SPESIELL TID: Jeg håper mange oppdager hvor mye forsamlingen betyr for dem. Samtidig tenker jeg på eldre som sitter mye alene, sier daglig leder Marit H. Ådnanes i Indremisjonssamskipnaden. FOTO: ARKIV

Bekymret for ansatte og leirsteder

/0 Kommentarer/i , /av

(Korona) Indremisjonssamskipnaden er en av kretsene som har sett seg nødt til å permittere ansatte. Med avlyste arrangement og tapte inntekter går også leirplassene en utfordrende tid i møte.

Daglig leder Marit H. Ådnanes i Indremisjonssamskipnaden (IMS) er bekymret for kretsens ansatte og for kretsens økonomi og for fremtiden for kretsens to leirsteder Brandøy og Helgatun.

– Det er en utfordrende tid. Spesielt gjelder dette økonomisk, både for oss, men spesielt for leirplassene. Jeg håper fast givertjeneste blir opprettholdt i tiden vi står i, men det er klart at med avlyste arrangement og møter blir det mindre lagsgaver. Jeg er litt spent på hvordan det nå blir med støtte fra bedrifter til annonser, sier Ådnanes til sambåndet.no.

Status
Status for kretsen er at 11 ansatte i kretsen og på leirstedene vil bli helt eller delvis permittert, de fleste fra mandag 30. mars, andre fra 14. april (se også egen sak om permitteringer). I mai regner Ådnanes med at det vil komme litt flere permitteringer. Kretsens konfirmantundervisning fortsetter på nett, men konfirmasjonsdagen er utsatt til høsten.

Leirplasser
På Brandøy er de i avslutningen av en stor oppussing som har kostet penger.

– Avlyste arrangement i lang tid framover er derfor ikke ideelt. Men misjonsfolket stiller opp. I en nystartet innsamlingsaksjon er halvparten av målet nådd om å få inn kr 500.000 i vår, forteller Ådnanes.

– Vi har to rom igjen å pusse opp, og det vil vi fullføre, men dugnadshelgen i begynnelsen av mai vil antagelig bli avlyst, sier daglig leder på Brandøy, Andreas Christensen Våge.

I Helgatunlia var de inne i en avgjørende fase med salg av leiligheter i travleste skisesong.

– Når skitrekket er midlertidig stoppet, er det klart det får konsekvenser for salg. Prosjektgruppen jobber med alternative og kreative løsninger for hvordan utviklingen kan se ut.

Pluss og minus
Kretslederen ser både pluss og minus med den nye situasjonen.

– Vi får nå et stopp i bakken og har mer stillhet og tid til å tenke. Det er utfordrende i et samfunn som er veldig aktivitetsfokusert. Jeg håper mange oppdager hvor mye forsamlingen betyr for dem. Samtidig tenker jeg på eldre som sitter mye alene.

Et pluss som Ådnanes ser med situasjonen, er at man kan møtes på nettet.

– Det er flere måter vi kan være sammen på, men jeg vil ikke hive meg på alt som er av muligheter på nettet. Jeg vil bruke tid med familien og være stille med Gud og ikke være på skjerm hele dagen, sier Marit H. Ådnanes.

HØYTID: Fra fredag 3. til tirsdag 7. april blir det påskefestival på nett.

Ungdommer får påskefestival på nett

/0 Kommentarer/i , /av

(Korona) Ungdommer både i Indremisjonssamskipnaden og andre kretser i ImF kan fra fredag kveld av samles digitalt for å markere påskehøytiden.

Ungdomsarbeider Eirik Stensland i Indremisjonssamskipnaden (IMS) er opptatt med å forberede digital påskefestival for ungdommer fra 8. klasse til 3. klasse i videregående skole. Han regner med at 40-50 ungdommer vil komme innom påskefestivalen.

– Vi gjør mye av dette på videochat slik at man kan se alle ansiktene. Det skal være litt stort, og vi er forberedt på at det kan bli litt kaos, sier Stensland til sambåndet.no.

Sammen
Han er ikke redd for kaos, for han ser gjerne at ungdommer fra andre kretser blir med.

– Hvis ungdommene i andre kretser vil stikke innom, kan de det. De finner alt de trenger på facebooksiden IMS Ung, sier han.

Påskefestivalen er fra fredag 3. til tirsdag 7. april. Fredag–mandag blir det kveldssamling kl. 20.00 på Zoom.

– Der er poenget at man kan snakke sammen, og vi skal også ha leker, som henteleken, forteller Stensland.

Lørdag-tirsdag vil det være bibeltime på Facebook kl. 12.00 med samtale etterpå.

– Hvorfor gjør dere dette?

– Det er to sider ved dette. Det ene er det sosiale, at det kan være kjekt for ungdommene å treffes på denne måten. Det andre er at det er viktig å gi dem et Guds ord.

Onsdagsmøte
Indremisjonssamskipnaden arrangerer ikke bare digital påskefestival. Kretsen har i tillegg begynt med onsdagsmøte på Facebook. Det første møtet var onsdag 25. mars og der deltok Stensland sammen med daglig leder Marit H. Ådnanes og Ung-leder Johannes Olsen.

– Vi har tenkt at folk i kretsen kan få en mulighet til å samles og kan se at det skjer noe. Og de kan få komme med litt kommentarer i løpet av sendingene, sier Olsen.

– Hvordan er det å jobbe på denne måten?

– Jeg synes det er kjekt å prøve nye ting. Men jeg foretrekker å møte folk ansikt til ansikt.

