Tag Archive for: Ingunn Aadland

KJØNNSINKLUDERENDE: IKO-rådgiver og bibelforsker Ingunn Aadland mener gjenfortellingen av pinsehistorien bør være mer kjønnsinkluderende og ta med kvinnene som var til stede. FOTO: IKO

Mener bibeloversettelser utelukker kvinner

Eldre bibeloversettelser har noe av skylden for at kvinner ofte glemmes når historien om pinsen gjenfortelles, mener bibelforsker Ingunn Aadland.

IKO-rådgiver og bibelforsker Ingunn Aadland mener kvinnene, som ifølge Bibelen var til stede helt fra kirkens begynnelse, ofte glemmes i gjenfortellingen av pinsen.

I pinsefortellingen, i Apostlenes gjerninger kapittel 2, leser vi at «Da pinsedagen kom, var alle samlet på ett sted». I den kulturelle gjenfortellingen av denne historien blir disse «alle» ofte omgjort til disiplene, innforstått Jesu tolv mannlige disipler.

12 menn

– På mange bilder som gjengir pinsen, er det bare tolv personer. Tolv disipler og tolv menn. Men i kapittel 1 i Apostlenes gjerninger kommer det fram at disiplene «holdt trofast sammen i bønn, sammen med noen kvinner og Maria, Jesu mor, og brødrene hans» (v. 14). Maria og andre kvinner var en del av fellesskapet. De var med fra kirkens begynnelse, sier Aadland til Kristelig Pressekontor.

Hun har analysert flere gjenfortellinger av pinsehistorien i barnebibler, andaktsbøker og andre bøker.

– Med pinsen, som med bibelfortellinger generelt, forsvinner ofte kvinnene ut av fortellingen. Det er som om vi ikke klarer å forestille oss at kvinnene var med. Vårt sterke minne av de tolv, overskygger Maria og de andre kvinnene.

– Eldre bibeloversettelser vektlegger menn

Aadland tror det er mange årsaker til at kvinnene ofte ikke tas med i fortellingen. Mye handler om vår forestillingsevne, som henger sammen med hvordan disse fortellingene er formidlet i vår kultur.

– Mitt inntrykk er at mange ikke har reflektert over at Maria og de andre kvinnene også kan ha vært til stede. Den fortellingen er rett og slett ikke blitt fortalt.

Bibelforskeren gir eldre oversettelser av bibeltekstene noe av skylden.

– Ifølge Bibelselskapets 1978-oversettelse sier Peter i Apg 2, 15 «disse mennene» når han refererer til «galileerne» (Apg 2,7). I 2011-oversettelsen står det «disse menneskene» i vers 15. Den greske teksten er åpen, men oversettelser har tidligere lukket fortolkningspotensialet til teksten, sier Aadland.

– Det er jo et stort paradoks ved en slik kjønnsekskluderende lesning, at Peter like etterpå siterer profeten Joel som omtaler Ånden som skal utøses over alle mennesker, og at «sønner og døtre» som skal profetere.

I Bibelselskapets 1930-oversettelse står det for øvrig bare «disse» i v. 15, akkurat som i Norsk Bibels oversettelse fra 1988/2007.

Har skjedd forandring

IKO-rådgiveren forteller at hun ble oppgitt over mangelen på representasjon av kvinner da hun startet å se gjennom pinsebøkene både fra IKO-Forlaget og andre. Nå ser hun at det har skjedd en forandring de siste årene og gleder seg over at nye utgivelser er mer kjønnsinkluderende.

KUN MENN: I flere barnebøker er det kun de 12 mannlige disiplene som er med på bildene i pinsefortellingen. Denne illustrasjonen er fra boka Pinsefortellingen fra IKO-Forlaget (2009). FOTO: IKO-Forlaget

– Som kirke tror jeg også vi har blitt mer bevisst på dette, men vi er nok ikke helt i mål. Mange sitter fortsatt med forestillingen om at de som mottok den hellige ånd og fikk ildtunger over hodet, kun var menn, sier Aadland.

– Reflekter over hva og hvem kirken er

Pinsen kalles ofte kirkens fødselsdag, og dette brukes ofte som et grep i fortellinger og trosopplæring om pinsen til barn. Aadland tenker pinsen er en glimrende anledning til å reflektere over hva og hvem kirken er:

– Vi tenker ofte for smått og for smalt om kirken. For hvem inkluderer «vi» i våre «alle»? Og hvem er egentlig «vi» som inviterer til kirkens fødselsdag? Pandemi-perioden har kanskje gitt oss en anledning til å tenke fellesskap på nytt. Kanskje har den digitale kirken åpnet opp for en større og bredere kirke?

Hun oppfordrer alle som skal gjenfortelle pinsehendelsene i år, om det er i gudstjenesten eller hjemme, om å tenke over hvilket språk en bruker og hvilke forestillinger som ligger til grunn for hva man ønsker å formidle.

