Tag Archive for: Idremisjonssamskipnaden

Byggestart: Klar, ferdig, grav. Går alt etter planen, vil gravemaskinene spa grunnen fremst i biletet frå 1. august. 74 nye leiligheter skal på plass før våren 2022. FOTO: MAGNUS HISDAL/HARDANGERFJORD MEDIA

Helgatunlia slår an

Formannskapet på Voss sa ja like før jul. Torsdag denne veka gjorde kommunestyret det same. 25 kjøparar har allereie meldt si interesse. Helgatunlia tek form.

– Ja, det har vore ei voldsom interesse heile helga, seier Odd Inge Austevoll, prosjektleiar for den storstilte utbygginga ved Helgatun fjellpensjonat. 74 nye bu-einingar er planlagt, tett på Myrkdalen fjellandsby, ein av dei mest i ekspansive ski-metropolane i Norge. Saka er tidlegare omtale på sambåndet.no og i tema-delen av Sambåndet 06-2017.

Austevoll starta som prosjektleiar 1. februar, same dag som interesselistene vart lagt opne på helgatunlia.no. Berre få dagar etter stod 21 namn på lista over interessenter, både privatpersonar og bedrifter. Det oppdaterte talet per 15. februar, er 25. Og som ein kuriositet, reguleringsplanen var i same perioden den mest leste saken på Voss kommune sine heimesider i 2019.

Motsegn
Planene har vore under arbeid i fleire år, og då årsmøtet i Indremisjonssamskipnaden fekk planane på veggen våren 2017, vakte dei stor begeistring blant misjonsfolket. Men å byggja nyhus i fjellheimen krev planlegging, og mange steinar må lukast or vegen før ski kan spennast på. No er ein viktig milepel passert: detaljreguleringsplan for prosjektet. Den har tatt meir tid enn tenkt.

– Det tar alltid litt tid når det vert motsegner til planen, seier Austevoll.

Dei fleste motsegnene var av formell art, men når Fylkesmannen brusar, lyttar planfolket.

– Motsegna frå Fylkesmannen handla om høgda på bustadane. Det var for så vidt gode innspel som me tok med oss vidare og etterkom.

Knapp tid
Planen vart klubba igjennom i kommunestyret torsdag 14. februar etter ein viss diskusjon om skibrua som er ein del av prosjektet. Vedtaket betyr nå full fart framover for prosjekt Helgatunlia. Tida er knapp fram mot 10. april, den neste fristen prosjektgruppa har sett. Då skal alle papir, planar og avtalar for grunnarbeidet vera på plass og levert til naboane for innsyn. Når dei tre vekene med nabovarsel er omme, går byggesøknaden til kommunen. Seinast tre månader etter dette må saken vera ferdig handsama frå embetsverket.

– Me har ikkje meir enn tid og veg, men går dette som tenkt, startar me grunnarbeidet 1. august.

Fleire etappar
Fyrste byggetrinn er grunnarbeidet. Det vil pågå i tre månadar før vinteren tvingar fram ein pause. Når frosten slepp taket i mai, startar bygginga av dei fyrste seks husa med plass til 42 leilegheiter. Dei skal stå klare vinteren 2021. Dei 32 neste skal vera klar året etter. Prislapp for å få seg eit krypinn, er ikkje fastsett, men basert på prisane lengre oppe i bakken, vert det anslått ein minstepris på 3,6 millionar kroner.

– Det er inkludert garasje og skibod, seier Austevoll.

Dei 25 interessentane er berre starten, trur Austevoll, men prosjektet har så høg tomteverdi at det ikkje avhenger av forhåndssal for å få byggjelån.

– Men no er tida for å hiva seg med, for dei som vil. Visjonen vår er å skapa eit miljø rundt Helgatun med både gudstenester, søndagsskule, ungdomstreff – ja, ei slags fjellkyrkje som ikkje finnes her i Fjellandsbyen i dag, seier Odd Inge Austevoll.

