– Det handler om å være konsekvent i vår bibelske argumentasjon, sier generalsekretær i ImF og styreleder for ImF Trossamfunn, Erik Furnes, til Sambåndet.

Som Vårt Land meldte 4. november, er det i årsrapporten for 2020 fra ImF Trossamfunn at dette kommer fram. Statsforvalteren i Agder har ansvar for trossamfunn når det gjelder forvaltning av tilskudd. I den forbindelse må trossamfunnene svare på spørsmål blant annet om likestilling og for «tiltak som eventuelt er gjort eller planlagt for å oppnå likestilling mellom kvinner og menn». Her skriver styret for ImF Trossamfunn at det, etter deres syn, «er full likestilling mellom kjønnene i trossamfunnet». Styret består av to menn og to kvinner, der den ene kvinnen er nestleder og den andre varamedlem.

Vigsler

Styret for trossamfunnet viser til at organisasjonen ImF har en teologisk overbevisning ut fra Bibelen om at det er menn som bør kalles inn i funksjonen som forsamlingsleder/hovedpastor i forsamlinger. «Så lenge norsk lovgivning har brukt benevnelsen ‘forstander’ om de som kan ha vigselsrett i trossamfunnene, har nok denne teologiske overbevisningen hatt innvirkning på valg av «forstandere» i vårt trossamfunn også. Når lovgivningen nå bruker benevnelsen ‘vigslere’, er styret i gang med å vurdere om denne funksjonen/vervet kan innehas av begge kjønn», heter det i årsrapporten.

Alle de med vigselsrett i ImF Trossamfunn per i dag, er menn, men det kan det altså nå bli en endring på. Etter første samtale er styret delt i saken, og nå skal spørsmålet tas opp i organisasjonen.

– Det er naturlig å snakke med alle forstanderne og så i tur og orden lære- og tilsynsrådet i ImF og ImF-styret, sier Furnes.

Nattverd

– Lovgiver har vel ikke lagt det samme innholdet i ordet «forstander» som styret for ImF Trossamfunn har. Hva er da grunnen til at endringen fra «forstander» til «vigsler» i loven utløser en slik vurdering?

– Når lovgiver har bruk ordet «forstander», er det nok med tanke på frikirkeligheten, der uttrykket «pastor» likevel er mer vanlig, sier Furnes.

Også i ImF-terminologi, fortsetter Furnes, har ordet «forstander» vært mest knyttet til en pastor- eller forsamlingslederfunksjon, som en ut fra det bibelske læregrunnlaget har kalt egnede menn til. Det har også fått utslag for forstanderne i Trossamfunnet. Men når tittelen nå er endret til «vigsler», viser Furnes til dokumentet «Veiledning fra ImF om menn og kvinners tjeneste» fra 2014 og hva det sier om nattverdsfeiring (s. 8). I ImF-sammenheng har menn tradisjonelt ledet denne, men så legges det til: «… vi finner ikke noen direkte begrunnelse for dette i NT, og derfor bør dette være åpent for begge kjønn».

Ordning

Furnes mener altså at rollen som vigsler og det å forvalte nattverden er sammenlignbart prinsipielt sett.

– Å forvalte nattverden er å følge en ordning. Det å eventuelt skulle formane noen i forbindelse med nattverden, overlater vi i ImF til den lokale forsamlingsledelsen. Vi praktiserer ikke kirketukt ved nattverdbordet. Å ha en vigsel handler om å ha en vigselssamtale med brudeparet, der en tar opp ulike temaer, og så – igjen – gjennomføre en ordning, framholder Furnes.

Begrunnelse

Furnes er opptatt av at dersom ImF skal fastholde synet på at eldstetjenesten er forbeholdt egnede menn, må man ha en begrunnelse for det ut fra Bibelen. En slik begrunnelse kan han ikke se for at kun menn kan være vigslere.

– Noen vil kanskje si at dette viser at ImF er på gli i spørsmålet om tjenesteavgrensing, men jeg vil mene at det motsatte er tilfelle. Vi legger ikke historie og tradisjon til grunn for endring, men argumenterer ut fra Bibelen, sier Erik Furnes.