– Det handler jo ikke bare om kjønn. Vi har fått en bibeltekst, og det er vår oppgave å tolke og gjenfortelle den. Vi står alltid overfor valg om hva vi velger å løfte fram. Men, når det er sagt, så synes jeg det skal være en kjønnsinkluderende gjenfortelling. Det har noe å si for alle som hører fortellingen, ikke bare kvinner, sier Ingunn Aadland. KPK

Redigert for sambåndet.no av Petter Olsen

 

POPULÆR: Da koronaen kom i fjor ble behovet for trosopplæring som kunne gjøres hjemme, så stort at IKO's påskekalender raskt ble utsolgt. Nå har de trykket opp flere av både fjorårets og årets påskekalender. FOTO: IKO

Kvinnelig emmausvandrer i påskekalender fra IKO

De fleste i Norge vet hva en adventskalender er, men en påskekalender har du kanskje ikke hørt om? Her formidles påskefortellingen dag for dag.

En påskekalender formidler påskehistoriens drama gjennom ulike luker som åpnes hver dag fra palmesøndag til 2. påskedag.

– Det kan minne litt om en påskevandring der du får en fortelling fra bibelhistorien hver dag. Påskefortellingen passer jo perfekt til en slik måte å formidle på, sier rådgiver for trosopplæring i IKO – Kirkelig pedagogisk senter, Ingunn Aadland, til Kristelig Pressekontor.

IKO har opplevd stor etterspørsel etter at de startet med påskekalender i fjor.

– Vi hadde planlagt kalenderen før vi visste om korona, men når viruset kom, ble det plutselig et stort behov for trosopplæring i hjemmet. Da passet kalenderen perfekt, og opplaget i fjor ble utsolgt, forteller Aadland.

Nå har IKO laget en ny versjon av påskekalenderen og trykket opp flere av versjonen fra i fjor. Det meste av salget går til menigheter og kristne grupper som sender kalenderen til sine medlemmer, samt utsending gjennom Dåpsklubben Tripp Trapp.

– Det viktigste for oss er god trosopplæring, og det synes jeg påskekalenderen gir, sier Aadland.

Idé fra Sverige

Ideen til en påskekalender kommer ikke fra IKO selv men fra illustratøren Michal Hudak i Sverige. Hudak kom til Sverige i 1978 som flyktning fra det kommunistiske Tsjekkoslovakia og utdannet seg til arkitekt. I dag jobber han også som kunstner, barnebokforfatter og illustratør.

– Påsken er den viktigste høytiden, skriver Hudak i en e-post til Kristelig Pressekontor.

Han forteller at han for flere år siden diskuterte med snekker- og skulptørpresten Anders O. Johansson hvordan man best kunne illustrere alt som skjer i løpet av den stille uken.

– Det er jo så mye, da. Den ene hendelsen går over i den andre, og det er lett å miste sammenhengen. Etter litt ettertanke laget vi et såkalt påskeskap sammen, forteller han.

Påskeskapet er et avlangt skap i tre der man åpner ulike luker hver dag i påskeuken. Påskedramaet formidles så ved hjelp av små trefigurer.

– Siden fortsatte tankene. Det publiseres mange forskjellige adventskalendere hvert år, men hvorfor er det ingen påskekalendere? Etter noen skisser kom så den første påskekalenderen ut, forteller Hudak som er glad for at konseptet, som settes stor pris på i Sverige, nå også har funnet veien til Norge.

Hudak har til nå laget sju ulike påskekalendere der noen følger det respektive evangeliet, mens andre er basert på en blanding av evangelietekster.

TROSOPPLÆRING I HJEMMET: Rådgiver for trosopplæring i IKO – Kirkelig pedagogisk senter, Ingunn Aadland, tror påskekalenderen kan fungere bra til trosopplæring i hjemmet under pandemien. FOTO: IKO

– De kvinnelige disiplene må med

Ingunn Aadland i IKO har vært opptatt av at kvinnene som fulgte Jesus og var vitner til hans oppstandelse, også skal vies oppmerksomhet i hele påskefortellingen.

– Ofte når påskehistorien fortelles, snakkes det bare om «kvinnene» ved graven. Jeg synes disse kvinnene, som fulgte Jesus fra Galilea, kan nevnes ved navn. Maria Magdalena, Johanna og den andre Maria. At de var de første oppstandelsesvitnene er en viktig del av tradisjonen og nevnes i alle evangeliene, riktignok med ulike navn. Men i den kulturelle fortellingen er de i liten grad en del av narrativet. De bare dukker opp ved graven, sier Aadland.

Hun er opptatt av at evangeliene forteller om kvinner i Jesu nære omgangskrets, og at disse tradisjonelt har fått liten oppmerksomhet.

– Påskefortellingen rammes jo på mange måter inn av kvinner som salver Jesus. Det er de som ser Jesus for den han er, både før og etter hans død. Kvinner er altså ikke bare statister i påskefortellingen. Dette er noe IKO brenner for å formidle.

Kvinnelig Emmaus-vandrer

I IKO’s påskekalender er den ene av Emmaus-vandrerne illustrert som en kvinne.

– I Bibelen står det at det er to disipler, og kun den ene nevnes med navn. Det er ingenting i veien for at det kunne være en kvinne og en mann, sier Aadland.

Rådgiveren ønsker å påvirke det kulturelle minnet om påsken og få fram igjen Bibelens kvinner i bevisstheten vår.  

– Selv om de ikke dominerer i evangeliene, så hører kvinner med i Jesu disippelkrets. Vi er opptatt av å være tro mot bibeltekstene. Vi endrer den ikke, men løfter fram ting som tidligere har blitt oversett og glemt. KPK