjenesteyter til medlemsskolene, gjennom rådgivingstjeneste og kurstilbud til skoleledere, alle skoleansatte, til styremedlemmer og andre relevante grupper. Ikke minst er kvalitetssikringssystemet KFF har utviklet, blitt til uvurderlig hjelp for både nye og veletablerte friskoler.

Alliansebygger
Flateby roses også for sin gode kontakt med politikere, embetsverk og skolemyndigheter, og for å være tilgjengelig og synlig i mediene. Han blir karakterisert som en alliansebygger med gode diplomatiske evner.

– KFF samler kristenfolket fra alle leirer. Torgeir har inkludert alle. Med klokskap har friskolesaken blitt løftet i fellesskapet tross forskjellige teologiske ståsteder, heter det i begrunnelsen.

Formålet med prisen er å gi et synlig uttrykk for anerkjennelse overfor personer og institusjoner som på en spesiell måte har utmerket seg ved å gjøre en betydelig innsats for friskolesaken. Prisen skal dessuten inspirere til innsats for den kristne friskolesaken. Videre skal den bidra til å gi saken oppmerksomhet innenfor friskolemiljøet og i andre kretser enn de som direkte er knyttet til denne bevegelsen. KPK

KrF advarer regjeringen

/0 Kommentarer/i /av

– Ikke liberaliser privatskoleloven for mye, sier KrF. Partiet frykter framtidige ideologiske omkamper som kan skade friskolene.

Det var stortingsrepresentant Anders Tyvand, som er KrFs medlem i Stortingets kirke-, utdannings- og forskningskomité, som ga uttrykk for dette da han sammen med representanter for regjeringspartiene, stortingsrepresentant Henrik Asheim (H) og rådgiver Hårek Hansen (FrP) stilte til debatt på skolelederkonferansen til Kristne Friskolers Forbund på Gardermoen tirsdag.

Tyvand sa at han frykter store endringer i gjeldende lov vil kunne provosere krefter på venstresiden i politikken som i utgangspunktet er negative til friskoler. Han viste til det privatskoleforliket KrF inngikk med de rødgrønne i 2007, og at det er viktig for friskolene å ha forutsigbare rammer som ikke påvirkes dramatisk av regjeringsskifter.

Mens KrF er komfortabel med at loven åpner for friskoler som representerer et livssynsmessig eller pedagogisk alternativ til den offentlige skolen, vil regjeringspartiene Høyre og Fremskrittspartiet gi en større åpning for å etablere nye friskoler, hvor man ikke stiller krav til at de må representere et livssynsmessig eller pedagogisk alternativ.

– Naturlig del av skole-Norge
På andre områder i friskolepolitikken avdekket debatten imidlertid bred enighet mellom regjeringspartiene og støttepartner KrF. Når det gjelder synet på friskolenes berettigelse, er tonene annerledes fra det nåværende stortingsflertallet enn fra det forrige.

– Utdanningssystemet skal ta utgangspunkt i at foreldrene bør ha fritt skolevalg. Friskolene er en naturlig del av denne friheten. Friskolene er derfor en naturlig del av skole-Norge, sa Hårek Hansen.

Henrik Asheim sa at den nye regjeringen ser på friskolene som en del av den norske skolen, og ikke bare som et supplement. Han gjorde samtidig klart at det nye stortingsflertallet ikke vil tillate skoleeiere å ta ut utbytte av skoledriften.

Fra velvilje til handling?
Representanter for friskole-Norge er spent på hva den verbale velviljen vil resultere i når det kommer til konkrete tiltak, noe som kom fram under spørrerunden etter politikernes innlegg. Det ble fra flere skoleledere sagt at regjeringen bør komme med større bevilgninger allerede på budsjettet for 2014.

Regjeringspartienes representanter kunne naturlig nok ikke love noe på det nåværende tidspunkt, men gikk langt i å antyde at om det ikke kommer noe på 2014-budsjettet, vil det komme noe på statsbudsjettet for 2015.

