bård eirik hallesby norheim

Bård Norheim vil fremheve hva som er attraktivt med den kostnaden det er å yte en innsats som frivillig.

Professor i teologi ved NLA Høgskolen i Bergen, Bård Norheim, skal ha seminar på Lederkonferansen om frivillighet. Tittelen er «Hvordan bli lykkelig som frivillig og lykkes med frivillighet?»

– Jeg vil for det første bruke elementer fra egen og andres forskning om vitale menigheter som har motiverte frivillige. For det andre vil jeg se på hvordan det er mulig å overbevise folk om å gi seg hen og slutte seg til noe frivillig. Der vil jeg se på retorikk og kommunikasjon. For det tredje vil jeg komme inn på hva som gjør et menneske lykkelig og gir et meningsfylt liv, sier Norheim til sambåndet.no – og legger til:

– Vi kristne snakker om kall, og at kall og liv henger sammen. Derfor vil jeg også dele fra egen erfaring som frivillig i over 30 år i menighetsliv og 10 år som håndballtrener.

Gjøre mer
– Kan du si litt mer om hvordan bli lykkelig som frivillig, uten å avsløre alt du vil si på seminaret?

– Noe av det viktigste jeg vil si, er at frivillighet og dugnad ikke er det samme. Dugnad er viktig, men dugnad er noe du blir pålagt i større grad, selv om vi snakker om dugnadsånd. Det interessante med tanke på menighetsliv, er jo hvordan du kan få folk til å gjøre mer enn det de må. Det er da spennende ting kan begynne å skje. Jeg er opptatt av at frivillighet handler om evnen vi har til å vekke hengivelse. Hva er det som gjør at folk gir seg helt hen til noe? Det er denne hengivelsen som skaper store endringer både i menigheter og samfunn.

Verdt det?
– Og hva kan du si om hvordan en kan lykkes med frivillighet?

– All frivillighet har jo en kostnadsside, på den måten at det koster tid å være med. For oss som skal invitere til frivillighet og skal lede frivillige, handler det om å klargjøre og overbevise om hva som er attraktivt med akkurat den kostnaden det er å være frivillig, sier Norheim.

Professoren spør seg hvorfor det kan være verdt noe å engasjere seg frivillig, og om det handler om fellesskapet, om selve aktiviteten eller andre ting.

– Det går for eksempel an å si noe om at hvis du ikke gir deg hen eller ikke ofrer noe frivillig, så går du kanskje glipp av noe som det bare er mulig å få tak i nettopp ved å delta som frivillig. Hvis du bare gjør det du må, er det stor sjanse for at du vil gå glipp av en del goder i livet.

Motivasjon
Norheim nevner seg selv som eksempel. Som frivillig håndballtrener slipper barna hans å betale treningsavgift, som en liten kompensasjon.

– Men det er selvfølgelig ikke min motivasjon. Det er helt andre ting som gjør at jeg velger å være med som trener: Det handler om fellesskapet med de andre trenerne og det jeg kan lære ved å være sammen med unge dag for dag: Det er rett og slett det å få stå ved siden av ungdommer og se at de vokser og utvikler seg – i tillegg til selve håndballspillet – som gjør det attraktivt å være trener, fremhever Norheim.

Fordelene
– Så en må få frem alle fordelene ved å være frivillig?

– Ja, det er viktig å tegne opp de godene som finnes i det å gjøre mer enn man må og gi seg hen til både en sak og til et fellesskap. Da kommer en forbi en transaksjonstankegang, en slags utbyttetenkning om at hvis du gjør det, så skal jeg gjøre dette. For å vekke frivillighet må vi løfte opp det som trigger hengivelsen og å frem alle fordelene, alt du kan gå glipp av, alt du kan lære og alt du kan få.

ImF
– ImF har de siste årene satset på forsamlingsbygging. Hva tenker du det kan bety med tanke på frivillighet?

– Det er mulig det vil kreve flere frivillige. ImF har jo alltid vært en forholdsvis slank organisasjon på ansattsiden, og man har vært avhengig av mange frivillige, og det vil jeg tro vil fortsette. Selv om det er varierende grad av profesjonalisering når en bygger forsamlinger, vil det også kreve at de som leder disse forsamlingene og får betalt for det, har en kultur for frivillighet i forsamlingen. Det er også det som er med og gjør disse forsamlingene attraktive – at de får gode frivillighetskulturer som folk vil bli en del av, sier Bård Norheim.

