AVSLUTNING: Bjarne Kvam holder sin avslutningsforelesning. Alle foto: Brit Rønningen

Et liv med NLA

/0 Kommentarer/i , /av

Bjarne Kvam har vært sentral i NLA-høgskolens historie. ‒ Det kunne lett blitt et annet NLA, sier han i sin avslutningsforelesning.

BERGEN: ‒ Drivkraften i mitt arbeid med NLA har vært at jeg har opplevd det som mitt kall og min plass i livet. Jeg er takknemlig for at jeg har fått leve ut mitt kall gjennom NLA, sier Bjarne Kvam til Sambåndet.

«Mitt liv med NLA, eller NLA mitt liv». Det var overskriften førstelektoren i pedagogikk ga avslutningsforelesningen sin, som ble holdt fredag 30. august ved NLA Høgskolen studiested Breistein. Det hadde han dekning for.

Sentral
Bjarne Kvam ble ansatt ved NLA i 1980. I 1986 ble han rektor, en stilling han hadde i 25 år, og i dag er han altså førstelektor i pedagogikk. I 1992-1993 ledet han et betydelig utrednings- og planarbeid for å forberede etableringen av ny lærerutdanning, og han sto også sentralt i utformingen av lærerutdanningen ved NLA Høgskolen.

Da høgskolen startet i 1996, ble Kvam dens første rektor. Senere hadde han også en avgjørende rolle i gjennomføringen av fusjonen mellom NLA Høgskolen, Høgskolen i Staffeldtsgate og Mediehøgskolen Gimlekollen i 2013. Man kan nesten si at han er NLA, i alle fall er han en meget sentral person i skolens historie.

Spetakkel
‒ I 1981 ble det litt av et spetakkel for friskolene, for da satt Einar Førde i statsrådstolen, og han hadde funnet ut at han ville tvinge disse skolene til å ta opp i styrene representanter fra ansatte og noe annet i tillegg. Det skulle demokratiseres i styrene, forteller Kvam.

Dette var så alvorlig at det sto og vippet for nedleggelse for friskolene og dermed også NLA. I forbindelse med saken fikk Kvam være med på møte i Oslo, i all hemmelighet.

‒ Jeg fikk suge inn litt av denne friskoleånden og -luften allerede den gangen.

Friskoler
Kvam gjorde sitt neste friskolestunt, som han kaller det, i 1988, da Finn Andersen ved Kristelig Gymnasium (KG) ville starte Kristne Friskolers Forbund (KFF).

‒ Finn Andersen var strateg. Han tenkte at hvis de fikk med seg høgskolene, ville de få større tyngde når de skulle til Departementet som friskolene ikke hadde, for på høgskolene var det forskning og professor. På generalforsamlingen hadde han invitert meg med når de skulle starte dette og klubbet meg inn i styret, sier Kvam.

Han ble formann i styret i KFF, et verv han hadde i ni år.

Lærerutdanning
Neste steg i NLAs historie Kvam kommer inn på, er utvidelsen til lærerutdanning. Det begynte ifølge Kvam på kontoret til Anfinn Skaaheim i Indremisjonsselskapet.

‒ De hadde et skoleutvalg, og i dette utvalget hadde de plukket ut folk med ulik bakgrunn. Jeg hadde havnet der fordi jeg var rektor på NLA. Der var også Finn Andersen fra KG. Han spurte: «Hvorfor i all verden starter vi ikke en lærerhøgskole?» Rektor ved lærerskolen på Hamar var også med i utvalget, og han sa: «Det kan dere vel gjøre.»

NLA fikk forespørsel om å utrede dette. Utfallet ble positivt, og det ble bestemt at det skulle opprettes en komite.

‒ Men så viste det seg på et representantskapsmøte at disse luringene i Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM) allerede hadde en komité som satt og utredet dette, i hemmelighet. Men de våknet på det møtet og fant ut at det  kanskje var dumt å ha to komiteer for samme saken.

ROS: Rektor kommer med noen gode ord om og til Bjarne Kvam.

Breistein
Et stort spørsmål var hvor en slik lærerhøgskole skulle ligge. Noen foreslo at den skulle ligge i Kristiansand.

‒ Her var gode råd dyre for de som ville ha skolen til Bergen for å få den tilknyttet NLA. Samtidig var det også viktig med en viss distanse til NLA Sandviken, fremholder Kvam.

Til slutt fikk de overta lokalene til Vestlandsheimen på Breistein.

‒ Hvis det ikke hadde blitt Breistein, er det ikke godt å si hvordan det ville ha gått.

Jon Lilletun

Men det var andre saker som måtte ordnes for at den nye lærerhøgskolen skulle komme i gang, så som samarbeid mellom organisasjonene, økonomi og godkjenning.

‒ Der var ingen kriterier for hvordan man skulle behandle en aktør som ville starte en kristen lærerhøgskole, og vi har ingen tradisjon for hvordan lærerplaner skal godkjennes.

Alt dette kom etter hvert på plass, blant annet ved støtte fra Jon Lilletun som var i kirke- og undervisningskomiteen på Stortinget. Lilletun skal ha sagt til mediene: «Skriv: Gudmund Hernes (som var statssekretær i Kirke- og undervisningsdepartementet), jeg utfordrer deg til å godkjenne denne skolen.»

‒ Hvis vi ikke hadde fått lærerutdanning som utvidelse og videreføring av NLA, vet jeg ikke hva NLA ville vært i dag, slår Kvam fast.

Fusjon
Det stoppet imidlertid ikke med lærerhøgskolen på Breistein. Neste trinn var fusjon med Normisjons Høgskolen i Staffeldtsgate i Oslo. Det var ikke NLAs forslag, men generalsekretær Rolf Kjøde i Normisjon som tok kontakt for å drøfte fusjon. Ikke lenge etter dukket også Lars Dahle fra Mediehøgskolen Gimlekollen opp, og det ble til at også den skolen gikk inn i fusjonen. I den prosessen hadde Kvam med seg KrF-politikeren Kristian Helland som sekretær og samtalepartner.