– Når det i regjeringsplattformen står at vi vil utrede kapitaltilskudd til etablerte friskoler for oppgradering av eldre bygningsmasse, så er det en grunn til det. Om det kommer i dette budsjettet, vet jeg ikke. Men vi må jobbe for at det kommer enten nå eller på budsjettet for 2015, sa Henrik Asheim.

Anders Tyvand mente det var viktig å bevilge noe midler til kapitaltilskudd til skolene allerede på 2014-budsjettet, for å gi et signal som man kan bygge videre på.

KFFs årlige skolelederkonferanse varte fra mandag til onsdag denne uken. Under årets konferanse ble det også markert at KFF er 25 år, og i tillegg til deltakerne på selve konferansen, var det innbudt en del gjester til selve jubileumsmarkeringen og jubileumsmiddagen tirsdag kveld. KFF organiserer i dag drøyt 120 kristne friskoler, fra grunnskole- til høyskolenivå. Cirka halvparten av medlemsskolene er grunnskoler. KPK

Åtte vil vie homofile

/1 Comment/i /av

SAKEN ER OPPDATERT: Generalsekretær Erik Furnes mener flertallet blant biskopene nå har tatt ett skritt videre i retning av full vigselsliturgi for samkjønnede par.

Åtte av tolv biskoper i Den norske kirke mener i utgangspunktet at kirken kan vie homofile, men i uttalelsen sin «nøyde de seg» med en forbønnshandling for samkjønnede par som er viet borgerlig. Dette i et forsøk på å komme fram til en ordning som kunne samle alle tolv. Det kom fram på Bispemøtets pressekonferanse torsdag ettermiddag.

Kompromissforsøket ble imidlertid avvist av de fire biskopene som utgjør mindretallet. Biskopene Kvarme, Nordhaug, Midttømme og Reinertsen mener at likekjønnet samliv ikke kan være et ekteskap etter kristen teologi, og dermed godtar de heller ikke en forbønnshandling.

Generalsekretær Erik Furnes i Indremisjonsforbundet (ImF) beskriver overfor sambåndet.no kompromissforslaget som ett skritt videre i retning av en full vigselsliturgi:

– Flertallet vil velsigne noe som Gud i sitt ord ikke kan velsigne. Resten er bare juss. Slik jeg ser det, er flertallsforslaget like galt som å ha full vigselsliturgi. Det er bare å håpe at Kirkerådet vil stemme dette ned, sier Furnes.

Flertallet av biskopene erkjenner at samholdet i kirken er satt på en alvorlig prøve i denne saken, men verken flertallet eller mindretallet mener at «det gudstjenestelige og sakramentale fellesskapet» i kirken må brytes.

LES OGSÅ: Advarer biskopene

Kirkerådet får biskopenes læremessige uttalelse på bordet i desember, og Kirkemøtet avgjør saken i april.

Tidligere leder for Kirkerådet, Nils-Tore Andersen, sier til avisen Dagen at det er vanskelig å leve i en kirke hvor bispekollegiet spriker i så viktige etiske spørsmål. Han tror at både Kirkerådet og Kirkemøtet får en vanskelig jobb.

Sambåndet har tidligere skrevet om et brev som 12 kristenledere i Norge , inkludert generalsekretær Erik Furnes i ImF, sendte til Bispemøtet i september. Her advarte de i klare ordelag biskopene mot å gå inn for vigselsrituale for samkjønnede par, og de viste til at dette ville få konsekvenser for det økumeniske samholdet.

LES PRESSEMELDING ETTER BISPEMØTET HER: Vil vie homofile

Her kan du lese uttalelsen fra bispemøtet, gjengitt i avisen Vårt Land. Skriv gjerne din mening i kommentarfeltet til denne saken.

Usikkerheten rundt Kongshaug er avklart

/0 Kommentarer/i /av

Kongshaug Musikkgymnas har fått støtte til videre drift av skolen i statsbudsjettet for 2014. KrFU jubler.

