KALL: Einar Bryn, prest i Ja til Livet, ser på det som sitt kall å støtte dem som kjemper mot abortloven. Han dannet baktroppen for onsdagens sørgemarsj. ALLE FOTO: Ingunn M. Ruud, KPK
Sørgetog for det ufødte liv
I år er det 40 år siden loven om selvbestemt abort kom. Det blir markert med sørgetog for alle fostrene som er blitt abortert siden da.
− Jeg har opplevd det som en plikt og et kall fra Gud å støtte dem som med overbevisning fulgte Guds ord i kampen mot fosterdrapet. Siden abortloven kom, har cirka 700 000 barn blitt abortert i Norge. Det er et symptom på at noe er forferdelig galt i vårt land, sier Einar Bryn, prest i Ja til Livet, til Sambåndet.
Ja til Livet
Ja til Livet er navnet på Den norsk kirke i eksils arbeid i Oslo-regionen, som ble etablert som en selvstendig forening i januar 2017. I mai i år ble det registrert i Brønnøysundregistrene som en ideell forening med eget styre. Onsdag 13. juni vil Ja til Livet og Den norske kirke i eksil arrangere sørgetog for alle fostrene som er abortert siden abortloven kom.
‒ Med «Ja til Livet» tenker vi først og fremst på et Ja til Livet i Kristus. Derfor vil vi kalle det enkelte menneske til omvendelse og tro på Herren Jesus og slik bygge Guds rike iblant oss, ved å holde gudstjenester og møter med basis i Bibelen og de lutherske bekjennelsesskriftene. Videre ønsker vi å føre videre arven fra Børre Knudsen, Ludvig Nessa og Per Kørner. Dette innebærer å vekke til ansvar for fortsatt aktivt arbeid for fosterets livsrett og livsvern. Dette vil blant annet innebære kamp for abortlovens opphevelse i Norge, sier Bryn.
Abortloven
Den 13. juni 1975 vedtok Stortinget en ny abortlov som sier at sosiale hensyn skal gjelde som abortgrunn. Tre år senere, den 30. mai 1978 kom loven om selvbestemt abort. Siden har det hvert år vært markert et sørgetog den 13. juni. I 16 år har Bryn engasjert seg for å endre abortloven.
− Dagen begynner med stand på Egertorget fra klokken 1200-15.00. Deretter samles vi til en markering på Eidsvolls plass foran Stortinget. Vi fortsetter så i et stille sørgetog derfra til Vår Frelsers gravlund, til Det ukjente barns grav, forteller Bryn.
Ludvig Nessa holdt appellen foran Stortinget der han blant annet sammenlignet abortene med tragedien på Utøya den 22. juli.
– Hver dag dreper staten og dens abortleger like mange barn som Breivik gjorde, sa Nessa.
– Ikke store flokken
I år var rundt 50 mennesker til stede. En av dem var Arnhild Gjerdem.
– Premissene for loven var at fosteret var en celleklump, men det er det ingen som tror i dag. Fosteret har et bankende hjerte og er et velformet lite menneske. Derfor er det viktig å kjempe for at barnet skal ha rett til å leve, sier hun til Kristelig Pressekontor.
Fortsetter
I fjor talte Bryn cirka 40 deltagere på markeringen den 13. juni.
− Det har ikke vært så store flokken, men vi fortsetter uansett, enten folk vil høre eller ikke, sier Bryn.
‒ Hvorfor ble Ja til Livet dannet?
− Fordi vi ønsket fortsatt å stå for Den norske kirke i eksils opprinnelige holdning – å bli i, men ikke under Den norske kirke. Men som i Den norske kirke i eksil som i Ja til Livet, bestemmer den enkelte selv sitt forhold til Den norske kirke.
Ifølge Bryn er det cirka 100 personer som kommer til deres gudstjenester i Oslo, Vestfold og i Telemark.
Endringer
‒ Har du merket noen endringer i holdninger og hvordan dere blir møtt i løpet av de årene du har vært med på markeringer mot abortloven?
− Vi har hatt månedlige standdager på Egertorget i cirka 15 år og har hatt mange samtaler gjennom årene. Jeg opplever at det har skjedd endringer. De første årene var det ganske mye aggresjon blant folk når de så standen vår. I dag kan vi fortsatt møte aggresjon, men jeg opplever at det er lettere å nå inn til ungdom enn voksne. Folk er mer åpne og lyttende i dag. Samtidig har det skjedd en veldig holdningsendring til selve livet, forteller Bryn.
På stand har han også erfart å få støtte.
− Vi har hatt flere besøk av unge fra USA og europeiske land som forteller oss om abortkampen i landene de kommer fra. Ikke minst fra USA får vi gode meldinger. Gledelige ting er på gang, sier han.
Illegal abort
‒ Hva sier du til dem som fremholder at det ikke er sikkert at en streng abortlov fører til at aborttallene går ned, for kvinner vil i stedet foreta utrygge og illegale aborter?
‒ Abort er drap enten det skjer ved utrygge eller ved «trygge» aborter. Det er her vi som kristne skal argumentere som Guds Ord, som Salme 139,16: «Da jeg bare var et foster, så dine øyne meg». Den som har tatt abort selv eller har latt andre gjøre det for seg, kan bare få virkelig hjelp ved at man får høre om omvendelsen og troen på syndenes forlatelse i Jesu blod, sier Einar Bryn.