Fanny Crosby - Sambåndet

Den mykje brukte songen "Ånd fra himlen, kom med nåde" hadde eigentleg fire vers. Det siste, som handla om åndsdåp, vart ikkje tatt med i songbøkene.

15. september 2020 var det 200 år sidan salmediktaren og salmetekstomsetjaren Elevine Randea Heede frå Arendal vart fødd.

– Ho er faktisk ein av dei mest betydelege kvinnelege salmediktarar i Noreg dei siste 100-150 åra, sjølv om ho på mange måtar er både gløymd og oversett, seier Nils-Petter Enstad, busett i Arendal, til Kristelig Pressekontor.

Andens dåp

Forfattaren, som òg bur i Arendal, har skrive fleire bøker om gospelmusikk, salmar og kristen organisasjonshistorie. I jubileumnsåret for Heede gav han ut ei eiga bok om bysbarnet sitt.

– Boka er faktisk det første, større arbeidd som presenterer henne og livsverket hennar, seier han.

Enstad kan avsløra at salmen hennar, «Ånd frå himlen, kom med nåde», opphavleg hadde eit fjerde vers som ikkje er tatt med i dei fleste salmebøker og songbøker som nytta songen.

– Han sluttar med å døypast med Andens dåp, og det vart nok litt for heftig for nokon. Og sjølv om verken Frelsesarmeen eller Pinsebevegelsen har noko problem med Andens dåp, så er det verset vorte borte òg i songbøkene deira, seier forfattaren som sjølv har vore offiser i Frelsesarmeen.

I skuggen av Sandell og Crosby

Enstad meiner Heede har hamna i skuggen av andre kvinnelege salmediktarar som svenske Lina Sandell og amerikanske Fanny Crosby.

– Etter vurderinga mi er ho på nivå med dei, men det har til no vore lite merksemd rundt henne og livet hennar.

Forfattaren trur noko av grunnen til at få har vigd Elevine Heede merksemd, ligg i at ho kanskje er meir kjent for songane ho har omsett enn dei ho skreiv sjølv.

– Desse omsetjingane er veldig gode og er jo songar vi har vakse opp med, som til dømes «Hvilken venn vi har i Jesus», seier han.

Gate oppkalla etter seg

Enstad innrømmer at han sjølv fekk auga meir opp for Heede etter at han flytta til fødebyen hennar, Arendal.

– Ho har til og med ei gate oppkalla etter seg her i byen, og det er det ikkje mange andre kvinnelege salmediktarar som har. Eg veit ikkje om nokon i Noreg, seier forfattaren.

Han fortel at det vesle som har vore skrive om Heede tidlegare, har vore prega av å visa til dei same kjeldene. Han byrja å samla stoff om Elevine Heede, mellom anna i fylkesarkivet kalla Kuben, og har prøvd å finna informasjon som ikkje er så godt kjent.

– Fylkesarkivet for gamle Aust-Agder hadde ei mappe med informasjon om henne. Og så har eg plukka litt her og der, seier Enstad.

Noregs første metodist?

Elevine Heede var medlem av Metodistkyrkja dei siste åra av livet sitt, men Enstad trur salmediktarens tilhøyrsle var lengre enn det.

– I hjartet sitt var ho nok metodist frå ho var tjue år gammal, men då fanst det jo ikkje noka metodistkyrkje i Noreg, seier han.

Heede kom ifølgje Enstad i kontakt med metodismen då ho budde hos ein engelsk metodistfamilie under eit studieopphald i Frankrike.

– Ho vart personleg kristen og fekk sin åndelege forankring der.

Etter studieopphaldet kom Heede tilbake til Noreg.

– Det kan tenkast at ho då var Noregs første, og til tider einaste, metodist, spekulerer Enstad.

Uglesett

Salmediktaren framheva ikkje sjølv kyrkjetilhøyrsla si då det på den tida ikkje var godkjent for lærarinner som henne å tilhøyra noko anna enn Den norske lutherske kyrkja. Enstad trur òg at frikyrkjetilhøyrsla kan vera ein grunn til at Elevine Heede har vorte litt gløymt og oversett.

– Ho var ikkje ein del av den breie lutherske allmennhet. Når ho endeleg flagga si tilhøyrsle, på 1870-80 talet, var metodistkyrkja og andre kyrkjesamfunn utanfor den lutherske kyrkja framleis ganske uglesett i samfunnet, seier Enstad.

– Kva ønsker du at lesarar av boka skal sitja igjen med?

– Eg håper dei vil sitja igjen med ei god forteljing om eit interessant menneske, og at ein kanskje kan bli oppmerksam på salmane hennar og omsetjingar på ein ny måte, avsluttar Enstad. KPK

Redigert for sambåndet.no av Petter Olsen

Tirsdag 24. mars er det 200 år siden den kjente salmedikteren Fanny Crosby ble født.

Hun ble blind da hun bare var noen uker gammel, men hun skal ha skrevet mer enn åtte tusen sanger, salmer og dikt. Skal man oppsummere livet hennes med tittelen til en av disse sangene, er kanskje «La meg få høre om Jesus» den man tenker på. Tirsdag 24. mars er det 200 år siden Fanny Crosby ble født.

