Innlegg

VEKST: – Vårt mål er at minst én del av Bibelen skal være oversatt til alle de 81 språkene innen 2025, og jeg tror vi skal greie det, sier generalsekretær Yilma Getahun i det etiopiske bibelselskapet. Foto: Stein Gudvangen, KPK.

– Bibelen omformer samfunn

Generalsekretæren for det etiopiske bibelselskapet ønsker å bidra til at bibelske verdier får sette mer preg på samfunnet.

– Vi må bringe Bibelen fram på torget. Når Bibelen får en riktig plass i et land, omformer det hele samfunnet og dets moral og gir alle et bedre liv, mener Yilma Getahun.

Virker samlende
Etiopia har opplevd delvis splittelse både i og mellom kirkesamfunnene, men har sett en endring de senere åra. Generalsekretær Getahun mener bibelselskapet har spilt en viktig rolle for å bygge ned motsetninger og skape enhet rundt det kirkesamfunnene har felles. Enheten avspeiles i selskapets styre der åtte kommer fra den ortodokse kirke, åtte fra den katolske kirke og åtte fra ulike evangeliske trossamfunn.

– Vi bruker denne muligheten til ikke bare å spre bibler, men også skape fred og forsoning og enhet i stedet for splid, sier Yilma Getahun.

HIV- og AIDS-arbeid
Et bibelselskap har liten helsekompetanse, men kan likevel engasjere seg for grupper på siden av samfunnet. En av de mest utsatte gruppene i Etiopia er de som har HIV eller AIDS. Opptil en million etiopiere er smittet, og med dette følger et sterkt stigma.

– Kristne menigheter har ofte stemplet dem som syndere, sier Getahun som forteller at bibelselskapet gir helsekurs til svært mange HIV- og AIDS-ofre. Samtidig driver de et målrettet holdningsarbeid i kirker og menigheter.

– Det er mange misforståelser knyttet til HIV og AIDS, sier Getahun.

Han forteller at bibelselskapet sprer informasjon til kirkene og deres ledere for å svekke stigmaet. HIV og AIDS er skambelagt fordi mange tror AIDS bare overføres gjennom et utsvevende seksualliv.

– Vårt bidrag er blant annet å oppfordre til å behandle HIV- og AIDS-syke slik den barmhjertige samaritan gjorde med mannen som lå utslått i veikanten. Vi må gi syke håp gjennom stell og positiv oppmerksomhet i stedet for utstøtning og diskriminering, sier Getahun. som mener de siste årenes innsats har ført til en gradvis holdningsendring i kirkene.

En million bibler

På de siste 15 åra er antallet bibler som er distribuert av det etiopiske bibelselskapet, mer enn tidoblet, og det spres nå nær en million bibler i Etiopia i selskapets regi hvert år.

– De driver et veldig effektivt arbeid. Sammenlignet med andre land har de et stort, aktivt og veldig godt bibelselskap. I Afrika er det ingen som overgår dem, fastslår Hans Johan Sagrusten som er bibelbrukskonsulent i Det Norske Bibelselskap.

Veksten skyldes ikke minst god og strategisk ledelse, og det er trolig ikke helt tilfeldig at den faller sammen med at det er 15 år siden Yilma Getahun ble generalsekretær. Han var Det Norske Bibelselskaps gjest nylig i forbindelse med markeringen av Bibeldagen 2019, og det ble samlet inn penger nok til å trykke 17.000 etiopiske bibler.

Enorm vekst
Veksten i etiopisk kirkeliv kan måles på flere måter. I Yilma Getahuns tid som generalsekretær har arbeidet ekspandert enormt. For 15 år siden hadde bibelselskapet ett enslig kontor som lå i hovedstaden Addis Abeba. De siste 12-13 årene er antallet kontorer økt til et landsdekkende nettverk på 20 med en bibelbokhandel knyttet til hvert kontor. De fungerer som regionale baser for bibeldistribusjonen.

– Å etablere mange kontorer er en viktig del av vår strategi, sier generalsekretær Getahun til Kristelig Pressekontor.

Etiopias 105 millioner innbyggere gir Getahun et svært marked. 63 prosent av befolkningen anses som kristne. Ved de regionale bibelkontorene kan folk kjøpe bibler og studiemateriell som leseplaner og bibelordbøker.

– De fleste kundene kommer til oss for å kjøpe bibler, men noen ganger oppsøker vi menigheter for å informere om hva vi tilbyr. Vi har to-tre ansatte pr. kontor som etablerer kontakt med menighetsledere og lokalt kirkeliv, sier Getahun.

Økt salg

Under hans ledelse er tallet på ansatte økt fra 20 til nesten 120. Med det har også bibelsalget økt betraktelig, og store deler av driften finansieres på denne måten. Det kommer også inn penger fra givere og fra bibelselskapets omkring 50.000 individuelle medlemmer og deres årlige kontingent.

Dessuten får selskapet kollektinntekter og store bidrag fra andre lands bibelselskaper, deriblant det norske. Disse pengene går særlig til oversettelsesprosjekter.

Urbaniseringen er lav i Etiopia. Over 80 prosent bor på landsbygda og lever av landbruk. Mange er fattige og har ikke har råd til å kjøpe sin egen bibel.

