Hun ble blind da hun bare var noen uker gammel, men hun skal ha skrevet mer enn åtte tusen sanger, salmer og dikt. Skal man oppsummere livet hennes med tittelen til en av disse sangene, er kanskje «La meg få høre om Jesus» den man tenker på. Tirsdag 24. mars er det 200 år siden Fanny Crosby ble født.

Frances Jane Crosby van Alstyne, som ble hennes fulle, borgerlige navn, ble født i en liten by som het Brewster, om lag 80 km nord for New York. Hun var enebarn, og da hun bare var seks uker gammel, ble hun rammet av influensa. Sykdommen utviklet en betennelse i øynene hennes, og hun ble blind.

Moderne leger heller til den oppfatning at blindheten var medfødt, men at foreldrene ikke forsto dette og derfor ikke oppdaget blindheten før hun var blitt noen uker gammel.

Startet tidlig

Allerede som åtte-åring skrev hun sitt første dikt, der hun skildret sin egen situasjon som blind. I en selvbiografi skrev hun: «Jeg ser det som et uttrykk for Guds velsignede forsyn at jeg har vært blind hele livet. Om jeg i morgen skulle få tilbud om et perfekt, jordisk syn, ville jeg ha takket nei. Jeg ville kanskje ikke vært i stand til å synge salmer til Guds ære dersom alt det vakre og spennende rundt meg hadde kunnet distrahere meg.» Hun skrev også: «Når jeg kommer til himmelen, vil min Frelsers ansikt være det første ansiktet mine øyne har fått se noen gang».

Å se til skal hun ha vært en meget liten og vever kvinne. Det hevdes at hun bare var halvannen meter høy og veide knappe 45 kilo.

Mistet et barn
I 1858, 38 år gammel, giftet hun seg med Alexander van Alstyne. Han var 11 år yngre enn henne, og de hadde kjent hverandre helt siden 1843. Han var også blind. Året etter fikk de en datter som de ga navnet Frances. Hun døde bare kort tid etter fødselen.

Etter datterens død skrev Fanny Crosby salmen «Safe in the Arms of Jesus», eller «Sikker i Jesu armer» som den heter på norsk. Fanny selv snakket ikke om barnet før helt mot slutten av livet. Da skal hun ha sagt i et intervju: «Nå skal jeg fortelle noe som bare mine aller nærmeste venner har visst: Jeg ble mor en gang, og jeg har kjent hva morskjærlighet er. Gud ga oss et yndig lite barn, men englene kom og tok vår lille skatt med seg opp til Gud og til hans trone».

På flyttefot

Ekteparet førte en tilværelse der de stadig var på flyttefot. De fikk aldri sitt eget hjem, men bodde til leie en rekke steder. De hadde brukbare inntekter; blant annet var «Van» organist i to kirker, og han underviste i musikk. Men de var alltid flinkere til å gi av det de hadde, enn til å ta vare på det. Selv om Fanny skrev enorme mengder med dikt og andre tekster, var honorarene små og få. I 1874 ble det rapportert at ekteparet rett og slett levde i nød.            

Etter hvert levde de også hver for seg. Fra 1880 bodde de ikke lenger sammen – uten at man vet hva som kom mellom dem. De ble aldri skilt, og etter at «Van» døde i 1902, skal Fanny Crosby ha sagt: «Han hadde sine feil, men jeg hadde også mine. Men til tross for dette, elsket vi hverandre til siste dag.»

Produktiv
Det var først da hun nærmet seg 40 år at Fanny Crosby begynte å skrive salmer. Men fra da var hun nesten ufattelig produktiv. Det hevdes at hun skrev mer enn åtte tusen salmetekster. I tillegg skrev hun minst tusen «vanlige» dikt, og hun skrev også politiske dikt.

Det sier seg selv at med en så enorm produksjon kan ikke alt være like bra. Mange av tekstene hennes forholdsvis enkle. Det gjelder også salmene. Mange av dem preges av en enkel fromhet som gir dem en appell som har blitt bevart og som har holdt seg levende, både 100 og 150 år etter at de ble skrevet.

Norske oversettelser
Av de tusenvis av salmetekstene hun har skrevet, er noen titall oversatt til norsk. Mange av disse oversettelsene sto Elevine Heede fra Arendal for. Hun ble født samme år som Fanny, og da Metodistkirken i Norge ga ut salmeboka «Zions Lille Harpe» i 1876, hadde hun enten skrevet eller oversatt samtlige av de drøyt 200 salmene i denne boka. «Safe in the Arms of Jesus» var en av disse, men hun oversatte også flere mer kjente tekster av Fanny Crosby, som «Gå meg ei forbi, å Jesus», «Det aldri var noen som Jesus på jord» og «Salige visshet».

Når Fanny Crosby «skrev» sine tekster, skjedde det «i hodet» hennes. Hun kunne jobbe med mange tekster samtidig, og når hun følte de var klare, dikterte hun dem til en medarbeider eller venn, som så skrev dem ned.            

Hun døde 12. februar 1915, noen uker før hun ville fylt 95 år. I 1975 ble hun votert inn i The Gospel Music Hall of Fame, og fremdeles synger man sangene hennes i kirker over hele verden. KPK