Tag Archive for: erstatningsteologi

NY BOK: Kjell Furnes med sitt åndelige testamente, "Det gryr av dag". Foto: Brit Rønningen

Furnes sitt åndelige testamente

Med boken "Det gryr av dag" har Kjell Furnes levert argumenter mot det han kaller erstatningsteologi.

BERGEN: Det er første tirsdag i oktober, og i forsamlingen Betlehem i Bergen er det lansering av boken Det gryr av dag fra Lunde Forlag, utgitt med merkevaren Sambåndet Forlag. Forfatteren Kjell Furnes har fått oppfordring fra flere om å skrive en bok om det som har vært sentralt for ham som forkynner og som engasjert både i Indremisjonsforbundet og i bevegelsen Ordet & Israel, som et slags åndelig testamente.

Israel
‒ Hensikten med boken er blant annet å vise sammenhengen mellom Guds gamle og nye eiendomsfolk. Det er viktig å få dokumentert at erstatningsteologien som sier at Gud bare har ett eiendomsfolk, er en villfarelse. Det argumenterer jeg mot, forklarer Furnes.

For de som lurer på hvorfor han er så interessert i Israel, ramser han opp fire ting som har bidratt til det.

‒ For det første så var det min far. Han var interessert i Israel. For det andre: Da jeg var på Stortinget, var jeg formann i for Israels Venner på Stortinget, og da måtte jeg sette meg inn saken for å kunne svare journalister og andre. For det tredje: De siste årene på Stortinget ble det klart for meg at jeg ikke skulle inn i politikken igjen, men i misjonen. Jeg gikk hjem og leste i Bibelen, og der leste jeg hva som står om Guds to eiendomsfolk. For det fjerde så har jeg vært reiseleder i Plussreiser og vært 37 ganger i Israel. Der er det ikke bare ordet, men også landet som forkynner.

Jødefolket
Furnes har en nærmere gjennomgang av bokens innhold i form av en bibeltime.

‒ I Bibelen leser vi at Gud er opptatt av slekten og at den skal bli tatt vare på. Han valgte ut ett folk, jødene, for å frelse menneskeslekten. Da han skulle komme til slekten ved inkarnasjonen, valgte han det jødiske folket. Han brukte jødefolket for å gi oss sitt ord. Folket var ofte ulydig og gikk gjennom mange prøvelser, men gang på gang leser vi at Gud ikke gir opp sitt folk, sier Furnes.

Han viser til fire viktige profetier om jødefolket. Den første vikte profetien går på at jødefolket skulle bli spredd til alle folkeslag. Den andre profetien går på at Gud skulle bevare dem i diasporaen, mens en tredje profeti er at Gud skal samle folket tilbake til landet.

‒ Hvorfor samler Gud folket tilbake til landet? Fordi de der skal møte Messias. Og det er den fjerde profetien som forteller om Israels åndelige gjenfødelse, og da skal hele folket bli frelst, sier Furnes.

Kristi brud
Et hovedpoeng i Det gryr av dag er at Gud har to eiendomsfolk, og det andre eiendomsfolket kaller Furnes Jesu Kristi brud, Jesu sanne kirke.

‒ Disse to folkene må ikke blandes. Det nye folket ble født på pinsedag, og de som tror på Jesus som Guds frelser, hører til Guds eiendomsfolk. Det nye folket er lite omtalt i GT, men Paulus forkynte det som han kaller et mysterium, forholdet mellom Kristus og menigheten. I GT finner vi bilder og skygger av det nye folket i skapelsesberetningen, når Gud skaper Eva og Adam. Hvorfor skapte ikke Gud Eva ut av en jordklump, akkurat som han hadde gjort med Adam? Han ville forkynne et mysterium. Det er et bilde på Kristus som brudgommen og menigheten som bruden, og at Gud gir av seg selv og forkynner Kristus for oss.

Dagmennesker
Tittelen Det gryr av dag begrunner Furnes slik:

‒ I begynnelsen skilte Gud lyset fra mørket. Lyset kalte han dag, og mørket kalte han natt. Det er åndelig mørke i verden, men vi er dagmennesker som lever i lyset. Jesus er den klare morgenstjerne som varsler en ny dag. Han skal stige ned fra skyen og hente hjem sin brud. Morgenstjernen kommer før solen, sier Furnes.

Sidespor
‒ Men mens vi venter på at Jesus skal komme igjen, hører ikke både jøder og hedninger som tror på Jesus, til det samme folket, slik at Gud nå har ett eiendomsfolk?

‒ Jødefolket er i dag på et frelseshistorisk sidespor der de blir frelst som enkeltindivider på samme måte som vi som er hedninger eller ikke-jøder. Men når Jesus kommer igjen som konge, skal han møte hele jødefolket til renselse og frelse. Da blir det ett eiendomsfolk, sier Kjell Furnes.

