Går du langs Karl Johan en vårdag, har du selgere etter deg hele tiden, mens du knapt blir stoppet av en gatepredikant. Open Air Campaigners (OAC) vil gjerne gjøre noe med det. Den lille organisasjonen har to ansatte evangelister og en håndfull andre som er knyttet til dem. Men det vil være galt å si at det står en hel hær klar for å spre det glade bibelske budskap på gater og streder.

OAC har australske røtter og startet helt tilbake i 1892, men i Norge har de kun vært aktive siden 2005. Det var dansken Hartvig Kloster som tok turen over Skagerak for 13 år siden. Han er fortsatt en av svært få som jevnlig står på gata og evangeliserer.

OAC er ukentlig å se i Oslo. Hver fredag er de enten på Grønland, ved Nationalteateret eller på Egertorget. Ellers er de aktive i Larvik, Kristiansand og Ålgård samt i Askim der Kloster bor.

Savner menighetene

Sist helg hadde OAC årsmøte. Optimismen er intakt i en organisasjon med omkring 200 givere, brukbar økonomi og mye kontakt med folk på gata. Men de skulle gjerne hatt med seg mange flere kristne på gata. De savner at norske menigheter trår til og er utadvendte sammen med dem.

– Vi føler vi har mange muligheter, og vi kunne vært enda mer aktive hvis vi hadde flere medarbeidere. Særlig kunne vi trenge en fulltidsmedarbeider i Oslo, men det er det ikke lett å finne, sier Kloster til Kristelig Pressekontor.

– Åpne muslimer

Han forteller at de ikke minst har gode samtaler med muslimer på Grønland.

– Vi opplever at det er mange åpne dører. En god del muslimer er interessert i kristen tro, sier Hartvig Kloster.

Noen kristne er nok redde for å bli dårlig mottatt på gata, men det er ingen særlig godt begrunnet frykt, ifølge Kloster.

– Er det ingen som blir sinte?

– Nei, det er ytterst sjelden at folk som blir sinte. Til og med på Grønland, hvor mange er radikale muslimer, er det en god tone. Mange vil prate, og flere vil møtes igjen. Da gjør vi avtaler om å møtes og snakke mer over en kaffe, forteller Kloster som finner den norske likegyldigheten langt mer problematisk enn at noen få er aggressive.

– På 70-tallet var gateevangelisering en selvfølge. Hva har skjedd siden dere nå er nesten alene?

– Jeg har spurt meg selv mange ganger hvorfor det er sånn, og jeg skulle gjerne sagt at vi har mange med oss, men det er veldig få. Det er flest enkeltpersoner som driver med dette, og få menigheter gjør noe for å oppmuntre sine medlemmer til gateevangelisering. Vi har flere frivillige med evangelistgaver som savner at deres menighet gjør noe lokalt, sier Kloster og legger til at evangelisering til en viss grad foregår i andre former enn ved kontakt på gata. Godhetsfestivaler og vennskapsevangelisering er stikkord her.

Han tror også at en del av svaret er at det er lite undervisning om evangelisering i menighetene, og at mange kristne derfor har lite frimodighet og glemmer at det handler om liv eller død.

– Men i noen menigheter hvor vi slipper til med vår undervisning om dette, skjer det en skikkelig oppvåkning. Ungdommer som aldri har drevet med gateevangelisering, sier «Wow, er dette mulig?» når vi deler våre erfaringer. Men pr. i dag er det få som evangeliserer i sine nærområder. Da er det lettere å snakke om misjon i Afrika eller Asia. En utfordring for oss er at vi også får få invitasjoner til å undervise om dette. Vi hjelper gjerne menigheter med dette, men mange er veldig nølende, sier Kloster.

 Utadvendte gjester

Under årsmøtehelgen var to utenlandske menighetsledere invitert, pastor Yohannes Teffera fra Ethiopian Evangelical Church og pastor Xida Chen fra Nordic Chinese Christian Church. Begge kommer fra land der evangelisk kristendom har spredd seg nærmest eksplosivt i løpet av de siste tiårene.

De fortalte om en viss utadvendt virksomhet, men mest blant sine egne i Norge, altså blant kinesere og amharisk-talende. Chen sa det stort sett er ildsjeler som er aktive evangelister. En kvinne hos dem har gått fra dør til dør med traktater og en kristen kinesisk avis.

– Mange kinesiske kristne mener nok at menigheter i Norge ikke er så interessert i å dele evangeliet. Derfor går de ikke ut. Men mange unge voksne hos oss er interessert i å gå ut, sier pastor Chen som har et visst samarbeid med Norges Kristelige Student- og Skoleungdomslag rettet mot studenter.

Kinesiske menigheter besøker også Kina-restauranter, hilser på dem som driver spisestedene, og deler ut informasjon. Det skjer særlig rundt kinesisk nyttår og ved juletider, og dette gir en kontaktflate som kan åpne dører etter hvert.

Private nordmenn

– Vi trenger folk som kan snakke åpent om Jesus, sier pastor Teffera som tegner en klar kontrast mellom hjemlandet og norske forhold.

– I Norge er privatlivet veldig viktig, men i Etiopia er det ikke mye av det. Så vi må komme oss ut og treffe folk og dele ut nytestamenter, sier han. KPK