‒ Der også kunne det ha stoppet opp før det egentlig hadde begynt. Det som var vanskelig, var at hvis vi går inn i Oslo, hva skjer med Fjellhaug Internasjonale Høgskole? Får Fjellhaug en konkurrent midt i Oslo, og som har den samme eieren som konkurrenten, nemlig NLA? Får vi ikke Fjellhaug med på dette, så kan vi ikke få NLM med på dette. Men det gikk den gangen også, forteller Kvam som avslutter med å trekke noen lange linjer:

‒ Livet må forstås baklengs, men leves forlengs. Andre mennesker med sine handlinger og valg har fått dette i gang. Der er forventninger til de nyutdannede. Vi vet ikke hvilke gjerninger de skal inn i.

AVLØSNING: Gunnar Ferstad har bedt om avløsning som rektor ved Bildøy bibelskole. På bildet over underviser han engasjert på Lederkonferansen 2018 om forkynnelse. FOTO: ImF MEDIA ARKIV/PETTER OLSEN

Ønsker avløsning som rektor

/0 Kommentarer/i , /av

Gunnar Ferstad har meldt fra til styret at han ønsker avløsning fra rektorrollen ved Bildøy bibelskole.

På et møte som startet kl. 14.30 torsdag ettermiddag, ble personalet ved ImF-eide Bildøy bibelskole orientert om at Gunnar Ferstad har bedt bibelskolestyret om avløsning som rektor.

– Vi har hatt en god dialog, og det ligger ingen dramatikk bak rektors beslutning, sier styreleder Edvard Thormodsæter til sambåndet.no.

15 år som leder

18.september 2013 kunne sambåndet.no bringe nyheten om at Gunnar Ferstad var ansatt som rektor fra 1. august 2014 ved det som er Norges eldste bibelskole. Han var da fra før ansatt som bibellærer ved skolen fra 1. januar 2014. På tidspunktet for ansettelsen var Ferstad forsamlingsleder i Bergens Indremisjon, en stilling han hadde hatt siden 2003.

Kun avbrutt av det halve året som lærer i 2014, har Ferstad med andre ord vært i lederstilling i 15 år.

– Ferstad ønsker nå å gå over i andre oppgaver, sier Thormodsæter.

Styrelederen understreker at styret har vært tidlig informert og er sitt ansvar bevisst.

– Styret er i gang med jobben med å rekruttere ny leder for skolen, og skiftet skjer tidligst fra nyttår, sier Thormodsæter.

Positiv utvikling

Overfor sambåndet.no bekrefter rektor Gunnar Ferstad at han er innstilt på å være ut skoleåret om det skulle vise seg å være nødvendig.

– Jeg er klar for å fullføre jobben jeg står i, understreker Ferstad.

Styrelederen viser til at Gunnar Ferstad har ledet skolen i en positiv utvikling på flere større områder; det er ferdigstilt et stort rehabiliteringsprosjekt, det har vært jobbet aktivt med studentrekruttering, og ikke minst med utvikling av linjetilbudet.

– Sist, men ikke minst; vi har tydelige tilbakemeldinger på at studentene er veldig fornøyd med et år på Bildøy, og vi ser tydelig åndelig og personlig vekst, sier Thormodsæter.

“Unik varme”

Styrelederen underslår ikke at det er krevende å drive bibelskole.

– Vi er glade for at Gunnar kan gi stafettpinnen videre på et tidspunkt hvor skolen er i svært god stand. Samtidig; vi skal gi ny rektor mer enn nok av utfordringer å jobbe med, sier Edvard Thormodsæter – og legger til:

– Vi er svært takknemlige for det Gunnar har gitt i sin tid som rektor. Han har en unik varme og ivaretakende tilnærming til enkeltmennesker. Det personlige møtet og det å gå noen skritt sammen i retning av Jesus, er veldig tydelig i alt hans virke.

SKIFTE: Hans Aage Gravaas (til venstre) startet tirsdag i stillingen som daglig leder i Norme, mens styreleder Ørjan Tinnen ga blomster til Anne Lise Søvde Valle som ble takket av. Foto: Stein Gudvangen, KPK.

– En av de viktigste kvinnelige lederne

/0 Kommentarer/i , /av

Norme sliter med å få kvinner til å stille til styre og stell, men på vei ut døra får Anne Lise Søvde Valle stor ros for sin innsats som daglig leder.

Heidi Westborg Steel kunne opplyse at valgkomiteen foran årsmøtet i Oslo tirsdag hadde hatt store vansker med å finne kvinner som ville la seg velge til paraplyorganisasjonens ulike verv. Bare én kvinne stilte som kandidat til styret i Norme (Norsk råd for misjon og evangelisering), og hun ble ikke valgt. I stedet fikk styret tre nye mannlige medlemmer. Indremisjonsforbundet (ImF) er blant medlemsorganisasjonene i Norme. 

Angrer ikke

Men det manglet ikke på ros til henne som nå gir seg etter åtte år og to åremålsperioder som daglig leder.

Tidligere Normisjon-general Rolf Kjøde var som styremedlem med på å velge ut Anne Lise Søvde Valle mens hun var en temmelig ukjent pinsemisjonær på vei hjem fra opphold i Spania. Hun var en av to i sluttrunden.

– Vi ansatte deg, og det har jeg aldri angret på. Du har vært til stor velsignelse og stått fram som en av de viktigste kvinnelige lederskikkelsene i kristen-Norge. Det er ikke mange andre kvinner som så jevnlig har vært aktiv som en offentlig røst, og du både skriver godt og forkynner godt. Du er en underviser som får fram sakene dine, sa Kjøde blant annet.  

Wycliffe-leder Agnes Lid beskrev i en opplest e-post Søvde Valle blant annet som «brennende engasjert, driftig og dyktig, modig i debatter selv om det koster. Du er en flott leder for Norge».

Misjonsleder Terje Bjørkås i Frikirken takket for Søvde Valles brennende engasjement og sa at han opplevde det som trygt å ha henne som daglig leder mens han satt som styreleder.

– Du er en tydelig og uredd stemme, selv om vi et par ganger var litt ute å kjøre, sa han uten å ville utdype mer.

Vil virke internasjonalt

Hans Aage Gravaas ble ønsket velkommen som Normes nye daglige leder og hadde sin første arbeidsdag tirsdag.

– Har du noe spillerom i en sånn lederjobb, eller blir du mest misjonsbyråkrat?

