Nettverket Verdialliansen (se faktaboks) har engasjert seg i saken om NLA-studentene som nektes praksis ved flere Oslo-skoler på grunn av ekteskapssynet som er nedfelt i NLA Høgskolens verdidokument. Skolene mener dette er diskriminerende overfor homofile.

I et brev som er sendt til utdanningsetaten i Oslo kommune og tre av de aktuelle skolene, påpeker daglig leder Jan Harsem at Verdialliansen ikke er part i den konkrete saken, men at de skriver «på bakgrunn av organisasjonens formål og sakens allmenne interesse og konsekvenser».

«Ikke grunnlag»

«Det er etter vår vurdering ikke grunnlag for å hevde at et verdigrunnlag som formulerer ekteskap og vigsel for én mann og én kvinne som bærende norm, er diskriminerende», skriver Harsem på vegne av nettverkets styre.

I det ni sider lange brevet trekker Verdialliansen fram en rekke dokumenter til støtte for sitt syn, så som Stortingsmeldinger, offentlige utredninger, lovtekster og menneskerettighetene. Deriblant viser de til diskrimineringsparagrafen i straffeloven og mener nektingen av praksisplass for NLA-studenter kan være ulovlig diskriminering som medfører straffansvar.

Konklusjonen i brevet lyder slik: «Oslo kommune v/ Utdanningsetaten må bekrefte, med forpliktelse for samtlige grunnskoler i Oslo, at det ikke er i konflikt med norsk lov eller menneskerettighetene å anse ekteskapet mellom mann og kvinne som bærende norm i samlivsetikken.»

Ideologi

Overfor Sambåndet er ikke Harsem i tvil om at kristne, som i eksempelet med NLA Høgskolen, har det juridiske på sin side.

– Men hvis det offentlige klimaet er sterkt nok og er imot oss, vil det likevel være vanskelig å få gjennomslag. I ytterste konsekvens finnes det ingen objektiv juss utenfor politikken. Dersom jussen skal ha betydning i disse sakene, må noen ta den i bruk, framholder Harsem.

Den daglige lederen mener motstanden mot eksempelvis klassisk kristen samlivsetikk har kommet så langt at det har blitt en sterk ideologisk makt som etablerer et faktum i den norske folkemeningen.

– Man dømmer som diskriminering det man ikke liker, helt uten referanse til menneskerettighetene, sier han.

Skandale

Jan Harsem nevner Nav-skandalen som en parallell, der Nav ikke tok hensyn til EØS-regeleverket og dermed kriminaliserte mennesker uten å ha grunnlag for det.

– Jeg vil kalle det vi nå ser i det norske samfunnet, for en ideologisk Nav-skandale, og i Verdialliansen ønsker vi å være med på å bygge opp en forsvarslinje, sier Harsem og fortsetter:

– Vi må heller ikke undervurdere den endringen som skjer i egne rekker. Det er mange som ikke synes det er så lett å heve røsten sin på dette området lenger, og klassisk kristen etikk kan vise seg å være på vikende front også blant kristne.

Paulus

Harsem er opptatt av at motstanden i samfunnet ikke må føre til at kristne får et selvbilde av at de er dårlige mennesker. – Vi må ikke bli brakt dit at vi skammer oss over verdisynet vårt.

Men for å unngå det må det etableres en kompetent motkultur i samfunnet. – Den delen av mangfoldet som vi representerer, blir utdefinert, selv om det har samme vern i menneskerettighetene, påpeker Harsem.

Og om denne utviklingen får fortsette, er det en fare for at det etter hvert kan påvirke lovgivningen i negativ retning. Harsem viser her til Paulus, som det flere ganger i Apostlenes gjerninger fortelles om at viste til sitt romerske borgerskap.

– Han forkynte evangeliet samtidig som han holdt fram borgerrettighetene sine. Det handler ikke om å tvinge vårt verdisyn på noen, men om kristen samvittighetsfrihet som en menneskerett, understreker Jan Harsem.

Verdialliansen har for øvrig fått to svar på brevet sitt. På vegne av Utdanningsetaten lover juridisk direktør Anita Bergh Ankarstrand å «ta med oss deres synspunkter i det videre arbeidet». Rektor Lene Fosser Minge ved Stenbråten skole skriver at «studentene fra NLA og andre skoler med godkjent lærerutdanning, er varmt velkomne til å søke jobb hos oss. Dette er presisert overfor studentene og NLAs ledelse».