– Den offentlige skolen driver med stadig større enheter og dermed trolig mer kostnadseffektivt. Det har ikke vi mulighet til. Vi er spent på hvordan dette slår ut i framtidig elevstøtte, sier Harald Voster, rektor ved Framnes kristne vidaregåande skole.  

Den uroen deles av de andre ImF-rektorene og får gehør hos Kristne friskolers forbund (KFF). For når friskolene får støtte som tilsvarer 85 prosent av det som det koster å drive offentlig skole, vil regnskapene i den offentlige skolen få direkte konsekvenser for friskoleøkonomien.  

– Men vi har verken praktisk, juridisk eller økonomisk mulighet til å gjøre de samme rasjonaliserings- og stordriftsgrepene vi ser i den offentlige skolen. Friskolene er godkjent som selvstendige enheter med sine faste rammer, sier generalsekretær Jan Erik Sundby i KFF.

Ramme  

Det betyr at en friskole ikke kan endre lokalisering, størrelse og tilbud som de selv vil. De er godkjent med en ramme.

Les også: Millionsmell for ImF-skoler   

Hvilke utgifter som er synlige og dermed danner grunnlag for statsstøtten, er heller ikke direkte overførbare. Ordinære drift- og vedlikeholdsutgifter i den offentlige skolen bakes for eksempel inn i støttegrunnlaget. Utgifter det offentlige har til et nybygg, er derimot ikke med. Så når fylket bruker millioner på nye bygg eller store påkostninger, bruker de millioner som ikke kommer friskolen til gode. Pengene de sparer på vedlikehold, gir derimot mindre støtte til friskolene. 

Dette er noe av det KFF nå ønsker å kartlegge.  

Pengestrøm

– Det er mange utgifter i selve driften av den offentlige skolen som heller ikke vises i skoleregnskapene. Alt som innebærer lederansvar på et høyere nivå enn rektor, havner for eksempel i andre deler av regnskapet. Vi ønsker å kartlegge pengestrømmen slik at støttegrunnlaget blir mest mulig korrekt, sier Sundby. Han tror det reelle støttetallet kan vise seg å være 65 prosent, ikke 85 prosent som er det offisielle.  

Målet er å få svaret på plass innen starten av mars, i god tid før revidert statsbudsjett.  

– Det er bred politisk enighet om dagens friskolelov, men det er ingen politiske parti som elsker friskolen. Den er rett og slett ingen stemmesanker, dessverre, sier Jan Erik Sundby.