– Viser at kristendommen taper terreng
At et tidligere bedehus tas i bruk som moske, er ifølge bedehushistoriker et signal om at kristendommen er på vikende front i Norge.
BERGEN: – Jeg har ikke full oversikt, men så vidt jeg vet, er det første gang et tidligere bedehus blir brukt som moske, sier tidligere Sambåndet- og Dagen-redaktør Johannes Kleppa til Sambåndet.
Han snakker om gamle Hop bedehus på Hop i Bergen (se kart). Det er igjen blitt et bønnens hus, men det bes til Allah i stedet for til Gud.
Hop bedehus stod ferdig i 1914, et gult trehus i Nesttunvegen. Da var det ganske sentralt lokalisert ettersom jernbanen stoppet her. I 1973 ble det bygd et stort bedehus, snaue tre kilometer lenger sør på Nesttun. Bedehuset på Hop ble avviklet og solgt to år senere.
Moske
– På 1970-tallet var det svært få bedehus som ble lagt ned. De som ble det, ble det på grunn av at man bygde nye bedehus og aktiviteten ble flyttet dit. Etter 2000 har vi opplevd at mange bedehus blir lagt ned eller solgt av ulike grunner, blant annet fordi folk flytter og det er få igjen i bygda, og det er få kristne, forteller Kleppa.
I flere tiår har bedehuset på Hop vært brukt som næringslokale. Nå har Bergen muslimske forening kjøpt huset for 4,2 millioner kroner, skriver bt.no. Foreningen har 400 medlemmer, og majoriteten er tyrkisk. Det er også imamen Adem Gûven. Han og noen andre menn er i sving med å pusse opp huset på dugnad. De har begynt å bruke andre etasje som moské, men Gûven regner med at den formelle åpningen blir neste år en gang.
– Det er et gammelt bygg og mye å gjøre, sier Gûven.
– Det er bra at det igjen blir et gudshus. Men det blir ikke bare et bønnens hus, men også et kultur- og aktivitetshus, fortsetter han.
Knyter seg i magen
En ringerunde Sambåndet hadde til Indremisjonens (ImF) kretsledere i fjor, viste at cirka 70 bedehus er blitt solgt eller avviklet rundt om i organisasjonens kretser de siste 15 årene. Kretsleder Arild Ove Halås i Nordmøre og Romsdal Indremisjon forklarte utviklingen med sentralisering, fraflytting, nye kommunikasjonsformer og at bedehusbevegelsen ikke står like sterkt. Vårt Land viser til at man på finn.no kan finne bedehus eller ombygde bedehus til salgs flere steder i landet.
Generalsekretær Erik Furnes i ImF ønsker å ta følelsene rundt det som skjer, på alvor.
– Følelsesmessig er det en rar opplevelse. Jeg må innrømme at det knyter seg i magen å høre at et tidligere bedehus blir bygd om til et gudshus for en annen religion. Jeg ser ikke noen glede i at noe annet enn troen på Jesus skal fylle et gudshus. Men vi har et bedehus på Nesttun og er glad for det, sier han.
Liten forsamling
Hans Mikalsen har vært kretssekretær i ImF Midthordland og formann i Nesttun bedehus i mange år og er ansvarlig redaktør i Fana Radio. Han har ikke vært aktiv på Hop bedehus, men han husker da det var et bedehus.
– Jeg var med i Nesttun musikklag, og i løpet av 1960-tallet sang vi to ganger på Hop bedehus. Det var en liten forsamling og en liten flokk som gikk der, og det var ikke mye aktivitet, men det hadde vært søndagsskole der tidligere, forteller Mikalsen.
– Hva tenker du om at et tidligere bedehus igjen blir brukt til bønn, men nå av muslimer?
– Det synes jeg ikke noe om, er Mikalsens korte svar.
Ikke den samme Gud
Kleppa er klar på at det ikke er den samme Gud kristne og muslimer ber til.
– En moské er et anti-kristelig bedehus. Vi har religionsfrihet, og muslimer kan like godt samles i tidligere Hop bedehus som i et annet hus. Det er ikke huset som er poenget, men gudstroen, sier Kleppa.
Han tror det forteller om situasjonen i Norge i dag.
– Det at aktiviteten går ned og folk ikke kommer på bedehuset, og at det blir flere moskeer og folk samles i moskeene, forteller noe om den åndelige situasjonen i landet. Det forteller at kristendommen taper terreng, og at andre religioner er på vei inn. Det taler veldig sterkt når islam, den mest antikristelige religionen, overtar bedehus, utdyper Kleppa.
Utfordring til kristne
Erik Furnes ser på det som en utfordring til kristne:
– Vi kristne må innse at andre religioner overtar våre gudshus. Nå skal vi ha respekt for andres tro og samtidig lære å ta andres og vår egen tro på alvor. Når det gjelder bedehus som blir avviklet, må vi se på det som et hus og ikke noe mer. Så får vi fokusere på bedehusene vi har, sier han.