I Olsens forsamling ImF Fitjar samles de til ulike videomøter i løpet av uka der de deler ting og ber sammen.

– Det er veldig kjekt, og det er en måte å ta vare på hverandre, sier Johannes Olsen.

SERVICESENTER: Slik kan studentenes servicesenter og kapell bli seende ut. BEGGE ILLUSTRASJONER: Diakonhjemmet

NLA leier seg inn i nybygg i Oslo

/0 Kommentarer/i , /av

NLA Høgskolen i Oslo har vokst seg ut av Staffeldtsgatekvartalet og skal nå leie lokaler i et nytt bygg som Diakonhjemmet skal reise på Vinderen.

Kl. 09.20, sist oppdatert 13.25: — En lokalisering på Diakonhjemmet sitt område vil gi NLA en fremtidsrettet og fleksibel campus med mulighet for vekst, uttaler rektor Egil Morland i en pressemelding fra NLA Høgskolen torsdag formiddag.

Av tre aktuelle alternative lokasjoner var det løsningen på Vinderen ved Diakonhjemmet som fremsto som det beste valget for NLA Høgskolen. Det ble vedtatt i ekstraordinært styremøte 31. mars.

— Vi gleder oss til å få nye gode lokaler, i bærekraftige, energiøkonomiske og miljøriktige løsninger, sier rektor Morland.

Skal leie

Overfor sambåndet.no utdyper Egil Morland at det er Diakonhjemmet som skal stå for utbyggingen og være eier av bygget. Diakonhjemmet skal også bygge for Vid vitenskapelige høgskole på det samme området, og det kan bli snakk om felles bruk av lokaler. Morland bekrefter at NLA kun skal betale leie i bygget, ikke stå for investeringskostnader.

– I alle de tre alternativene var det snakk om leie, selv om også andre modeller har vært diskutert, sier Morland.

Sambåndet vet at et alternativ som ble vurdert fram til senhøsten i fjor, var å leie hos Normisjon. 

Korona-effekt

Størrelsen på lokalene som NLA skal disponere på Vinderen, har vært anslått til 12000-13.000 kvadratmeter.

– Men situasjonen som har oppstått rundt koronaviruset med blant annet digital undervisning, gjør at vi tenker på en mulig nedskalering. Det er viktig å få en fleksibilitet, også i forbindelse med finansieringen. Fleksibilitet er en buffer mot dårlige tider, sier Morland.

Full fart i Bergen

Rektoren erkjenner at NLA Høgskolen står overfor «formidable» investeringer. I Bergen skal høgskolen som kjent flytte inn i de tidligere lokalene til NRK. Arbeidene her har måttet vente en tid på grunn av utbyggingen av Bybanen.

– Men nå kan vi sette full fart på dette og regner med å flytte inn i 2023 i Bergen og 2024 i Oslo, sier Morland.

– Og i mellomtiden skal dere være der dere er, både i Bergen og Oslo? 

– Ja, men i Staffeldtsgate i Oslo er det planer om både utvidelser av leiearealet og oppgraderinger av lokalene, opplyser Morland. 

GLAD: Ingunn Moser er forstander og administrerende direktør ved Diakonhjemmet.

Fornøyd
Det neste halvåret skal Diakonhjemmet og NLA Høgskolen inn i det som kalles en samspillsfase med tanke på utformingen av bygget. I pressemeldingen fra NLA Høgskolen beskrives beliggenheten på Vinderen som landlig, men sentrumsnær, og det vil være gode omgivelser for studenter og ansatte med torg og park rett utenfor døren, i tillegg til T-bane og gode kollektivløsninger. Området vil ifølge rektor inneholde studentboliger, og det legges til rette for treningstilbud, forretninger og ulike bespisnings- og serveringssteder.

Ansatte i Oslo er også fornøyd med valget som er gjort.

— Nyheten ble mottatt med stor glede i fagmiljøet, forteller en fornøyd avdelingsleder for lærerutdanning, Jørgen Sjaastad.

NLA Høgskolen har over flere år vokst seg ut av Staffeldtsgatekvartalet. Bygget ved Diakonhjemmet skal stå ferdig i 2024, og høgskolen vil i mellomtiden leie egnede undervisningslokaler i nærheten av dagens campus for å kunne tilby studentene gode og egnede undervisningsfasiliteter.

Hage

— Løsningen kombinerer flere hensyn på en god måte, sier fungerende styreleder ved NLA Høgskolen, Magne Supphellen

De nye lokalene vil inngå i utviklingsprosjektet Diakonhjemmet hage.

– Vi gleder oss over valget av Diakonhjemmet som lokasjon for NLA i Oslo. Dette vil være med og legge grunnlaget for utviklingen av et sterkt campus- og innovasjonsområde knyttet til helse, omsorg og velferd. Når NLA også blir en del av dette miljøet, får vi styrket den pedagogiske dimensjonen. Det ligger mange spennende muligheter her, uttaler Ingunn Moser, forstander og adm.direktør ved Diakonhjemmet, i en oppdatert pressemelding fra NLA.

— Løsningen med Diakonhjemmet gir en god kombinasjon av attraktiv lokalisering, miljøvennlige bygg og stor fleksibilitet, økonomisk og operativt, sier fungerende styreleder ved NLA Høgskolen professor ved NHH, Magne Supphellen.