– Det er jo planer som ligger fast for hvordan Norme skal drives, men samtidig vil enhver person fylle denne rollen på sin egen måte. Jeg vil nok ikke bli tilfreds hvis jeg bare blir sittende og flytte papirer på et kontor. Jeg ønsker å ha nærkontakt med medlemsorganisasjonene og misjon som arbeidsfelt, sier Gravaas til Kristelig Pressekontor.

Som sin forgjenger vil han være en formidler og ha en personlig røst i det offentlige rom. Han overtar for eksempel spaltistrollen som Anne Lise Søvde Valle har hatt i Dagen.

– Jeg har lyst til å være både fagmann og inspirator og en som løfter visjoner. Ikke minst ønsker jeg å bidra til å sette norsk misjon i kontakt med internasjonalt kirkeliv. Det brenner jeg veldig for. Norske misjonsorganisasjoner er i en endringsprosess, og selv om de fortsatt er misjonsaktører ute, er også Norge som nasjon nå gjenstand for kristen misjon hjemme. Det er viktig å samarbeide med mange fra andre land for å kunne være enda bedre misjonsaktører enn vi er i dag. Vi må finne former for god misjon sammen med andre, mener Gravaas som selv har vært misjonær i Etiopia.

– Skal binde sammen

– De fleste i kristen-Norge vet vel knapt hva Norme driver med. Er det like greit?

– Det er ikke greit hvis folk opplever det som en godt bevart hemmelighet at Norme finnes, men det er heller ikke noe poeng at vi skal være en operativ organisasjon i seg selv. Vi skal i stedet binde sammen og løfte opp aktørene som allerede finnes og sørge for at andre kan gjøre jobben best mulig måte. Vi skal få folk til å snakke sammen og være samlende på basis av vårt grunnlagsdokument, sier en spent påtroppende daglig leder som på grunn av jobbskiftet har fått en ganske så kortvarig ferie i år. KPK 

AUKE: Redaksjonen i den kristne radiokanalen pTro har dobla antalet lyttarar på ni månader. FOTO: Ptro

Framgang for kristenradio

/0 Kommentarer/i , /av

Medan andre lokalradioar mistar lyttarar, har den kristne radiokanalen Ptro dobla lyttartala sine.

Nye tal frå ei nasjonal lyttarundersøking viser at den kristne lokalradioen Ptro har auka frå 33 000 til 42 000 månadlege lyttarar i løpet av tre månader. På ni månader dobla kanalen talet på lyttarar.

– Vi formidlar Jesus og kvardagsglede og er veldig glade for at så mange nye lyttarar blir med i Ptro-familien, seier redaktør Anne Birgitte L. Bøe i ei pressemelding.

Vil bli landsdekkande

Frå april til og med juni har den evangeliske radiokanalen hatt ein auke på 27,3 prosent månadlege lyttarar. Dette viser tal frå Kantar TNS som utfører landsdekkande målingar på vegner av Norsk lokalradioforbund. I tillegg kjem lyttarar frå dei nye regionane der kanalen har fått konsesjon til å starta sending i løpet av 2019.

– Ønsket vårt er at Ptro skal bli ein riksdekkande kanal som fyllar kvardagen med positivt påfyll for både tru og liv, kvardag som søndag, uttaler Bøe.

Ho meiner Ptro er ein viktig kanal.

– Radiobølgjene når alle, og Ptro er ein møteplass der menneske finn Jesus. Eg ønsker at kanalen skal opplevast verdifull for dei som allereie trur på Jesus – og for lyttarar som står litt på utsida av trua, men er nysgjerrige på Gud, seier Bøe.

Nedgang for norske lokalradioar

Undersøkinga viser at norske lokalradioar til saman har 570 000 daglege lyttarar ved utgangen av juni. Det er nedgang frå 13,6 prosent til 12,4 prosent samanlikna med tal frå fjerde kvartal i 2018 opplyser Ptro

– Overgangen frå FM-nettet til Dab er ei viktig årsak til at lokalradioar har mista mange lyttarar i løpet av det siste året. Ein del lyttarar finn ikkje igjen lokalradiokanalane sine på Dab, og nokon vel rikskanalar som er lettare å finna i kanaloversikta. Dette er ei utfordring for lokalradioane, fortel Ptro-redaktøren.

Den hurtigvoksende medieaktøren vart oppretta i 2018 gjennom ei samanslåing av Radio Gnisten i Bergen, Radio Sørvest i Stavanger og Gimlekollen Radio i Kristiansand. KPK

VEAVÅGEN: Danielsen ungdomsskole Karmøy blir liggende mellom Karmøy fiskerimuseum og Storhall Karmøy (deler av sistnevnte i høyre bildekant). FOTO: PETTER OLSEN

Her skal Danielsen bygge skole på Karmøy

/0 Kommentarer/i , /av

Egill Danielsen stiftelse har sikret Danielsen ungdomsskole Karmøy tomt til nybygg.

‒ Vi kjempeglad for at vi skal få lov til å bygge her, og vi er takknemlig for at det lar seg realisere. Dette har vi jobbet for lenge, sier rektor Jostein Skartveit ved Danielsen ungdomsskole Karmøy begeistret til Sambåndet.

Behov
Skolen startet i 2013 og har i dag cirka 160 elever. Den har holdt til i leide lokaler midt i et industriområde på Vea. Dispensasjonen til å være i industriområdet løper ut i 2021.

‒ Vi har leid i greie lokaler, men nå har vi behov for et nytt bygg siden vi må flytte ut der vi er nå. Så trenger vi også mer plass, sier Skartveit, som fremholder at skolen har gode søkertall.

Opsjonsavtale
Danielsen ungdomsskole Karmøy skal få bygge på en tomt i Veavågen som Egill Danielsen stiftelsen har inngått opsjonsavtaler med alle eierne om å kjøpe. Skolen som eies av Norsk Luthersk Misjonssamband og Indremisjonsforbundet, skal leie lokalene av stiftelsen. Tomten som Egill Danielsen Stiftelsen har kjøpt, er på 18 mål og ligger midt mellom Karmøy fiskerimuseum og Storhall Karmøy i Veavågen. Der er også en barnehage like ved.

Læringsmiljø
‒ Hva kan du si om tomten?

