‒ Vi har gjort en mulighetsstudie hvor vi har undersøkt om det er grunnlag for å utvikle et doktorgradsprogram innen utdanningsfeltet, sier prorektor for forskning og utvikling ved NLA Høgskolen, Helene Lund, til sambåndet.no.

I en pressemelding fra NLA Høgskolen opplyses det at Vid vitenskapelige høgskole og NLA Høgskolen i løpet 2020 vil samarbeide om å utvikle en ny felles ph.d.-grad (også kalt «filosofisk doktorgrad») innen pedagogikk og utdanningsvitenskap, og graden vil fokusere på verdispørsmål og mangfold. (I høgskolenavnet står «Vid» for vitenskapelig, internasjonal og diakonal.)

Samarbeid

‒ Både Vid og NLA vektlegger verdier og mangfold i våre profesjonsutdanninger. Som kristne høgskoler kan vi derfor samarbeide om dannelsesaspektet, påpeker Lund.

I mai har styrene for begge høgskolene gitt sin tilslutning til å gå videre med å utvikle et komplett program og søknad om godkjenning hos Nokut (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) i 2020. De to høgskolene jobber nå med en søknad om akkreditering av et doktorgradsprogram. NLA kan ennå ikke tilby doktorgrad, mens for Vid vil en fellesgrad på sikt kunne gi mulighet for å nærme seg kravet om fire ph.d.-grader for å søke om å bli et fullt universitet.

Store aktører
Vid vitenskapelige høgskole og NLA Høgskolen har henholdsvis 4500 og 2500 studenter og tilbyr utdanning og driver forskning og kunnskapsutvikling til både kirkelige tjenester og kristne organisasjoner, velferdsstatens yrker og tjenester, og til samfunnet forøvrig. Vid gir utdanning innenfor helse- og sosialfagene, NLA Høgskolen innenfor lærerutdanning, utdanningsvitenskap og pedagogikk. Begge er store aktører innenfor sine fagområder.

Akkreditering
‒ Hvor viktig er det for NLA å få akkreditering som vitenskapelig høgskole?

‒ Det er veldig viktig for NLA å få slik akkreditering og et doktorgradsprogram. Etter reformene i høyere utdanning er universitet og høyskoler blitt større, og alle har doktorgradsprogram, og etter at lærerutdanningen ble femårig er det behov for flere ansatte med professorkompetanse og ansatte med forskerkompetanse. Skal vi finnes om 15 år, må vi ha et doktorgradsprogram på plass, sier Lund.

Tilskudd
Sammen med professor Tone Sævi, NLA, professor Herdis Alsvåg, Vid, professor Lars Gaute Jøssang, NLA, dekan Tomas Sundnes Drønen, Vid, og prorektor for forskning ved Vid, professor Bård Mæland, har Helene Lund utgjort den faglige arbeidsgruppen som har arbeidet frem ideen til det nye programmet Education, existence and diversity. Lund tror det vil være et viktig tilskudd til det pedagogiske og utdanningsfaglige feltet i Norge og internasjonalt.

Behov
‒ Vi ønsker å ha en utdanning som fokuserer på dannelse, eksistens og mangfold. Dette passer til utdanningene som vi tilbyr i dag, med vårt særpreg som verdibasert høgskole og med vekt på utdanning med mening. Dette er en kompetanse som etterspørres i dagens samfunn for å møte samfunnsmessige utfordringer, blant annet med tanke på kulturelt mangfold. Vår utdanning kan derfor bidra til å øke kunnskapen rundt dette.

Verdier
‒ Kan du utdype det?

‒ Vår utdanning vil treffe et behov for forskning på utdanning med mening. I dagens samfunn er det nødvendig å vurdere hvilke menneskesyn vi og hvordan det påvirker pedagogiske grunnlagsspørsmål. Vår utdanning kan derfor være et verktøy for å utvikle egen praksis og hjelp til å være selvkritisk med tanke på egen praksis. Hvordan påvirker mitt menneskesyn det som skjer i klasserommet? Hvis man for eksempel sier at alle er like mye verd, men bare roser de som sitter i ro og er stille i klassen, og ikke de som er urolige og bråkete, da behandler vi ikke alle likeverdig. Vi ønsker å utvikle gode pedagogiske praksiser som kan hjelpe til å behandle alle elever som likeverdige, sier Helene Lund.