Han legger til at det siste blir viktig i tiden som kommer, for det er endringer på gang i høyere utdanning, både i rekrutteringsgrunnlaget og i forventningene til utdanningsinstitusjonene.

NLA fastholder ekteskapssyn

/0 Kommentarer/i , /av

NLAs verdidokument holder fortsatt fram ekteskapet mellom mann og kvinne.

Kl. 10.20, oppdatert kl. 11.10: «Ekteskapet mellom mann og kvinne er i den tradisjonen NLA Høgskolen står i, forstått som bærende norm i samlivsetikken.» Slik heter det i det reviderte verdidokumentet til misjonseide NLA Høgskolen.

I det tidligere verdidokumentet, fra 2008, var formuleringen slik: «Ekteskapet er rammen for det seksuelle samliv mellom mann og kvinne. Guds ord viser oss at det livslange ekteskap er den ordning som Gud har innstiftet. Seksuelt samliv utenom det monogame ekteskap mellom kvinne og mann er i strid med Bibelens ord.»

Det nye verdidokumentet ble vedtatt på ekstraordinært styremøte 31. mars.

Godt mottatt

STÅR FOR: — Det nye dokumentet gir et godt bilde av hva vi ønsker å stå for som høgskole, sier rektor Egil Morland.

– Vi har hentet fram spor fra vedtektene og myntet dem ut videre. Dokumentet ble godt mottatt på et stort møte med avdelingslederne i går, sier rektor Egil Morland til sambåndet.no.

Verdidokumentet har vært diskutert i flere styremøter. Det har også vært debattert i mediene i forbindelse med at NLA Høgskolen i fjor høst leide ut lokaler til et seminar som kritikerne hevdet handlet om konverteringsterapi.

— Det nye dokumentet gir et godt bilde av hva vi ønsker å stå for som høgskole. Vi har over tid sett et behov for revisjon av vårt verdidokument, og vi ønsket derfor å presentere vår egenart på en tydelig måte, uttaler rektor Egil Morland i en pressemelding fra NLA Høgskolen torsdag formiddag.

Vedtekter

Dokumentet har fått navnet «Grunnlag og formål – en utdypning av NLA Høgskolens vedtekter».

— Det nye dokumentet er kortfattet og presist, både når det gjelder innhold og språk, mener rektor.

Dokumentet løfter ifølge pressemeldingen frem det enkelte menneske sin uendelige verdi og oppfordrer til engasjement for svake. Viktigheten av høy bevissthet om yrkes- og forskningsetikk trekkes frem, og det å være gode forbilder i møte med andre. Dokumentet omtaler den enkeltes forvalteransvar som et nøkkelbegrep, noe som gir føringer på alle livsområder, som f.eks. i samtidens klimautfordringer. I lys av forvalteransvaret er ekteskapet, familiens situasjon og barn og unges oppvekstkår også et samfunnsanliggende. NLA vil holde frem foreldrenes ansvar for, og rett og plikt til, å oppdra sine barn og gi dem omsorg. Dokumentet løfter frem forpliktelse, trofasthet, respekt, tilgivelse og tillit som sentrale verdier i alle menneskelige relasjoner.

Ansatte ved høgskolen forventes å stille seg lojale til innholdet i dokumentet.

— Vi ville ha et dokument som viser hva vi står for. Det opplever vi at «Grunnlag og formål» gjør, avslutter Egil Morland i pressemeldingen.

Det tidligere verdidokumentet til høgskolen ble vedtatt i 2008 og bærer preg av at det har gått gjennom ulike revisjoner. Det har derfor vært behov for en helhetlig revisjon, både av språklige og aktuelle grunner, heter det i pressemeldingen.

Basis

I det tidligere dokumentet sto det slik: «Vår evangelisk-lutherske bekjennelse forutsetter at Skriften er gitt oss av Gud. Den formidler Guds åpenbarte ord til mennesker til alle tider, og har autoritet der den klart binder vår samvittig­het som normerende norm i spørsmål som gjelder tro og liv. Derfor ønsker vi at de ansatte i undervisning og i omgang med studentene, i holdning og omtale, viser respekt for dette.»

I den nye teksten er formuleringene noe annerledes. Under overskriften «Basis» står det først slik: «Kristen tro bekjenner at Bibelen er gitt oss av Gud og formidler Guds åpenbarte ord til mennesker til alle tider. I den evangelisk-lutherske tradisjonen NLA Høgskolen står i, regnes Bibelen som bindende norm for kristen tro, lære og liv.»

Under overskriften «Formål» kommer så dette – avsluttende – avsnittet: «Ansatte ved NLA Høgskolen vil på dette grunnlaget arbeide i et fellesskap hvor de i konstruktivt samvirke realiserer høgskolens formål, i lojalitet mot høgskolens grunnlag.»  

DIREKTESENDING: Møtene på GF 2016 i Ålesund blir digital møteuke. ILLUSTRASJON: Skjermbilde

GF 2016 som digital møteuke

/0 Kommentarer/i , /av

(Korona) Koronaviruset hindrer kristne i å samles, men nå vil ImF gi folk den store fellesskapsfølelsen ved å invitere til møteuke på nett.

– Vi ønsker å gi folk den store fellesskapsfølelsen som man får på store arrangement. Møteengasjementet i ImF er gjerne privat, og det er flott med alt lokalt initiativ til å møtes digitalt. Men store arrangementer har gjerne vært arrangert av ImF sentralt, sier journalist og informasjonsmedarbeider Vilhelm Viksøy i ImF.