‒ Det er en drømmetomt med spektakulære omgivelser med nærhet til naturen og sjøutsikt. Her kan elevene se fisken vake og høre måkeskrik. Vi har gode muligheter for å legge til rette for et trygt og godt læringsmiljø for våre elever.

‒ Hvordan er fremdriftsplanen?

‒ Vi håper at reguleringsarbeidet vil være ferdig til våren. Når det er klart, kan vi umiddelbart begynne å bygge. Det er ønskelig at den nye skolen skal stå ferdig høsten 2021, sier rektor Jostein Skartveit.

NATUR: Når Danielsen ungdomsskole Karmøy endelig får eget bygg, blir det i naturskjønne omgivelser i Veavågen på Karmøy. FOTO: PETTER OLSEN

 

NYBYGG: Slik ser arkitektens skisse ut.

Møre ungdomsskule utvider med barnetrinn

/0 Kommentarer/i , /av

I høst starter arbeidet med nybygg som skal huse barnetrinn ved Møre ungdomsskule.

Møre Ungdomsskule som er eid av ImF Sunnmøre, er i dag en ren ungdomsskole med 112 elever, men er godkjent for 180 elever. Skolen på er også godkjent for å kunne drive barneskole med 175 elever. Dette har det tidligere vært søkt om, kommunen har uttalt seg i saken, og Utdanningsdirektoratet (Udir) har godkjent søknaden.

ImF Sunnmøre vil nå å bruke godkjennelsen og starte ny barneskole Hatlehol i Ålesund hvor Møre Ungdomsskule ligger. Sambåndet skrev første gang om planene i nr. 1/19

Første og andre trinn

‒ Skolen har overfylte lokaler slik det er i dag, og en utbygging er tenkt å ta høyde både for barneskole og på sikt flere elever på ungdomsskolen. Dette vil også innebære økt behov for arbeidsplasser for lærere, administrasjon og SFO, sier inspektør Olav Sæbø ved Møre Ungdomsskule til Sambåndet.

I første omgang er planen å starte med 1. og 2. klasse høsten 2020 for så å øke år for år.

‒ Dersom dette skal realiseres, må det bygges klasserom til klassene på barnetrinnet, og til et par klasser på ungdomstrinnet. En må også kunne omdisponere en del av dagens areal til nye arbeidsplasser for de ansatte, sier Sæbø og fremholder at den største utfordringen med et nytt skolebygg er økonomien.

Vekst

– Bydelen er i vekst, og det er behov for flere elevplasser på barnetrinnet i vårt nærområde. De siste årene har vi også fått mange signaler fra foreldre som ser etter et alternativ til den offentlige skolen. Vi følgjer vanlig læreplan, men i KRLE har vi utvidet plan, og vi har en klar kristen profil ved skolen. Vi understreker likevel at skolen er åpen for alle, og at alle er velkommen til å søke om plass. Elever fra nabokommunene er selvsagt også velkomne til skolen, heter det i en pressemelding som skolen sendte ut denne uka.

Nytt bygg i tilknytning til eksisterende bygg er planlagt og godkjent.

I høst

– Det nye flotte bygget vil komme som en forlengelse av amfiet, mot sør. Uteområde med lekeplass er planlagt på sør- og østsiden av bygningene. Byggeprosessen starter denne høsten. Planen er å være klar til oppstart høsten 2020. Inntak av elever skjer fra 15. oktober 2019, og det blir én klasse per trinn, heter det videre i pressemeldingen.

Skolen vil legge vekt på å ha mye uteaktivitet og læring gjennom å bruke naturen. Det blir også SFO-tilbud.

VANNVEI: Da fylkesvei 49 ble stengt på grunn av uværet, var det vannveien som gjaldt. FOTO: PRIVAT

Uværet stengte skoleveien

/0 Kommentarer/i , /av

Torsdag morgen måtte elever og ansatte på Framnes kristne vidaregåande skule (KVGS) komme seg til skolen på en alternativ måte på grunn av kraftig regnvær og flomskred.

Hovedveien Fv49 ble i morgentimene torsdag stengt mellom Vikøy, hvor Framnes KVGS ligger, og Øystese.

‒ Et tre har rast ut i veien, forteller undervisningsinspektør Jostein Moldsvor til sambåndet.no.

Det betyr at ansatte og hjemmeboende elver ikke kunne komme seg til skolen med bil eller buss. Kommunen måtte finne alternativ transport. 

Båt
‒ De elevene og ansatte som bor i Norheimsund og Øystese, måtte ta båt, sier Moldsvor.

Det var da heller ikke en hvilken som helst båt, men av typen RIB, et friskt befordringsmiddel som vanligvis tilbys turister. 

Moldsvor anslår at det gjaldt cirka 40 elever og 20-30 ansatte.

‒ Ble det mye forsinkelser?

‒ De fleste kom tidsnok. Noen kom senere på grunn av at båten måtte ta en tur til for å få med alle. Kl. 08.30 var alle på plass, og vi starter kl. 08.00.

Vanlig dag
‒ Og hvordan var resten av dagen?

‒ Det har vært en vanlig dag. Det har ikke vært noe dramatikk.

Via Facebook torsdag ettermiddag melder Kvam herad at veien er åpnet for nødetater, og at skoleskyss nå går som vanlig, og busser i rute kan også passere. 

‒ Har dere opplevd noe lignende før?

‒ Nei, det er første gang vi har opplevd at veien har vært stengt så lenge. Men vi har flere ganger opplevd så mye nedbør at veien har vært stengt i kortere tid, sier undervisningsinspektør Jostein Moldsvor ved Framnes kristne vidaregåande skule.

DIFFERENSIERING: - Me må til dømes få klarhet i om Krik vil skilja mellom ulike typar leiarar, seier generalsekretær Erik Furnes i ImF. FOTO: ImF MEDIA

Uroa over Krik, men ventar med konklusjon

/0 Kommentarer/i , /av

Me må snakka saman og få meir informasjon før me kan konkludera om kva følgjer vedtaket i Krik får, seier generalsekretær Erik Furnes i ImF.

‘- Signala uroar oss, men me kjem ikkje til å foregripa nokon konklusjon før me har sett oss ned og snakka saman om kva som ligg i vedtaket, seier Erik Furnes til sambåndet.no.

