Tag Archive for: Else Olsen S.

VOKALENSEMLBE: Tabula Rasa består i dette prosjektet av Sigrun Jørdre, Rikke Lina Sorell Matthiesen, Zsuzsa Zseni, Arild Rohde og Tord Kalvenes. FOTO: NAYARA LEITE 

Brotstykke av bedehuset

– Lyden av bedehuset har fulgt meg gjennom oppveksten – og også heilt inn i mitt virke som komponist den siste tida, fortel Else Olsen Storesund i samband med framføringa av «Bedehus-LAB».

I ei pressemelding skildrar komponisten, som òg er kjent som Else Olsen S, vidare: «Den stille og andektige lyden av bedehuset når døra blei låst opp. Lukta av grønsåpevaska golv. Klirringa i bedehuskoppar. Mintgrøne, rosa og lyseblå Figgjo-koppar. Smaken av sukker, melis, sjokolade og sitronkrem. Og kjeks. Sterk saft. Ingen instruks om måtehald. Mor spelte til allsongen. Det gjer ho framleis. Lyden av fint ustemte pianostrenger, som fekk klangane frå pianoet til å sveva i store akkordar.» 

Endring

Komponisten meiner det no foregår ein dekonstruksjon, endring, av bedehuset. Fysisk av husa der dei står, men også av fenomenet bedehuset, både i menneska og alt bedehuset har husa i nesten 200 år.  

– Døyr bedehuset då? Korleis er lyden av forlatne bedehus, spør Else Olsen Storesund.  

Sambåndet har spurt komponisten kva ho meiner med uttrykket «dekonstruksjon».  

– Ein dekonstruksjon kan det tolkast som når mange bedehus bli selde og gjort om til verdslege formål, som t.d. konsertlokaler eller skatehall. Idémessig er det også ein dekonstruksjon – det er ikkje lenger slik at ´alle´ samlast i bedehuset, peikar Storesund på. 

Komponisten synest det virkar vanskeleg å driva bedehus på grunn av av manglande ressursar, men også grunna manglande anerkjenning.  

– Til dømes er musikken på bedehusa og musikkhistoria som har vore der, ikkje anerkjend i musikkopplæringa ved høgare utdanning. Eg har sjølv faktisk ikkje opplevd ein einaste gong at bedehusmusikken/bedehussjangeren er nemnd. Kanskje kan ein seia at både det kunstnarlege og det sosialt oppbyggande abeidet som foregår på bedehusa, er underkjend, undrar Storesund. 

Samtida

Komponisten vaks sjølv opp på diverse bedehus på Vestlandet. Ho har erfaring med å koma tilbake til bedehusa som vaksen og då opplevd ulik grad av inkludering der.  

– Eg vil seie at samtlege av bedehusa er positive og inkluderande når eg har snakka med folk der om mitt ynskje om å formidla ny musikk, knytt til bedehussjangeren. Men når dei har høyrt samtidsmusikken – eit uttrykk av vår tid – har mange lukka øyrene og vore totalt avvisande. «Dette er ikkje noko for oss», er eit ordrett sitat. Det tyder på at bedehuset er eit hus kor samtida har ei avgrensa rolle. Viss bedehuset ikkje skal romma samtida, foregår det idémessig dekonstruksjon også, meiner Storesund.  

Men ein dekonstruksjon er også byrjinga på noko nytt, i framtida, seier ho.  

– Om me skal pussa opp badet, må me riva ned det gamle fyrst – dekonstruera. Det kan vera slitsomt og rotete, men slik må det vera for at det skal bli noko nytt og varig. 

Turné 

FRAMFØRING: «Bedehus-LAB» skal setjast opp på åtte noverande eller tidlegare bedehus. FOTO: NAYARA LEITE

«Bedehus-LAB» er ei vidareføring av «Bedehus», som hadde urframføring under Bergen Kirkeautunnale i september 2020 og som Sambåndet skreiv om. «Bedehus-LAB» vert sett opp på vestlandsturné i april/mai 2022. 

Det blir framføringar i åtte bedehus eller i hus som tidlegare har vore bedehus (sjå faktaboks).   

I «Bedehus-LAB» får publikum fragment av minne, smakar og framtidshåp. Har bedehuset mist seg sjølv på vegen? Er dørene opne nok til å sleppa framtida inn, vert det spurt i pressemeldinga. 

– Vi undersøker nå korleis responsen frå publikum kan takast inn i framføringa. Publikum vert invitert på kyrkjekaffi og til å dela sine historiar og assosiasjonar som så blir tatt med vidare til neste bedehus.  

Samtidsmusikk

Prosjektet er eit samarbeid mellom vokalensemblet Tabula Rasa, Else Olsen Storesund, Ingrid Askvik (regi) og Matias Askvik/Silje Sandodden Kise (scenografi). Tabula Rasa har sammen med komponist arbeidd med å forma eit verk basert på bedehuskulturen, ut frå et samtidsmusikalsk perspektiv.  Askvik, Askvik og Kise leikar seg med bedehuset sine ritual og estetikk.  

«Bedehus-LAB» blir ifølge pressemeldinga til ei oppleving der publikum både er innanfor og utanfor – betraktande og deltakande.  Formålet med Tabula Rasa er å fremma ny klassisk vokalmusikk, med vekt på norske komponistar. Ensemblet skil seg ut gjennom å jobba med improvisasjon og teatrale verkemiddel for å skapa overraskande og heilhetlige konsertar.  

