Tag Archive for: Det norske bibelselskap

VEKST: – Vårt mål er at minst én del av Bibelen skal være oversatt til alle de 81 språkene innen 2025, og jeg tror vi skal greie det, sier generalsekretær Yilma Getahun i det etiopiske bibelselskapet. Foto: Stein Gudvangen, KPK.

– Bibelen omformer samfunn

Generalsekretæren for det etiopiske bibelselskapet ønsker å bidra til at bibelske verdier får sette mer preg på samfunnet.

– Vi må bringe Bibelen fram på torget. Når Bibelen får en riktig plass i et land, omformer det hele samfunnet og dets moral og gir alle et bedre liv, mener Yilma Getahun.

Virker samlende
Etiopia har opplevd delvis splittelse både i og mellom kirkesamfunnene, men har sett en endring de senere åra. Generalsekretær Getahun mener bibelselskapet har spilt en viktig rolle for å bygge ned motsetninger og skape enhet rundt det kirkesamfunnene har felles. Enheten avspeiles i selskapets styre der åtte kommer fra den ortodokse kirke, åtte fra den katolske kirke og åtte fra ulike evangeliske trossamfunn.

– Vi bruker denne muligheten til ikke bare å spre bibler, men også skape fred og forsoning og enhet i stedet for splid, sier Yilma Getahun.

HIV- og AIDS-arbeid
Et bibelselskap har liten helsekompetanse, men kan likevel engasjere seg for grupper på siden av samfunnet. En av de mest utsatte gruppene i Etiopia er de som har HIV eller AIDS. Opptil en million etiopiere er smittet, og med dette følger et sterkt stigma.

– Kristne menigheter har ofte stemplet dem som syndere, sier Getahun som forteller at bibelselskapet gir helsekurs til svært mange HIV- og AIDS-ofre. Samtidig driver de et målrettet holdningsarbeid i kirker og menigheter.

– Det er mange misforståelser knyttet til HIV og AIDS, sier Getahun.

Han forteller at bibelselskapet sprer informasjon til kirkene og deres ledere for å svekke stigmaet. HIV og AIDS er skambelagt fordi mange tror AIDS bare overføres gjennom et utsvevende seksualliv.

– Vårt bidrag er blant annet å oppfordre til å behandle HIV- og AIDS-syke slik den barmhjertige samaritan gjorde med mannen som lå utslått i veikanten. Vi må gi syke håp gjennom stell og positiv oppmerksomhet i stedet for utstøtning og diskriminering, sier Getahun. som mener de siste årenes innsats har ført til en gradvis holdningsendring i kirkene.

En million bibler

På de siste 15 åra er antallet bibler som er distribuert av det etiopiske bibelselskapet, mer enn tidoblet, og det spres nå nær en million bibler i Etiopia i selskapets regi hvert år.

– De driver et veldig effektivt arbeid. Sammenlignet med andre land har de et stort, aktivt og veldig godt bibelselskap. I Afrika er det ingen som overgår dem, fastslår Hans Johan Sagrusten som er bibelbrukskonsulent i Det Norske Bibelselskap.

Veksten skyldes ikke minst god og strategisk ledelse, og det er trolig ikke helt tilfeldig at den faller sammen med at det er 15 år siden Yilma Getahun ble generalsekretær. Han var Det Norske Bibelselskaps gjest nylig i forbindelse med markeringen av Bibeldagen 2019, og det ble samlet inn penger nok til å trykke 17.000 etiopiske bibler.

Enorm vekst
Veksten i etiopisk kirkeliv kan måles på flere måter. I Yilma Getahuns tid som generalsekretær har arbeidet ekspandert enormt. For 15 år siden hadde bibelselskapet ett enslig kontor som lå i hovedstaden Addis Abeba. De siste 12-13 årene er antallet kontorer økt til et landsdekkende nettverk på 20 med en bibelbokhandel knyttet til hvert kontor. De fungerer som regionale baser for bibeldistribusjonen.

– Å etablere mange kontorer er en viktig del av vår strategi, sier generalsekretær Getahun til Kristelig Pressekontor.

Etiopias 105 millioner innbyggere gir Getahun et svært marked. 63 prosent av befolkningen anses som kristne. Ved de regionale bibelkontorene kan folk kjøpe bibler og studiemateriell som leseplaner og bibelordbøker.