Som meldt tysdag har landsstyret i Kristen idrettskontakt (Krik) gjort vedtak i saka om kva syn organisasjonen skal ha på ekteskapet. I vedtaket heiter det at Krik skal «løfte opp ekteskapet mellom mann og kvinne som Guds gode ordning for samlivet. Med ein dissens uttaler styret òg dette: Samtidig respekterer vi at våre ledere kan ha et annet syn og praksis enn Krik i dette spørsmålet. Samlivsform skal derfor ikke være avgjørende for hvorvidt man kan være frivillig leder på Krik-leir.

Skilje

– Me må gå inn i kva Krik meiner, om det til dømes ligg noko differensiering i desse formuleringane, seier Furnes.

Med det meiner generalsekretæren om kor vidt opninga for ikkje å stilla krav til samlivsform blant leiarar, gjeld absoultt alle utan avgrensing knytta til formidling. Med andre ord korleis Krik definerer det å vera leiar, og om dei vil skilja mellom desse. 

– For fleire av skulanen våre er det to og i einskilde høve også tre organisasjonar som er eigarar, og difor vil eg ikkje gå ut og meine noko på vegner av alle før me får samsnakkast, seier Furnes.

– Og dei skulane ImF eig åleine?

– Eg må snakka med rektorane som det gjeld, om det. Vi kjem til å ta den tida vi treng. Det er ikkje nokon grunn til å forhasta seg og seia noko ein kanskje angrar på etterpå. Vi vil forbehalda oss retten til å bruke den naudsynte tid på saka.

Tilsette

– Vil de òg ta kontakt med Krik?

Ja, det er naturleg, for å få ei klargjering.

– Krik brukar uttrykket «frivillig leder på Krik-leir» i vedtaket, men opplever du likevel at dei definerer leiaromgrepet vidare enn det?

– Det blir spekulasjonar frå mi side. Men eg har lagt merke til den formuleringa. Då kan ein tenkje at i alle fall alle som er tilsette, er forplikta på formuleringa i spelereglane om ekteskapet.

Furnes peikar på at det kan gjerast vurderingar av heilskapen i om ein leiar er eigna.

Løfte opp

– Vedtaket seier at Krik skal «løfte opp ekteskapet mellom mann og kvinne som Guds gode ordning for samlivet». Samstundes aksepterer ein homofilt samlevande i ei leiarrolle. Korleis kan Krik i praksis løfte fram ekteskapet med dette vedtaket?

– Det må skje ved konkret undervisning, der ein naturleg nok i møte med ungdommar kjem inn på etiske spørsmål av ulik art. Det kan også vera samlingar av typen «grill ein kristen» eller Q and A (spørsmål og svar). Me veit frå eigne samanhengar at samlivsspørsmål veldig fort kjem opp når ungdommar spør kristne leiarar. Då står ein ved eit veikryss når det gjeld kva ein skal svarea. Både den som er ein bevisst kristen og foreldre som sender barna sine på leirar, bør ha ein trygghet med tanke på kva som blir formidla av verdier. Det er heilt opplagt, seier generalsekretær Erik Furnes i ImF.

ILLUSTRASJONSBILDE: Skjermbilde fra krik.no. Personene på bildet er ikke knyttet til behandlingen av den konkrete saken.

Krik godtar samlevende homofile leirledere

/0 Kommentarer/i , /av

Landsstyret i Kristen indrettskontakt (Krik) mener ekteskapet er mellom mann og kvinne, men sier ja til at samlevende homofile kan være frivillige ledere på Krik-leir.

Landsstyret i Krik behandlet saken i går, mandag 26. august, men resultatet ble først kjent i dag. Vedtaket lyder slik:

Landsstyret i Krik har etter grundig vurdering av referansegruppens anbefalinger og administrasjonens forslag til forvaltning konkludert med at Krik skal løfte opp ekteskapet mellom mann og kvinne som Guds gode ordning for samlivet.

Et nær samlet styre, med én dissens, har også fattet følgende vedtak:

Samtidig respekterer vi at våre ledere kan ha et annet syn og praksis enn Krik i dette spørsmålet. Samlivsform skal derfor ikke være avgjørende for hvorvidt man kan være frivillig leder på Krik-leir.

– Ikke en menighet

– Krik er verken en menighet eller et meningsfellesskap, men en kristen grasrotbevegelse på over 15 000 medlemmer som samles rundt idrett og Jesus. Vi skal fortsatt være en tverrkirkelig organisasjon med lav terskel, hvor alle er velkommen og får komme som de er. Lokallagene er fortsatt selvstendige enheter som står fritt til å vedta sine egne vedtekter og eventuelle spilleregler for ledere, heter det i en uttalelse fra styreleder Erlend Haus og generalsekretær Silje Kvamme Bjørndal etter styremøtet.

Ifølge uttalelsen samler Krik ca. 8000 deltakere og ledere «til idrett, fellesskap og Jesus».

– Krik har enormt dedikerte og dyktige frivillige ledere, som gjør det mulig å skape disse møteplassene gjennom hele året. Våre frivillige bidrar i alle ledd og med alle slags oppgaver, og hver enkelt er like viktige og avgjørende for at vi skal kunne gi ungdommer Krik-minner for livet.

– Tydelig signal

Sambåndet vet at blant andre ImF har vært i kontakt med Krik angående ekteskapsspørsmålet. Til Vårt Land i går, 26. august, sier generalsekretær Erik Furnes dette:

– Vi har gitt et rimelig tydelig signal om at det vil være svært problematisk for videre samarbeid hvis Krik går i samme liberale retning som Den norske kirke har gjort.

En av mulighetene som følger av referansegruppens forslag (se nedenfor), er at Krik beholder et tradisjonelt syn på ekteskapet, uten at dette ekskluderer ledere med andre samlivsformer. Vedtaket som nå er fattet, er i tråd med dette. 

Furnes vil overfor Vårt Land 26. august ikke kategorisk avvise denne løsningen, men mener det kan være forskjell på hvilke lederoppgaver det dreier seg om.