Alle som har tilknytning til det kristne musikkgymnaset, kunne puste lettet ut da statsbudsjettet ble lagt fram mandag formiddag. Tilskuddet skolen får på 3,4 millioner, for å kunne tilby en unik musikklinje på norsk basis, er tilbake i statsbudsjettet. Skolen mistet denne støtten i statsbudsjettet i 2013, men etter massiv kritikk fra opposisjonen, så valgte den rødgrønne regjeringen å snu i denne saken.

GLEDELIG STATSBUDSJETT
Ifølge Kristne Friskolers Forbund (KFF) er det ikke dramatiske endringer for privatskolene i neste års budsjett. Avisen Dagen kan melde at private skoler fortsatt får et tilskudd på 85 prosent av tilskuddssatsen.

Påtroppende leder i Kristelig Folkepartis Ungdom, Emil André Erstad, sier til Sambåndet.no at det er veldig gledelig at den rødgrønne regjeringen ser fornuften i å sikre en fornuftig økonomisk friskolepolitikk.

– KrFU vil kjempe for å opprettholde satsingene på friskolen inn mot den nye borgerlige regjeringen, og vi vil kjempe for at friskolene også skal få husleietilskudd på lik linje med de offentlige skolene, sier Erstad.

ENESTE AV SITT SLAG
Den NLM-eide skolen på Lepsøy i Os kommune er eneste skolen i Norge som kun har valgfaget musikk, dans og drama som studietilbud. Den store satsingen på musikk gjør at et ordinært skolebudsjett ikke strekker til, på grunn av de dyre investeringene i instrumenter og annet musikkutstyr. Skolen har i dag 90 elever fra hele landet, fordelt på tre klasser.

«Håp» på bedehuset

/0 Kommentarer/i /av

Fullt hus på åpningsmøtet da Pit Stop inntok Leirvik bedehus torsdag kveld.

– Det var en veldig god start i går med smekkfullt hus, sier Marit H. Aadnanes. Den daglige lederen i Indremisjonssamskipnaden er også Pit Stop-sjef, men da Sambåndet møtte henne fredag ettermiddag, var hun langt fra utslitt.

– Jeg gjør jo nesten ingenting for jeg har så utrolig mange og gode medarbeidere blant de frivillige.

Noen av dem har akkurat servert middag til 80 ungdommer – med ferdig tilkjørt lasagne fra andre frivillige i området.

– Vi har bare kuttet salat, brummes det fra to mannsstemmer hengende over oppvaskkummen.

Tung torsdag
Tema for årets Pit Stop på Leirvik bedehus er «Håp» og hovedtaler er ImF-forkynner Ruben Lie Monsen.

– Det var litt tungt å tale i går kveld, men sånn er det bare noen ganger, forteller han.

– Hvis det er en del folk i salen som ikke kjenner Jesus, er det ofte slik, eller så kan det hende det bare var jeg som ikke «hadde dagen», sier han, for under fredagens bibeltime var det helt annerledes. Uansett trives han godt med å forkynne på ungdomssamlinger som dette.

Fullt hus
– Ja, det er veldig kjekt, og nå skal jeg snart til pers i «grill en kristen». Det gru-gleder jeg meg til for jeg sier ofte så mye rart når jeg må svar sånn på sparket, sier Ruben med et smil.

Torsdagens åpningsmøte samlet 120 ungdommer. I kveld kan det fort bli enda flere.

– Ja, det kan fort hende vi må åpne opp dørene til en av salene bak, sier Pit Stop-sjef, Marit H. Aadnanes.

Varmer opp for Hobbiten

/0 Kommentarer/i /av

Reklamefilm for OmGud.net blir kjørt på kinoer i Sunnhordland i vinter.

– Dette er et prøveprosjekt for å se hvilken effekt kinoreklame har, sier Kjetil Fylling, nettkonsulent for nettevangeliseringen OmGud.net.

I tre måneder fram mot jul vil filmen «møt Ham som leger dine sår» blir vist på kinoene på Stord, Husnes og Bømlo. Med vanlige besøkstall gir det ca 20.000 seere, men høstens kinoprogram inneholder mange storfilmer, så tallene kan fort dobles.