«Nettbølge»
Gudstjenester, møter, andakter og bibelgrupper på nett. Kreativiteten er stor flere steder når all kristen aktivitet er stengt for å hindre spredning av koronaviruset. Nå har også ImF kastet seg på «nettbølgen», og det er et stort arrangement det er snakk om, som Viksøy er inne på. I kveld, onsdag, kl. 19.30 begynner det første møtet i en serie som utgjør en møteuke som blir sendt på samme tidspunkt hver kveld på Facebook-profilene til ImF og Sambåndet.

Kvalitet
– Vi har liggende lett tilgjengelig gode opptak av høy kvalitet fra generalforsamlingen (GF) 2016 i Ålesund, og i ImF Media tenkte vi at dette kan vi legge ut som en møteuke, forteller Viksøy.

Det betyr at det blir digital møteuke med kretsleder Johan Halsne i ImF Sunnmøre, som talte på åpningsmøtet, forkynner Marie Lode Hornnes i ImF Sør, bibelskolelærer Anne Furnes, Europaleder i Laget, Tor Erling Fagermoen, som var talere på kveldsmøtene og generalsekretær Erik Furnes i ImF som talte på storsamlingen på søndag på GF 2016.

Livesending
– Det er livesending, og det vil si at man ikke kan se det i ettertid, men man kan strømme det. Det handler om rettigheter til sang og musikk. ImF har ingen rettighetsavtale med Tono. Derfor kan vi ikke la det ligge ute, forklarer Viksøy.

– Hvorfor gjør dere dette?

– Vi håper det kan være et supplement til alt det andre som nå finnes av møter på nett. Det er en forkynnelse som fremdeles er aktuell. Tittelen på GF 2016 var «Innta landet». Det har dobbelt betydning i disse dager. Selv om det er andre ting som inntar landet nå, er det fortsatt slik at vi har land å innta, resonnerer Vilhelm Viksøy.

På helligdagene i påskeuka er det planen å sende bibeltimene med Runar Landro fra GF i 2016. 

MOTBAKKE: Forlagssjef Tom Teien i Lunde Forlag merker godt at det selges færre kristne bøker for tiden. Foto: Stein Gudvangen, KPK.

Svikt i omsetnaden for kristne bok-aktørar

/0 Kommentarer/i , /av

(Korona) Den kristne bokbransjen hanglar grunna korona-viruset. Omsetnaden dalar mykje, og forleggjarar og butikkar permitterer.

Bokprosjekt vert utsett, og bemanninga i forlag og bokhandlar vert no skore ned til eit minimum, sjølv om det så langt ikkje ser ut til at salsnedgangen fører til oppseiingar.

Lunde Forlag permitterer

Forlagssjef Tom Teien i Lunde Forlag, der ImF er medeigar,  anslår at dei har hatt eit fall i omsetnaden på 40-50 prosent i mars, og han ser for seg at det vil bli endå verre.

– Vi merker primært at salet går ned hjå dei kristne bokhandlane. Salet der representerer mykje av vårt volum, og folk er ikkje ute og handlar som før, seier han til Kristelig Pressekontor.

Teien merkar óg at bokborda i kristne fellesskap er tomme for tida.

– Samla har vi derfor ein klår omsetnadsutfordring, seier han.

– Og det gjev permitteringar?

– Ja, vi har delpermittert nokre. I alt har vi fem-seks årsverk, og vi har førebels permittert litt under to årsverk, men fordelt på fleire personar fordi alle har viktige gjeremål som vi ynskjer å halde i gang. Det er trass alt framleis ein marknad der ute, seier Teien.

I desse tider har forlaget tettare kontakt med kundar på sosiale medium og forlaget sine nettsider enn elles.

– Vi ynskjer ikkje full stillstand, så vi held oppe aktiviteten slik at vi kan vere på banen med ein gong når alt dette er over, seier forlagssjefen.

Hittil har han ikkje har vurdert oppseiingar.

– Dersom dette varer, kan det nok heller bli aktuelt med ytterlegare permitteringar, trur Teien som seier det likevel er viktig å møte fallet i salet med tiltak. Mellom dei er utsetjing av bokprosjekt. Nokre planlagde trykkingar er alt utsett for å unngå kostnader. Fleire utgjevingar kan bli flytta på om regjeringa sine korona-tiltak vert oppretthaldne eller trappa opp.

–Når vi må halde oss heime, burde vi vel lese meir enn noko gong? Aukar då nettsalet?

– Vi har ei tydeleg auke i talet på besøkande og i boksalet på nettsidene våre. Det trur eg også fleire forlag erfarer. Nå er det jo påske snart, og folk kjøper normalt mykje bøker til påske. Derfor er det den vegen vi må jobbe no, seier Teien.

Han strekar under at auka nettsal likevel ikkje kompenserer for den store svikten i omsetnaden.

Sel fleire lydbøker

Salet av e-bøker ser ikke ut til å være påvirket av korona-situasjonen.

– E-bok-eventyret er ikkje blitt slik som vi trudde for nokre år sidan, sjølv om det har vore ein liten auke i e-boksalet. I alle høve er omsetnaden her høveleg marginal, kanskje 1-2 prosent av vår totale omsetnad. Men vi gjev ut stadig fleire av våre tidligare bøker som e-bok, og fleire nyutgjevingar enn før kjem også i det formatet, seier Teien.