– Toneangivende ledere som står for formidling og forkynnelse, må følge tydelige kriterier. Samtidig kjenner jeg ikke de lokale forholdene og pastorale hensynene i Krik. Det kan være en åpning for å ha ledere i andre funksjoner som ikke deler alle overbevisninger i organisasjonen, sier Furnes.

– Vi ønsker fortsatt et godt samarbeid med alle skoler der Krik har linje, og må selvsagt forholde oss til deres vurdering i etterkant, sier generalsekretær Silje Kvamme Bjørndal i Krik.

– Ingen endring

Saken startet 14. august i fjor ved at mangeårig Krik-medlem Bjørnar Vetrhus publiserte et innlegg på sin åpne Facebook-profil. Her hevdet han at ledelsen i organisasjonen, med daværende generalsekretær Erling Ekroll i spissen, i stillhet skulle ha endret spillereglene for Krik. Mens det tidligere het at «det er ekteskapet som er Guds gode ordning for samliv,» står det nå at «det er ekteskapet mellom mann og kvinne som er Guds gode ordning for ekteskapet». Vårt Land omtalte saken 15. august, som første avis.

Overfor Dagen 16. august avviste Ekroll at det har skjedd en endring i samlivsveiledningen i Krik etter 1981.

– Organisasjonen har aldri åpnet opp for at homofilt samlevende kan være ledere, understreket han.

Ekroll forklarte at formuleringen «mann og kvinne» var blitt fjernet fra spilleregelen før han ble ansatt som generalsekretær i 2015. Det ble gjort uten å konferere med styret. Etter at Kirkemøtet sa ja til vigsel av homofile i 2016, var det mange som lurte på hva Krik sto for i denne saken. I begynnelsen av 2017 ble formuleringen endret til slik den opprinnelig var. På generalforsamlingen i 2017 ble det stilt spørsmål ved dette, og ifølge Ekroll ble det også gjort rede for.

I et forsøk på å finne et syn som begge parter kan leve med, satte landsstyret ned en referansegruppe bestående av yngre og eldre medlemmer og med ulikt ståsted i ekteskapsspørsmålet. Den hadde sitt første møte i august 2018. 28. august 2018 trakk Erling Ekroll seg som generalsekretær. To Krik-medlemmer hadde da fremmet et forslag til generalforsamlingen 8. september om at samlivsform ikke skulle være begrensende for lederverv i organisasjonen. Etter at det ble kjent at Ekroll gikk av, trakk de dette forslaget. De viste også til referansegruppen som var nedsatt.

Bibelskoler

ImF-eide Bildøy bibelskole er en av flere som har egen Krik-linje. Rektor Gunnar Ferstad var til stede som observatør på generalforsamlingen 8. september i fjor. På spørsmål fra Dagen 8. september i fjor om hvilke konsekvenser det skulle få dersom Krik skulle endre spillereglene på punktet om ekteskap, svarte Ferstad følgende:

– Det vil få konsekvenser for oss. Denne saken er viktig for oss og Krik-linjen er viktig for oss. Vi må ta en intern runde på hvordan vi skal håndtere dette på en klok måte som vi kan stå for.

– Er du bekymret?

– Ja, jeg er bekymret. Dette kan fort bli et hus i strid med seg selv og det har Jesus sagt at ikke er lurt.

Også Bibelskolen Fjellhaug, som eies av NLM, har egen Krik-linje. På bedehuset der generalsekretær i NLM, Øyvind Åsland, gikk tidligere, hadde de lag som var dobbelt innmeldt i KRIK og i NLM.

– Det fins en god del samarbeid av denne typen rundt omkring, sa Åsland til Dagen 29. august i fjor.

– Hvilke konsekvenser vil en endring i Kriks spilleregler få for det videre samarbeidet med NLM?

– Det blir umulig. Vi kan ikke ha en Krik-linje på Fjellhaug dersom organisasjonen åpner for at to av samme kjønn kan ha lederstillinger i organisasjonen. Det er de fakto kirkesplittende, slik jeg ser det. Det er utrolig viktig at unge mennesker får en sunn og sann veiledning i disse spørsmålene, sa Åsland til Dagen.

ImF

Også generalsekretær Erik Furnes i ImF var i samme artikkel intervjuet om saken. I likhet med Åsland i NLM ser Furnes på Krik som en viktig og positiv bevegelse. 

– Det som skjer nå vekker en sorg hos oss. Jeg registrerer at det blir tatt initiativ til forbønn for situasjonen i våre sammenhenger. Krik flettes inn i arbeidet vårt mange steder. Jeg kjenner på at det er veldig utfordrende, sier Furnes.

– Hva ber dere om i ImF?

– Vi ber om at Krik skal holde fast på en klassisk, kristen lære knyttet til ekteskap og samliv. Selv om vi vet at det i våre lag er ulike holdninger, er Bibelen veldig tydelig på krav til hvilken livsførsel ledere skal ha.

– Får det konsekvenser for samarbeidet om Krik går vekk fra det klassiske synet på ekteskapet?

– Det tror jeg, men jeg vil ikke foregripe situasjonen. Det kan ikke gå upåaktet hen.

Furnes trakk en parallell til samarbeidet  med Den norske kirke. Selv om det sentralt fattes et vedtak som ImF ikke kan stå inne for, så kan man ha lokalt samarbeid med folk man har tillit til.

Påvirket styrevalg

Selv om saken om spillereglene ikke ble behandlet på generalforsamlingen 8. september i fjor, skrev Vårt Land at striden viste seg i valget av nye medlemmer til sentralstyret i Krik. Fire plasser som fast styremedlem sto til valg, men det var kommet inn tre benkeforslag. En av de foreslåtte var Eivind Holmedahl Hermstad, som var en av forslagsstillerne til avstemningen om endring av spillereglene i Krik, og som altså står på den liberale siden i spilleregeldiskusjonen.

Hermstad ble ikke valgt inn i styret. Kilder Vårt Land hadde snakket med, mener dette tyder på at de med et klassisk syn på ekteskapet hadde flertall i salen.

10. september 2018 meldte Dagen at daværende KrF-rådgiver Emil André Erstad hadde valgt å trekke seg fra Krik-styret midtveis i valgperioden. Erstad forklarte dette med at det ble for krevende tidsmessig å kombinere dette tillitsvervet med jobben. 

