Hermund Haaland - Sambåndet

Då tankesmia Skaperkraft vart starta, trudde Hermund Haaland det skulle ta eit år å få 1000 støttepartnarar. Det tok nesten ti. Men det siste året har veksten vore formidabel.

– Kona seier eg er ein ekstrem optimist, og det er komisk at eg trudde det skulle ta berre eit år, seier ein sjølvironisk Haaland på oppløpssida fram mot tenketanken sin 10-årsdag.

Ikkje desto mindre er det han som får mykje av æra for den store veksten Skaperkraft har hatt den seinare tida, ein type vekst som gjer tankesmia til ein tydeleg grasrotaktør.

– Enorm innsats

– Historia om Skaperkraft dreier seg blant anna om Hermund Haaland sin enorme innsats for å bygge dette stein på stein gjennom alle åra sidan 2011. Han har jobba utruleg hardt. Det er veldig imponerande, seier Filip Rygg som er dagleg leiar i stiftinga Skaperkraft.

– Hermund er ein samfunns- og institusjonsbyggjar av rang med ein unik evne til å skape begeistring. Han preikar og held føredrag og har samlingar for gründarar og studentar. Han snakkar med folk som får eit sterkt tilhøve til han. Han er uvurderleg for oss, seier Rygg til Kristelig Pressekontor.

Den daglege leiaren seier Skaperkraft har mange ambisjonar for dei komande åra, og at han er takknemleg for tankesmia sin jevne vekst, sjølv om veksten lenge har gått tregt.

– Men det har vore ekstra stor vekst det siste året, seier Rygg og sender eit vink til potensielle partnarar om å bli med.

1000 støttepartnarar

Om under eitt år kan den kristne tenketanken markere sitt 10-årsjubileum. 27. april neste år er sjølve fødselsdagen.

– Då er det vel gildt at talet på støttepartnarar er firesifra?

– Ja, det det er det. Og det har særleg auka det siste året, seier Haaland som er tankesmien sin utviklingsleiar.

Han legg vekt på at det nettopp heiter støttepartnarar og ikkje gjevarar.

– Det signaliserer at vi bygger noko saman, seier han.

I snitt gjev kvar partnar 200 kroner i månaden. Med 1000 partnarar gjev dette nesten to og ein halv million kroner i inntekter.

I januar 2019 hadde Skaperkraft 690 registrerte støttepartnarar. Halvanna år seinare har det akkurat bikka over 1000. På berre eit par månader – midt i koronatida – er det kome til nesten 100 nye partnarar.

Sine selgjarevner meiner Haaland han kan takke salsavdelinga i avisa Dagen for.

– Dei trente meg opp gjennom fleire år. På den måten vart eg kjent med kristen-Noreg i all si prakt. Eg visste etter kvart korleis ein skulle snakke både med blåskjorter i trusrørsla og dei med rutete skjorter i Misjonssambandet, seier han.

Få rike onklar

– Kven er dei tusen?

– Det er folk fra heile breidda av kristen-Noreg, men flest med lågkyrkjeleg bakgrunn. Vi skulle gjerne hatt ei endå større breidde av folk som høyrer heime ulik stader kyrkje- og yrkesmessig. Biskop Odd Bondevik sa i si tid at vi måtte sikte oss inn på midtsjiktet i norsk kristenliv, og vi har freista å styre etter det. Vi har også prøvd å få med Den norske kyrkja, men det har vist seg vanskeleg. Dei er så budsjettstyrte. Og det er lettast å plukke epler frå dei nederste greinene, seier Haaland.

Han forklarer at typisk lågthengande frukt er ei frikyrkjeforsamling som gjev 10.000 kroner i støtte i året. Det er gode pengar for ein liten tenketank.

– Vi har i dag 55 forsamlingar og organisasjonar som stør oss med ulike beløp, opplyser Haaland.

– Kva med rike onklar?

– Vi har nokre få, men dei gir til saman under 50.000 kroner i året. Eg trur dette speglar to ting. Det eine er at dei ikkje har noko insentiv til å bidra. Det andre er at det er for få kristne kapitalistar. Dessutan tror eg rike kristne har dårleg samvit. Dei gir heller til sultne barn i Afrika enn til ei norsk kristen tankesmie.

– Er folkefunding kanskje mindre sårbart sidan de då ikkje merker så godt om ein støttepartnar forsvinn?

– Ja, det er ei føremon med folkefunding framfor rike onklar. Det gir trass alt eit meir solid byggverk. Vi kan gjerne bygge dette opp vidare og få 4000 einskildpersonar som støttepartnarar.

Låge inntekter

AUKER: – Det har vore ekstra stor vekst det siste året, seier dagleg leiar Filip Rygg i Skaperkraft som meiner mykje av veksten skuldast innsatsen til utviklingsleiar Hermund Haaland. Foto: Stein Gudvangen, KPK.