– I byene er det lett tilgang til bibler, og folk har råd til å kjøpe. På landet er det verre. Der strir mange med å få seg et daglig måltid, så vi gir bort bibler til mange som ikke har råd til å kjøpe selv. Vi deler også ut bibler i fengsler og flyktningleirer, forteller Getahun.

Offensive oversettere
Etiopia har 81 ulike språk. Bibelen er helt oversatt til ti språk og delvis til 17 språk til. Men bibelselskapet er framoverlent og har for tiden 22 oversettelsesprosjekter. Det Norske Bibelselskap støtter flere av disse. Når disse 22 er fullført, vil det stå igjen 32 språk som ikke har noen deler av Bibelen oversatt.

– Vårt mål er at minst én del av Bibelen skal være oversatt til alle de 81 språkene innen 2025, og jeg tror vi skal greie det, sier Getahun.

I 2019 fullføres fem av de 22 prosjektene som er i gang, og det skal kontinuerlig fylles på med nye for å nå 2025-målet.

Trenger penger
Det etiopiske bibelselskapet jobber tett med det norske og ser dem som en sentral samarbeidspartner.

– Fra Norge får vi både pengestøtte og hjelpe til å bygge faglig kompetanse og kapasitet, ikke minst når det gjelder bibeloversettelser, sier generalsekretær Getahun.

Her tenker han på teknisk støtte og undervisning av bibeloversettere.

– Det er viktig å komme til Norge, bruke tid sammen og snakke ansikt til ansikt om hvor vi befinner oss med de prosjektene vi har og hva vi planlegger videre, sier Getahun.

Han har vært i noen forsamlinger og blant annet takket for den støtten som gis fra Norge til bibelarbeidet i hjemlandet. KPK

Redigert for sambåndet.no av Petter Olsen

ETIOPIA: Konferansen ved hovudstaden Addis Abeba samla leiarar frå fjorten land, mellom andre Norge. FOTO: PRIVAT

Disippelskap på etiopisk

Vi kjenner behov for å bygge nettverk saman med andre lutherske kristne frå ulike land i verda, skriv Erik Furnes i dette reisebrevet frå Etiopia.

ADDIS ABEBA: I starten av september inviterte Mekane Yesus-kyrkja i Etiopia til leiarsamling i «Global Lutheran Forum» (GLF), og eg reiste som representant for ImF, men også som del av Evangelisk Luthersk Nettverk i Norge.

Forumet vart danna for vel eit år sidan. Som organisasjonar og kyrkjesamfunn opplever vi press av ulikt slag for å tilpasse vår lære i tråd med tidsånd og folkemeining, og vi kjenner derfor behov for å bygge nettverk saman med andre lutherske kristne frå ulike land i verda.

Hensikta er å gje støtte og oppmuntring til dei som vil arbeide for reformering og fornying av kyrkja over hele verda, og ikkje minst er vi i Vesten interessert i å få impulsar frå landa der vekkingane går fram i dag.

14 land

Denne konferansen ved hovudstaden Addis Abeba samla leiarar frå fjorten land: Peru, Bolivia, USA, Canada, Norge, Sverige, Danmark, Tyskland, Mongolia, Indonesia, samt dei afrikanske landa Etiopia, Kenya, Tanzania og Sør-Sudan. Det seier seg sjølv at organisasjonane og kyrkjesamfunna som var representert, er veldig ulike med tanke på kultur, struktur, embetssyn, osb, men vi står saman i eit felles ønskje om å vere vekkingsrørsler som kallar menneske til omvending, byggjer kristne forsamlingar og disippelgjer dei truande til å gå ut med Evangeliet.

Mekane Yesus-kyrkja, eller Ethiopian Evangelical Church Mekane Yesus, vart stifta i 1959 og er vel i dag det mest veksande lutherske kyrkjesamfunn i verda. Dei har for lengst passert ni millionar medlemer, og kvart år vert fleire hundre tusen menneske omvendt og lagt til kyrkja ved tru og dåp.

Dele trua

Det var veldig interessant og tankevekkande å høyre deira presentasjon av sitt omfattande arbeid. Det er store skilnader i språk, historie og kultur i ein så samansett nasjon som Etiopia, men likevel går Evangeliet fram med stor gjennomslagskraft. Og nøkkelen til dette er at kvar truande vert utfordra til å dele trua si med to–tre  menneske kvart år. Det er altså ikkje dei store kampanjar som utgjer den store skilnaden, men utslaget av at truande dagleg lever i etterfølging av Jesus Kristus.

Bildet er ikkje rosenraudt, for det er utfordringar med samanblanding av kristen tru og folketru, men vi møtte ei kyrkje som er oppteken av opplæring og oppfølging av kristne pastorar og leiarar.

Sjølv om besøket i Addis Abeba berre varte i knappe tre dagar, fekk vi også besøke NLM sin stasjon, samt vere med på ei omvising i byen. På gata nedanfor ei ortodoks kyrkje kom vi i samtale med ein mann som nettopp hadde kome til tru på Jesus. «Mange her i Etiopia trur at vi ikkje kan be til Gud og Jesus, men via helgenar og andre mellommenn. For meg er det berre Jesus eg kan gå til», sa mannen. Saman med seg hadde han eit par muslimske vener som også var interessert i å lese i Bibelen, så eg kjøpte ein Bibel til kvar av dei. Så ber eg om at dei ikkje sel dei vidare, men verkeleg les og opnar sitt liv for Han som er einaste veg til Gud.