Fristen for å melde seg på Lederkonferansen til laveste pris, går ut natt til søndag 9. oktober. Her kan du lese mer og melde deg på.

– Det er lovende for NLA at stadig flere ønsker å ta sin utdanning hos oss, sier rektor Erik Waaler.

Rapporteringen av studenttall til database for statistikk om høgre utdanning (DBH) viser en betydelig økning i studenttallet ved NLA Høgskolen. De fire studiestedene har til sammen 2300 aktive studenter.

– Vi tror grunnlaget for vekst er interessante studier, kort vei til å få svar på spørsmål, godt studiemiljø, nærhet til lærerne og fornøyde studenter, sier rektor Erik Waaler til KPK.

– Treffer behov
De to største studiestedene ligger i Bergen. Studiestedet i Sandviken har i år flest registrerte studenter. Økningen kommer først og fremst innen interkulturell forståelse, både i Bergen og Kristiansand, innovasjon og ledelse i Oslo, pedagogikk bachelor, barnehagelærer og ex.phil/ex.fac i Bergen, samt innen KRLE årsstudium både i Oslo og Bergen.

Waaler sier høgskolens studenttall vokser totalt ca. 8 prosent i året, og at de har lykkes godt med å treffe et behov med sine nye studietilbud, samt å opprettholde attraktiviteten også til etablerte studier blant annet gjennom sosiale medier.

– Vi jobber kontinuerlig med å gjøre våre studietilbud og vårt unike studentmiljø kjent blant ungdom og satser på å være til stede der ungdom er. Det medfører at vi besøker videregående skoler, bibelskoler og folkehøgskoler, men også at vi er tydelig til stede med kommunikasjon i de sosiale mediene og i andre medier som retter seg direkte til ungdom, sier han.

Flest i Oslo
Det er likevel studiestedet i Oslo, NLA Staffeldtsgate, som har hatt kraftigst vekst siden fusjonen i 2013. Studiestedet har 55 prosent flere studenter i 2016 sammenlignet med det første fusjonsåret 2013.

Dette skyldes etableringen av nye studier i økonomi og administrasjon og innovasjon og ledelse, samt vekst innen det kristendomsfaglige området som følge av omlegging av tilbudet.

308 studenter er registrert ved NLA Staffeldtsgate. 202 aktive studenter er registrert ved NLA Gimlekollen, noe som innebærer at studiestedet i Kristiansand har hatt stabilt studenttal de siste tre årene, og en vekst på ti prosent sammenlignet med første fusjonsår i 2013.

– Det er lovende for NLA at stadig flere ønsker å ta sin utdanning hos oss. Vi vil begynne med grunnskolelærerutdanning i Oslo høsten 2017 og vil på den måten kunne nå ut til enda flere unge mennesker. Vi ønsker å gjøre en forskjell i samfunnet, og da er det viktig å ha et visst volum på antall studenter som har gjennomført sin utdanning nettopp hos oss, sier han.

Grunnlaget for veksten tror han er interessante studier, kort vei til å få svar på spørsmål, godt studiemiljø, nærhet til lærerne og fornøyde studenter.

– Vi har også etablert oss innen økonomi- og administrasjon de siste årene. Dette er et helt nytt utdanningsområde for oss og har bidratt mye til veksten. I tillegg opplever vi en naturlig vekst i etterspørselen etter utdanninger innen interkulturelle studier.

– Vi har etablert en ny mastergrad innen dette fagområdet og innen global journalistikk. Vi har også oppdatert våre studietilbud innen KRLE, menighetsarbeid og trosopplæring, noe som gjør at vi treffer bedre på det ungdom, skoler, kirker og menigheter etterspør på dette området også.

Jungeltelegrafen
Og selv om NLA har satset krafig på sosiale medier for å nå nye studenter, medgir Waaler at også den gode gamle jungeltelegrafen fremdeles gjør nytte for seg i rekrutteringen.

– Vi har snart drevet med utdanning i 50 år og har mange tidligere studenter som er foreldre og besteforeldre. Det beste skussmålet er at tidligere studenter anbefaler oss videre til sine venner og famliemedlemmer. Vi hører igjen og igjen at slike anbefalinger er blant de viktigste årsakene til å velge oss, sier han. KPK

Tag Archive for: bård eirik hallesby norheim

Når frivillige gjør mer enn de må

Rekordmange studenter på NLA