BERGEN: Forsker Grand Prix er en formidlingskonkurranse der doktorgradsstudenter (ph.d) forteller om forskningen sin, og den som er best til å engasjere både publikum og dommere, vinner. Først får deltakerne fire minutter til å overbevise om at de hører hjemme i en finale, så får de tre beste fire minutter som skal skille ut en vinner. Under årets konkurranse i Bergen den 1. oktober var det stipendiat ved lærerutdanning, samfunnsfag, ved NLA Høgskolen, Helga Bjørke Harnes, som gikk av med seieren.

Gap
Hun er historiker, og temaet for hennes prosjekt handler om vår samtid og fortid som har ulike moralske verdier.

– I historiefaget er det et stort gap mellom sånn som vi tenker i dag og sånn som de tenkte i fortiden. Og det gjorde meg nysgjerrig. Hvordan kan vi som lærere hjelpe elevene til å forstå historien? I prosjektet har jeg sett på hvordan en i historieundervisningen forholder seg til og forstår kolonialiseringen av Afrika, forklarer Bjørke Harnes overfor sambåndet.no.

Hun har samarbeidet med fem lærere og har vært i fire skoleklasser på en skole med et undervisningsopplegg, og cirka 90 9. klassinger var med i prosjektet. Utfra dette har hun samlet inn et bredt sammensatt materiale, så som skriftlig materiale fra ungdommene, lydopptak av gruppearbeid når elevene jobbet, opptak av intervju med lærere og observasjon av undervisning.

Funn
– Hva er dine funn?

– Ett funn er at ungdommene både søker å forstå fortiden på fortiden sine premisser samtidig som de ikke blir relativistiske. En kan bli relativistisk og mene at sånn tenkte og gjorde de i fortiden, og det var ikke galt da. Men elevene holder fast på at det var galt å undertrykke mennesker, det var galt å ta over land, men de ser også at for noen i fortiden var det samtidig rasjonelt, for det ga makt, og det styrket landets økonomi og status i Europa, sier Bjørke Harnes.

Et annet funn hun nevner, er at elevene har en ganske avansert forståelse av hva historie er.

– En kan si at historie, fortiden, er alt det som har skjedd, mens historie er fortellinger om alt det som har skjedd, og den fortellingen vil alltid ha et perspektiv og et utvalg. I større grad enn både jeg og lærerne trodde på forhånd, skjønte elevene at fortiden er en ting, og at historiefortellingen gir et glimt inn i fortiden, men det er ikke fortiden. Flere hadde en avansert forståelse i starten, og mange beveget seg mot en mer avansert forståelse av fortiden, noe som er veldig spennende.

Overraskelse
– Var det noen overraskelser som kom frem?

– Når en begynner med et sånt prosjekt, så er det alltid tema som er interessante som vi kanskje ikke hadde ventet på forhånd. Det gikk blant annet på ord om hudfarge. Eleven jobbet med historiske kilder, og i kolonitiden er hudfarge veldig sentralt for å forstå hvordan de delte verden inn etter raser og hadde et hierarki der hvit var mer verdt enn svart. Men elevene var ganske tause om hudfarge i starten, så det framsto som et slags tabu. Så ser jeg at dette forandret seg gjennom prosjektet, at elevene bruker ord om hudfarge i større grad enn før og ser i større grad dette verdensbildet som er inndelt etter rase. Så de har fått en lærdom knyttet til dette. Det var ikke mitt primære formål, men det var et veldig spennende funn det å være vitne til ubehaget og tabuet rundt hudfarge. Faren ved at det blir så ubehagelig at en ikke ønsker å snakke om det, er jo at vi underkommuniserer diskriminering basert på hudfarge.

Gøy
– Hva betyr det for deg å vinne Forsker Grand Prix?

– Det var først og fremst veldig kjekt å være med på prosessen frem mot prisen, for vi har jo fått veldig god oppfølging fra Forskningsdagene, og jeg har fått veiledning og innspill som har vært viktige når jeg nå skal skrive ferdig avhandlingen. Så er det jo absolutt gøy å vinne, sier Helga Bjørke Harnes.