Framføringa er støtta av Kulturrådet, Fond for lyd og bilde, Fond for utøvande kunstnarar, Vestland fylkeskommune, Bergen kommune, Morten Eide Pedersens minnefond og Komponistforeininga. 

Framføringar 

  • 29. april kl. 19: Tunes bedehus, Garnes
  • 01. mai kl. 19: Algrøy bedehus, Sotra
  • 05. mai kl. 19: Leirvik bedehus, Stord
  • 06. mai kl. 18: Hauge bedehus, Karmøy
  • 11. mai kl. 19: Heimly bedehus, Åsane
  • 12. mai kl. 19: Jon Fosses hus, Kvam
  • 14. mai kl. 15: Bdhuset, Breim (tidl. Breim bedehus)
  • 15. mai kl. 15: Kaupanger bedehus

KAFFEKOPP: Tabula Rasa lager lyd med kaffekopp. FOTO: TABULA RASA/SIGRUN JØRDRE

Lyden av bedehus

Komponist Else Olsen S. blander eksperimentell samtidsmusikk og bedehusmusikk for å gi publikum fragmenter av minner, smaker og fremtidshåp

Else Olsen S. er vokst opp på diverse bedehus på Vestlandet og godt kjent med bedehusmusikk. Som komponist har hun nå tatt den sjangeren med i sitt komponistvirke i musikkteaterverket Bedehus, et nyskrevet musikkverk for vokalensemblet Tabula Rasa.

Tematikken er som navnet sier, bedehus. Det er også tema for Bergen kirkeautunnale 23.–27. september («autunnale» er italiensk for høst, red.anm.), og verket skal fremføres i Nykirken menighetshus i kveld, fredag. Søndag blir det konsert i Bergen domkirke hvor Olsen S. sitt forrige bedehusverk, Mormor, mat og andakt, fremføres.

Kaffekopper
‒ Det er en komposisjon for stemmer, preparert piano og kaffekopper, sier Olsen S. til sambåndet.no. Hun tok selv kontakt med Sambåndet-redaksjonen. 

Kaffekopper?

‒ Kaffekoppene er fra et nedlagt bedehus og lager en spesiell lyd som har en formidlingseffekt. Lyden av hvisking inni koppen formidler det å være synlig usynlig. På bedehuset skal alle høre til. Alle ser deg, men du kan likevel være usynlig, forklarer Olsen S.

Tabula Rasa
Tabula Rasa består av seks sangere som bor i Bergen og omegn, og ifølge pressemeldingen skiller ensemblet seg ut gjennom å jobbe med improvisasjon og teatrale virkemidler for å skape overraskende og helhetlige konserter og forestillinger. Med seg har de regissør Ingrid Askvik og scenograf Silje S. Kise for å ta verket til nye høyder med sitt visuelle og dramaturgiske arbeid. Til verket følger også et dikt, som publikum får i programmet.

KOMPONIST: Else Olsen S. FOTO: TONJE LI

Spørsmål
I pressemeldingen stiller Olsen S. to spørsmål: Har bedehuset mistet seg selv på veien? Er dørene på bedehuset åpne nok til å slippe fremtiden inn?

‒ Hva er ditt svar på de to spørsmålene du stiller?

‒ Spørsmålene er viktigere enn svarene. Man risikerer å ødelegge for refleksjon med å komme med svar.

Her tar hun en link til Bibelen.

‒ Når folk kom og spurte Jesus om noe, så svarte han med lignelser så folk fikk enda mer å tenke på.

Lytteropplevelse
Hva vil du med Bedehus?

‒ Jeg ønsker først og fremst å gi en lytteropplevelse og en kunstopplevelse med de sterke sangerne i Tabula Rasa. Så ønsker jeg også å vekke opp folk så bedehusdøren kan åpnes litt mer. Kunst kan uttrykke ting bare på få sekund som ikke kan uttrykkes med mange tusen ord engang.

Da hun spurte forskjellige bedehus om booking til sitt forrige bedehusprosjekt, Mormor, mat og andakt, opplevde hun at det kanskje er et sammensatt svar på spørsmålet om bedehusdøren er åpen nok til å slippe inn fremtiden

Uvant

‒ Alle var utelukkende positive da jeg tok kontakt. Mange booket prosjektet, med opplesing fra bok. De var modige og lyttende til kunsten og vår samtid. Men mange syntes nok at det liknet for lite på det kjenner fra før. Dette er jo eksperimentell salmemusikk på preparert piano. Derfor var det også mange som avviste prosjektet med svaret «Dette er nok ikke noe for oss», forteller Else Olsen S. og føyer til:

‒ Vi undres om dørene er åpne nok for det nye. Det som er fremmed, er uvant, men vi kan likevel prøve å smake på det, akkurat som vi sier til barn som ikke vil spise noe som de aldri har smakt før, at de kan prøve å smake på det. Vi må legge tiden vekk og bli mer tidløse og ta aktiv del i vår samtid.

Etter hvert kommer Bedehus til å booke turné.

‒ Vi håper at det kan komme til et bedehus nær deg! Hold ører og hjerter åpne, sier Else Olsen S.