Tag Archive for: George Barna

OVERRASKET: Professor George Barna reagerer på funnene i undersøkelsen. Bildet er tatt da han var hovedtaler på en konferanse i Fredheim Arena i 2013. FOTO: SAMBÅNDET ARKIV

Pastorer mener du blir frelst av gode gjerninger

Forskere finner en tydelig sammenheng mellom manglende bibellesing og andre åndelige rutiner hos pastorer, og liberale holdninger til ulike sider av kristen tro og etikk.

Mer enn en tredjedel av amerikanske pastorer mener gode mennesker kan gjøre seg fortjent til frelse. Det er Cultural Research Center (CRC) ved Arizona Christian University i USA som har fått fram disse tallene i en nylig gjennomført landsdekkende spørreundersøkelse. Norsk trosforsker ser lignende tendenser her til lands.

I livssynsundersøkelsen The American Worldview Inventory 2022 har et utvalg på omkring 1000 amerikanske pastorer fra forskjellige kirkesamfunn fått spørsmål om sin holdning til ulike sider av kristen tro og etikk.

Flere av resultatene overrasker forskerne, blant dem den anerkjente lederen for CRC, George Barna. Barna har undersøkt amerikaneres tro siden 80-tallet da han grunnla meningsmålingsfirmaet The Barna Group, som han for øvrig solgte i 2009. Barna er i dag professor ved Arizona Christian University.

– Syndsbekjennelse unødvendig

Undersøkelsen viser at:

  • Over en tredjedel av hovedpastorene i amerikanske menigheter mener det holder å være «et godt menneske» om du ønsker deg til himmelen.
  • Tre av ti evangelikale pastorer tror ikke at frelse avhenger av syndsbekjennelse eller at man tar imot Jesus som sin frelser.

Forskerne som har gjennomført undersøkelsen, skal, ifølge den britiske nettavisen Christian Today, ha blitt overrasket over at så mange pastorer har dette teologiske standpunktet.

– Ingen absolutter

39 prosent av pastorene mener det ikke finnes noen absolutte moralske sannheter, og at «hvert enkelt menneske må finne sin egen sannhet».

Seksuelle relasjoner mellom ugifte som elsker hverandre, er «moralsk akseptabelt», var blant standpunktene som kom fram. Videre mener mange pastorer at Bibelen gir et tvetydig svar på om abort er riktig eller galt.

Undersøkelsen viser at 38 prosent av pastorene mener et menneskeliv er hellig, mens 37 prosent mener det er viktigere med en eller annen form for tro enn å tro på en bestemt gud.

– Mister troen på Bibelen

CRC-rapporten utlegger funnene i undersøkelsen ved å konkludere med at stadig flere pastorer er i ferd med å miste sin tro på Bibelen. Denne tendensen kan etter forskernes mening registreres på tvers av kirkelandskapet.

Rapporten sier at bare 37 prosent av pastorene kan anses å ha det som kalles «et bibelsk verdensbilde», og at mange pastorer forkaster grunnleggende kristne sannheter.

CRC-leder George Barna knytter de avdekkede holdningene til en annen trend som kan observeres ut fra svarene: Mange pastorer mangler åndelige rutiner.

– Da vi undersøkte pastorenes åndelige vaner, ble det tydelig at mange av dem ikke har noen slike. De leser ikke fast i Bibelen, ber ikke fast og tilber ikke Gud til daglig. De har ikke åndelige rutiner, sier Barna og legger til: – Det er en innbyrdes sammenheng mellom det å ha bibelbaserte overbevisninger og å be og lese i Bibelen hver dag.

Ifølge George Barna er det i enkelte kirkesamfunn er en overvekt av pastorer som mangler slike rutiner.

FRELSESTRO: – Jeg tror mange mener at religion handler om å være god og snill og at du kommer til himmelen om du er det, sier doktorgradsstipendiat Roald Zeiffert. Bildet er fra Awana-konferansen i 2019. FOTO: SAMBÅNDET ARKIV

– Vær god og snill

– Jeg tror mange mener at religion handler om å være god og snill og at du kommer til himmelen om du er det. Den tanken har ganske godt innpass også i det norske samfunnet. Samtidig er det fortsatt mange som tror det er nødvendig med omvendelse og tro på Jesus for å bli frelst, sier trosforskeren Roald Zeiffert til Kristelig Pressekontor.

Han er lektor ved Høyskolen for ledelse og teologi og doktorgradsstipendiat ved Universitetet i Agder. I sitt doktorgradsprosjekt arbeider han med begreper som omvendelse og Bibelens rolle i troendes liv.