Helgatun i dag. Nye Helgatunlina kjem i fremre kant av biletet. Foto: Magnus Hisdal, Hardangerfjord Media

Dette trengs IMS til

Lag og foreninger i Indremisjonssamskipnaden (IMS) har svart på hva de ønsker av kretsen sin. Ikke overraskende står talerhjelp og ledertrening høyest på listen, mens ønsket om konfirmantundervisning varsler et nytt tiltak fra kretsens side.

– I lovene står det at IMS er en sammenslutning av lag, foreninger og kontakter. Da er det viktig å vite hva lagene faktisk ønsker å bruke oss til, spesielt med tanke på fremtiden. Derfor ønsket vi en undersøkelse for å finne mer ut det. Vi skal jo utvikle oss og være aktuelle for de vi skal tjene, sier daglig leder Marit Hårklau Ådnanes til sambåndet.no.

Resultatene av undersøkelsen det er snakk om, ble lagt frem på IMS’ årsmøte. Undersøkelsen ble sendt ut til alle ledere i IMS-lagene, samt kontaktpersoner. Svarprosenten var lavere for de som mottok undersøkelsen pr post (mest småforeninger og kontakter), enn de som mottok pr mail. For de som mottok pr mail, var svarprosenten på 60 prosent.

Godt fornøyd
– Det er vi godt fornøyd med, sier Ådnanes.

Totalt har IMS 167 lag, foreninger og kontakter, og 71 svarte, men noen er leder i flere lag. Også ansatte, frivillige og styremedlemmer mottok undersøkelsen, med tilpassete spørsmål med tanke på hva de trodde lag og foreninger trenger IMS til i fremtiden. I undersøkelsen spør IMS lederne hva de ønsker at kretsen skal hjelpe lokallaget/-foreningen med i fremtiden (5-10 års perspektiv), sterke og svake sider ved IMS i dag, spørsmål om IMS er livskraftig, og hva lederne tenker om lokalt arbeid for at det skal være livskraftig.

– Vi har fått flere positive tilbakemeldinger lokalt på at vi går i gang med en slik undersøkelse. Dette er bevisstgjørende også for lokallaget/-lederen, og det viser at vi tar dem på alvor og ønsker å være der for dem, sier Ådnanes.

– Jeg synes det er svært positivt at organisasjonen vår ønsker å kartlegge hvor vi står og hvor vi ønsker å komme, sier Jostein Hallaråker som har vært delaktig i prosessen da undersøkelsen ble laget.

Konfirmantundervisning
Undersøkelsen viser at 90 prosent ønsker at IMS skal tilby ulik former for ledertrening. Nær 90 prosent ønsker talerhjelp, 88 prosent ønsker at IMS skal tilby leir og andre arrangement, 83 prosent ønsker at IMS skal være støtte og ressurs for hovedleder, 76 prosent ønsker at IMS skal hjelpe til med å utruste mennesker lokalt til frivillig tjeneste, 75 prosent ønsker at IMS skal inspirere styret til strategisk tenkning omkring arbeidet, og 41 prosent ønsker at IMS skal tilby konfirmantundervisning.

– Pr i dag har vi ikke tilbud om konfirmantundervisning. Tallet er derfor høyt. Vi har fått flere spørsmål om å gå i gang med konfirmantundervisning, og vi har alt luftet saken i styret, opplyser Ådnanes.

Hallaråker er av dem som ønsker at IMS blant annet skal legge til rette for konfirmasjonsundervisning.

– Ellers synes jeg at IMS skal være koordinatoren i det lokale arbeidet og støtte bedehusforsamlingene med både åndelige og praktiske ressurser. Så håper jeg IMS kan jobbe aktivt for at forsamlingene, der det er naturlig og praktisk mulig, samarbeider mer om møter, aksjoner, arbeidere og så videre. Jeg ønsker også at IMS bygges opp til å ta vare på de som etter hvert ønsker å være en del av ImF Trossamfunn, sier Hallaråker.

Som forventet
For Ådnanes er en del av resultatet fra undersøkelsen som ventet.

