Til Sambåndet nr. 11/16 sa Rolf Kjøde, då i eigenskap av leiar for styringsgruppa for Evangelisk luthersk nettverk (ELN), følgande: «Vi har en vedvarende visjon om å samle i et nasjonalt nettverk – med internasjonalt utblikk – alle oss som står sammen om klassisk reformatorisk teologi i ulike kirker og organisasjoner.»

«Søke sammen»
30. oktober 2017, gjorde Kjøde det kjent – gjennom innlegg og intervju i avisa Dagen – at han på reformasjonsdatoen 31. oktober ville melda seg ut av Den norske kyrkja (Dnk). Grunnen var vedtaket i Dnk om å signa homofilt samliv. I første runde ville han melda seg inn i det nyoppretta trussamfunnet innan Normisjon, men den tidlegare normisjonsgeneralen hadde større ambisjonar enn det han i Vårt Land 24. november omtala som «trussamfunnsregister»:

«Jeg mener at alle de lutherske frikirkene og menighetsbyggende organisasjonene og Frimodig kirke bør søke sammen og i alle fall danne et kirkelig nettverk. Over tid håper jeg det skal vokse frem en sterk, luthersk frikirke i Norge», vart Kjøde sitert på i Dagen 30. oktober. I Vårt Land 24. november konkretiserer han det til Normisjon, ImF, NLM, Den evangelisk lutherske frikirke (Frikirken) og Det evangelisk lutherske kirkesamfunn (Delk).

-For å signalisere til folk at vi er mange, grunngjev han.

Dette knyter ein tråd tilbake til intervjuet i Sambåndet i fjor (der dei første tankane om det som vart nettverket Frimodig kyrkje innanfor Dnk, òg kjem fram).

Positive
4. november vart synodeformann Jarle Skullerud i Frikirken utfordra av Dagen: «Personlig tenker jeg at jeg ikke vil tviholde på Frikirken som trossamfunn hvis det viser seg at flere små lutherske grupperinger vil danne noe nytt sammen», svara Skullerud.

I same avisutgåve har Dagen òg fått kommentar frå generalsekretærane Erik Furnes i Indremisjonsforbundet (ImF) og Øyvind Åsland i Norsk luthersk misjonssamband (NLM):

«Det er ingen hemmelighet at vi ønsker å stå sammen med andre trossamfunn på luthersk side. Allerede da vi etablerte ImF trossamfunn i 2009, var vi klare på at vi ønsket å stå sammen med andre i bedehusland», seier Furnes, som legg til at «det kan være et nettverk av trossamfunn eller noe mer.»

Øyvind Åsland i NLM er òg positiv: «Vi står i fare for en veldig fragmentering på luthersk side blant organisasjoner som absolutt burde stå sammen.»

På spørsmål om han kan sjå for seg ei felles luthersk frikyrkje i framtida, svarar Øyvind Åsland: «Ikke i nær fremtid. Men på lang sikt kan disse samtalene om enhet føre til en overbygning mange kan slutte seg til.»

I Vårt Land 24. november seier tilsynsmann Rolf Ekenes i Delk seg open for å vera med i eit nettverk.

Statskyrkja er historie i Norge, og bibellaus teologi har tatt ein leiande posisjon i Den norske kyrkja. Det gjer ambisjonar lik dei Rolf Kjøde har, meir realistiske enn på lenge

Realisme
Som Sambåndet minna om i ein kommentarartikkel i nummer 3/16 (sjå òg 10/15), er ikkje frikyrkjediskusjon noko nytt i ImF. Faktisk er det slik at Forbundsstyret (no ImF-styret) i 1906 gjekk inn for ei bibelsk ordna frikyrkje organisert ut frå indremisjonsforeiningane. Enkelt sagt var for lite gjennomslag i misjonsfolket og Ludvig Hope sine tankar i 1922 om at statskyrkja og dei frie lekmannsorganisasjonane var dei beste «stillasa» å stå på medan ein bygde den sanne, åndelege kyrkja (kristne menneske), årsakar til at vedtaket aldri vart gjennomført.

To viktige ting har endra seg sidan frikyrkjediskusjonen tidleg i førre århundre: Statskyrkja er historie i Norge, og bibellaus teologi har tatt ein leiande posisjon i Den norske kyrkja. Det gjer ambisjonar lik dei Rolf Kjøde har, meir realistiske enn på lenge.