Zeiffert har forsket på tro blant ungdom i bedehusmiljøer i Indremisjonsforbundet og Misjonssambandet samt i flere frikirkelige miljøer, det vil si Misjonskirken, Pinsebevegelsen, Baptistsamfunnet og Frikirken. Han ser trekk i Norge som dels samsvarer med dem som avdekkes i amerikansk kirkeliv. Hadde han selv forsket på andre deler av det norske kirkelandskapet, som Den norske kirke, tror han funnene kunne lignet mer på dem fra USA.

Holdninger

Lektoren mener resultatene fra CRC-undersøkelsen kan ligne på noe sosiologene Christian Smith og Melinda Lundquist Denton avdekket tidlig på 2000-tallet. De beskriver vanlige holdninger til gudstro blant unge amerikanere og oppsummerer dem i fire hovedpunkter:

  • For det første at Gud vil at mennesker skal være god, snille og rettferdige mot hverandre, slik det sies i Bibelen og i de fleste verdensreligionene.
  • For det andre at det viktigste målet i livet er å bli lykkelig og føle seg vel med seg selv.
  • For det tredje at Gud ikke trenger å være så involvert i ens liv unntatt når han trengs for å løse problemer.
  • For det fjerde at gode mennesker kommer til himmelen når de dør.

Zeifferts spørsmål var nokså forskjellige fra dem som ble stilt av CRC, men han mener ett av dem ga svar som gjør det mulig å sammenligne holdninger blant nordmenn og amerikanere: Han spurte 661 personer om hva som skjer når man dør, og av dem som svarte, sa 70 prosent at man enten blir frelst eller går fortapt.

– Dette er jo en mer tradisjonell kristen forståelse, konstaterer Zeiffert.

– Sterk sammenheng 

Han viser også til CRC-leder George Barnas funn av en sterk korrelasjon mellom lav grad av bibellesning og liberale holdninger.

– De som har få kristne rutiner og ikke ser på Bibelen som viktig, har også en mer liberal holdning til etikk. Det er veldig tydelig også i Norge. De som leser lite i Bibelen, mener også at alle kommer til himmelen. Denne sammenhengen er veldig sterk i min undersøkelse, sier Zeiffert.

Han understreker at utvalget av deltakere i hans forskning består av ungdom som er aktive i konservative kristne miljøer. Derfor er tallene ikke helt sammenlignbare med den amerikanske undersøkelsen.

Fra miljøene Roald Zeiffert har undersøkt, kjenner han heller ikke så godt til holdninger som sier at gode mennesker kommer til himmelen.

– Tenker du likevel at det er i den retningen utviklingen går også i Norge?   

– Ja, det er noen ting som tyder på det, men jeg hadde forventet å finne mer av slike holdninger i min undersøkelse. Det som skjer i USA, har stor påvirkning på oss, og jeg tror mye utvikler seg den samme veien i Norge. KPK

Artikkelen er skrevet av Stein Gudvangen, Kristelig Pressekontor. Redigert for sambåndet.no av Petter Olsen.

George Barnas valg

Har det amerikanske presidentvalget en kobling til Indremisjonsforbundet? Indirekte, ja.

Tirsdag 8. november går det amerikanske folk til stemmeurnene for å velge ny president. Valget står mellom republikanernes kandidat, forretningsmannen Donald Trump, og demokratenes fanebærer, tidligere utenriksminister Hillary Clinton.

Mange har spurt seg hvordan det republikanske partiet kunne ende med en kandidat som Donald Trump, som i valgkampen først og fremst har gjort seg kjent ved til dels vulgære uttalelser. Dette er temaet for en svært interessant artikkel i nettmagasinet Vox 18. juli, skrevet av statsviterne Thomas Mann og Norman Ornstein. Mann og Ornstein mener nominasjonen av Trump er resultat av en 30-årig republikansk krig mot regjeringsapparatet i Washington DC.

20.-21. september 2013 var amerikanske George Barna hovedtaler under Lev livet-konferansen i Fredheim Arena i Sandnes. Indremisjonsforbundet var initiativtaker og sto som innbyder sammen med Normisjon, Ungdom i oppdrag og Kristent nettverk. Konferansen handlet om tro i hjemmet, og George Barna var hentet inn fordi han, blant annet gjennom organisasjonen Barna Group, satt på stor kunnskap om foreldrenes betydning for barns tro. Sambåndet skrev fyldig om dette i oktobernummeret i 2013.

George Barna bekreftet i et intervju med oss at han hadde vært en del av valgkampapparatet til Newt Gingrich da kongressmannen tapte kampen om å bli republikanernes presidentkandidat i 2012. Barna sto i spissen for en koalisjon av kristne ledere (Faith Leaders Coalition). Barna skrev på sin Facebook-side at han «etter omfattende studier, sjelegransking og bønn» hadde kommet til at Newt Gingrich var «den beste mann til jobben».