Frances Jane Crosby van Alstyne, som ble hennes fulle, borgerlige navn, ble født i en liten by som het Brewster, om lag 80 km nord for New York. Hun var enebarn, og da hun bare var seks uker gammel, ble hun rammet av influensa. Sykdommen utviklet en betennelse i øynene hennes, og hun ble blind.

Moderne leger heller til den oppfatning at blindheten var medfødt, men at foreldrene ikke forsto dette og derfor ikke oppdaget blindheten før hun var blitt noen uker gammel.

Startet tidlig

Allerede som åtte-åring skrev hun sitt første dikt, der hun skildret sin egen situasjon som blind. I en selvbiografi skrev hun: «Jeg ser det som et uttrykk for Guds velsignede forsyn at jeg har vært blind hele livet. Om jeg i morgen skulle få tilbud om et perfekt, jordisk syn, ville jeg ha takket nei. Jeg ville kanskje ikke vært i stand til å synge salmer til Guds ære dersom alt det vakre og spennende rundt meg hadde kunnet distrahere meg.» Hun skrev også: «Når jeg kommer til himmelen, vil min Frelsers ansikt være det første ansiktet mine øyne har fått se noen gang».

Å se til skal hun ha vært en meget liten og vever kvinne. Det hevdes at hun bare var halvannen meter høy og veide knappe 45 kilo.

Mistet et barn
I 1858, 38 år gammel, giftet hun seg med Alexander van Alstyne. Han var 11 år yngre enn henne, og de hadde kjent hverandre helt siden 1843. Han var også blind. Året etter fikk de en datter som de ga navnet Frances. Hun døde bare kort tid etter fødselen.

BLIND: Fanny Crosby var blind mesteparten av sitt liv. Det hindret henne ikke i å skrive en mengde tekster, dikt og salmer. FOTO: Wikimedia Commons

Etter datterens død skrev Fanny Crosby salmen «Safe in the Arms of Jesus», eller «Sikker i Jesu armer» som den heter på norsk. Fanny selv snakket ikke om barnet før helt mot slutten av livet. Da skal hun ha sagt i et intervju: «Nå skal jeg fortelle noe som bare mine aller nærmeste venner har visst: Jeg ble mor en gang, og jeg har kjent hva morskjærlighet er. Gud ga oss et yndig lite barn, men englene kom og tok vår lille skatt med seg opp til Gud og til hans trone».

På flyttefot

Ekteparet førte en tilværelse der de stadig var på flyttefot. De fikk aldri sitt eget hjem, men bodde til leie en rekke steder. De hadde brukbare inntekter; blant annet var «Van» organist i to kirker, og han underviste i musikk. Men de var alltid flinkere til å gi av det de hadde, enn til å ta vare på det. Selv om Fanny skrev enorme mengder med dikt og andre tekster, var honorarene små og få. I 1874 ble det rapportert at ekteparet rett og slett levde i nød.

Etter hvert levde de også hver for seg. Fra 1880 bodde de ikke lenger sammen – uten at man vet hva som kom mellom dem. De ble aldri skilt, og etter at «Van» døde i 1902, skal Fanny Crosby ha sagt: «Han hadde sine feil, men jeg hadde også mine. Men til tross for dette, elsket vi hverandre til siste dag.»

Produktiv
Det var først da hun nærmet seg 40 år at Fanny Crosby begynte å skrive salmer. Men fra da var hun nesten ufattelig produktiv. Det hevdes at hun skrev mer enn åtte tusen salmetekster. I tillegg skrev hun minst tusen «vanlige» dikt, og hun skrev også politiske dikt.

Det sier seg selv at med en så enorm produksjon kan ikke alt være like bra. Mange av tekstene hennes forholdsvis enkle. Det gjelder også salmene. Mange av dem preges av en enkel fromhet som gir dem en appell som har blitt bevart og som har holdt seg levende, både 100 og 150 år etter at de ble skrevet.

Norske oversettelser
Av de tusenvis av salmetekstene hun har skrevet, er noen titall oversatt til norsk. Mange av disse oversettelsene sto Elevine Heede fra Arendal for. Hun ble født samme år som Fanny, og da Metodistkirken i Norge ga ut salmeboka «Zions Lille Harpe» i 1876, hadde hun enten skrevet eller oversatt samtlige av de drøyt 200 salmene i denne boka. «Safe in the Arms of Jesus» var en av disse, men hun oversatte også flere mer kjente tekster av Fanny Crosby, som «Gå meg ei forbi, å Jesus», «Det aldri var noen som Jesus på jord» og «Salige visshet».

Når Fanny Crosby «skrev» sine tekster, skjedde det «i hodet» hennes. Hun kunne jobbe med mange tekster samtidig, og når hun følte de var klare, dikterte hun dem til en medarbeider eller venn, som så skrev dem ned.

Hun døde 12. februar 1915, noen uker før hun ville fylt 95 år. I 1975 ble hun votert inn i The Gospel Music Hall of Fame, og fremdeles synger man sangene hennes i kirker over hele verden. KPK

Tag Archive for: Fanny Crosby

Songverset som vart borte

Hun sang om Jesus