– En slik reklamefilm på kino har en tredelt funksjon, sier Kjetil, og utdyper:

– Den gir folk en påminnelse om at Gud finnes, den er en reklame for nettsiden OmGud.net og den gir kristne kinobesøkende muligheten til å innlede en samtale med sine venner, sier han.

Reklame-stuntet er finansiert av flere lokale bedehus og Indremisjonssamskipnaden (Ims).

– Det koster litt med slik reklame, men vi har fått en god pris. Når vi i tillegg har fått såpass mange med oss til å dele kostnaden, blir det ikke så mange kronene på hver.

PS: filmen inneholder scener som gjør at den ikke vil bli vist i forbindelse med filmer for barn.

Ingen mediestorm

/0 Kommentarer/i /av

– Men det kommer garantert flere nettmøter, sier medieleder Petter Olsen.

Tirsdag kveld inviterte ImF Media til første nettmøte i historien på sambåndet.no, og medieleder Olsen sier seg brukbart fornøyd med erfaringen.

– Det var første gang, så det var veldig spennende om den tekniske løsningen fungerte. Det gjorde den i det store og hele. De to gjestene ga gode svar og hadde en hyggelig kveld.

Gjestene denne kvelden var sentralstyremedlem i KrF, Karl Johan Hallaråker, og Dagen-redaktør Tarjei Gilje. Til sammen fikk de bryne seg på 14 spørsmål, der halvparten var sendt inn på forhånd.

LES SVARENE HER: 

– Spørsmålene kom fra åtte ulike personer, men bare to av dem var fra folk som ikke er ansatt i ImF. Særlig det siste kan vi jo ikke være fornøyd med, men jeg tenker at dette var første gang, det var liten tid til «markedsføring», og temaet – om politikk – var kanskje litt uvant. Vi må bygge stein på stein. Jeg kunne se at det var flere inne på siden enn de som stilte spørsmål, så noen leste nok bare uten å engasjere seg selv. Det kom også et spørsmål inn et par timer etter at nettmøtet var avsluttet, og vedkommende har fått svar fra Hallaråker via e-post.

– Men hvorfor slike nettmøter på Sambåndet.no?

– Jeg har helt siden jeg begynte hatt en tanke om å skape mer kontakt og dialog mellom publikasjonene våre og leserne for å gi leserne et større eiendomsforhold til både bladet og nettsiden. Nettet, og sosiale medier, er gode virkemidler for å oppnå dette, og nettmøte er ett verktøy. Samtidig ønsker vi at nett og papir skal dyrke sin egenart. Du vil ikke finne veldig mye av det som står på nettsiden, i bladet, og slett ikke alt av det som står i bladet, vil komme på nettsiden, sier Petter Olsen som allerede har bestemt at det blir flere treffpunkt på nettet.

– Det vil komme flere, ja. Framover ønsker vi å bruke nettmøter til for eksempel å bygge videre på temaseksjonen i bladet. Neste nettmøte vil derfor trolig handle om tro i hjemmet.

LES SVARENE HER: 

 

Bygger kretsen på ny

/1 Comment/i /av

Asle Hetlebakke er konstituert som kretsleder for Nordhordland Indremisjon (Nhi) fra 1. januar til 1. juni 2014.

Kretsstyret gjorde vedtak om dette 30. september, opplyser kretsformann Ottar Dalseid i Nhi til sambåndet.no. Det er ikke første gang Hetlebakke bekler denne stillingen. Bakgrunnen nå er at nåværende kretsleder, Glenn Nord-Varhaug, som kjent er ansatt som forsamlingsleder i Bergens Indremisjon fra 1. januar. Asle Hetlebakke har vært Nord-Varhaugs nestkommanderende. Samtidig er det klart at nåværende barnekonsulent i Nhi, Bjarte Vesetvik, slutter 1. juni for å bli barne- og familieleder i ImF-UNG fra 15. juni 2014. Kontorfullmektig Kari Skår slutter fra 20. april.