Filip Rygg ser visjonært for seg ein tenketank som i framtida skal vere ekspert på det offentlege ordskiftet på fleire område enn no.

– Vi treng fleire og større partnarar, og vi treng å få fram fleire unge leiarar som mellom anna vender seg til kyrkjelydar slik at vi kan bygge eit miljø rundt Skaperkraft, seier han.

Rygg fortel at kolleger i andre tankesmier knapt trur det dei høyrer når han fortel kor mange støttepartnarar Skaperkraft har på grasrota.

– Vi har inntekter på 3-4 millionar kroner i året, medan dei store tankesmiene har 15 millionar eller meir. Med fleire tenkarar har dei meir kraft enn oss til å arrangere møter og skrive bøker. Eg likar likevel å tru at det har ein vanvittig verdi at vi bygger sakte. Då blir vi nøydde til å tenkje kreativt og vere trufaste over tid, seier Rygg.

Han meiner mykje kan oppnåast i kristen-Noreg gjennom eit slikt tålmodig og langsiktig arbeid.

– Vi undervurderer kva vi kan få til på denne måten. Vi treng tiårsperspektivet, men også eit 100-årsperpsektiv for at det vi jobbar med skal ha verknad over lang tid.

Smått er godt

Hvis suksessen for tankesmier kan målast i talet på publiseringar eller kor mange gonger dei har vore med i ulike medier, er Civita den store vinnaren i Noreg, viser ei oversikt Klassekampen publiserte for to år sidan.

Men grafane i avisa, som er basert på Retriever si medieovervaking, viser også at små tankesmier gjer det godt, i alle fall om ein ser på kor store økonomiske musklar dei har.

– Ut ifrå budsjetta sine er det Skaperkraft og Minotenk som gjer det best, og eg trur omverda i nokon grad oppfattar at vi set agenda, sjølv om vi ikkje er faste gjester i Dagsnytt 18, seier ein stadig like optimistisk Hermund Haaland. KPK

– Vi har sett en oppvåkning i store deler av kristen-Norge når det gjelder samfunnsansvar, og dette er veldig viktig dersom vi skal bevare og utfordre unge voksne kristne, sier Hermund Haaland i tenketanken Skaperkraft.

Lørdag leder han en panelsamtale under «Bønn for Oslo» der spørsmålet er hvordan kristne kan ta med seg troen inn i arbeids- og samfunnslivet. Hermund Haaland er utviklingsleder i Skaperkraft som også er medansvarlig for lørdagens panelsamtale.

Haaland mener kristne har både en intern og en ekstern utfordring.

– Den interne kristne utfordringen dreier seg om å hindre frafallet blant unge kristne, sier han.

Utviklingslederen viser til undersøkelser fra USA og Storbritannia. Der har tenketanken Pew Research Center og forskningsinstituttet Barna Group avdekket at så mange som 70 prosent av dem som vokser opp i kristne menigheter, ikke tar med seg troen inn i voksenlivet.

Haalands inntrykk er at dette tallet er overførbart til norske forhold.

– Jeg tror at noe av grunnen til frafallet er at vi ikke har greid å lage en tilstrekkelig sterk kobling mellom tro og arbeidsliv. Vi må gjøre en «indremedisinsk» jobb for å snu statistikken og skape en helhetlig forståelse av hva evangeliet betyr også for arbeidslivet, sier han.

Videre mener Haaland det er nødvendig med forsterket kristen oppmerksomhet overfor verden utenfor kirkens vegger.

– Hvis vi skal oppfylle vårt forvalteransvar og vårt kulturmandat fra 1. Mosebok om å forvalte jorden, må vi også bry oss om samfunnsutviklingen. Dette handler om å være lys og salt i verden. Dermed handler det også om å løfte fram arbeidets teologi og øke bevisstheten om hvordan menighetene kan bli mer effektive samfunnsaktører.

BYENS BEHOV
– Hva gjør Bønn for Oslo til en god arena å ta opp dette på?

– Bønn for Oslo har vel pågått i en tyve års tid nå, og byens menigheter har i økende grad vendt seg utover mot byen og dens behov. Dette har bidratt til å bevisstgjøre menighetene i Oslo på deres samfunnsansvar, og det er flott å kunne bidra til at Oslo-menigheter styrker sin vektlegging dette området, sier Haaland til Kristelig Pressekontor.

Til uka starter Studentforum i Trondheim i regi av Norges Kristelige Student- og Skoleungdomslag. Der får forbindelsen mellom tro, studier og arbeidsliv oppmerksomhet.

– Står vi overfor en ny trend i kristen-Norge?