Alternative forslag

I juni i år kom referansegruppen med et forslag til revidering av spillereglene for ledere. Ifølge et innlegg på krik.no har referansegruppen sett på hvordan Krik historisk har stått i samlivsspørsmålet. Gruppen vurderte det slik at Krik «har strammet inn sin praksis noe de siste årene». Ifølge innlegget var dette noe som administrasjonen i Krik «i økende grad har fått tilbakemeldinger om at oppleves som inkonsekvent for organisasjonens frivillige». 

Referansegruppa anbefaler at Krik «beholder et klassisk syn på ekteskapet, men finner en mer hensiktsmessig praksis». I  spørsmålet om hvordan Krik skal praktisere sitt ståsted i møte med ledere i KRIK, og samtidig ivareta sine verdier som tydelig og raus, peker gruppa på to alternative veier:

  • Alt. 1: Krik utformer en praksis basert på en forståelse av at lederes samlivssyn er så viktig at det er et inklusjons-/eksklusjons-kriterium for å være leder i Krik.
  • Alt. 2: Krik utformer en praksis basert på en forståelse av at det klassiske samlivssynet løftes opp, men at det ikke i seg selv er et eksklusjonskriterium for å være med som leder i Krik.

Les også: Bibelens «mann og kvinne» ER «hetero» (kommentar).  

Fraråder Fredheim-skole

/0 Kommentarer/i , /av

Sandnes kommune råder Utdanningsdirektoratet til å avvise søknaden fra Fredheim Arena om skoledrift.

28. mars meldte sambåndet.no at ImF-forsamlingen Fredheim Arena hadde sendt søknad om oppstart av en 1–10-skole under navnet KF-skolen med 280 elever som full kapasitet. Pastor og daglig leder Andreas Bjørntvedt understreket at skole er «en av mange muligheter som kanskje venter», og at det uansett er opp til forsamlingen å bestemme.

Den formelle prosessen i Utdanningsdirektoratet (Udir) går sin gang, og nå har Sandnes kommune kommet med sin uttalelse. Både rådmannen og flertallet i utvalg for kultur og oppvekst er negative til søknaden. Flertallet var imidlertid knappest mulig. Kristoffer Birkedal (Frp) la fram forslag i møtet om at kommunen skulle stille seg positiv, men dette falt med seks (Frp, H og KrF) mot sju stemmer.

PROGNOSER
I vedtaket pekes det på argumentet fra KF-skolen om at ny skole kan bidra til å avlaste nærliggende skoler. Her viser hovedutvalget til at kommunen planlegger skolekapasitet utfra befolkningsprognoser og ikke baserer seg på at friskoler skal dekke deler av behovet for elevplasser.

«Kommunen ønsker en offentlig grunnskole der elever med ulik bakgrunn og ulike interesser til sammen utgjør et verdifullt mangfold. For mange friskoler kan bidra til at mangfoldet svekkes i kommunes grunnskoler», heter det i vedtaket.

FEM FRA FØR
Flertallet peker også på at det finnes fem friskoler i Sandnes kommune fra før. Kommunen vurderer det slik at særlig Tryggheim Forus har et verdigrunnlag som ligger nær det KF-skolen har lagt til grunn. Tryggheim Forus har ifølge kommunen ledig kapasitet i dag.

Også mindretallet viser i sitt forslag til at det allerede er flere skoleaktører i kommunen, men Frp, Høyre og KrF tror likevel at KF-skolen vil «kunne styrke valgfriheten og tilbudet til foreldre og elever i Sandnes og regionen».

OVERKAPASITET
Rådmannen hadde også regnet ut at de fem friskolene til sammen er godkjent for 980 elever på barne- og ungdomstrinnet. Dersom KF-skolen blir etablert, vil tallet øke til over 1260. Til sammenligning hadde friskolene totalt sett ca. 430 elever forrige skoleår. «Når faktisk elevtall på dagens friskoler er litt over 40 prosent av total kapasitet, er det vanskelig å begrunne behovet for flere elevplasser i friskoler», heter det i vedtaket.

SKYSS
Kommunen peker også på at tilgangen til idrettshaller og svømmehaller er begrenset, og at dagens friskoler «benytter seg stort sett av egne gymsaler eller leide lokaler» fra idrettslag eller
andre private aktører. Indirekte sies det altså at KF-skolen må ordne seg med dette uten hjelp fra kommunen. Formuleringen er ytterligere skjerpet i oversendelsesbrevet til Udir. Her skriver
saksbehandleren at «KF-skolen kan (…) ikke regne med å få plass i kommunal idretts- eller svømmehall».

Svein Tore Biland (Ap) brakte i debatten inn et punkt som med de samme sju mot seks stemmene ble tatt inn i uttalelsen. Her vises det til at kommunene må dekke skysskostnader til private skoler. KF-skolen planlegges etablert på et sted med få elever i nærheten og med betydelig avstand til kollektivtransport. «Dette vil kunne medføre urimelig store skysskostnader for kommunen»,
heter det i uttalelsen.

HONNØR
Pastor og daglig leder Andreas Bjørntvedt i Fredheim Arena ønsker overfor Sambåndet ikke å kommentere de konkrete punktene i uttalelsen.

– Vi vil gi honnør til politikerne som ønsker å gjøre det beste for sin kommune, og vi lever godt med at det er ulike oppfatninger om friskoler, sier Bjørntvedt.

På et medlemsmøte i høst kan argumenter for og imot skoledrift få komme fram. Ut over det vil Bjørntvedt avvente svaret fra Udir.

– En avgjørelse vil trolig bli tatt av årsmøtet vårt i april neste år, sier Bjørntvedt – som regner med å ha mottatt svaret fra Udir innen den tid.

POPULÆR BIBEL: Så mange ville kjøpe den nye Bibelen på nordsamisk at Bibelselskapet var nødt å sette en grense på én bibel per person under lanseringen slik at alle kunne få. Forsidebilde: Generalsekretæren i Samisk kirkeråd, Risten Turi Aleksandersen. ALLE FOTO: Ingunn Marie Ruud, KPK

Satte kvote for at alle skulle få kjøpe ny bibel

/0 Kommentarer/i , /av

Den nye Bibelen på nordsamisk er en helt ny oversettelse og ikke bare en modernisering av språket i den gamle. - Noen vil synes at der en utfordrende, sier generalsekretæren i Samisk kirkeråd, Risten Turi Aleksandersen.

