Else Olsen S. er vokst opp på diverse bedehus på Vestlandet og godt kjent med bedehusmusikk. Som komponist har hun nå tatt den sjangeren med i sitt komponistvirke i musikkteaterverket Bedehus, et nyskrevet musikkverk for vokalensemblet Tabula Rasa.

Tematikken er som navnet sier, bedehus. Det er også tema for Bergen kirkeautunnale 23.–27. september («autunnale» er italiensk for høst, red.anm.), og verket skal fremføres i Nykirken menighetshus i kveld, fredag. Søndag blir det konsert i Bergen domkirke hvor Olsen S. sitt forrige bedehusverk, Mormor, mat og andakt, fremføres.

Kaffekopper
‒ Det er en komposisjon for stemmer, preparert piano og kaffekopper, sier Olsen S. til sambåndet.no. Hun tok selv kontakt med Sambåndet-redaksjonen. 

‒ Kaffekopper?

‒ Kaffekoppene er fra et nedlagt bedehus og lager en spesiell lyd som har en formidlingseffekt. Lyden av hvisking inni koppen formidler det å være synlig usynlig. På bedehuset skal alle høre til. Alle ser deg, men du kan likevel være usynlig, forklarer Olsen S.

Tabula Rasa
Tabula Rasa består av seks sangere som bor i Bergen og omegn, og ifølge pressemeldingen skiller ensemblet seg ut gjennom å jobbe med improvisasjon og teatrale virkemidler for å skape overraskende og helhetlige konserter og forestillinger. Med seg har de regissør Ingrid Askvik og scenograf Silje S. Kise for å ta verket til nye høyder med sitt visuelle og dramaturgiske arbeid. Til verket følger også et dikt, som publikum får i programmet.

Spørsmål
I pressemeldingen stiller Olsen S. to spørsmål: Har bedehuset mistet seg selv på veien? Er dørene på bedehuset åpne nok til å slippe fremtiden inn?

‒ Hva er ditt svar på de to spørsmålene du stiller?

‒ Spørsmålene er viktigere enn svarene. Man risikerer å ødelegge for refleksjon med å komme med svar.

Her tar hun en link til Bibelen.

‒ Når folk kom og spurte Jesus om noe, så svarte han med lignelser så folk fikk enda mer å tenke på.

Lytteropplevelse
‒ Hva vil du med Bedehus?

‒ Jeg ønsker først og fremst å gi en lytteropplevelse og en kunstopplevelse med de sterke sangerne i Tabula Rasa. Så ønsker jeg også å vekke opp folk så bedehusdøren kan åpnes litt mer. Kunst kan uttrykke ting bare på få sekund som ikke kan uttrykkes med mange tusen ord engang.

Da hun spurte forskjellige bedehus om booking til sitt forrige bedehusprosjekt, Mormor, mat og andakt, opplevde hun at det kanskje er et sammensatt svar på spørsmålet om bedehusdøren er åpen nok til å slippe inn fremtiden

Uvant
‒ Alle var utelukkende positive da jeg tok kontakt. Mange booket prosjektet, med opplesing fra bok. De var modige og lyttende til kunsten og vår samtid. Men mange syntes nok at det liknet for lite på det kjenner fra før. Dette er jo eksperimentell salmemusikk på preparert piano. Derfor var det også mange som avviste prosjektet med svaret «Dette er nok ikke noe for oss», forteller Else Olsen S. og føyer til:

‒ Vi undres om dørene er åpne nok for det nye. Det som er fremmed, er uvant, men vi kan likevel prøve å smake på det, akkurat som vi sier til barn som ikke vil spise noe som de aldri har smakt før, at de kan prøve å smake på det. Vi må legge tiden vekk og bli mer tidløse og ta aktiv del i vår samtid.

Etter hvert kommer Bedehus til å booke turné.

‒ Vi håper at det kan komme til et bedehus nær deg! Hold ører og hjerter åpne, sier Else Olsen S.