Lydbøker har samstundes fått eit løft. Lydbøker på CD er på veg ut, men strømming aukar ein del, utan at Tom Teien har nokon statistikk på dette no.

– Verste vi har sett

Hermon Forlag vert normalt drive av 10-11 personar fordelt på 8,5 årsverk. Akkurat no er berre forlagssjef og gründer Svein Andersen og ein medarbeider til på jobb. Dei andre er permitterte.

– Det har alltid vore utfordrande å drive kristent forlag, og vi er vane med motvind, men det som skjer no, er noko av det verste vi har vore med på. Dette er andre gongen i livet eg må permittere folk. Førre gongen var under finanskrisa i 2008, seier Andersen, som gjer det han kan for å halde verksemda i gang, og sender ut bøker til kundar og forhandlarar.

Han har merka seg at det oftare enn før vert bestilt biblar frå forlaget sin nettbutikk.

– Eg trur folk søkjer Guds ord no, kommenterer Andersen.

Andre tydelege korona-effektar er at salet til bokhandlar går kraftig ned, medan han framleis sel ein del til privatkundar og kyrkjelydar. I mars og april held forlaget fram med sin planlagde produksjon av nye bøker, men Andersen ser ikkje bort ifrå at utgjevingar frå mai og utover kan bli utsette. I alle høve er han viss på at Wuhan-viruset vil virke negativt inn på årsresultatet fordi kronekursen er vorten så kraftig svekka av krisa.

Heller ikkje Hermon sel mange e-bøker. I den delen av bokmarknaden er det lite trøyst å hente. Men lydbøker er på veg opp, og forlaget satsar på dette i år. Så langt gjev lydboksalet lite att, men forlaget vil likevel teste det for å sjå korleis sektoren utviklar seg.

– Nettsalet er berre langsomt aukande, og det salet vi har, kjem fordi folk misser den lokale kristne bokhandelen sin. Kristne kjøper like mange bøker som før, men det er mitt inntrykk at dei kjøper sekulære bøker i staden for kristen litteratur, og det gjev meg sår i hjartet. For det vil jo seie at vi misser noko av inspirasjonen som ein kristen roman byr på, at vi misser oppbygginga. Det fører i beste fall kristne inn i noko verdinøytralt eller noko som er negativt for tankar og sinn. Det er jo noko pastorar og hyrder vil merke, trur Hermon-sjefen.

Stagnert salg

Vivo Lyngdal er ein av dei større kristne distriktsbokhandlane, og dagleg leiar Håvard Kyte jobbar no heilt åleine i butikken etter at han fann det naudsynt å permittere sine tre tilsette.

– Eg held det gåande sånn tåleg greit. Det er i alle høve ei litt stille tid på året, seier han til KPK.

Men om nedstenginga av samfunnet held fram lenge, vil det få meir alvorlege fylgjer. Mange med hytter i området, dreg heller til påskekysten enn påskefjellet. Dei brukar legge att ein del kroner hjå Kyte, men i år kan denne omsetnaden glippe.

– Det kjem ikke folk hit no, og det merkar vi. Det som held omsetnaden vår oppe, er hobbyavdelinga. Den har teke seg litt opp fordi folk treng mykje aktivitetar for borna. Då er eg meir overraska over at kristenfolket ikkje ser ut til å ha trong til oppbyggjeleg lesestoff i desse tider. Anten er dei så lojale mot styresmaktene at dei ikkje går ut for å shoppe, eller så finn dei kanskje fram bøker dei allereie har. Boksalet vårt har i alle fall stagnert. Det er svært, svært få som handlar bøker, seier Kyte.

Butikken har normalt ope frå 9 til 17, men har, slik som ein del andre bokhandlar, innskrenk opningstida, førebels med ein time på morgonen og ein på ettermiddagen.

– Ein skulle kanskje tru at somme no hadde kome og kjøpt bøker om endetida, seier Kyte lett spøkefullt, men han har så langt ikkje merka nokon slik korona-effekt heller.

– På sikt vil dette bli veldig utfordrande, særleg om også sumaren skulle ryke. Viss det ikkje blir nokre kristne sumarstemne, og viss bibelcampen i Lyngdal ikkje blir noko av, vil det vere katastrofalt for oss, seier Kyte.

Han har ingen nettbutikk der han kan kompensere for kundesvikten i lokala i Lyngdal sentrum, men einskilde tingar bøker telefonisk som Kyte så sender med posten. KPK

HJEMMEKIRKE: Awana Norge og Frikirkens barn & unge samarbeider om Hjemmekirke. ILLUSTRASJON: Skjermbilde

Familier får hjelp til å ha kirke hjemme

/0 Kommentarer/i , /av

(Korona) Når man ikke kan komme til kirken, får kirken komme hjem. Derfor samarbeider Awana Norge og Frikirkens barn & unge (Fribu) om hjemmekirke.

– Jeg er imponert over hvor fort de har snudd seg rundt og klart å komme med helhetlig tilbud. Det er noe for både barn, unge og voksne, sier daglig leder Anne Lene Otterøen i Awana Norge til sambåndet.no om tilbudet fra Fribu.

Digital kirke
Awana Norge og Fribu har gått sammen om å lage digital kirke, eller HK-Hjemmekirke som prosjektet heter. HK er forkortelse for hovedkvarter, for «Både hjem og kirke er hovedkvarter i våre liv», står det i prosjektbeskrivelsen på www.fribu.no. HK-Hjemmekirke blir lagt ut på Youtube.

