Det begynte med at Gjemnes kommune på Nordmøre ble spurt om å ta imot flere ukrainske flyktninger enn den hadde mulighet til. Kommunen manglet boliger og kapasitet med tanke på norskopplæring.

Leder for flyktningetjenesten i kommunen, Tone Aarsund, henvendte seg til Nordvestlandet folkehøgskole (FHS, tidligere Høgtun) for å høre om mulighet for samarbeid om å ta imot flyktninger fra Ukraina. Skolen eies av Nordmøre og Romsdal Indremisjon sammen med tilsvarende kretser tilsluttet Normisjon og Misjonssambandet.

Avtale
– Skolen hadde en del ledige leiligheter og hybler som vi snakket om å leie. Så snakket vi om at vi kunne prøve å få inn unge som kunne være elever, sier Aarsund til sambåndet.no.

Dermed ble det avtalt at kommunen skulle prøve å få tildelt unge ukrainere i alderen 17-25 som kunne være vanlige elever på skolen og bo på internatet som andre elever.

– Vi har hatt kontakt med ulike mottak rundt om i landet og også ankomstmottaket på Råde. Vi har bedt dem om å henge opp informasjon om at dette er et tilbud til unge som har kommet enslig inn til landet, fortsetter Aarsund.

Introduksjonsprogram
Samme dag som sambåndet.no ringer, har kommunen hentet nummer 18 av de ukrainske flyktningene som skal gå på Nordvestlandet FHS dette skoleåret. Til sammen  skal skolen ta imot 24 ukrainske elever. Opplegget fungerer som introduksjonsprogram for flyktninger. Hver elev får introduksjonsstønad som de bruker til å betale skoleplassen for selv, og som dekker undervisning, mat og losji pluss at de har igjen greit med penger til eget forbruk. De velger selv hvilken linje de tar.

– Vi har godt samarbeid med Gjemnes kommune. Vi kan tilby plass og ta godt vare på de ukrainske elevene, samtidig som kommunen bidrar. Det passet veldig bra, i og med at vi allerede har en linje med norskopplæring, sier inspektør Einar Hals ved Nordvestlandet FHS.

Learning Norwegian, som linjen heter, har dermed to klasser i år, med rundt 20 elever i hver. I den ene klassen er det elever fra Nederland, USA, Ungarn, Tyskland, Kenya og Colombia, og i den andre er det bare elever fra Ukraina.

Videre horisont
– Hva betyr samarbeidet med Gjemnes kommune for skolen?

– I år har mange folkehøgskoler hatt en nedgang i antall elever. Det hadde vi også hatt om det ikke hadde vært for de ukrainske elevene. Så det betyr veldig mye. Vi er avhengig av å ha elever for å gå rundt økonomisk.

Nå har skolen over 80 elever. Uten ukrainerne hadde skolen hatt cirka 60 elever. Ifølge Hals gir de ukrainske elevene skolen en liten økning i antall elever i forhold til i fjor.

– Det at vi har folk fra forskjellig land, kan gi noe til de andre elevene, at de får en videre horisont, legger Hals til.

Valle kommune
Kommunikasjonsrådgiver Anders Bortne i Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (Imdi) skriver i en e-post til Sambåndet at de er kjent med at i tillegg til Gjemnes kommune har også Valle kommune en lignende avtale med Setesdal folkehøgskole. Men han understreker at det er kommunene selv som velger å benytte seg av folkehøgskoler i sitt bosettingsarbeid, og det betyr at det kan være flere kommuner som har en slik ordning uten at Imdi er gjort kjent med det.

Integrering
Leder for flyktningetjenesten i Gjemnes kommune, Tone Aarsund, fremhever at dette er en mulighet for de ukrainske flyktningene til både å bli kjent med Norge og bli integrert i det norske samfunnet.

– Folkehøgskolen veileder dem, og de har ansatt folk som er ukrainske og som snakker godt norsk. Det er en kjempefin inngang til Norge. Så har de på skolen lovet på tro og ære at de skal få lov til å bo der etter at skoleåret er ferdig, sier Aarsund og legger til:

– Nordvestlandet folkehøgskole har vært veldig ivrig og villig til å gjøre sin del i den nasjonale dugnaden som bosettingen av ukrainere har blitt.

Unik bosetting
– Hva betyr dette samarbeidet for kommunen?

– Utfordringen er å få tak i boliger. På denne måten har vi vært i stand til å bosette og hjelpe flere enn det vi normalt hadde vært i stand til, og samtidig gi dem et godt tilbud. De kan også knytte sosiale kontakter for livet, og de glir inn i lokalmiljøet og kanskje med norsk friluftslivkultur. Det en unik bosetting i den forstand at de får noe annet enn andre gjør, svarer Aarsund.

Hun forteller at flere av de ukrainske elevene har prøvd seg på friluftsliv og vært på en ukes overnatting i fjellet.

– Det er noe ganske nytt for dem, men det har gått veldig bra, sier Tone Aarsund.