TOMT: Gravkammeret i Gravkirken i Jerusalem (januar 2015). Foto: Petter Olsen
Gravkirken styrket som stedet for Jesu grav
Restaurering har avdekket nye bevis for at Gravkirken i Jerusalem faktisk er bygget på stedet for Jesu grav.
Testresultater av steinprøver fra Den hellige gravs kirke i Jerusalem dateres nå til romertiden (ca. 240 f.Kr. til ca. 400 e.Kr.), noe som tyder på at det opprinnelige hellige stedet for Jesu grav har overlevd til tross for ødeleggelsen for 1000 år siden.
Professor Antonia Moropoulou ved Det nasjonale tekniske universitet i Athen leder arbeidet med å restaurere kapellet som dekker graven. Han ga nylig National Geographic tilgang til resultatene fra mørtelprøvene.
– Det er interessant hvordan mørtelprøvene ikke bare gir bevis for den tidligste helligdommen på stedet, men også bekrefter den historiske byggesekvensen til Aediculaen (se bilde over til høyre), sier Moropoulou.
Over århundrene har Den Hellige Gravs Kirke blitt utsatt for voldelige angrep, branner og jordskjelv. Stedet ble helt ødelagt i 1009 og senere gjenoppbygget, noe som har ført nåtidens lærde til å stille spørsmål ved om det virkelig kunne være stedet som ble identifisert som gravstedet til Kristus av en delegasjon sendt fra Roma for omkring 17 århundrer siden.
Ifølge historiske kilder ble Jesu grav oppdaget rundt år 326 av romere som bygget en helligdom rundt den. Mørtelprøver fra den opprinnelige kalksteinflaten av graven og en marmorplate som dekker den, er nå datert til rundt år 345 og ser ut til å bevise at stedet er det samme som romerne fant.
Inntil nå har de tidligste arkitektoniske bevisene i og rundt gravkomplekset vært datert til Korsfarerperioden, noe som gjorde at den ikke var beviselig eldre enn 1000 år.
Keiser Konstantins ordre
Mørtelprøvene ble uavhengig datert ved to separate laboratorier ved bruk av optisk stimulert luminescens (OSL), en teknikk som bestemmer når sedimentet sist ble utsatt for lys.
De nye testresultatene, som avslører at den nederste marmorplaten i graven mest sannsynlig ble murt på plass i midten av fjerde århundre under ordre fra keiser Konstantin, kommer som en velkommen overraskelse for de som har studert historien om det hellige monumentet.
– Det er åpenbart at datoen er spot-on for hva Konstantin gjorde, sier arkeologen Martin Biddle, som publiserte en studie om gravenes historie i 1999, til National Geographic.
– Det er veldig bemerkelsesverdig, sier han.
De nye vitenskapelige resultatene vil ifølge National Geographic bli publisert av Moropoulou og hennes kolleger i en kommende utgave av Journal of Archaeological Science: Reports. KPK