– De fleste kundene kommer til oss for å kjøpe bibler, men noen ganger oppsøker vi menigheter for å informere om hva vi tilbyr. Vi har to-tre ansatte pr. kontor som etablerer kontakt med menighetsledere og lokalt kirkeliv, sier Getahun.

Økt salg

Under hans ledelse er tallet på ansatte økt fra 20 til nesten 120. Med det har også bibelsalget økt betraktelig, og store deler av driften finansieres på denne måten. Det kommer også inn penger fra givere og fra bibelselskapets omkring 50.000 individuelle medlemmer og deres årlige kontingent.

Dessuten får selskapet kollektinntekter og store bidrag fra andre lands bibelselskaper, deriblant det norske. Disse pengene går særlig til oversettelsesprosjekter.

Urbaniseringen er lav i Etiopia. Over 80 prosent bor på landsbygda og lever av landbruk. Mange er fattige og har ikke har råd til å kjøpe sin egen bibel.

– I byene er det lett tilgang til bibler, og folk har råd til å kjøpe. På landet er det verre. Der strir mange med å få seg et daglig måltid, så vi gir bort bibler til mange som ikke har råd til å kjøpe selv. Vi deler også ut bibler i fengsler og flyktningleirer, forteller Getahun.

Offensive oversettere
Etiopia har 81 ulike språk. Bibelen er helt oversatt til ti språk og delvis til 17 språk til. Men bibelselskapet er framoverlent og har for tiden 22 oversettelsesprosjekter. Det Norske Bibelselskap støtter flere av disse. Når disse 22 er fullført, vil det stå igjen 32 språk som ikke har noen deler av Bibelen oversatt.

– Vårt mål er at minst én del av Bibelen skal være oversatt til alle de 81 språkene innen 2025, og jeg tror vi skal greie det, sier Getahun.

I 2019 fullføres fem av de 22 prosjektene som er i gang, og det skal kontinuerlig fylles på med nye for å nå 2025-målet.

Trenger penger
Det etiopiske bibelselskapet jobber tett med det norske og ser dem som en sentral samarbeidspartner.

– Fra Norge får vi både pengestøtte og hjelpe til å bygge faglig kompetanse og kapasitet, ikke minst når det gjelder bibeloversettelser, sier generalsekretær Getahun.

Her tenker han på teknisk støtte og undervisning av bibeloversettere.

– Det er viktig å komme til Norge, bruke tid sammen og snakke ansikt til ansikt om hvor vi befinner oss med de prosjektene vi har og hva vi planlegger videre, sier Getahun.

Han har vært i noen forsamlinger og blant annet takket for den støtten som gis fra Norge til bibelarbeidet i hjemlandet. KPK

Redigert for sambåndet.no av Petter Olsen

VIKTIG: – Kunnskap om Bibelen er viktig for å forstå samfunnet vårt, sier Bibelselskapets nye generalsekretær, Paul Erik Wirgenes. Foto: Stein Gudvangen, KPK.

Satt fri fra kirkepolitikken

KOMMENTAR Den nye generalsekretæren i Bibelselskapet framstår som en yr kalv om våren. Jeg håper han gleder seg over å ha sluppet ut av den kirkepolitiske båsen.

Lørdag 1. desember tiltrer Paul Erik Wirgenes som generalsekretær for Den Norske Bibelselskap. 59-åringen er teolog, har lang presteerfaring og kommer fra jobben som direktør for Avdeling for menighetsutvikling i Kirkerådet.

Avisen Vårt Land har gitt ham benevnelsen «Den sterke mann», noe som skal beskrive hans store innflytelse i det sentralkirkelige byråkratiet. Han har også en rad styreverv fra misjon, diakoni, forskning og undervisning på sin CV.

Tragikomisk

Selv forbinder jeg Wirgenes mest med hans uttalelse til Dagen 4. juni 2016. I egenskap av å sitte i sekretariatet for Nemnd for gudstjenesteliv (NFG) lette han etter bibeltekster til ekteskapsliturgien for likekjønnede. Avisen siterer ham indirekte på at «bibeltekstene bød på en utfordring» i dette arbeidet. «Vi har ikke veldig mange ekteskapskonstituerende tekster. De får vi har, handler om mann og kvinne», konstaterte Wirgenes i det som må være årets «underdrivelse» i 2016.  