Newt Gingrich fotografert i 2012. Foto: Gage Skidmore/Wikimedia Commons

Newt Gingrich fotografert i 2012. Foto: Gage Skidmore/Wikimedia Commons

Jeg kom i tanker om dette da jeg ble oppmerksom på artikkelen til Mann og Ornstein gjennom en omtale i Fædrelandsvennen 24. august. De to statsviternes resonnement slår ikke heldig ut for George Barnas foretrukne kandidat til president i 2012. Thomas Mann og Norman Ornstein hevder at Newt Gingrich var en frontfigur i det de mener har vært en republikansk «politikk for ødeleggelse». Denne politikken mener de har ledet fram til Donald Trump, og Newt Gingrich var høyt oppe i spekulasjonene om hvem som skulle bli Trumps valg av visepresidentkandidat.

«Det republikanske partiet har blitt en opprører i amerikansk politikk – ideologisk ekstrem, full av forakt for det eksisterende sosiale og økonomiske systemet, hånlig innstilt overfor kompromisser, uberørt av den vanlige forståelsen av kjensgjerninger, beviser og vitenskap og avvisende overfor legitimiteten av sin egen politiske opposisjon», skrev de to i en bok i 2012.

Det republikanske partiet har blitt en opprører i amerikansk politikk

Mann og Ornstein vurderer det slik at Newt Gingrich var ledende i å skape polarisering mellom det republikanske og det demokratiske partiet, sverte den politiske prosessen og framelske politikerforakt. Som eksempel viser de til at Gingrich, på slutten av 1980-tallet, kastet seg på og forsterket det Mann og Ornstein anser for å være en populistisk bølge utløst av en foreslått lønnsøkning til kongressrepresentanter, dommere og embetsmenn. Dette til tross for at Gingrich selv støttet lønnsøkningen. Strategien ledet, ifølge statsviterne, til at republikanerne i 1994 fikk flertall i Representantenes hus for første gang på 40 år.

Den finansielle kollapsen i 2008 utløste ifølge Mann og Ornstein en ny populistisk bølge, og en ny generasjon republikanske politikere (the Young Guns, f.eks. nåværende leder (Speaker) for Representantenes hus, Paul Ryan) fulgte samme taktikk som Gingrich og skapte raseri mot det politiske etablissementet og landets første svarte president, Barack Obama. Strategien har, ifølge de to statsviterne, vært å framstille alle handlinger fra regjeringsapparatet i Washington som katastrofale, enten ved å stoppe lovgivning eller å delegitimere den politiske prosessen eller resultatet av den. Det førte til styrket republikansk flertall i Representantens hus og også flertall i Senatet.

At det republikanske partiet likevel ikke har lykkes i eksempelvis å stoppe Obamas helsereform har, ifølge Mann og Ornstein, imidlertid slått tilbake på partiets lederskap og ført til et begrenset utvalg av presidentkandidater. Til slutt sto det mellom Ted Cruz og Donald Trump – og Trump vant fram.

Som avisen Dagen skrev 8. oktober skaper de to presidentkandidatene Donald Trump og Hillary Clinton splid blant kristne. Om lag hver fjerde amerikaner regner seg som evangelisk kristen. Nesten halvparten av evangeliske pastorer hadde i oktober ikke tatt stilling til hvem de skal stemme på. Av de som har tatt stilling, sier 38 prosent de vil stemme på Trump og 9 prosent på Clinton.

Også denne gang har George Barna vært en spiller i valgkampen. 27. september var han blant underskriverne av et åpent brev til kristne pastorer, ledere og troende som «støtter den anti-kristne progressive politiske bevegelsen i Amerika» (progressiv = reformvennlig, red.anm). Underskriverne kommer med en sterk oppfordring til «progressive evangelikale kristne og katolikker om å omvende seg fra arbeidet som ofte fremmer en destruktiv liberal politisk agenda». Det åpne brevet kommer ikke med direkte støtte til noen av presidentkandidatene, men fremmer kritikk av både Obama-administrasjonen og demokratenes presidentkandidat for blant annet å stå for politikk som de anser å være i strid med Bibelen (og det skal sies at det ikke er vanskelig å være enig i flere av punktene).

Få dager etterpå signerte over 100 evangelikale ledere en «erklæring av amerikanske evangelikale i forbindelse med Donald Trump». De uttaler seg svært kritisk til Trumps kandidatur, uten direkte å ville si at de dermed støtter Hillary Clinton. Avisen Dagen anfører at det blant disse underskriverne finnes eksempler på dem som av blant andre George Barna blir kritisert for å fremme «progressive saker».