– Ja, vi har sett en oppvåkning i store deler av kristen-Norge når det gjelder dette, og Laget har vært en pådriver her. Studenforum har truffet en nerve, og dette er veldig viktig om vi skal bevare og utfordre unge voksne kristne, sier Haaland.

Han viser til den britiske professoren Mark Green ved The London Institute for Contemporary Christianity. Professoren har påpekt at det er oppstått et økende skille mellom troen og resten av livet ved at det sekulære og det åndelige er blitt adskilt i hver sin bås.

– Henger dette sammen med den lutherske toregimentslæren, eller er det andre årsaker?

– Toregimentslæren har kanskje bidratt til at kristne har skilt mellom troen og verden, men i Jesu kall om å være lys og salt i verden ligger det likevel mer enn nok krutt til at vi kan lage en forbindelse mellom det åndelige og arbeidslivet. Og skal vi redde neste generasjon av evangeliske kristne, må vi bygge en mye sterkere bro mellom troen og vårt hverdagslige arbeid, ikke minst fordi presset på kristne her bare vil øke, mener Haaland.

ENHET: – Enhet trenger ikke innebære enighet, mener Erik Andreassen, leder for Bønn for Oslo. Foto: Stein Gudvangen, KPK.

20 ÅR
Erik Andreassen er pastor i Oslo Misjonskirke Betlehem, leder for hovedstadens tverrkirkelige pastorgruppe og for komitéen bak Bønn for Oslo som i år holdes for 20. gang.

Han bekrefter at bevisstheten om menighetenes samfunnsansvar er økende.

– Tidligere ble det bedt mer for det man hadde lyst til. Det var mer spontant. Nå er det mer planmessig og koblet til kirkens oppdrag i verden, som Andreassen uttrykker det.

– Vi spør oss mer hva det er Gud vil at vi som kirke i byen skal være opptatt av, og da tenker jeg på hele bredden av byens liv, sier Andreassen til KPK.

En del av dette engasjementet kommer fram ved at det årvisst inviteres en politiker til arrangementet. Årets gjest var helseminister Bent Høie som stilte på morgenmøte og intervju på podiet torsdag.

Invitasjonen var ifølge Andreassen nokså spontan etter de siste ukers store oppmerksomhet omkring psykisk helse og selvmord. Høie, som takket ja på kort varsel, repliserte blant annet at bønn er viktig for folkehelsa.

KATOLIKKENE ER MED
Andreassen vektlegger at Bønn for Oslo skal favne en så stor bredde av den kristne kirkens uttrykk som mulig.

– Vi ønsker å samle alle i byen som kan be i Jesu navn. Derfor har vi tatt grep for å åpne for enda flere enn før. Etter 20 år med hovedsakelig frikirkelige aktører har vi i år for første gang med oss Den katolske kirke som medarrangør. Det er et frampek mot en videre økumenikk, sier Andreassen.

Pastoren legger vekt på at det tverrkirkelige fellesskapet i byen først og fremst er relasjonelt, ikke formelt.

– Får dere kritiske kommentarer til at katolikkene er blitt med?

– Noen er kritiske, men vi har ikke mottatt mye negativ respons. De mest kritiske er nok ikke her og ser ikke på Bønn for Oslo som et sted der de skal være, sier Andreassen.

Pastoren erkjenner at økumenikken er et krevende felt. Han viser til baptisten Bjørn Olav Hansens tale torsdag kveld. Hansen sa blant annet at kristen enhet handler om å kunne elske sin bror også når man ikke er enig.

– Enhet trenger ikke innebære enighet, mener Andreassen.

MANGE: Bønnerommet i Filadelfiakirken er stadig i bruk under Bønn for Oslo, selv om det ikke var smekkfullt torsdag ettermiddag. Foto: Stein Gudvangen, KPK.

TREFFSTED
Ifølge Andreassen er ikke Bønn for Oslo bare er et bønnefellesskap, men det har også blitt et møtested for kristne fra ulike kirkesamfunn. Filadelfiakirken i Oslo sentrum er etablert som det faste møtepunktet for Bønn for Oslo, og rundt seg i menighetskafeen ser Andreassen grupper av folk som møtes og snakker sammen over kaffekrusene.

Blant dem som spesielt er trukket inn i fellesskapet i år, er pastorer i hovedstadens mange innvandrermenigheter. Flere av dem var onsdag spesielt invitert til middag i regi av Bønn for Oslo, og ikke-vestlige deltakere er godt synlige på alle samlingene i løpet av arrangementet.

Andreassen er generelt godt fornøyd med deltakelsen. På kveldsmøtet onsdag var det helt fullt i Filadelfias storsal. Da var det 600-700 mennesker til stede. KPK

Tag Archive for: Hermund Haaland

Trur rike kristne har dårlig samvit

Kristnes samfunnsansvar