Det lå et tragikomisk skjær over disse uttalelsene som jeg er usikker på om Wirgenes var klar over

Det hindret ikke NFG i å foreslå bibeltekster, noe du kan lese mer om i denne bloggposten (for øvrig ble 1. Joh 4,7-12 skiftet ut med Kol 3,12b-14 i det endelige vedtaket). Det lå et tragikomisk skjær over disse uttalelsene som jeg er usikker på om Wirgenes var klar over. 

Viktig

I et intervju med Kristelig Pressekontor (KPK) publisert 28. november, kommer Paul Erik Wirgenes nå med sterke utsagn om sitt forhold til Bibelen og om hvilken betydning han mener den har. Her er noen eksempler:

  • Wirgenes ser det som sin fremste oppgave å bidra til at flest mulig har en bibel og at de leser i den: – Jeg tror mange, og flere enn de som tror det selv, er sterkt påvirket av Bibelen uten å tenke gjennom det
  • Bibelselskapets nye generalsekretær ønsker å bidra til at Bibelen får en sterkere stilling i samfunnet, ikke minst i skolen: – Kunnskap om Bibelen er viktig for å forstå samfunnet vårt, og hver generasjon må erobre den bibelske fortellingen og lese i Bibelen selv.
  • Han forteller at han kranglet seg til sin første bibel, som han fikk da han var 12 år. På 1970-tallet ble han tatt av Jesusvekkelsen. Der sto Skriften høyt i kurs, og det var vel ansett å bære med seg en synlig slitt og velbrukt bibel: – Denne bibelopptattheten og bibelkjærligheten som jeg fikk som ganske ung, hadde jeg med meg inn i teologistudiet også.
  • Wirgenes forteller at han har hatt stort utbytte for egen del av å jobbe faglig med tekstene han tidlig ble grepet av. Han har blant annet produsert mange tekstgjennomgåelser i Luthersk Kirketidende, en slags prekenhjelp for prester, mens bokserien Fra søndag til søndag forbereder menige lesere til søndagsgudstjenestens tekster.
  • Som prest har Wirgenes mange ganger vært i kontakt med mennesker i krise. Når katastrofer inntreffer, settes det ofte pris på kirkens innsats, merker han: – Men jeg ser en dobbelthet i offentlighetens forhold til kirken. Dels snakkes det stort om kirkens og kristendommens betydning for våre verdier og for menneskers liv. Samtidig er det en utbredt angst for å ta i religiøse temaer, ofte hos de samme instanser. Vi skal ta også denne berøringsangsten på alvor, men ikke ved å trekke oss tilbake. I stedet skal vi argumentere for hvorfor Bibelen og troen er så viktig.

Jeg gleder meg over disse uttalelsene, ikke minst den siste. Og det er altså i disse utsagnene jeg aner at Paul Erik Wirgenes trekker et lettelsens sukk over å ha blitt befridd fra kirkepolitikken i hans forrige stilling.

Politikk

Kirkerådets saksframlegg om ny ekteskapsliturgi er et godt eksempel. Her vises det først til forarbeidene til den fortsatt gjeldende liturgien fra 2003 om ekteskap mellom mann og kvinne:

  • «De aspekter ved menneskelivet og ekteskapet som hører til på et plan som karakteriseres som i begynnelsen, og som nettopp i denne betydning kan kalles fundamentale, ligger da i gudbilledligheten, kjønnspolariteten, foreningen av mann og kvinne, den mulighet (hverken sikkerhet eller nødvendighet) til videreføring av livet som ligger i dette samlivet, samt velsignelsen fra Gud. Om disse fundamentale perspektivene er den øvrige bibelske overlevering og Jesu undervisning åpenbart helt overens.»

Et fullstendig motstykke til dette finner vi i følgende sitat fra dokumentene som ligger til grunn for liturgien for likekjønnede:

  • «Ekteskapet som rettslig ordning er definert i ekteskapsloven. Den må kirken forholde seg til og akseptere.»

Her har altså politikken fått forrang – uansett hva Bibelen måtte mene om hva som definerer ekteskapet.  

I KPK-intervjuet sies det da også at Paul Erik Wirgenes ser på overgangen til Bibelselskapet «med stor glede». Jeg forutsetter at han nå, også i jobbsammenheng, kjenner seg fri til å lese og holde fram Bibelens ordlyd, i stedet for å måtte se bort fra eller forsøke å gå rundt den. Jeg gleder meg på hans vegne og vil ønske ham lykke til!