– Det var nok ventet at lederne fortsatt ønsker at IMS skal tilby talerhjelp, arrangere leirer og tilby ledertrening. Dette er de tre hovedtingene vi i dag tilbyr, og det er gjerne naturlig at de ikke vil at vi skal ta vekk dette «godet». Det er også ventet at mange kjenner til visjonen vår, den står i alle nummer av Venen og blir terpet på rundt om. Mange har den også som sin visjon lokalt, sier hun.

Positivt overrasket
– Hva overrasket dere?

– Jeg er positivt overrasket over at så pass mange mener vi vinner nye for Jesus gjennom arbeidet. Dette er jo det store målet, så jeg var spent på dette spørsmålet. Jeg er usikker på hva folk sikter til når de svarer – om de tenker på arbeidet lokalt, gjennom leirarbeidet eller hva.

En annen ting som overrasker den daglige lederen, er svarene på spørsmål om nytenkning og utvikling.

– Jeg hadde håpet at flere enn 27 prosent er helt enig i at vi er nytenkende og utviklende i arbeidet. Slår vi sammen «helt enige» med «litt enige», er summen vel 65 prosent, og da kommer det seg, og ingen er helt uenig. Det er en utfordring med den strukturen IMS/ImF har, med at vi er bygd nedenfra og opp. Ofte poengterer vi at lagene er selvstyrte, men mange ønsker mer hjelp lokalt, for eksempel at vi skal være en god støtte i vanskelige åndelige spørsmål, påpeker Ådnanes.

Relevans
Undersøkelsen forsøker også å kartlegge hvor relevant og aktuell foreninger og lag synes IMS er.

– Jeg tror det er svært viktig at forsamlingene står sammen i en større sammenheng og ikke står alene som selvstendige menigheter. Det å stå i en større sammenheng er viktig innenfor mange plan og sikrer trygge rammer og åpenhet. Nettopp derfor vil IMS være viktigere enn noen gang tidligere sett i lys av de utfordringer som stadig kommer, sier Hallaråker.

p-ingebrigt-sørfonn-foto-kjetil-fyllingen

Ingebrigt S. Sørfonn Foto: ImF Media arkiv

Nyttig redskap
Formann Ingebrigt S. Sørfonn i IMS er ikke særlig overrasket over funnene i undersøkelsen.

– I hovedsak stadfester undersøkelsen, på en god måte, at den kursen IMS har lagt seg på, er i samsvar med lokalforeningene sine ønsker. Videre er det inspirerende at lokalforeningene i så sterk grad er opptatt av at indremisjonsbevegelsen skal være tidsaktuell og livsnær også i framtiden. Her tenker jeg særlig på det som undersøkelsen viser om behovet for støtte og hjelp til forsamlingsbygging og utvikling av gode åndelige fellesskap, sier Sørfonn.

– Hva vil undersøkelsen bety for styret i IMS?

– For IMS-styret vil resultatet av undersøkelsen være et godt og nyttig redskap i arbeidet med å videreutvikle indremisjonsarbeidet på en måte som både kan tjene til nytte for folket vårt og som kan være til ære for Jesu navn.

Strategigruppe
Daglig leder Marit Ådnanes sier noe av det samme.

– Den er et viktig grunnlag i fortsettelsen av arbeidet vårt. Jeg har allerede i flere sammenhenger vist til undersøkelsen, blant annet under saker vi har hatt oppe i styret.

– Hva slags omprioriteringer vil lagene at IMS skal gjøre?

– Undersøkelsen, spørsmål i forkant og samtale under årsmøtet viser blant annet at det er et ønske at IMS går i gang med konfirmantarbeid, mer som et samlet tilbud for lokale foreninger enn at vi lokalt skal drive dette på det enkelte bedehus, svarer Ådnanes.

– Hva skjer videre?

– Vi har oppnevnt en strategigruppe som starter over ferien. Undersøkelsen blir viktig inn mot denne gruppen og ellers i tenkning omkring arbeidet. Denne strategigruppen skal lage ny tiltaksplan for de neste to årene, samt rullere strategiplanen, sier daglig leder Marit Ådnanes i IMS.