KJØNNSINKLUDERENDE: IKO-rådgiver og bibelforsker Ingunn Aadland mener gjenfortellingen av pinsehistorien bør være mer kjønnsinkluderende og ta med kvinnene som var til stede. FOTO: IKO
Mener bibeloversettelser utelukker kvinner
Eldre bibeloversettelser har noe av skylden for at kvinner ofte glemmes når historien om pinsen gjenfortelles, mener bibelforsker Ingunn Aadland.
IKO-rådgiver og bibelforsker Ingunn Aadland mener kvinnene, som ifølge Bibelen var til stede helt fra kirkens begynnelse, ofte glemmes i gjenfortellingen av pinsen.
I pinsefortellingen, i Apostlenes gjerninger kapittel 2, leser vi at «Da pinsedagen kom, var alle samlet på ett sted». I den kulturelle gjenfortellingen av denne historien blir disse «alle» ofte omgjort til disiplene, innforstått Jesu tolv mannlige disipler.
12 menn
– På mange bilder som gjengir pinsen, er det bare tolv personer. Tolv disipler og tolv menn. Men i kapittel 1 i Apostlenes gjerninger kommer det fram at disiplene «holdt trofast sammen i bønn, sammen med noen kvinner og Maria, Jesu mor, og brødrene hans» (v. 14). Maria og andre kvinner var en del av fellesskapet. De var med fra kirkens begynnelse, sier Aadland til Kristelig Pressekontor.
Hun har analysert flere gjenfortellinger av pinsehistorien i barnebibler, andaktsbøker og andre bøker.
– Med pinsen, som med bibelfortellinger generelt, forsvinner ofte kvinnene ut av fortellingen. Det er som om vi ikke klarer å forestille oss at kvinnene var med. Vårt sterke minne av de tolv, overskygger Maria og de andre kvinnene.
– Eldre bibeloversettelser vektlegger menn
Aadland tror det er mange årsaker til at kvinnene ofte ikke tas med i fortellingen. Mye handler om vår forestillingsevne, som henger sammen med hvordan disse fortellingene er formidlet i vår kultur.
– Mitt inntrykk er at mange ikke har reflektert over at Maria og de andre kvinnene også kan ha vært til stede. Den fortellingen er rett og slett ikke blitt fortalt.
Bibelforskeren gir eldre oversettelser av bibeltekstene noe av skylden.
– Ifølge Bibelselskapets 1978-oversettelse sier Peter i Apg 2, 15 «disse mennene» når han refererer til «galileerne» (Apg 2,7). I 2011-oversettelsen står det «disse menneskene» i vers 15. Den greske teksten er åpen, men oversettelser har tidligere lukket fortolkningspotensialet til teksten, sier Aadland.
– Det er jo et stort paradoks ved en slik kjønnsekskluderende lesning, at Peter like etterpå siterer profeten Joel som omtaler Ånden som skal utøses over alle mennesker, og at «sønner og døtre» som skal profetere.
I Bibelselskapets 1930-oversettelse står det for øvrig bare «disse» i v. 15, akkurat som i Norsk Bibels oversettelse fra 1988/2007.
Har skjedd forandring
IKO-rådgiveren forteller at hun ble oppgitt over mangelen på representasjon av kvinner da hun startet å se gjennom pinsebøkene både fra IKO-Forlaget og andre. Nå ser hun at det har skjedd en forandring de siste årene og gleder seg over at nye utgivelser er mer kjønnsinkluderende.
– Som kirke tror jeg også vi har blitt mer bevisst på dette, men vi er nok ikke helt i mål. Mange sitter fortsatt med forestillingen om at de som mottok den hellige ånd og fikk ildtunger over hodet, kun var menn, sier Aadland.
– Reflekter over hva og hvem kirken er
Pinsen kalles ofte kirkens fødselsdag, og dette brukes ofte som et grep i fortellinger og trosopplæring om pinsen til barn. Aadland tenker pinsen er en glimrende anledning til å reflektere over hva og hvem kirken er:
– Vi tenker ofte for smått og for smalt om kirken. For hvem inkluderer «vi» i våre «alle»? Og hvem er egentlig «vi» som inviterer til kirkens fødselsdag? Pandemi-perioden har kanskje gitt oss en anledning til å tenke fellesskap på nytt. Kanskje har den digitale kirken åpnet opp for en større og bredere kirke?
Hun oppfordrer alle som skal gjenfortelle pinsehendelsene i år, om det er i gudstjenesten eller hjemme, om å tenke over hvilket språk en bruker og hvilke forestillinger som ligger til grunn for hva man ønsker å formidle.
– Det handler jo ikke bare om kjønn. Vi har fått en bibeltekst, og det er vår oppgave å tolke og gjenfortelle den. Vi står alltid overfor valg om hva vi velger å løfte fram. Men, når det er sagt, så synes jeg det skal være en kjønnsinkluderende gjenfortelling. Det har noe å si for alle som hører fortellingen, ikke bare kvinner, sier Ingunn Aadland. KPK
Redigert for sambåndet.no av Petter Olsen