– Det er noe for både barn, unge og voksne, sier Otterøen.

Prosjekt
Fem uker fremover blir det laget en barnekirke-film med åpning av en vert, undervisning basert på Cubbies og Sparks fra Awana og avslutning med praktisk oppgaver og samtalespørsmål fra Input-spillet til Fribu/Awana. Det blir også laget et eget videopplegg for tweens som blir laget som en vlogg (videoblogg, red.anm.) og som tar opp samme tematikk som resten av prosjektet. I tillegg bli det også laget en slags gudstjeneste for voksne som kommer ut hver uke som inneholder nådehilsen, kirkebønn, tekstlesning og introduksjon, tale på cirka 15 min., oppsummering og velsignelsen. Det vil også være mulighet til praktisk bruk av tema og spørsmål til samtale og refleksjon.

Den første gudstjenesten ble sendt søndag 22. mars. Fribu er ansvarlig for innhold og produksjon, mens Awana Norge står for materiellet som blir brukt. De vil fortsette med prosjektet frem til sommeren.

Påskesamlinger
– Vi ønsker å støtte opp om det som allerede er og videreutvikle vårt materiale. Vi vil også se på mulig samarbeid med Viggo Klausen og Chris Duwe. Det er viktig å gjøre hverandre gode.

– Hva skjer videre?

– Nå holder vi på å lage fire familiesamlinger til påske. Det er et rent Awana-prosjekt. Vi har lyst til å gjøre det skikkelig. Awana har mange gode folk og masse godt materiale. Vi har mange muligheter, sier Anne Lene Otterøen.

FOLKEHØGSKOLE: Andreas Melberg er daglig leder i Noregs Kristelege Folkehøgskolelag og Informasjonkontor for kristen folkehøgskole. Foto: Svein Finneide

Vil ha god tone med bibelskolene

/0 Kommentarer/i , /av

Daglig leder Andreas Melberg i Informasjonskontor for kristen folkehøgskole har ikke tenkt å konkurrere med bibelskolene for å få flere elever.

– Jeg tenker at kristne folkehøgskoler av og til kan inspirere elever til å gå på bibelskole. Vi driver vår egen markedsføring som vanlig og vil ikke lage noen front mot bibelskolene, sier daglig leder Andreas Melberg i Informasjonskontor for kristen folkehøgskole og Noregs Kristelege Folkehøgskolelag til Sambåndet.

Målgruppe
Det er hans umiddelbare kommentar til utspillet fra Thomas Vårlid som er leder informasjonskontoret for bibelskolene og kommunikasjons- og rekrutteringsleder ved Ansgarskolen i en artikkel på sambåndet.no 24. februar. Til Kristelig Pressekontor uttaler Vårlid at kristne folkehøgskoleelever er en målgruppe i rekrutteringsarbeidet for bibelskolene, og at de vil konkurrere med folkehøgskolene for å øke elevtallet.

Forskjellig
– Der er noen likheter og noen ulikheter mellom kristne folkehøgskoler og bibelskoler siden vi har forskjellig regelverk og tradisjon som vi arbeider etter. Folkehøgskolene har allmenndanning og folkeopplysning som basis, og kristne folkehøgskolene bygger driften på kristne verdier. Men vi har god tone med våre venner bibelskolene og har ikke tenkt å konkurrere med dem ut over normal markedsføring mot generelt elevgrunnlag. Vi ønsker dem alt godt. Det kan godt hende at noen av våre elever vil velge bibelskole, fortsetter Melberg.

Når mange
Ifølge den daglige lederen er det flest 18-19-åringer blant elevene på kristne folkehøgskoler, og de har årskull på 67 000 elever som utgjør bredden i markedsføringen deres. I dag er det omtrent 3700 elever på de kristne folkehøgskolene.

– Det er mange nye grupper som kan være aktuelle søkere til kristne folkehøgskoler. Å nå disse er sentralt for at vi skal kunne vokse. Men i dag når vi fantastisk mange i forhold til hva vi gjorde for noen år siden, sier Andreas Melberg.

Korona-faste studenter snart på vei hjem

/0 Kommentarer/i /av

(Korona) OPPDATERT Flere av NLA-studentene i Peru kan mest sannsynlig reise hjem til Norge i løpet av søndag kveld og mandag.

(Korona) OPPDATERT Flere av NLA-studentene i Peru kan mest sannsynlig reise hjem til Norge i løpet av søndag kveld og mandag.

Sist oppdatert 29.03.20 kl. 17 Fire av studentene som har vært på studietur med NLA Høgskolen i Peru, har fått planlagt hjemreise allerede i kveld, søndag 29. mars. Resten av gruppen består av 12 personer, hvorav ti er studenter og to er reiseledere. Det går fram av en pressemelding fra NLA Høgskolen søndag ettermiddag.

— Vi har fem studenter og en reiseleder som vi har fått bekreftet avreise på i morgen, mandag 30. mars. De siste seks, som også består av fem studenter og en reiseleder, venter vi en endelig avklaring på. Det er fremdeles noe usikkerhet rundt flyvningene til Lima, men vi håper det beste, understreker leder for beredskapsarbeidet, prorektor for utdanning Svenning Bjørke.

Det har vært et omfattende arbeid for å studentene hjem, og både Utenriksdepartementet (UD) og ambassadene har engasjert seg sterkt i arbeidet.

– Vi er svært glad og takknemlig for at det nå ser ut som det løser seg, sier Bjørke.