I denne artikkelen kan du blant annet lese at det er om lag 100 år siden man først begynte å snakke om behovet for en ny oversettelse.

I 2019, som er FNs år for urfolkspråk, har Bibelselskapet lansert en ny oversettelse av hele Bibelen til nordsamisk. Biibbal 2019 ble sluppet på nett på Samefolkets dag 6. februar og i fysisk format helgen 23.-25. august i Kautokeino. 

Så mange ville kjøpe den nye bibelutgaven at Bibelselskapet var nødt å sette en grense på én bibel per person under lanseringen slik at alle kunne få. Resten måtte bestilles og sendes i posten.

– At så mange kommer når vi er her i Kautokeino og feirer bibelutgivelsen, er et uttrykk for at det betyr noe for folk å få en ny bibel på nordsamisk, sier generalsekretæren i Samisk kirkeråd, Risten Turi Aleksandersen.

Hun forteller at tilbakemeldingene på den nye oversettelsen har vært veldig positive.

– De menighetsansatte er veldig glade for å få en hel bibel i ny oversettelse. Den gamle bibelen er jo fra 1895, og det sier litt om tidsperspektivet og hvor lenge det har gått siden vi har fått bibelen. Det er takknemlighet og glede over å få den på et språk vi snakker i dag, sier Aleksandersen.

Det samiske språket har – som de fleste andre språk – utviklet seg de siste 124 årene, så det er en markant forskjell på den nye og gamle utgaven.

– Skriftspråket i den gamle oversettelsen er så ulikt det man bruker i dag. Jeg og de som er yngre, har ikke lært den måten å skrive på, så det er veldig vanskelig å lese og det gjør det vanskelig å bruke den.

Krevende

Generalsekretæren i Samisk kirkeråd tror likevel det vil ta tid for bibelbrukerne å bli vant til den nye oversettelsen.

– Det er selvfølgelig noen som synes det er utfordrende at man oversetter på nytt og ikke bare omskriver den gamle bibelen. Det er den folk er vant til, og slik setningene skrives der, er man blitt vant til å bruke gjennom 124 år. Det er alltid en spenning der, sier hun.

Aleksandersen sier hun likevel ikke har hørt om menigheter som ikke vil ta i bruk den nye oversettelsen.

– Jeg tror de aller fleste er glad for å få den nye teksten. Jeg håper nyutgivelsen gjør at flere vil lese Bibelen, at å holde den i hånda og bla kan inspirere folk.

Bibelselskapets generalsekretær Paul Erik Wirgenes tror ikke det går an å lansere en bibeltekst der alle personer og grupper kjenner seg igjen i alt.

– Det er krevende. Men stemmene var sammen tydelige nok på at nå var det et faglig godt nok grunnlag til å komme i mål, og det er vi ydmyke og takknemlige for at vi har fått til, sier Wirgenes.

Over 30 års arbeid

– Allerede tidlig på 1900-tallet ble det stilt spørsmål om en ny oversettelse av den nordsamiske bibelen, forteller Wirgenes.

På 70-tallet økte forespørslene betraktelig, og i 1977 ble det holdt et seminar i Kautokeino om ny oversettelse og på midten av 80-tallet ble det gjort vedtak om oppstart. Fra 1992 ble det bevilget penger til prosjektet over statsbudsjettet.

Etter hvert ble det etablert et nordisk samarbeid mellom bibelselskapene i Norge, Finland og Sverige. Utover 90-tallet ble deler av Det nye testamentet (NT) utgitt med jevne mellomrom fram til hele NT ble lansert i 1998.

Bibelselskapet har vært opptatt av at folk som har nordsamisk som sitt morsmål og sin identitet skal ha et sterkt eierskap til og medvirkning i prosjektet.

– Gjennom årlige oversettelsesseminarer søkte man dialogen med den allmenne leser, det allmenne lokale fagmenneske og nysgjerrige, den troende og den tvilende for å få respons på hvordan teksten kjennes i ens sjel, kultur og identitet, forteller Wirgenes.

Forsinkelser

Under arbeidet med å oversette Det gamle testamentet (GT) ble det mange forsinkelser, og Wirgenes forteller om en krevende prosess.

– Etter hvert ble det aktualisert et behov for en gjennomgang av alt med tanke på helhet, konsistens og kvalitet, forteller han.

Dermed ble også NT fra 1998 revidert i lys av arbeidet med GT og hele teksten fikk flere gjennomganger. Teksten ble også sendt til unge og voksne respondenter før en utvidet sluttredigering i 2018.

– Historisk sus

VIKTIG FOR FAGMILJØ: Rektor ved Sámi allaskuvla, Laila Susanne Vars, mener det er viktig for fagmiljøet ved høgskolen at lanseringen av Biibbal 2019 ble lagt til Kautokeino. FOTO: Ingunn Marie Ruud, KPK

I forbindelse med lanseringen av Biibbal 2019 ble det arrangert et to dagers bibelseminar i regi av den samiske høgskolen, Sámi allaskuvla.

– For oss som til daglig jobber med samisk språk og samisk utdanning, er dette en stor begivenhet. Mange av forskerne her forsker nettopp på hvordan samisk språk har utviklet seg både generelt og gjennom bibeloversettelser og religiøse tekster, sier rektor Laila Susanne Vars.

Hun betegner lanseringen som en vitamininnsprøyting for deres fagmiljø.

– Dette er en veldig fin anledning for vårt fagmiljø å vise fram vår forskning og den kunnskapen vi sitter med. Det gir også en god mulighet for samarbeid med Bibelselskapet, Samisk arkiv og menigheten her i Kautokeino.

Vars forteller at bibeloversettelseshistorien også berører henne personlig siden hun er i slekt med Lars Jakobsen Hætta, eller Jáhkoš-Lásse som var hans samiske navn, som var oversetter for bibelen som ble publisert i 1895:

– Det går et historisk sus gjennom rommet når det snakkes om arbeidet som har vært gjort opp gjennom historien av samer i samarbeid med misjonærer, prester og andre språkarbeidere. KPK

Redigert for sambåndet.no av Petter Olsen