Alfsvåg er professor i systematisk teologi ved Vid vitenskapelig høgskole i Stavanger (Vid står for vitenskapelig, internasjonal og diakonal, red.anm.). Han er også formann i foreningen For Bibel og Bekjennelse (FBB) som fyller 100 år denne høsten.

Professoren er for tiden aktuell som leder av redaksjonskomiteen for boka Skal kvinnene tie? Om ordinasjon av kvinner til prestetjeneste som akkurat er kommet ut. Med i redaksjonskomiteen er også Alf Danbolt, Boe Johannes Hermansen og Erik A. H. Okkels.

Gjennom tolv artikler gir boken blant annet en gjennomgang av ulike argumenter – både for og imot – i spørsmålet om kvinner skal kunne være prester i lutherske kirker, en diskusjon de fleste kanskje trodde var over for lengst. FBB-formannen vil uansett gjerne fornye den.

Skal kvinnen tie?

– For å spørre tabloid: Skal kvinnene tie i forsamlingen, eller kan de tale?

– Nei. De skal ikke tie.

Alfsvåg svarer kontant, men var neppe teologiprofessor om han ikke hadde mer å si:

– Jeg vil gjerne ha aktive og engasjerte kvinner i kirken, også kvinnelige teologer, og jeg vil gjerne lytte til dem. Men det betyr ikke at det ikke er teologiske kriterier for hvilke tjenester kvinner kan gå inn i. Det kan være grunn til å reflektere over om forskjellen mellom mann og kvinne skal bety noe for hvordan tjenester i kirken skal utformes, sier han til Kristelig Pressekontor.

Den ferske boka anerkjenner berettigelsen av kvinnefrigjøringen, og kvinners bidrag i kirkens virke blir positivt omtalt. Det påpekes likevel at selv om utviklingen i Norge og Norden klart går i retning av flere kvinner i prestetjeneste, er bare menn blitt ordinert til prestetjeneste historisk sett. Dessuten lar det store flertallet av kirkene i verden fortsatt være å ordinere kvinner.

En stilnet debatt

Alfsvåg mener kvinneprest-debatten døde ut i teologenes rekker etter 1970-tallet. Dette var et brennhet tema, men den allmenne aksepten for kvinnelige prester i Den norske kirke har ført til stor grad av stillhet.

Skal kvinnen tie? er ment å skulle vekke den til live igjen, blant annet gjennom det Alfsvåg kaller å «resirkulere noen av de klassiske artiklene» om saken.

– Vi vil heve nivået av innsikt, både i fagmiljøer og i den alminnelige offentlighet i den grad noen er teologisk interessert, sier Alfsvåg som mener mye er gått i glemmeboken.

– Det gjelder referanser på 70-tallet, men også nyere ting. I boka prøver vi å være litt historisk orientert, men også å oppdatere debatten når det gjelder nyere utviklingstrekk.  

– Hva er det største hindret for å oppdage FBBs perspektiv?

– Det er at problemstillingen oppleves som fjern og irrelevant, og vi tar oss ikke tid til å spørre om det er noe vi går glipp av hvis vi bruker den sekulære likestillingstenkningen. Det er blitt irrelevant å spørre om det er forskjell på kvinner og menn når det gjelder kvinners tjeneste i kirken.

For å få til dette, mener han det trengs et større økumenisk utblikk.

– Jeg tenker at den kristne kirke har visse historisk gitte elementer i sin identitet som det er viktig å bevare kontakten med. Selvsagt setter ikke FBB uten videre dagsorden her. Praksisen med kvinnelige prester er blitt dominerende i vår tradisjon, men i en større økumenisk kontekst er det denne praksisen som er perifer, ikke motstanden mot den.

Ikke en tapt sak

Alfsvåg er ikke med på at dette bare er enda en tapt sak for kirkens konservative fløy, det siste for øvrig et uttrykk han selv aldri benytter seg av.

– Jeg tenker ikke i vunnede og tapte saker i det hele tatt. Det er et irrelevant perspektiv. Jeg stiller i stedet spørsmål om hva som er en saksvarende og integrert måte å uttrykke den kristne tro på, og hva er konteksten å gjøre det i, sier Alfsvåg.

FBB ser for seg at målgruppen for boka er menigheter og organisasjoner der kvinneprest-debatten tross alt fortsatt lever. For helt død er den visstnok ikke.

– Ikke alle de lutherske frikirkene ordinerer kvinner som prester, men det er en debatt om det og et press for at det skal skje. Diskusjonen vil også fort melde seg i organisasjoner som Misjonssambandet og Indremisjonsforbundet, men så har du også et videre landskap av mennesker som har eller burde ha en interesse for teologi i et historisk, bibelsk og økumenisk perspektiv.

– Så dette er ikke nødvendigvis for de indreteologiske kretser?

– Slik dette er angrepet i mange av innleggene, vil boka ha interesse for alle som er interessert i teologiske og filosofiske spørsmål, mener FBB-formannen. 

Mobbes ikke

– Hvordan er det å være kvinneprestmotstander i Norge i 2019?

– Det kommer litt an på sammenhengen man befinner seg i. I akademiske miljøer er det ikke noe problem å målbære synspunkter som ikke deles av felleskapet. Det opplever jeg ikke som problematisk, sier Alfsvåg.

I Den norske kirke varierer opplevelsen med konteksten, men han ser seg ikke som en del av noen mobbet minoritet.

– Nei, overhodet ikke. Ikke jeg for min del. Da er det nok mer press i Svenska kyrkan. Men i Norge er det rom for å ha et sånt standpunkt som jeg og FBB har. Det kan bremse en karriere, men er ikke til hinder for prestetjeneste. KPK