Han forteller videre at det er svært få fly i Europa for tiden, og det betyr at studentene må overnatte i Europa på vei hjem. Hjemturen vil derfor ta noen dager.

Studietur

Studentene studerer interkulturell forståelse (årsstudium) ved NLA Høgskolen. 29. februar reiste de på en fem ukers studietur til Peru for å oppleve mangfoldet i natur, kultur, religion og samfunnsutvikling.

(Teksten som følger nedenfor, ble publisert lørdag 28. mars:)

Siden 13. mars har studentene og reiselederne fra misjonseide NLA Høgskolen i Bergen forsøkt å komme hjem fra Peru. Landet stengte grensene sine 16. mars på grunn av koronakrisen. Høgskolen hadde samtidig to andre studieturgrupper på utenlandsopphold. Begge gruppene er kommet hjem. Den ene kom fra Hongkong.

Utfordringer

– Studentgruppen fra Hongkong kom tilbake til Norge forrige uke uten noen større utfordringer, sier kommunikasjonsleder Solfrid Øvrebø Ebbesen ved NLA Høgskolen til sambåndet.no.

Den andre studentgruppen befant seg i Den dominikanske republikk (Karibia). Situasjonen der var ganske uforutsigbar, og 14. mars rådet Utenriksdepartementet (UD) folk til å komme hjem.

– Der var krevende å få gruppen hjem, men vi fikk til slutt bestilt nye billetter, og de fikk reist før landets grenser stengte helt.

Forlenget

Når det gjelder studentene som sitter fast i Lima, opplyser Ebbesen før helgen at høgskolen har ordnet med nye billetter, men torsdag 26. mars kom det en kunngjøring fra presidenten om at unntakstilstanden blir forlenget til 12. april. Flyplassen i Lima er stengt, og det er bare mulig å lande med fly på en militærbase.

– Samtidig arbeider UD og ambassaden lokalt med å få hjem både studentene, sammen med andre norske turister i landet.

Flyttet

– Hvordan er situasjonen for studentene?

– Studentgruppen har flyttet til et område som er større og også tryggere, med blant annet kort vei til helsetjenester. De har det etter forholdene bra, men det er selvsagt krevende siden situasjon er noe uforutsigbar. Vi har dialog med reiseledere og utveksler informasjon, sier Solfrid Ebbesen og føyer til:
– Vi har inntrykk av at UD har høy prioritet rundt dette, og vi håper studentene våre snart kommer hjem.

Studentopprør

Høsten 2019 var det for øvrig også knyttet en viss dramatikk til utenlandsopphold for studenter fra NLA og andre studiesteder. I forbindelse med studentopprøret i Hong Kong ba Kunnskapsdepartementet 18. november 2019 alle aktuelle utdanningsinstitusjoner rapportere om antall studenter i Hong Kong og reiseplanene deres. Utenriksdepartementet hadde noen dager tidligere oppfordret norske studenter til å «gjøre en fortløpende vurdering av sikkerheten».

19. november svarte NLA Høgskolen at de hadde to studenter på utvekslingsopphold ved Hong Kong Baptist University høstsemesteret 2019. Studiesjef Marit Offerdal opplyste at Internasjonalt kontor ved NLA hadde jevnlig kontakt med studentene, men at de to hadde valgt å bli i Hong Kong.

Tidligere denne uken har vi publisert fem andre artikler knyttet til koronakrisen:

Om situasjonen for Plussreiser (23.03.20)

Om å sitte i karantene etter utenlandsopphold (24.03.20)

Om tidligere ImF-leder som strømmer folkekirke-gudstjenester til hele Norge (25.03.20)

Om folkehøgskoleåret som allerede kan være over (26.03.20)

Om hvordan man kan drive bibelgruppe på nett (27.03.20)

PERU: Dette bildet av studentgruppen ble tatt i første del av oppholdet i Peru. FOTO: PRIVAT

Korona-faste studenter er kommet hjem

/0 Kommentarer/i , /av

(Korona) Onsdag 1. april var alle NLA-studentene som var korona-faste i Peru, hjemme i Norge igjen.

Sist oppdatert 03.04.20 kl. 13.20 De fire studentene som reiste søndag kveld, flyr via London og Arlanda og kommer til Norge tirsdag.

— Resten av gruppen, som består av ti studenter og to reiseledere, har vi fått bekreftet avreise på mandag 30. mars. Om alt går som planlagt, vil hele reisefølget ankomme Norge tirsdag. Det kan oppstå utfordringer underveis, men vi håper på det beste, sier leder for beredskapsarbeidet, prorektor for utdanning Svenning Bjørke, til NLA Høgskolens eget nettsted.

Det har vært et omfattende arbeid for å studentene hjem, og både Utenriksdepartementet (UD) og ambassadene har engasjert seg sterkt i arbeidet.

– Vi er svært glad og takknemlig for at det nå ser ut som det løser seg, sier Bjørke.

Han forteller videre at det er svært få fly i Europa for tiden, og det betyr at studentene må overnatte i Europa på vei hjem. Hjemturen vil derfor ta noen dager.

Studietur

Studentene studerer interkulturell forståelse (årsstudium) ved NLA Høgskolen. 29. februar reiste de på en fem ukers studietur til Peru for å oppleve mangfoldet i natur, kultur, religion og samfunnsutvikling.

