BERGEN: Geir Otto Holmås er teolog og arbeider i dag dels som frilanser og dels som førsteamanuensis, praksisleder og studentprest ved misjonseide NLA Høgskolen. Han har regnet seg som karismatiker siden han var en ung gutt.

Vi befinner oss i Betlehem i Bergen i oktober 2018, og overskriften for kveldens seminar er «Sunn karismatikk». Seminaret bygger på boka Holmås ga ut noen måneder tidligere, med tittelen Ved en korsvei. Åpent brev til mine karismatiske venner.

Fundamentalt

Og hva er så karismatikk?

‒ Dypest sett handler det om å åpne seg for Åndens liv, gaver og ledelse. Og det er jo for alle kristne. «Alle som er drevet av Guds ånd, er Guds barn», heter det i Romerbrevet. Jesus sier: «Jeg lar dere ikke bli igjen som foreldreløse barn» (Joh 14,18). Ånden levendegjør Jesu nærvær hos oss og forherliger ham. Den hellige ånd gir liv til Guds ord, forankrer oss i sannheten, trekker oss inn i kjærlighetsfellesskapet med Faderen og Sønnen og utruster til tjeneste. Ånden er selve troens pust, derfor trenger vi alle å bli stadig fylt av Ånden.  

Den sunne karismatikken beskriver han på følgende måte:

‒ Sunn karismatikk er, som all levende kristen tro, gjennomsyret av kjærlighet til sannheten. Den hellige ånd er Sannhetens ånd som drar oss til Jesus som er veien, sannheten og livet, og gjør oss til én ånd med Ham. Ånden fordyper oss i sannheten i Guds Ord og setter oss fri fra løgn og mørke. I nykarismatikken i dag ar det mange steder skjedd en foruroligende utvikling der en enorm vektlegging av kraft- og nærværserfaringer frikobles mer og mer fra sannheten (usunn karismatikk er tema for Sambåndet som kommer ut onsdag 12. juni.

Skjelne

For å skjelne mellom sunn og usunn karismatikk fremhever Holmås Bibelen som selve kompasset.

‒ Vi lever i en tid som roper etter åndelig dømmekraft. Som kristne søker vi ikke åndsmanifestasjoner løsrevet fra Guds karakter slik han har åpenbart seg i Bibelen. Gud vil øse ut sin Ånd mektig iblant oss. Å tilhøre Guds folk er uløselig forbundet med kraft: evangeliets kraft, korsets kraft, Åndens kraft. Men Jesus gjør det klart at det er nødvendig både å kjenne Skriftene og Guds kraft. Vi kan ikke ha det ene uten det andre. Som Åndens folk må vi vite hvem Gud er, hva han har gjort for oss, hvordan han har arbeidet gjennom hele historien, slik Bibelen forteller om det, understreker Holmås og fortsetter:

– Som kristne søker vi ikke åndelige opplevelser i og for seg, men Kristus selv og alt det han er og har. Paulus skriver til korintermenigheten at de tåler det «svært så godt når noen kommer og forkynner en annen Jesus enn ham vi har forkynt, eller når dere får en annen ånd enn den dere har fått, eller et annet evangelium enn det dere har tatt imot.» (2. Kor 11,4). Forholder vi oss til en annen Jesus og et annet evangelium enn det Bibelen forteller oss, åpner det for en annen ånd. Det er alvorlig.

Gud er nær

Holmås mener det er viktig å fremheve det objektive, faktiske gudsnærværet fremfor det manifesterte nærværet. Helt grunnleggende for en kristen er at Gud er reelt og faktisk nær i Kristus. Gud vil også manifestere sitt nærvær, men det er opp til Ham når, hvor og hvordan. Mantraet i nykarismatiske miljøer om at vi som enkeltpersoner eller fellesskap må bli en landingsplass for gudsnærværet, kan føre til et slitsomt jag etter opplevelser.

‒ Vi må ikke skape det inntrykket at det er vår oppgave å trekke Gud og himmelen ned. Kristus er allerede her hos oss og i oss som tror. Det er en urokkelig konsekvens av forsoningen. Mange oppriktige, overgitte troende forteller at de har opplevd perioder der Gud oppleves fraværende. De erfarer det som i den åndelige veiledningstradisjonen kalles sjelens åndelige mørke, eller sjelens mørke natt. Men det kan paradoksalt være en vei til dypere gudskjennskap.

En karismatikk som ikke har rom for de mørke sidene av livet, vil Holmås advare mot.

‒ Sunn karismatikk er sann. Den drar oss ikke bort fra sannheten om oss selv. Det er alltid et faresignal hvis vi må legge bort sider av vår menneskelighet, hvis det ikke er rom for hele spekteret av følelser, hvis vi må koble fra fornuften eller viljen. Eller fjerne meg fra det faktum at jeg har grenser og er begrenset. Genuin kristen åndelighet fremmer det sant menneskelige, slår Holmås fast.

Profeti og helbredelse

Når det gjelder Åndens gaver, fokuserer Holmås denne kvelden spesielt på profetiens og helbredelsens gave.

‒ Dette er begge gaver som vi mange steder skulle gi større rom for i menigheten. Men vi trenger samtidig åndelig dømmekraft. Det finnes en nykarismatisk profeti- og helbredelseskultur om dagen som er ubibelsk og spiller på narsissistiske strenger. I noen miljøer gis moderne profeter altfor stor og selvskreven autoritet, og individuelle profetier blir noe en stadig søker for å oppnå personlig bekreftelse. Profeti er Guds aktuelle tiltale til oss og inviterer til ærefrykt. Når Paulus snakker om at profetien bygger opp i 1. Kor 14, er poenget ikke at den bygger meg opp, men at den bygger opp menigheten. Ekte profeti er lyskasteren Gud setter på situasjonen her og nå; det er et lys som både kan varme og avsløre. Jeg lengter etter mer ekte profetisk tale i menigheten, jeg tror oppriktig vi trenger den.

Holmås er også opptatt av en helbredelsespraksis som både er frimodig og preget av visdom.

‒ Ofte kunne vi våge mer og legge mer til rette for å be for syke. Men vi må finne gode rammer som tar hensyn til det sårbare mennesket. Jeg tror vi som kirke er kalt til å be for syke i spenningen mellom erfaringsbasert tillit til at Gud kan og vil helbrede, og erkjennelsen at dagen ennå ikke er kommet da Gud gjør alle ting nye, sier Geir Otto Holmås.

Dette er et utdrag av en av artiklene i temaseksjonen i Sambåndet nr. 5/19 om sunn karismatikk. Er du ikke abonnent, men har lyst til å lese mer, kan du kjøpe Sambåndet nr. 5/19 digitalt her.