jim reeves - Sambåndet

Hva har Jim Reeves, Elvis Presley og Johnny Cash til felles med sangpredikanten Arne Aano? Jo, alle har spilt inn sangen om Jesu oppstandelse som ble til i et amerikansk mørkerom.

Mannen bak sangen In the Garden – på norsk Jeg vandrer i skyggenes lund – var en ivrig amatørfotograf og hadde ordnet seg sitt eget mørkerom. Her samlet han alt utstyret han trengte for sin hobby, men han brukte også mørkerommet som en slags «hule», der han trakk seg tilbake for å lese, be eller meditere.

En vårdag i 1912 hadde han gjort nettopp det. Han forteller selv at mens han satt slik, åpnet han bibelen sin, og i lyset fra den blå pæra i mørkerommet leste han fortellingen i Johannesevangeliets 20. kapittel.

Senere skrev han: – Dette er mitt yndlingskapittel i Bibelen, og om det var en tilfeldighet eller ledelse som gjorde at jeg leste dette akkurat denne dagen, er ikke godt å si.

Mannen i mørkerommet var redaktøren og sangforfatteren Charles Austin Miles (1868–1946). Bibelteksten han leste, handler om Jesu oppstandelse og den tomme graven. Avsnittet som gjorde særlig inntrykk på ham, var om møtet mellom Maria Magdalena og den oppståtte Jesus. Og da han kom til verset der Maria kjenner Jesus igjen og utbryter «Rabbuni!», var det som hans blikk ble løftet bort fra boka, og han så for seg møtet i hagen.

Et syn
Austin forteller at han først syntes han så disiplene Peter og Johannes som løp av gårde fra den tomme graven; de hadde fått beskjed fra en engel om at Herren var stått opp.

Men Maria hadde kommet litt senere enn dem. Hun så dem bare springe av gårde. Og da hun så inn i graven, var den tom. Hun trodde at noen hadde stjålet Jesus og begynte å gråte.

Da hun merket at en mann nærmet seg, trodde hun først det var gartneren. Men da mannen sa navnet hennes, kjente hun ham igjen: «Rabbuni!»

– Jeg kom til meg selv og merket at jeg holdt hardt fast i Bibelen, skrev Austin Miles senere.

– Jeg syntes hver muskel i kroppen var spent, og jeg satte meg ned og skrev de tre versene på et par minutter. Samme kveld skrev jeg også musikken, fortalte Miles.

In the garden ble en av de mest populære og mest brukte gospelsangene som er laget. I 1950 ble den spilt inn på plate for første gang. Senere har artister som Jim Reeves, Elvis Presley og Johnny Cash gjort det samme – bare for å ha nevnt noen ganske få.

Lytt til Jim Reeves’ versjon her.

Farmasøyt og salmedikter
Charles Austin Miles var fra Lakehurst i New Jersey. Han var utdannet farmasøyt, men sluttet i faget da han var 24, samme år som han ga ut sin første gospelsang.

Senere var han redaktør og direktør i det kristne forlaget Hall-Mack Publishers i 37 år. Han skrev en lang rekke kristne sanger og sa selv at det var som forfatter av dem han håpet å bli husket. Det er registrert at han har skrevet tekst og melodi til 398 sanger og melodi til ytterligere åtte.

Bare i den engelskspråklige verden er In the Garden med i 210 ulike samlinger av salmer og sanger. Blant de artistene som har sunget den inn på plate kan i tillegg til Presley, Cash og Reeves, nevnes Willie Nelson, Tennessee Ernie Ford, Perry Como, Glenn Campell og Doris Day.

Oppstandelsens hage
Charles Miles hadde ikke en hvilken som helst hage i tankene da han skrev teksten, heller ikke en hvilken som helst bibelsk hage. Det var verken Getsemane-hagen eller Edens hage han tenkte på, men oppstandelsens hage.

Poenget med oppstandelsens hage er særlig godt ivaretatt i den norske teksten. Den fører heller tanken til Edens hage, der Gud gikk omkring sammen med menneskene om kvelden og pratet med dem.

I originalversjonen er møtet mellom sangeren og Frelseren lagt til morgenen – mens duggen ennå ligger frisk på gresset og blomstene. Da sangen skulle oversettes til norsk, fikk den navnet Jeg vandrer i skyggenes lund. Det var metodistpresten Yngvar Johansen (1892–1958) som sto for oversettelsen. I Norge ble den sunget inn på plate av blant andre Arne Aano. KPK

Artikkelen er skrevet av Nils Petter Enstad for Kristelig Pressekontor

I dag er det 50 år siden den store stemmen omkom i flyulykke. – Jeg håper å få møte Jim Reeves hjemme hos Herren, sier en av hans største fan, medieleder Petter Olsen.

Det skulle ha vært en enkel flytur fra et sted til et annet. Den kjente countrysangeren Jim Reeves, som hadde tatt flysertifikat året før, og var regnet som en dyktig flyver, satt bak spakene. Med seg hadde han sin faste pianist og manager Dean Manuel. Men på vei tilbake etter endt oppdrag, kom flyet inn i turbulent vær, og rett før landing styrtet det. Begge ombord i flyet omkom. Datoen var 31. juli 1964.