21. juni i år var George Barna en av talerne da om lag tusen amerikanske kristne ledere møtte Donald Trump på en lukket samling i New York. Ifølge rapporter påpekte meningsmålingseksperten Barna at dersom de kristne som var hjemmesittere sist, stemmer ved årets valg, kan Trump vinne. Natt til onsdag 9. november norsk tid får vi svaret.

Har tru på kristendomen si positive kraft

Kristne kjenner seg misforstått og marginalisert, men meiner framleis at trua er ein viktig positiv kraft i samfunnet, ifølgje amerikansk undersøking.

I ei fersk undersøking gjennomførd av The Barna Group i USA kjem det fram at dei fleste kristne ser på trua og kristendomen som ein avgjerande viktig og positiv kraft. Likevel kjenner mange seg marginalisert og forfølgt i eit stadig meir sekularisert og anti-kristelig samfunn.

Ifølgje CBN News blei undersøkinga gjennomførd som ein del av forarbeidet til David Kinnaman si nye bok «Good Faith», som utforskar korleis truande menneske ser på seg sjølv og trua si i dagens kultur.

Undersøkinga viser at

  • 54% av dei spurte kjenner seg misforstått når dei lever ut trua si i dagens verda
  • 52 % svarte at dei kjenner seg forfølgt
  • 44% kjenner seg marginalisert
  • 38% kjenner seg fortagde
  • 31% er redde for å seie meininga si
  • 23% er redde for å dumme seg ut.

Konfliktar knytte til religion i Noreg

Ifølgje forskar Pål Ketil Botvar i Kifo, Institutt for kyrkje-, religions- og livssynsforsking, er det ikkje gjennomførd tilsvarande undersøking i Noreg.

– Men i 2014 gjennomførde Kifo ei undersøking blant 1000 vidaregåande elevar i Oslo-området som viste at 10 % opplever at dei ofte blir diskriminerte på grunn av tru/livssyn, og 22 % svarte ofte/nokre gonger. Det er særleg medlemer av kristne og muslimske minoritetsreligionar som opplever dette. Konfliktar knytte til religion er meir vanlege enn konfliktar knytt til kjønn og sosial status, seier Botvar til KPK.

Undersøkinga frå 2014 viser at

  • nesten halvparten (49%) av ungdomane opplever at det ofte oppstår konfliktar mellom ulike livssyn i det norske samfunn.
  • Det er færre som opplever konfliktar knytte til kjønn (26 %) eller mellom fattige og rike (27 %).

 Ser positivt på eiga rolle

Goerge Barna, som er grunnleggjar av Barna Group. var hausten 2013 hovudtalar på ImF-konferansen Lev livet i Fredheim Arena i Sandnes. Foto: ImF Media

Goerge Barna, som er grunnleggjar av Barna Group. var hausten 2013 hovudtalar på ImF-konferansen Lev livet i Fredheim Arena i Sandnes. Foto: ImF Media

Trass i kjenslene av å vere misforstått og marginalisert viser den amerikanske undersøkinga at mesteparten av dei truande framleis ser på kristendomen og trua som ein forkjempar for det gode og primært eit positivt bidrag til samfunnet.

  • Heile 98% av dei evangelikalske kristne i undersøkinga tyder trua som ein forkjempar for det gode.
  • 93% meiner dei som truande er essensielle for samfunnet.

– Sjølv den hos den minste prosenten av kvart trussegment som er representert her, meiner nesten 9 av 10 (88%) at trua er ein forkjempar for det gode, skriv Barna Group på nettsidene sine.

 Under press

David Kinnaman, som er president for The Barna Group og hovuddesignar og analytiker for undersøkinga, tolkar undersøkinga til at truande er under stort press.

– Det er ei felles oppfatning om at kulturen i samfunnet er i ferd med å vende seg mot religiøs overtyding. Truande menneske begynner å kjenne effekten av denne veksande opposisjonen på konkrete måtar, seier han på Barna Group sine nettsider.

Trua si positive rolle

Kinnaman synest likevel ikkje situasjonen er heilt svartmåla:

– Det er oppmuntrande å sjå kor mange kristne som framleis kjenner optimisme om den positive rolla trua kan spele i samfunnet i dag. Så det er naturleg at kristne kjenner seg frustrert når dei tenkjer dei har noko som er så bra for verda som endar opp med å bli marginalisert.

Krympar trua

Kinnaman ser ein tendens blant kristne til anten å svare på denne situasjonen ved å tvinge trua si inn i sekulære rammer eller krympe trua til noko privat.

Les òg: Deler trua på Facebook

– Men å leve med god tru er den sanne vegen vidare inn i ei usikker framtid. Dette betyr å vere Guds folk, som gjennom krafta i den Hellige Ånd som verkar i oss, hjelper verda og menneska i den til å blomstre, avsluttar Kinnaman. KPK