– Tenke nytt

– Konstitueringen gir kretsstyret mer tid og ro til å ta en grundig gjennomgang av hvordan kretsen er administrert og se om det er behov for endringer, sier Dalseid.

– Hva legger du i det?

– Samtidig som jeg synes det er vemodig med de som forlater oss, ser vi muligheten til å skape et nytt Nhi. Da må vi tenke helt nytt, og jeg er optimist. Vi har veldig mange unge som er med i arbeidet i kretsen, og generelt sett har vi jo ingen grunn til å være noe annet i denne «bransjen», sier Dalseid.

– Må ha effektiv administrasjon

De tre stillingene som kretsleder (100 prosent), barnekonsulent (100 prosent) og ungdomskonsulent (80-100 prosent) vil etter alt å dømme bli beholdt. Soveig Hosøy vikarierer i sistnevnte stilling i dag. Til de to sistnevnte stillingene har det ligget mye leirarbeid på Raknestundet, og det skal de ifølge Dalseid fortsatt gjøre.

– Det som er viktig for meg, er at personene som har disse stillingene, får rom for å komme ut og treffe lokalforeninger og folk ellers. Vi må ha en effektiv og dyktig administrasjon som også kan avlaste disse tre for en del administrative oppgaver. Da må vi eventuelt ha en annen person til å ta seg av disse oppgavene, sier Dalseid, som heller ikke er fremmed for å sette ut en del oppgaver, slik de i dag gjør med regnskapsfunksjonen.

Ingen navn ennå

Det er satt ned en komite i styret som skal jobbe med en arbeidsform for Nhi fram til neste styremøte 11. november.

– Når vi har det på plass, vil vi se på hvilke mennesketyper vi trenger og gå aktivt ut. Vi har altså ingen konkrete navn vi arbeider med ennå. Men styret jobber veldig konstruktivt, og målet mitt er at vi har folk i stillingene innen årsmøtet vårt 1. juni,  sier Ottar Dalseid.

 

1983 i reprise?

/0 Kommentarer/i /av

NETTLEDER: Kommer KrF og Venstre til å holde seg utenfor regjeringen, eller vil de ønske å ta plass ved kongens bord i løpet av perioden?

Nettleder_PetterKrF og Venstre valgte mandag kveld ikke å gå inn i reelle regjeringsforhandlinger med Høyre og Frp. De to sistnevnte partiene vil nå danne en mindretallsregjering med støtte fra KrF og Venstre i stortingssalen.

12 dager med sonderinger var likevel ikke resultatløse. De endte med en samarbeidsavtale mellom de fire partiene som sentralstyremedlem Karl Johan Hallaråker i KrF overfor sambåndet.no beskriver som historisk og inneholdende mange KrF-seire (se egen sak), og han påpeker at de fire partene står nærmere hverandre nå enn før valget.

Når KrF og Venstre likevel valgte å stå utenfor regjeringen, er det med henvisning til den litt ulne «helheten». Den politiske avstanden er der fremdeles. Frp fikk eksempelvis gjennomslag for lukkede asylmottak.

Et svært aktuelt spørsmål nå er om vi kan komme til å se en parallel til det som skjedde på 1980-tallet. I 1981 dannet Kåre Willoch og Høyre regjering alene, med KrF og Sp som støttepartier. Det å skulle være med på å administrere abortloven var da saken som gjorde det for vanskelig for KrF å gå i regjering. To år senere valgte likevel KrF og Sp å gå inn i regjeringen, som satt til den ble felt i Stortinget – av Frp – i 1986 på innføring av bensinavgift.

Avtalen som mandag kveld ble underskrevet av Høyre, Frp, KrF og Venstre, inneholder en paragraf om at regjeringen kan bli utvidet senere. Det vil nok fremdeles være påtroppende statsminister Erna Solbergs mål med tanke på neste valg. Det blir interessant å følge med på om det vil skje.

Les også samlesaken om det sambåndet.no har skrevet om valget og regjeringsspørsmålet