Da Jim Reeves døde, 40 år gammel, sto han på toppen av sin karriere. Flere kjente, amerikanske artister omkom i flyulykker på 1950- og 60-tallet, blant dem Patsy Cline, Buddy Holly og – noen år senere – Otis Redding.

Med sin behagelige barytonstemme hadde Jim Reeves mange fans, og platene hans solgte godt. Bare noen måneder tidligere hadde han vært i Norge og blant annet sunget det som skulle bli et varemerke for ham etter hans død: «I love you because». Den solgte så bra i Norge at man måtte innføre to nye kategorier for hederstegn for godt salg, både «Diamantplate» og «Platinaplate». Han ble tidlig kalt «Gentleman Jim», en betegnelse som har holdt seg.

IRSK OPPRINNELSE
Jim Reeves ble født i Galloway i Texas i august 1923 som den yngste av ni søsken. Faren døde mens han var liten gutt. Familien var av irsk opprinnelse, og dette preget søskenflokken, både ved at de var glad i sang og musikk, og ved dyp religiøsitet.

Allerede som 12-åring vant Jim en talentkonkurranse, og han var fast bestemt på å bli countrysanger. Først hadde han imidlertid en karriere som idrettsmann og profesjonell baseballspiller. Etter en skade måtte han gi opp dette, og i 1953 fikk han sin første platesuksess med sangene «Bimbo» og «Mexican Joe». Deretter kom suksessene på rekke og rad. En av de sangene han satte mest pris på, og som var en hilsen til hans irske opprinnelse, var visa om «Danny Boy», og som går på den irske folkemelodien «Londonderry Air».

GOSPEL
Jim Reeves hadde alltid en avdeling med gospelsanger når han hadde konserter. Gospelmusikk var og er – regnet som en integrert del av countrymusikken, og de fleste amerikanske countryartister har laget minst ett gospelalbum. Jim Reeves spilte inn tre slike. Det første kom i 1959 og het «God be with you». Her sang han klassikere som «In the Garden», «It is no secret» og «Precious Memories», i tillegg til tittelsangen. I alt var det 12 sanger på denne platen.

Tre år senere kom LP-platen «We thank Thee». Blant de 11 sporene på plata, finner man kjente sanger som «I’d rather have Jesus», «Take my hand, Precious Lord» og «This world is not my home». Tittelsporet skal Jim Reeves ha skrevet både tekst og melodi til selv.

Året før han døde kom også albumet «Twelve songs of Christmas». Av de 12 sangene på dette albumet, var fire kristne julesalmer, så som «Oh, little town og Betlehem» og «Come, all ye faithful».

Etter hans død kom så albumet «My Cathredal», med 11 kristne sanger. Senere er det laget flere samlealbums med Jim Reeves’ gospelinnspillinger.

ETTERMÆLE
Da Jim Reeves døde, hadde han sunget inn en lang rekke sanger i sitt private innspillingsstudio. Hans enke Mary, som overtok rettighetene til sangene hans, klarte med stor klokskap å sende disse sangene ut på markedet med passende mellomrom. I 1966 fikk han således en kjempesuksess med antikrigssangen «Distant Drums»; en sang det nok ikke hadde vært samme respons på to år tidligere.

50 år etter hans død er Jim Reeves en sanger man gjerne lytter til. Han sluttet å synge mens han var «på topp», og de aller fleste av sangene hans har tålt årene som er gått. Ikke minst gjelder dette gospelsangene han spilte inn. KPK.

LANGT FORHOLD
Medieleder Petter Olsen har spilt Reeves’ musikk i nærmere 40 år og har minst like mange av LP-platene.

– Ikke veldig mange sangere holder seg 50 år etter sin død, men Jim (for øvrig med fødenavn James Travis) Reeves er en av dem. Den storvokste texaneren stod på terskelen til å bli verdensstjerne da han, sammen med sin pianist, forsøkte å fly gjennom uværet i stedet for utenom, sier Petter Olsen.

Han tror hovedgrunnen til Jim Reeves’ popularitet er den fløyelsmyke og uanstrengte barytonrøsten, som få – om noen – andre er velsignet med.

– I Norge måtte det være ImFs egen Arne Pareli, sier Petter Olsen lurt og forteller at Jim måtte kjempe for å få synge i et lavere toneleie enn det som var vanlig på 50-tallet, i den første delen av hans korte karriere.

– Jim utviklet rett og slett sin egen sang- og mikrofonteknikk som sparte stemmebåndene og skapte en følelse av intimitet.

GOSPEL OG GENTLEMAN
Jim Reeves er i følge Olsen på mange måter skaperen av det vi i dag kjenner som the Nashville Sound, et lydbilde som kombinerer country og pop og dermed tiltrekker et videre publikum. Han fikk også tilnavnet Gentleman Jim.

– Ja, han gjorde det, selv om han ikke alltid levde opp til et slikt bilde utenfor scenen. Man kan vel si at også han var et menneske, sier Olsen, som også peker på Gudstroen til Jim Reeves.

– Han utga en rekke gospelsanger og fortalte selv om det han så på som inngripen fra Gud i livet. Jeg får være så ærlig å si at jeg håper å få møte Jim Reeves hjemme hos Herren.

Tag Archive for: jim reeves

Oppstandelsessangen som ble til i mørkerommet

Et 50-årsminne: Gentlemannen Jim Reeves