Tag Archive for: Agenda Kaupang

TILSKUDD: Generalsekretær Jan Erik Sundby i Kristne friskolers forbund forventer kompensasjon for friskolene i revidert nasjonalbudsjett.

Mener friskolene fikk for lite i tilskudd

/0 Kommentarer/i , /av

To uavhengige rapporter fastslår at friskolene fikk for lite i statstilskudd i 2022. Kristne friskolers forbund (KFF) forventer kompensasjon i revidert nasjonalbudsjett.

Publisert 8. mars 2022 kl. 15.15.

Det er generalsekretær Jan Erik Sundby i KFF som opplyser dette til sambåndet.no. I nr. 12/21 skrev Sambåndet at de videregående skolene der ImF er hel- eller deleier, til sammen fikk 8,6 millioner kroner mindre enn forventet over statsbudsjettet for 2022. Hovedårsaken ble antatt å være lavere kostnad i 2020 for den offentlig skolen som følge av koronapandemien. Friskolene skal få støtte tilsvarende 85 prosent av de gjennomsnittlige driftskostnadene til den offentlige skolen, og støtten for 2022 ble beregnet ut fra regnskapsåret 2020.

– Ikke i noe år har tilskuddene falt så brutalt som for 2022. Til sammen dreier det seg om kutt på 170 millioner kroner, sier Sundby.

– Ikke grunnlag

Som Sambåndet også skrev i nr. 12/21, hyret KFF inn konsulentselskapet Agenda Kaupang for å gjennomgå beregningen av satser for tilskudd til friskolene for 2022. Utdanningsdirektoratet (Udir) har beregnet lavere satser for 2022 enn for 2021.

Agenda Kaupang viser til at tilskuddsgrunnlaget for 2022 er blitt justert ned blant annet på grunn av at det ble gitt statstilskudd for ekstraordinære korona-kostnader til alle skoler i 2020. Staten forutsetter at merutgiftene per elev tilsvarer de ekstraordinære tilskuddene som den offentlige skolen har fått. Selskapets undersøkelser viser imidlertid at utgiftene ikke økte i offentlige skoler i 2020 på grunn av covid-19. Utgiftsveksten fra 2019 til 2020 var tvert imot lavere enn årene før, både i grunnskolen og i videregående skole.

– Etter vår vurdering er det ikke faglig grunnlag for å redusere tilskuddsgrunnlaget for 2022 tilsvarende de covid-19-tilskudd som er gitt til kommuner og fylkeskommuner, så lenge utgiftene ikke økte. Det burde heller justeres opp for å gi friskolene grunnlag for ordinær drift i 2022, skriver Agenda Kaupang i rapporten.

Selskapet påpeker også at besparelsen som de offentlige skolene hadde, ikke er kartlagt eller rapportert til myndighetene.

Sterkere kostnadsvekst for friskoler

Agenda Kaupang har undersøkt kostnadsutviklingen i friskoler og offentlige skoler fra 2018 til 2020. De konkluderer med at friskolene har hatt sterkere kostnadsvekst enn offentlige skoler fra 2019 til 2020. Differansen er på 2,4 prosent i grunnskolen og 0,6 prosent i videregående skole.

– Satsene for 2022 fanger derfor ikke opp den faktiske kostnadsveksten i friskolene fra 2019 til 2020, konstaterer konsulentselskapet.

Arbeidsgiveravgift

Et annet koronatiltak fra staten var å redusere arbeidsgiveravgiften med fire prosent i to måneder i 2020. Også dette ble friskolene trukket for i statstilskuddet for 2022, og igjen setter Agenda Kaupang et spørsmålstegn.

Tilskuddene for 2020 var basert på kostnadsnivået i offentlige skoler i 2018, korrigert for prisvekst, og var basert på ordinær arbeidsgiveravgift. Friskolene gikk med overskudd på arbeidsgiveravgiftene i 2020, men vil gå med tilsvarende underskudd i 2022.

– Vesentlig kompensasjon

Også Udir selv, på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet (KD), har fått laget en rapport, som er levert av BDO. Rådgivnings- og revisjonsselskapet skriver i sammendraget at årsaken til at utgiftene i offentlig skole gikk ned fra 2019 til 2020, hovedsakelig var reduksjon i pensjonsutgifter og arbeidsgiveravgift og reduserte utgifter som følge av korona.

– Friskolene ser ikke ut til å ha tilsvarende utgiftsnedgang som offentlig skole, særlig ikke når det gjelder pensjonsutgifter, skriver BDO i sin rapport.

Selskapet anbefaler Udir å justere fjorårets satser med prisveksten, og konstaterer at det vil innebære «en vesentlig kompensasjon for friskoler».

REGNSKAP: – Det er mange utgifter i selve driften av den offentlige skolen som heller ikke vises i skoleregnskapene, sier Jan Erik Sundby i Kristne friskolers forbund.

Friskoleforbundet har hyret penge-sporer

/1 Comment/i , /av

Agenda Kaupang har fått i oppdrag å undersøke den reelle pengebruken i den offentlige skolen.

– Den offentlige skolen driver med stadig større enheter og dermed trolig mer kostnadseffektivt. Det har ikke vi mulighet til. Vi er spent på hvordan dette slår ut i framtidig elevstøtte, sier Harald Voster, rektor ved Framnes kristne vidaregåande skole.  

Den uroen deles av de andre ImF-rektorene og får gehør hos Kristne friskolers forbund (KFF). For når friskolene får støtte som tilsvarer 85 prosent av det som det koster å drive offentlig skole, vil regnskapene i den offentlige skolen få direkte konsekvenser for friskoleøkonomien.  

– Men vi har verken praktisk, juridisk eller økonomisk mulighet til å gjøre de samme rasjonaliserings- og stordriftsgrepene vi ser i den offentlige skolen. Friskolene er godkjent som selvstendige enheter med sine faste rammer, sier generalsekretær Jan Erik Sundby i KFF.

Ramme  

Det betyr at en friskole ikke kan endre lokalisering, størrelse og tilbud som de selv vil. De er godkjent med en ramme.

Les også: Millionsmell for ImF-skoler   

Hvilke utgifter som er synlige og dermed danner grunnlag for statsstøtten, er heller ikke direkte overførbare. Ordinære drift- og vedlikeholdsutgifter i den offentlige skolen bakes for eksempel inn i støttegrunnlaget. Utgifter det offentlige har til et nybygg, er derimot ikke med. Så når fylket bruker millioner på nye bygg eller store påkostninger, bruker de millioner som ikke kommer friskolen til gode. Pengene de sparer på vedlikehold, gir derimot mindre støtte til friskolene. 

Dette er noe av det KFF nå ønsker å kartlegge.  

Pengestrøm

– Det er mange utgifter i selve driften av den offentlige skolen som heller ikke vises i skoleregnskapene. Alt som innebærer lederansvar på et høyere nivå enn rektor, havner for eksempel i andre deler av regnskapet. Vi ønsker å kartlegge pengestrømmen slik at støttegrunnlaget blir mest mulig korrekt, sier Sundby. Han tror det reelle støttetallet kan vise seg å være 65 prosent, ikke 85 prosent som er det offisielle.  

Målet er å få svaret på plass innen starten av mars, i god tid før revidert statsbudsjett.  

– Det er bred politisk enighet om dagens friskolelov, men det er ingen politiske parti som elsker friskolen. Den er rett og slett ingen stemmesanker, dessverre, sier Jan Erik Sundby.