(Teksten som følger nedenfor, ble publisert lørdag 28. mars:)

Siden 13. mars har studentene og reiselederne fra misjonseide NLA Høgskolen i Bergen forsøkt å komme hjem fra Peru. Landet stengte grensene sine 16. mars på grunn av koronakrisen. Høgskolen hadde samtidig to andre studieturgrupper på utenlandsopphold. Begge gruppene er kommet hjem. Den ene kom fra Hongkong.

Utfordringer
– Studentgruppen fra Hongkong kom tilbake til Norge forrige uke uten noen større utfordringer, sier kommunikasjonsleder Solfrid Øvrebø Ebbesen ved NLA Høgskolen til sambåndet.no.

Den andre studentgruppen befant seg i Den dominikanske republikk (Karibia). Situasjonen der var ganske uforutsigbar, og 14. mars rådet Utenriksdepartementet (UD) folk til å komme hjem.

– Der var krevende å få gruppen hjem, men vi fikk til slutt bestilt nye billetter, og de fikk reist før landets grenser stengte helt.

Forlenget
Når det gjelder studentene som sitter fast i Lima, opplyser Ebbesen før helgen at høgskolen har ordnet med nye billetter, men torsdag 26. mars kom det en kunngjøring fra presidenten om at unntakstilstanden blir forlenget til 12. april. Flyplassen i Lima er stengt, og det er bare mulig å lande med fly på en militærbase.

– Samtidig arbeider UD og ambassaden lokalt med å få hjem både studentene, sammen med andre norske turister i landet.

Flyttet
– Hvordan er situasjonen for studentene?

– Studentgruppen har flyttet til et område som er større og også tryggere, med blant annet kort vei til helsetjenester. De har det etter forholdene bra, men det er selvsagt krevende siden situasjon er noe uforutsigbar. Vi har dialog med reiseledere og utveksler informasjon, sier Solfrid Ebbesen og føyer til:

– Vi har inntrykk av at UD har høy prioritet rundt dette, og vi håper studentene våre snart kommer hjem.

Studentopprør

Høsten 2019 var det for øvrig også knyttet en viss dramatikk til utenlandsopphold for studenter fra NLA og andre studiesteder. I forbindelse med studentopprøret i Hong Kong ba Kunnskapsdepartementet 18. november 2019 alle aktuelle utdanningsinstitusjoner rapportere om antall studenter i Hong Kong og reiseplanene deres. Utenriksdepartementet hadde noen dager tidligere oppfordret norske studenter til å «gjøre en fortløpende vurdering av sikkerheten».

19. november svarte NLA Høgskolen at de hadde to studenter på utvekslingsopphold ved Hong Kong Baptist University høstsemesteret 2019. Studiesjef Marit Offerdal opplyste at Internasjonalt kontor ved NLA hadde jevnlig kontakt med studentene, men at de to hadde valgt å bli i Hong Kong.

Møtes til bibelgruppe på nett

/0 Kommentarer/i /av

(Korona) Barne- og ungdomsarbeider Cecilie Skår sørger for at ungdom kan snakke sammen om troen selv om de ikke kan samles fysisk.

(Korona) Barne- og ungdomsarbeider Cecilie Skår sørger for at ungdom kan snakke sammen om troen selv om de ikke kan samles fysisk.

Når sambåndet.no ringer til barne- og ungdomsarbeider Cecilie Skår i Nordhordland Indremisjon, begynner hun med å slå fast:

– Jeg tror ikke jeg blir permittert med det første. Det er masse å gjøre.

DIGITALT: På bibelgruppesamlingen deltok (fra øverst til venstre), Cecilie Skår, Håvard Andvik, Peter Pletten, Simon Monstad, Sarah Monstad og Steffen Andre Romarheim. ILLUSTRASJON: Skjermbilde

Awana

Blant annet leder hun tre bibelgrupper for ungdommer fra 9. klasse til 1. videregående som nå ikke kan møtes fysisk på grunn av koronatiltakene. Men de kan møtes på nettet.

– Jeg ringer alle sammen, og de har på video og – slik vi pleier – har de med noe de kan spise. Vi begynner å snakke om hvordan det går, og så ber vi litt. Så underviser jeg og sender Power Point-en som går gjennom undervisningen, så alle kan følge med. Vi bruker Awana, forklarer Skår.

Rart

– Hvordan fungerer det?

– I begynnelsen var det veldig rart. Lyden stoppet opp hos noen. Vi måtte ta det som det kommer. Nå funker det fint. Det er bare å bli vant til det, sier Skår og legger til.

– Ungdommene har veldig lyst til å møtes og snakke sammen. Og jeg sa til dem: «Jeg gleder meg til å møte dere når dette er over.»

De har også felleslunsj en gang i uken.

– Da får vi også møtes og snakket sammen. Nå blir vi oppfordret til å ta ekstra vare på hverandre, og som leder har jeg et ekstra ansvar og ønsker å vise at jeg bryr meg.

Påfyll

– Hva vil du med bibelgruppene?

– Jeg vil at bibelgruppen skal hjelpe til å samle tankene, og at de skal få påfyll og få lov til å møte hverandre og kunne snakke om troen selv om vi ikke kan møtes.

Skår oppfordrer andre til å ha bibelgruppe online.

– Dette er den beste måten å treffes på utfra forutsetningene vi har. Vi kan se hverandre. Det kan vi ikke om vi snakker i telefonen. Når vi har mer tid til å tenke og kjenne på ensomhet, kan det være lett å grave seg ned. Bibelgruppa kan være med og holde motet oppe, sier Cecilie Skår.