 

ISRAEL: Galilea og Genesaretsjøen var kjerneområde for Jesus. FOTO: ImF MEDIA ARKIV

Inga respons frå kristen-leiarar på tur til Israel

Ein komité i samarbeid med Plussreiser organiserte undervisningstur til Israel med tilsette i tre kristne organisasjonar som målgruppe. Ingen melde seg på, og turen måtte kansellerast.

– Me er litt undrande til at det blei slik, seier Grethe Monslaup til Sambåndet.

Ho sat i komiteen for turen saman med mannen Kenneth og ekteparet Grethe og Ronny Andvik.

19. november i fjor sende komiteen e-post til «organisasjons- og kretsleiarar» i ImF, NLM og Delk (Det evangelisk-lutherske kirkesamfunn) der dei informerte om formålet med turen.

Røter

– For at kristne leiarar og forkynnarar skal få høve til å tileigne seg kunnskap om dei jødiske røtene til den kristne trua har vi laga ein undervisningstur til Israel den fyrste veka i mai 2019, skriv dei mellom anna i vedlegget som fulgte e-posten.

Teolog Jan Rantrud skulle vera reiseleiar og forkynnar på turen. Rantrud har budd i Israel i ei årrekkje, snakkar hebraisk og er velkjend med dei jødiske røtene til kristendommen. Turen var lagt opp som ei vandring i seks–sju dagar rundt om i Jerusalem og Galilea.

Komiteen bad leiarane om å ta henvendinga opp i aktuelle styrer, oppmode dei tilsette om å reise, gi dei fri og sponse heile eller delar av turprisen på om lag 15.000 kroner.

Ansvar

– Utgangspunkter for oss i komiteen er at det skal vera eit arbeidsgivaransvar i kristne organisasjonar at dei tilsette kjenner dei jødiske røtene til kristendommen. Slik kunnskap vil i sin tur motverka både erstatningsteologi, liberal teologi og antisemittisme, seier Grethe Monslaup til Sambåndet.

Ho peikar på at det å til dømes vera kristen forkynnar er eit låglønsyrke, og difor vona komiteen at organisasjonane ville sponsa tilsette slik at dei fekk råd til å reisa.

Årsmøte

Men respons på e-posten har det altså vore smått med. Grethe Monslaup kan opplysa at kretsstyret i Nordhordland Indremisjon (NHI) hadde bestemt at tilsette som ville reisa, skulle få fri med løn. Monslaup sit sjølv i kretsstyret.

Det høyrer med til historia at dei same fire som sat i komiteen for turen, la fram eit forslag for årsmøtet i NHI i juni i fjor om å setja av 50.000 kroner kvart år «med det formål å sende tilsette og fritidsforkynnarar til Israel». Pengane ville dei ta frå Nybrots- og evangeliseringsfondet. Ein timelang debatt enda med vedtak, med 40 mot 17 stemmer, om å senda saka over til kretsstyret utan realitetshandsaming.

Støttar formålet

Sambåndet har snakka med fem av dei regionale leiarane i ImF som fekk e-posten: Ragnar Ringvoll (ImF Sør), Torgeir Lauvås (ImF Rogaland), Marit Hårklau Ådnanes (Indremisjonssamskipnaden IMS ), Ole Andreas Wastvedt (ImF Midthordland) og Sondre Orrestad (Sogn og Fjordane Indremisjon).

Felles for dei er at dei har problemer med å hugsa e-posten frå november i fjor. Dei viser til at det generelt kjem mykje e-post og mange tilbod om ting å vera med på. Ingen har tatt saka vidare til styret. Leiarane peikar òg på at kretsøkonomien set krav til prioritering. Alle ser likevel verdien som ligg i formålet med turen.

– Eg var sjølv på privatreise i Israel i haustferien. Akkurat dette initiativet trur eg ville vore meir aktuelt for oss om det kom frå ImF sentralt, seier Ole Andreas Wastvedt.

– Eg ser at e-posten kom i ein særs travel periode. Om eg hadde vore merksam på den, ville eg aller først ha høyrt kva dei andre leiarane i krinsane våre tenkte. Antisemittisme er ikkje eit problem eg møter i det lokale arbeidet vårt, seier Marit Hårklau Ådnanes.

Eigne turar

– Rolla til Israel i frelseshistoria og i politikken er viktig. Vi har snakka litt om ein eigen tur for våre tilsette, slik kretsen òg har gjennomført tidlegare. Då fekk dei tilsette fri med løn og betalte turen sjølv, seier Ragnar Ringvoll.

– For min del var det ikkje aktuelt med ein slik tur i mai. Kretsen har dessutan «ein fot innanfor» ein israelstur i oktober som styreleiaren vår står bak, seier Sondre Orrestad.

– Få av kollegaene mine på kretskontoret har vore i Israel, og me har snakka litt uformelt om å få til ein tur. Eg trur det ville vore lurt om dei i komiteen hadde vore meir i dialog med oss i kretsane om planane for turen, seier Torgeir Lauvås.